“Når jeg endte opp feil sted” – historier.

Pixabay, eleatell

I tyveårene så hadde jeg ett helt eget talent for å klare å enten rote meg bort, eller å ende opp ett annet sted enn planlagt.. Så her kommer noen historier fra “ganger jeg endte opp feil;”

Garderoben

En gang i studietiden så skulle jeg i svømmebassenget med en venninne, men klarte å gå i feil garderobe. Dette kan jo “skje den beste”.. Men jeg må ha vært temmelig langt inni mitt eget hode som ikke såg meg rundt når jeg kom in , og jeg trodde nok at min venninne kom bak meg.. Så jeg begynte å kle av meg, før jeg etterhvert oppdaget flere menn som fulgte meg med blikket, og trasker rundt i garderoben.. Så da røsket jeg sammen tingene mine temmlig raskt og klønete, og stormet ut og inn i garderoben ved siden av, der venninnen min såg forvirret på meg; “Hvor ble det av deg da?”

Karriererådgivningen

En gang tidlig i tyveårene så skulle jeg til karriererådgivning, men endte opp hos en sjelesørger. Ja, ikke spør meg hvordan jeg greide det! Men det der var en meget forvirrende greie..nok for oss begge. Og hun var den verste karriererådgiveren ever. Men missforståelsen ble etterhvert oppklart, jeg gikk, og leste så på skiltet på døren..

Joggeturen

Når jeg bodde i København så leide jeg en leilighet sammen med to andre jenter litt høyt oppe i en blokk. Jeg hadde ett stort vindu på rommet mitt (jeg tror over halve veggen var vindu), der jeg hadde en helt nydelig utsikt over andre blokker og bygninger, og hvor jeg kunne skimte havet, båter og vindmøller langt borte i det fjerne.. Så én dag fant jeg ut at jeg skulle ta en liten joggetur en runde rundt de nærmeste blokkene.. For det såg jo ut som en fin “joggerunde”. Men jeg vet ikke helt hvor lang den joggeturen ble, for jeg kan hvert fall ikke ha jogget i en sirkel.. Så vi kan kalle det mer en “København rundt,” (en utrolig utmattende en etterhvert) der det ble busstur hjem.

Jeg gikk glipp ellers av en forestilling fordi jeg møtte opp på feil teater, og én date, der jeg aldri fant frem-i litt den perioden.. osv. Men den verste flausen tørr jeg ikke ta i dette innlegget, selv om jeg kan vurdere det i en del to 😅 Som eldre er jeg muligens ikke like håpløs på dette, og jeg har skjønt at googlemaps og planlegging kan være ett must. Men av og til kan jo alltids optimismen slå inn, og hodet være litt på feil sted..

Har du en morsom historie der du endte opp feil sted?

Er selvmord ett valg?

Photo by nikko macaspac on Unsplash

De siste årene har jeg flere ganger lest overskrifter i nyhetene som;

“Xxxxx valgte å ta sitt eget liv.”

Jeg lurer litt på hvorfor man nesten alltid bruke ordet VALG når man beskriver selvmord. Jeg lar meg noen ganger provoserer litt av dette, og ønsker å skrive litt rundt hva jeg tenker kan være problemastisk med denne ordleggingen når vi prater om selvmord (ut fra mitt personlige syn).

Jeg vet at dette er ett meget sensitivt emne, og mange mulig er uenig med meg her. Men jeg vil likevel utfordre denne “valg”- formuleringen litt..

Når vi leser nyhetene ser jeg at det ofte er stor forskjell på hvordan man formulerer seg etter om noen dør av selvmord, i motsetning til av fysisk sykdom.

Man kan lese om “xxxx som tapte kampen mot kreften..” Mens selvmord  har jeg sett at ofte blir formulert som enten at personen er gått bort, og at dette er en privat. Eller at xxxxx valgte å ta sitt eget liv. (Åpenhet om årsak, men veldig ofte bruk av ordet valg).

