SKRIVE EN BOK? TANKER OM SELVTILLITT, MOTIVASJON, KREATIVITET OG FØLELSE AV OVERVELDELSE I PROSESSEN..

Photo by Pereanu Sebastian on Unsplash

Jeg vet at mange mennesker har en drøm om å skrive bok. Men veldig få gjør det likevel. Kanskje det kommer av at de ikke har nok tid tid, ikke har topp motivasjon eller ikke har nok selvtilitt? Jeg startet på prosjektet “å skrive en fiksjonsbok”, og jeg tenkte bare å skrive litt om mine tanker og erfaringer rundt dette- og hvorfor jeg la prosjektet på is.

Som sagt; Jeg har begynt å skrive bok. Jeg skrev mange titalls tusen ord, men en dag stoppet jeg å skrive. Og for min del tror jeg det handlet mest om selvtillitt. Jeg begynte å tvile på om den store jobben som gjensto var verd det dersom ingen ville lese resultatet. Hva om boken rett og slett ikke var bra nok og jeg ikke var flink nok til å skrive?

Jeg tror selve ideen til boken og temaet var godt og aktuelt. Det var en fiksjonsbok med ett budskap bak som jeg mente var viktig og aktuelt. Noe som kanskje ikke var skrevet så mye om. Men tanken om det var “godt nok” la til slutt litt bremser på motivasjonen.

Jeg prøvde på ett tidspunkt når motivasjonen vaklet å dele ett kapittel med en person jeg kjenner. For kanskje det kunne hjelpe meg over motivasjonsbøygen med litt tilbakemelding? For jeg hadde tross alt sittet mutters alene med boken og karakterene lenge. Og gjett om jeg hadde gått grundig til verks. Jeg bygget opp karakterene på samme måte jeg lærte når jeg hadde skuespilltimer- skrev bakgrunnshistorien deres, gikk gjennom utseende, personlighet, egenskaper. Ja, jeg ville forstå hvorfor de reagerte som de gjorde gjennom boken, også på ting jeg ikke skrev annet enn mellom linjene.

Kapittelet jeg sendte over for å få  tilbakemelding ble aldri lest. Jeg “maste” flere ganger om personen hadde fått tid, men så knakk selvtillitten min litt sammen. Det hele føltes så uviktig, og jeg følte meg kanskje litt uviktig selv også.

Jeg har ikke skrevet på boken nå på veldig lenge. Jeg har liksom ikke forkastet den helt heller. Nesten, men ikke helt.. Flere kapitler, utkast og ideer ligger jo på macen Og jeg tror den er litt i bakhodet iblant.

Det som er, er at jeg har opplevd mye og stadig lærer ting som faktisk kan gi boken ett nytt perspektiv hvis jeg velger å skrive den. Kanskje karakterene vokser på ett vis.

Det tar utrolig mye tid og ekstremt med selvdisiplin for å skrive en hel bok. Hva med å begynne med en novelle kunne man kanskje spurt seg selv? Men jeg hadde liksom en historie som krevde endel sider. Jeg hadde stort sett “skjelettet” og hva jeg ville fortelle, men jeg manglet dialogene og detaljene.

Det å være så mye alene synest jeg kan være en utfordring for skriving. For selv om man har mye tid til å skrive, så har man mye tid til å tvile, og lite input utenfra.

Som en venninne sa til meg da jeg fortalt min kreativitet ikke var som før “Xxx, (Navnet mitt) ingen kreativitet oppstår i vakuum!” Og det er så “on point!” Når jeg er sosial og opplever nye inpulser blomstrer ofte min kreativitet -og nye blogginnleggideer kommer også på løpende bånd. Alene må jeg grave i hodet etter ideer.

Photo by Toa Heftiba on Unsplash

Likevel tror jeg mye av “cluet” for meg er det å ha tro på seg selv. Også om man føler at ingen andre har det også. Og bare det i seg selv å FULLFØRE noe er jo en megasuksess skal man huske på.

Jeg tror det kan være lurt å ha noen som kan gi litt feedback på ett stort prosjekt og gi litt emosjonell støtte. Men selv har jeg nok dessverre hatt litt for mye erfaring med mennesker som river ned den selvtillitt jeg har bygget opp når det gjelder andre prosjekter jeg har delt- og derfor har jeg nok blitt veldig redd for å dele ting. Så man bør ikke dele sitt arbeide og lidenskaper med hvem som helst, men noen som gir god konstruktiv kritikk og støtte. Noen som har respekt for det arbeidet som er lagt med uavhengig om de synest du er den nye Ibsen eller om boken burde gå i søpla.