De personene som dør i selvmord føler jeg sjelden får cred for “kampen” de mest sannsynlig har hatt. -For der fokuseres mulig mer på tapet av kampen, eller svakheten eller årsaken i personen som gjorde at de bikket under. For hvem har ikke hørt formuleringer som at “selvmord er en svak handling?”.

Det er naturligvis forskjell på selvmord og en fysisk dødlig sykdom, der det i fysiske tragedier ofte ikke finnes noen valg, kontra med selvmord der mange i utgangspunktet og teorien kunnet hatt ett valg. – Men til felles er likevel en kamp om overlevelse, der man gjerne blir svakere og svakere dess lenger man kjemper.

Det fysiske er nok lettere å forstå for folk flest. Og jeg tror ikke alle vil ha evnen til å sette seg inn i hvordan tilstandet ville vært og hvordan det ville kjennes for én som var kommet til ett slikt punkt. Og mulig at flere indirekte mener at de menneskene som hadde ett valg om å leve, ikke fortjener helt samme sympatien fra samfunnet dersom de går bort- som de som ikke hadde ett valg? For de kunne valgt livet, men valgte det motsatte. De hadde ett valg.

Pixabay, photo.

 

Er selvmord ett valg?

De fleste handlinger ett menneske gjør er i bunn og grunn ett “valg.” Men likevel så tenker jeg at det er mange tilfeller der dette med “valg” kan diskuteres når det kommer til selvmord. – Og hvordan defineres egentlig ordet “valg” når det kommer til selvmord? Prater vi da om ett rasjonelt valg, eller omfatter det også urasjonelle valg? Eller er ikke det så nøye i hvilken kognitiv tilstand personen var i, og hvorvidt dømmekraften mulig var kraftig redusert i øyeblikket, eller i verstefall under null kontroll?

Kanskje vi setter grensen på ett rasjonelt valg på selvmord til de som hører stemmer som sier at de skal gjøre noe som det “friske  ego” aldri ville gjort? – Eller holder det med for eksempel en tung depresjon, der den som er rammet da heller ikke tenker like rasjonelt – selv om en slik tilstand ikke alltid er like lett å fange opp utad.

Men fakta er jo at mange deprimerte som kjent tenker litt annerledes og “forstyrret”, og at de for eksempel kan tro hundre prosent på tanker som at “alle ville vært bedre uten meg.”

Hvem har definisjonsmakten?

Ett annet spørsmål er hvem som har definisjonsmakten på ordet “valg.” Dersom personen selv ikke følte han hadde ett valg, og dersom han virkelig ikke såg noen som helst andre utveier i noe som føltes uutholdelig. -Da ligger definisjonsmakten ikke hos personen selv hvert fall..

Smertegrense

Jeg har lyst å utfordre litt med en tankerekke her. For jeg føler at det er akseptert i samfunnet at man har en smertegrense når det gjelder fysisk uutholdenhet, mens at det virker litt som det er “forventet” at alle psykisk skal holde ut alt.

-Hvis dere ser for dere en konkurranse i melkespannholding. Alle forstår at samme hvor mye detalkerne av konkurransen ønsker å vinne- der de står med rake hender og tunge spann i hver hånd– Så vil den enkelte komme til en smertegrense, og vil brekke sammen..

Men selv om man fysisk har lavere smertegrense enn man har psykisk, så kan det vel tenkes at noen som lever under store psykiske påkjenninger i åresvis kan komme til ett punkt der de kollapser enten de vil eller ikke? Eller er slike kollapser kun forbeholdt for fysisk smerte?

Det virker som at samme om noen har kjempet og lidd i åresvis, så  blir det sett på som svakt dersom de kollapser inni. Og antageligvis er de som er mest dømmende de som aldri har opplevd noe særlig kamp psykisk selv. Og ikke at jeg mener det er en sterk eller en god handling heller. Det er det jo ikke. Jeg mener bare at man ikke vet så mye om andres liv, deres smertegrense og deres “tilstand”.

Er valgdefinisjonen en påpeking og fritak av skyld?

Én ting jeg tenker spesielt mye på når det gjelder bruken av ordet VALG når man prater om selvmord, er at det på en måte peker mot ett skyldspørsmål.

For ordet VALG indikerer etter mitt syn litt til å legge ansvaret og “skylden” til personen selv, og ingen andre! HAN VALGTE DET SELV.. Og jeg har lurt på om det er viktig for samfunnet å få frem at dette var personens eget valg, og hvorfor?

Hvorfor holder det ikke med at “han tok sitt eget liv?” Hvorfor må ordet valg inni bildet? Og hvordan kan alle vite hvordvidt noen tok ett rasjonelt eller urasjonelt valg, og hvordan den personen var i øyeblikket den tok selvmord?

Dette med skyld og selvmord vet jeg er verdens største minefelt. For jeg vet mange sliter med nettopp skyld og skam i tillegg til stor sorg og smerte etter å ha mistet noen. Så jeg mener ikke at samvittighet og ansvar skal legges på alle andre heller, eller at noen skal sitte igjen å gruble seg ihjel på hva de gjorde galt eller kunne gjort annerledes.

Men sett bort fra dette, og at det som hovedregel ikke er noens feil. Så mener jeg likevel at det er noen tilfeller der det er det er mer opplagt at andre kan vippe noen mot stupet. Som hvis en ektefelle tar selvmord etter å ha blitt voldtatt og misshandlet hver dag i ett ekteskap som hun ikke har noen vei ut av. Da er det litt vanskelig å ikke tenke at den ektemannen er helt uten skyld i tragedien, selv om det teknisk sett kun er “henne”/tilstanden som kan skyldes for selve  “mordet” per definisjon. Jeg mener også personlig at svikt i systemet indirekte “dreper” veldig mange mennesker som ikke får hjelp. For mange står på venteliste og  får avslag når de skriker etter hjelp. Noen har ett god støtte rundt seg (som desverre ikke alltid er godt nok) mens andre har manglende støtte. Og dersom en person har prøvd å få hjelp fra systemet og ikke får det, blir sårbare lett maktesløse.  Så dersom man vil tenke forebyggende så må man kunne ha en debatt rundt “hva som gikk galt,”og firbedre mangler. Det er liksom det letteste å fokusere på at ansvaret ligger fult og helt på den som tok selvmord, eller skylde på en diagnose. Og jeg tror ellers at det ofte vil kunne være flere sannheter rundt samme sak, utfra hvem man hadde spurt.

Photo by Oscar Keys on Unsplash

 

Er selvmord en egoistisk handling?

En av de verste fraseringene jeg leser når noen tar selvmord tror jeg er “xxx valgte sist lørdag å forlate oss”.. Jeg synest ikke noe om den måten å fokusere på..

Jeg har ellers hørt flere ganger “in real life” at folk omtaler selvmord som en “egoistisk handling,” og det provoserer meg noen ganger når jeg hører folk si det- Spesielt når de som står utenfor egentlig ikke aner “en dritt” om hva som førte dit, eller prater generelt om ALLE selvmord som egoistiske. For JA, selvfølgelig kan noen selvmord tenkes på som egosentrisk iform av at det har ofte store konsekvenser for andre. Og de som opplever noe slikt må få lov å føle på de følelsene, og de har lov å føle på svik, og til og med at det var egoistisk. Men å stå utenfor å si at alle selvmord er egoistiske? Vel.. Jeg tror hvert fall sjelden noen tar selvmord for å gjøre andre vondt, eller for å ørøve å være egoistisk. Og ofte er de som bikker under snille og lite egoistiske av mennesker. Og setter vi egoisme på spissen, så tar de fleste mennesker både direkte og indirekte nesten alltid tar valg som kan kalles egoistiske.

Selvmord er så individuelt og komplekst- og å hoppe rett til ordet egoisme på ett slikt tema tenker jeg er helt i motsatt retning av der jeg ville startet tankerekken. Og igjen å putte skyld og negativt fokus på en slik personlig tragedie er jeg litt skeptisk til. Da må man hvert fall ta det med i en større betraktning, og ett større bilde.