Den største kritikeren og stopperen i prosjektet er likevel meg selv. For det er jo meg selvtillitten og motivasjonen må komme fra. Så jeg tenkte å minne meg selv på hvorfor jeg begynte å skrive boken, og hva jeg tror er BRA med det jeg har skrevet. Akkuratt nå føles prosjektet utrolig overveldende inni hode, så dersom jeg skulle tatt prosjektet opp igjen skulle jeg delt det opp i små biter som føltes mer overkommelig.

Om jeg noen gang fullfører vet jeg ikke. Men det var noen tanker om “da jeg skulle skrive bok” 😉

 

HAR DU HATT LYST Å SKRIVE EN BOK NOEN GANG?

KAN NOEN KJENNE IGJEN NOEN TANKER HER (HVIS DE HAR PRØVD Å SKRIVE).

NÅ SKAL DET FOKUSERES PÅ NOE LITT KJEKKERE..

Hei. Da var det helg.

Det har vært stille her i det siste. Jeg skrev ett innlegg iforgårs, men jeg var faktisk for trøtt den kvelden til å lese gjennom det.- Jeg sovnet med nettbrettet ved siden av. Men nå ligger det ute som publisert. Igår ble det mye telefoner og gråting kort fortalt..

Jeg har prøvd så utrolig utrolig hardt å stå på i det siste. Men jeg føler meg som en kasteball og “lite verd.” Jeg ringer litt “rundt i ring” og får råd jeg allerede har forsøkt. Legekontoret tar aldri telefonen- så de fikk jeg ikke tak i går. Men jeg har ringt mange andre steder.

Idag har jeg tatt “fri”- for etter to dager er jeg utrolig sliten. OG det er fredag! Jeg har jo selvfølgelig ikke fri fra at tankene jobber febrilsk og at de tinga som er vanskelige er der, men jeg skal bedrive litt kjekkere aktiviteter som gir litt mindre fruststrasjon og som kanskje kan lade meg litt opp.. Ja, denne animasjonen var veldig dramatisk da, hehe. Men har følt meg delvis sånn..

 

Jeg såg forresten ferdig serien “Unbelivable” igår, så det er mulig det kommer ett innlegg om min anmeldelse av den ila av helgen. Jeg skrev litt om den etter kun første episode HER.

 

ØNSKER DEG EN GOD HELG!

BLIR DEILIG Å SOVE NÅ..

God kveld! Nå var det godt å ta kvelden! Har dere en fin dag?

Planen min ikveld var egentlig å se videre på seien Unbelivable, for gjett om jeg er blitt hektet? Men jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å holde meg våken..

Forrige natt ble det litt for sent og tårevått, etterfulgt av at jeg måtte stå tidlig opp fordi jeg skulle til i Bergen.

Men desverre så ble timen i Bergen idag avlyst – det fikk jeg beskjed om før jeg dro. Så det var veldig veldig dumt ettersom jeg hadde talt ned til den samtalen og trengte den. Men samtidig innrømmer jeg at det var litt godt også akkuratt idag på andre måter.

Ellers har jeg stort sett sittet i telefonen i hele dag, og det er ingen stor overdrivelse. Og jeg har vel ikke hatt det så lett idag av ulike grunner.

Innimellom med alle telefonene har jeg hatt godt selskap av  noen pelskledde sjarmører. De er jo litt morsomme disse kattene. Og idag var det fint vær, så jeg satte vinduet åpent slik at Nille og Willy kunne hoppe ut og inn som de ville. Og de hoppet ut og inn ca hvert andre minutt tror jeg, hehe. Og Nille synest det var veldig greit å få litt massasje mens jeg pratet i telefonen.

Bildene er tatt for noen dager siden, og de er av Willy. Han er bare verdens skjønneste og snilleste. Litt roligere og “beskjeden” på en måte, men så er han også minstemann (1 år) og Nille er nok sjefen over de. Jeg synest Willy er utrolig søt og veldig fin personlighet.

God natt!

DAGEN BLE IKKE HELT SOM FORVENTET.

Foto; pixabay

God kveld! Jeg håper dere har hatt en fin dag! Jeg tenkte bare skrive ett hverdagsinnlegg om dagen min.

Det første jeg gjorde da jeg våknet idag var å ta ibux, sove litt til, ta bloggrunden som jeg pleier, sminke meg og skrive bursdagshilsen til noen jeg kjenner. Jeg var egentlig i veldig godt humør.

Jeg pleier egentlig ikke å sminke meg hver eneste morgen, men idag hadde jeg faktisk litt planer og ville se litt ok ut. Det ble så fint å være  litt mer sosial tenkte jeg, etter å nesten ikke ha sett folk på en uke.

Men hva skal man si.. Jeg kan jo ikke utlevere noe her.. Men jeg tror jeg kan forklare det kort med at den andre heller ville gjøre andre ting idag. Og den prioriteringen var egentlig ganske vond, men sånn er det.

Rett etter at planene ble endret ble jeg nesten litt apatisk. Tom, trist, tiltaksløs.Jeg satt lenge å bare stirret tårevåt i lufta.

Etter å ha sittet en stund å stirret ut i luften gikk det opp for meg at det var litt kaldt. Jeg tok på varmovenen- og tror dere ikke hele sikringen gikk?

Så deretter brukte jeg 1,5 time på å finne ut hvordan jeg fikk fikset sikringen. Og min største bekymring var ikke at jeg frøs, det var “JEG HAR IKKE INTERNETT IKVELD!” Faktisk så desperat at det må ha store bokstaver, hehe 😉

Så da måtte jeg våge meg opp på det skumle skumleste av de skumleste “museloftet” (som jeg ikke beveger meg til frivillig.) Og der er det litt creepy og stress å gå opp synest jeg.

Jeg løfte så bort den tunge loftsluka og klarte å komme meg opp den bratte trappa uten å hverken falle ned trappa eller å få luka i hode.  Men loftsturene viste seg å være bortkastet manøver ettersom det virker til å ikke være hovedsikringen, men de gamlesikringene i andre etasje som var problemet.

Disse gamle sikringene er sånne sikringer man må skru ut. (Sjønner dere hva jeg mener?) Og det var ikke helt mitt felt.. 10A og 16A? Men med litt “hjelp på øret” eller hva jeg skal si, så klarte jeg å få strømmen tilbake til slutt. Og det var jo veldig lett når jeg først forstod hvordan det virket.

Selv om styret med sikringene var så styr at jeg nesten ville grine høyt en stund, så “vekket” det meg ihvert fall meg litt. Jeg måtte gjøre noe!

Nå er jeg litt tilbake til en trist boble. MEN jeg er hvertfall utroooolig glad jeg har internett- og godt å skrive litt fra seg.

Jeg tror det for alle er veldig kjipt når avtaler man ser frem til blir avlyst. Og jeg tror man kan gå ekstra i bakken hvis man har få planer, for da betyr ofte planene enda mer enn for de som har litt mer på programmet. Og itillegg blir det nok ekstra nedtur om man har brukt endel tid på å forberede seg fysisk og psykisk og overraskelse osv.

Jeg har chips og netflix, og det håper jeg å benytte meg av hvis jeg bare kommer ut av bobla litt. Føler jeg visnet litt idag, og kroppen har liksom glemt at den har lov å bevege seg.

Vi blogges kanskje senere! <3

Xoxo

Anbefaler helt ny netflixserie! -Unbelievable.

FOTO: DESIGN BY INGRID FRAHM NETFLIX

Nå har jeg sett første episode av en helt ny miniserie på Netflix som heter Unbelievable. Og skulle jeg ha trillet terning så tidlig hadde det blitt en god femmer! Det vil si at jeg synes serien er veldig bra!

Serien handler om en tidligere fosterbarnsjente som hevder hun er blitt voldtatt. Men når saken etterforskes så finner de ingen bevis for at voldtekten har skjedd, og de begynner etterhvert å tvile på hvor troverdig jenta er -mye basert på at hun har hatt en tøff oppvekst. Når jenta trekker tilbake forklaringen flere ganger, og de itillegg finner noen missoverstemmelser – da blir etterforskerne litt usikre på om de skal etterforske saken som en voldtekt eller om alt er påfunnet for oppmerksomhet.

Jeg synest det er veldig interessant tematikk hva som kan påvirke ens troverdighet i saker som er vanskelige å gi bevis for. Men jeg synest det er fint at dette ikke er overdrevet i serien, men balansert. Man sitter selv å vurderer “to sider av saken” i første episode.

Både tidligere fosterforeldre og etterforskerne sine tanker og tvil i saken er veldig logiske og troverdige synest jeg, men jentas reaksjoner av en eventuell voldtekt er også troverdige.

Jeg føler ofte det er så mye klisjeer med lignende serier, (etterforskere, fosterforeldre, vansklig ungdom/ overgrep/ etterforskning) noe denne styrte fint unna.

Noe av det jeg liker med serien er at den føles mye mer troverdig enn mange andre serier som har mye av handlingen i etterforskningsarbeid. Og jeg synest alle skuespillerne spiller utrolig godt, og at både replikker, manus og flyt er kvalitet på.

Jeg kan også si at serien er basert på virkelige hendelser. Jeg er spent på å se resten av serien og “sannheten”. Men hvis jeg skal tippe sannheten etter kun en episode, så gjetter jeg at hun ikke dikter hendelsen opp. Jeg gjetter atåt det enten har skjedd men at hun er i en slags sjokkfase, eller at hun på ett vishar  hallisinert men det føles som virkelighet og virkelige minner for henne. Tror mest det har skjedd på ordentlig, men ikke vet jeg.:-)

Ja, nå når jeg skulle finne ett bilde av serien til innlegget så lyste jo slutten og denne “sannheten” mot meg uten at jeg skulle lese engang! Det er såå unødvendig å skrive slutten på en helt ny serie store bokstaver i innlegga sine. Hva med spoiler varsel… Jaja, jeg skal se videre uansett, og jeg skal IKKE spoile slutte til dere! Men kan advare dere om IKKE GOOGLE SERIEN UNBELIVABLE før du har sett den ferdig <3

 

SERIEN ANBEFALES STERKT!

SKAL DU SE UNBELIEVABLE?

ARTIGE FAKTA OM MENNESKER Del 2/TILTREKNING/ VENNSKAP/ ENSOMHET

Photo- unsplash

Jeg har funnet frem noen artige fakta om mennesker og hverdagspsykologi. Dette er del 2, del 1 kan leses HER. Jeg kan ikke garantere for hvor valide faktaene er, men jeg tror det er mye sant i de. Under noen av faktaene skriver jeg noen egne tanker;) 

1. Den eldste i søskenflokken ligner oftest mer på sin far utseendemessig enn søskena som kommer etter.  -Jeg har observert dette lenge, og det ser ut som å være noe i det tross noen unntak. Det sies at grunnen til at eldste ligner mest på faren er for at han skulle vite at “barnet og kullet var hans ” fra gammelt av. Selv synest jeg ofte nr 2 eller 3 ligner mest på moren. Bare observer dette med folk du kjenner 😉 

2. De personene som alltid prøver at alle andre skal ha det bra er ofte de som ender opp med å føle seg mest ensom. – Det er viktig å ta vare på andre, men også viktig å huske på at en selv skal ha det bra også. Og alle som gir mye trenger noe igjen også.

3. De som har mye skyldfølelse forstår ofte andres tanker og følelser bedre.

4. Vennskap som begynner i alderen 16-28 er mest sannsynlig at kommer til å vare.

5. Ved å gifte seg med sin beste venn er det mye større sjanse for at ett ekteskap vil vare livet ut. –Jeg har lest at det er så mye som 70 prosent høyere sjanse for ett langt lykkelig ekteskap, men det er jo ett utrolig høyt tall, så ikke vet jeg. – Er du gift med din bestevenn? Tror du dette stemmer?

6. Folk ser mest attraktive ut når de prater om ting de er interessert i. – Denne har jeg aldri tenkt over, men tror det er mye sant i det og litt logisk? Jeg kan tenke jeg er en bedre versjon av meg selv da hvertfall. Og jeg tror jeg i tillegg litt lett å avsløre om jeg kjeder meg, hehe. Om noen prater i en time om en bilmotor kan sikert være en risiko for at jeg faller ut litt å plutselig sitter å tenker på neste blogginnlegg, hehe.

7. Mange kvinner blir tiltrukket av menn med mørke stemmer.

8. Å reise minsker risikoen for depresjon og kan gjøre ett menneske lykkeligere. Man kan rett of slett få ett boost av lykke.

9. Dess smartere enn person er dess fortere tenker han, men dess slakkere og utydelig er håndskriften. – Jeg har begynt å skrive styggere, vi kan håpe på at det er fordi jeg er blitt smartere, haha 😉

10. Jenter som har mest guttevenner enn jentevenner er ofte i bedre humør. – Interessant, tror dere det er noe i det? Jeg har ofte selv følt meg litt tryggere og mulig livligere sammen med noen guttevenner. Men jeg tror det kommer litt ann på hvilken type venninne man er sammen med/hvilke gutt (er) det er, og hvordan vennskapet er?

11. Å være veldig lenge alene er like skadelig for helsa som å røyke 15 cigaretter til dagen. -Jeg vet ikke hvor vitenskaplig denne er. Men da må må jo jeg være i risikosonen. Jeg syntes dette hørte veldig dramtisk ut, men det kan jo være ensomhet er verre enn man tror over lang tid. Og jeg er vertfall sikker på at det kan gjøre noe med energi, selvtillitt og lykken, Jeg tror ikke det å være litt ufrivillig alene så mye er sunt indet hele, og hvertfall ikke om man i utgangspumktet ikke har det bra- da burde det ikke vært lovlig å sitte alene så mye. Så egentlig kunne jeg kanskje røykt 15 cigaretter isteden og vært like sunn? 

12. Ofte finner mennesker noen av det motsatte kjønn attraktiv om personen ligner litt på dem selv. Og mange kjærestepar har noen trekk som ligner litt på hverandre. –Har du og din partner noen partner noen like ansiktstrekk?

 

HAR DU TANKER OM NOEN AV FAKTAENE?

Her er det “høststorm” ute idag!

Ha en fin dag!

ARTIGE FAKTA OM MENNESKER/ LYKKE/SØVN/KROPP/PERSONLIGHET. DEL 1/2

Foto- unsplash.

Jeg har funnet noen artige fakta om mennesker og hverdagspsykologi. Jeg kan ikke garantere for hvor valide alle faktaene er, men jeg tror det er mye sant i de. Etter noen av faktaene skriver jeg noen av mine egne tanker;) 

1. Kvinner har dobbelt så mange smertereseptorer i kroppen som menn, men likevel har kvinner mye høyere smerteterskel/smertetoleranse. (-Kvinnekroppen er utrolig!)

2. Når du holder hånda til en du er glad i kan du føle mindre bekymring og også mindre smerte. -Er ikke dette vakkert? <3

3. De personene som gir best råd til andre er ofte de med mest problemer selv. –Så dere kan bare spørre meg om råd, hehe 😉

4. Hvordan en person behandler serviører på restaurant sier mye om hvilken person de er. – Dersom du er på en førstedate er dette faktisk noe som er verd å observere. Behandler han/hun personalet dårlig er det ett dårlig tegn og du bør ikke ha en andre-date.

5. Dess lykkeligere vi er, dess mindre søvn trenger vi. -Denne tror jeg på. Lykke gir jo energiboost, mens folk som for eksempel er deprimerte sover veldig mye.

6. Å høre på høy frekvens musikk kan gjøre at du føler det avslappet og glad.

7. Å få godnatt meldinger og godmorgen meldinger kan visstnok sette igang funsjonene i hjernen som er ansvarlig for lykkefølelse. –Dette tror jeg på, og jeg elsker sånne meldinger. Jeg var selv veldig flink på slike meldinger før og i forhold. Nå savner jeg noen ganger generelt noen å si god morgen og god natt til iblant- men sånn er singeltilværelsen.:-)

8. Å skrive ned tanker før leggetid kan gjøre at man får roet tankene å får sove lettere. –Dette trikset funker som oftest altså, believe me!

9. Mennesker som snakker to språk kan ubevisst endre personligheten litt når de skifter til det andre språket. –Dette stemmer faktisk og er ett artig fenomen. Jeg tror selv også at jeg endrer meg litt når jeg prater engelsk av og til.. Og dette er da altså nokså normalt 😉 Endrer du deg noe når du prater andre språk?

 

HAR DU NOEN NOEN TANKER RUNDT NOEN AV FAKTAENE?

(DET KOMMER EN DEL 2 :))

GROOMING AV VOKSNE/ (OVERGREP)

Jeg har nevnt på bloggen at jeg har opplevd noe som heter grooming, og jeg tenkte bare skrive ett lite innlegg rundt dette med litt tanker, spørsmål og svar. Dersom du synest dette er ett tungt tema er det selvfølgelig helt frivillig å lese. Ønsket mitt er bare å spre litt kunnskap om hva grooming er, og kanskje det vil hjelpe meg å sette ord på litt ting.

Jeg har sagt flere ganger at jeg planlegger å skrive litt om grooming på bloggen, men hvorfor gjør jeg det likevel ikke?

Jeg har flere ganger planlagt å skrive mer om temaet grooming. For det er ett utrolig viktig og aktuelt tema, og mitt ønske “ideelt sett” er at mer fokus på temaet kan hindre andre i å bli utsatt for dette. Det er jo ett tydelige mønster og røde flagg i grooming som jeg ikke var bevisst på selv når det skjedde meg.

Med mine egne ord, så er grooming kort fortalt det å opparbeide seg tillitt til ett menneske- og aktivt og kalkulert legge til rette for å oppnå målet-som er å utnytte personen seksuelt, gjerne over tid.

Jeg synest det er helt forferdelig å høre om barn som blir groomet av voksenpersoner de stoler på. Såkalt barnegrooming. Men jeg synest også det er viktig å sette fokus på grooming av voksne, som er ett tema som nesten ikke prates om i det hele. Dersom man googler dette temaet på norsk så finner man nesten ingenting, mens det er noe mer skrevet om på engelskspråkelige nettsider. Voksengrooming er også en veldig alvorlig og ødeleggende form for grooming- og offera er utsatte mennesker- de som er veldig alene- de som er nye i landet- de som sliter psykisk- de som har en svært tung periode i livet.. Og som dere kanskje vet består grooming sjelden av to likeverdige parter, men gjerne ett tillitsforhold der det er ulikhet i makt og alder. For eksempel (trigger warning) en psykolog på 50 som benytter posisjonen til å ha sex med en sårbar 20 årig psykiatrisk klient.. og i de verre tilfellene isoleres gjerne offeret sakte men sikkert, blir veldig manipulert, blir fanget i ett nett som er vanskelig å komme ut av, gjør ting man ikke er komfortabel med eller utsettes for overgrep og blir “truet” til å tie. En som groomer velger seg ut ett “lett offer” for å oppnå ett mål. Men disse offera kan for all del være sterke oppegående smarte mennesker, men de har en sårbarhet der og da som brukes for å nå inn til de og “fange de”. 

Det er jo ikke det hyggeligste jeg gjør å dykke ned i dette temaet. Jeg må si at jeg ikke er helt ferdig med å bearbeide alt og kan bli hel fysisk dårlig av å for eksempel lese andres groominghistorier. Så derfor ønsker jeg ikke å skrive så mye om dette temaet på bloggen før jeg eventuelt er klar for det. Men akkuratt nå tenker jeg nok litt mer på dette temaet uansett av flere grunner, bla at jeg prater jevnlig med smiso, så da kan jeg dele litt nå; (Men jeg prater ikke bare med smiso for tiden om dette. Men det var utgangspunktet for kontakten med de.)

Hvorfor skriver jeg ikke flere detaljer og eksempler fra egen groominghistorie?

Jeg tror de fleste vil forstå at det ikke er alt man deler på en blogg. Og jeg tror faktisk ikke jeg ville klart å skrive enkelte ting ned i en dagbok engang. Men akkuratt noen deler av groomingen og “starten” på historien kunne jeg gjerne delt for min egen del. Men utfordringen der er at uansett hvor mye jeg anonymiserer gjennkjennlige faktorer vil x kunne gjennkjennes (av eventuelt lokale lesere) dersom jeg tar med de faktorene som forklarer hvorfor det var grooming. See? Så jeg må såfall virkelig tenke igjennom hva jeg skriver og konsekvensene av dette kunne blitt. Men mange ganger spør jeg meg selv om hvem jeg beskytter her, for jeg har holdt ting veldig for meg selv og delt lite irl også. Men jeg må ta ting som det kommer, og jeg har ingen intensjoner om svertekampanje selv om noen sikkert ville si det hadde vært fortjent. Det jeg er opptatt av er å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til dette på ett lite sted, og å komme meg videre å få bearbeid det jeg trenger bearbeide. Ettersom jeg har vært så dårlig og isolert meg mye hjemme har jeg liksom ikke måttet ta stilling til “verden utenfor” og de utfordringene jeg må face iforhold til dette.

Det rådet jeg sålangt har fått er uavengig av dette er ellers å være forsiktig med sosiale medier til jeg er klar.

Er grooming straffbart?

Overgrep er straffbart, og det er jo målet til en som driver med grooming. Men en groomingprosess i seg selv kan være ekstremt vanskelig og oppdage, og den blir jo ikke straffbar med mindre det ligger bevis for at for eksempel en mann på 34 år prøver å nå seksuell kontakt via chat med en 12 åring eller andre klart straffbare forhold. Men det er mange gråsoner, og jeg skal ikke leke ekspert på det juridiske.

Er jeg sikker på at jeg ble utsatt for grooming?

Jeg har hele tiden syntes det har vært vanskelig å ta innover seg at jeg har vært utsatt for grooming. I starten sa jeg alltid “de mener jeg har blitt utsatt for grooming” og ikke at jeg faktisk var det. Men jeg er vel ikke så itvil nå lenger at jeg kan si det som det er. Og “eksperter på dette” som har hørt min historie sier at jeg er “ett klasse A eksempel på grooming” og at det ikke er tvil. Så hele oppskriften er fulgt for å si det sånn..

Selv hadde jeg aldri hørt om ordet grooming før jeg trappet opp på Smiso. Det er altså “senter mot incest og seksuelle overgrep.” Jeg hadde blitt anbefalt å dra til smiso etter at noen sjokkert hadde hørt “min historie”og sagt jeg måtte prate med noen. Flere sa jeg burde søke hjelp.  Selv forstod jeg nok ikke alvoret i situasjonen den gangen. Jeg lurte på om jeg var utsatt for en form for overgrep, men jeg visste ikke hva en groomingprosess var og at det var planlagt. Jeg hadde nok også litt stockholmsyndrom merkelig nok, for jeg var temmelig manipulert, og synest det var veldig vanskelig å tro det jeg ble fortalt. Jeg var kjempeforvirret den første timen husker jeg, og jeg hadde litt skyldfølelse og usikkerhet i om noe var “litt min feil” selv om jeg måtte lete for å finne noe. “Det var jo jeg som hadde med vin.. og det var jeg som..” Og hvordan skal man egentlig ta innover seg at noen har sett seg ut deg som ett “offer” og at ting ikke var som man trodde. Men fremdeles har jeg øyeblikk der alt er vanskelig å tro- og kanskje ønsker jeg at sannheten ikke er slik.

Ja, dette var litt kort fortalt..

Har jeg anmeldt?

Nei

Kunne jeg ha anmeldt?

Ja, det kunne jeg. Det kan man jo når forhold er alvorlige og bryter norsk lov. Hvorfor jeg likevel ikke har anmeldt kan jeg evt ta en annen gang hvis det er interessant for noen.

Jeg legger ved en link jeg fant etter jeg hadde skrevet ferdig innlegget. Egentlig syntes jeg at jeg selv hadde forklart grooming litt likt? Men her er det med andre ord, så gjerne les linken tilfelle det er skrevet mer forståelig HER.

 

HAR DU HØRT OM GROOMING FØR?

Barne-tv på 80- og 90 tallet. De skumleste programma/ Hva likte du å se på barne-tv som barn?

Dere vet kanskje at jeg er veldig glad i å se på TV, film og serier. Og denne interessa tror jeg går helt tilbake til tidlig barndom. For jeg har alltid vært glad i tv!

Min mor har fortalt at det var K R I S E om barne-tv ble glemt en dag. Helt K R I S E, hehe. Jeg såg ellers på de filmene vi hadde på VHS ca en million ganger og recordet tv-program jeg like på VHS kassetter.  Julafta var favoritt tv-dagen min ettersom det var eneste dagen det var barnetv hele formiddagen, og da var jeg oppe gryyyytidlig hehe.. Jeg lurer på hvordan jeg hadde vært i nrk- super-tider og hvor firkanta øynene mine hadde blitt.. La oss si at slutten av 80 tallet og starten av 90 tallet var litt annerledes, og at man måtte vente til slaget 18.00 for barneunderholdning.

 

Husker noen av dere disse introen?; Jeg husker begge- og den eldste introen synest jeg er veldig fin. 🙂 Hva er din mening?

Her er noe av det JEG såg på barnetv som barn:

 “Tøydukke Anna” Jeg husker godt programmet “Tøydukke Anna, men jeg tror kanskje intro- sangen var kjekkere enn selve programmet. Og jeg husker at jeg var litt redd for “Petra prøvedukke”. 🙂

“Portveien 2”  Jeg såg mye på Portveien 2 som barn. Det skulle jo være så pedagogisk, og vi sang “hvilken dag er det idag” hver dag. Og den giraffen var jo veldig spennende og litt skummel Jeg møtte faktisk Eli fra Portveien som liten- (min store helt da.) Hun var leigd inn til en markering på det lokale kjøpesenteret, men ifølge min mor ble ikke dette møtet helt velykket ettersom Eli visstnok totalt ignorerte lille meg. Haha, sånn kan det gå. Jeg husker jo ikke dette, og heldigvis elsket jeg Portveien 2 og Eli etterpå også. (Min mor kanskje litt mindre, haha);)

Ellers såg jeg blant annet på;

Kalle Klovn, Thomas-toget, Gullars, Albert Aaberg, Postmann Pat, Theodor/ Titten tei (Elsket de), Skomarkergata, Andungen Kvakk (Jeg elsket det programmet, enda så kjedelig det er idag), Streken (vet ikke om det heter det, eller om vi bare kalte det det) Bjørnen og tigeren, Sesam stasjon (det var litt kjekt og litt kjedelig), Midt i smørøyet, Huset med det rare i (det synest jeg var vanvittig kjedelig med unntak av Pingu og tegnefilmene på loftet) og Mummidalen.

Det skumleste barne-tv minna:

De programma som nærmest “traumatiserte” meg som barn (for å overdrive litt) var Fraglene og Narnia. Gjett om jeg hadde mareritt etter å sett dette? Ja, jeg ble faktisk ordentlig skremt som liten av de programma, og Narnia skremte meg til å ikke tørre å gå å skru på tven om morgenen selv lenge etterpå. Jeg har fortsatt ett ambivalent forhold til Narniafilmatiseringene faktisk må jeg innrømme, hehe, selv om bøkene er utrolig bra. De gamle Narnia seriene var jo seriøst litt creepy da, ikke noe for en 6 åring?  Ellers var det en episode i Mummidalen som skremte meg ordentlig som barn, den episoden med spøkelseskipet. Og Hufsa off course.. Brødrene Dahl hadde noe skumle scener syntes jeg som liten. Og flukta fra dyreskogen var jo helt forferdelig trist. Jeg husker jeg likte det programmet, men det var noen scener som gjorde litt i meste laget inntrykk og var i overkant tøft som liten. Jeg skal ikke retraumatisere noen av å gå inn på hva, hehe. Neida..

 

HVA SÅG DU PÅ BARNE- TV SOM BARN?

HAR DU SETT NOEN AV DE SAMME PROGRAMMA SOM MEG SOM BARN, ELLER KANSKJE DU HAR SITTET Å SETT DISSE PROGRAMMA MED DINE EGNE BARN?

SIDE OM SIDE- MIN FAVORITTKARAKTER

Jeg vet ikke om dere ser på serien “Side om side” Men jeg virkelig elsker den serien. Jeg tror jeg har sett hver eneste episode i tidligere sesonger, og jeg gleder meg ordentlig til å følge serien i høst.

Min favoritt i serien er definitivt Celine Kopperud. Skuespilleren Charlotte Frogner spiller så utrolig bra, og jeg elsker det at Celine fremstår både utrolig sterk, morsom og sårbar på samme tid. Jeg ler bare utrolig mye av Celine samtidig som det er nesten litt vondt iblant, hehe.

Det er ellers veldig mange andre bra karakterer i serien også. Noen få overspiller kanskje litt iblant hvis jeg skal si noe kritisk, men det er likevel innafor tenker jeg. Jeg liker blant annet samspillet mellom “Frode og Lisbeth” og “Gulestad” spiller utrolig bra.

Jeg tok testen “Hvem er du i side om side,” på NRK her for ett par dager siden, og tadaaaaa;

Jeg føler egentlig ikke jeg og Celine er så veldig like da, hehe, bortsett fra at vi synger mye, har langt brunt hår og sikkert er litt rare på hver vår måte. Jeg har nok også fått beskrivelser som har passet meg bedre. Men det er jo bare morsomt, og jeg svarte nok litt fjollete. Testen er HER.

 

SER DU PÅ SIDE OM SIDE?

HVEM ER DIN “FAVORITT,” OG HVEM BLE DU EVENTUELT I TESTEN?