Til slutt vil jeg si at jeg personlig tror mange ville kunne blitt reddet dersom de hadde blitt sett, møtt, og fått nok og riktig hjelp i tide. Én av de vanligste grunnene for selvmord sies å være at personen ikke såg andre utveier, eller ikke harnoe håp. Og som bildet over kan illustrere, så vil mange da være litt blindet.. Så jeg tror jeg det veldig viktig å ha noen da som kan vise retning, eller kan gi litt håp, ett lyttende øre og kjærlighet.

Men når dette er sagt, så er ikke selvmord en god løsning. Og jeg tror det er veldig viktig for alle som evt får slike tanker å prate med noen om det. Men jeg skal ikke ha noen sånn søk hjelp innlegg som alle andre har. For jeg ønsket mest av alt å sette fokus på det forebyggende, og det jeg mener er problematisk, og å sette lys på noen spørsmål og vinklinger som jeg føler ikke blir pratet om. Og så kan jeg minne om viktigheten av å bry seg om hverandre.

Har du noen tanker rundt dette?

 

Korona-informasjon som endres dag for dag..

Informasjonen rundt enkelte korona-temaer, endres endel fra dag til dag, og mellom ulike nyhetssider. Og dette med hvor godt “beskyttelsesprosenten” til vaksinen “holder seg” seg er étt eksempel på tema som skrives mye ulikt om for tiden.

Jeg må si at jeg har forståelse for at informasjon kan endres -fordi mye er for tidlig å slå fast med sikkerhet per idag. Vi forsker jo mens vi går her.. Og kunnskap vil jo endres etterhvert som man får mer tid til å forske på.

Men det er likevel ikke alltid så lett å henge med på ukentlige eller daglige skriverier som varierer så veldig..

Én dag sier nyhetene at vaksineeffekten har falt 30 prosent på kun én måned. Uka etter sier nyhetene at pfzifer mulig gir livslang effekt. Og det siste jeg leste var at vaksinen har 83 prosent i beskyttelsesprosent nå. Osv osv. Det var bare noen av veldig mange eksempler (men det var de jeg hadde screenshoot på);

Når dette er sagt, så er beskyttelsesprosenten BRA og viktig at blir forske på, og det er av allmenn interesse. Det beste er jo at beskyttelsesprosenten er høy og varig, og at vaksinerte slipper å sette flere vaksinedoser enn nødvendig -Og nå ser det jo lysere ut med gårsdagens nyhetsoppslag enn det fra slutten av juni. (Og så blir det spennende hvilket nyhetsoppslag rundt beskyttelsesprosenten som kommer imorgen. ;))

Den av ukens nyheter som jeg aller mest håper IKKE er noe i, og at det kommer en kontramelding imorgen er denne;

Holder du tråden i alt av ulik informasjon?

Er tedrikkere mer intelligente enn kaffedrikkere?

Pixabay, photo.

Jeg leste ett sted at te-drikkere var mer intelligente enn kaffedrikkere.. 

Hva tenker dere om det?

Jeg må si at jeg har særdeles lite tro på enkelte slike typer “forskningsprosjekt”

For det første kan man jo stille spørsmålet med hva man legger i begrepet intelligens.

Og for det andre så kan man spørre seg hvordan man er sikker på at det var te-drikkingen som utgjorde intelligensnivået, og ikke andre faktorer.

Hvordan skiller man ut at det ikke handlet om andre årsaker? For da man skal samle inn data fra temmelig mange..

Jeg tenker også at det er nokså kulturelt i hvilke land man drikker mest te som befolkning eller kaffi. Så hvordan kan man sile ut kulturelle komponenter? Osv osv.

Og ja, jeg er generelt skeptisk til om det er mulig å få en valid forskning på te-drikking.

MEN hvis vi legger godviljen til da..

Vil man velge å drikke te fordi man er intelligent, eller blir man intelligent fordi man drikker te?

Og vil jeg nærme meg Einstein-nivå innen ti år, dersom jeg bytter kaffeen med te?

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan te og intelligens henger sammen. Men så er jeg tross alt mest kaffedrikker. Så det er mulig årsaken vi kan skylde på. 😉

Drikker du te?

Er disse “funny scared babies”- videoene morsomme?

Photo by Marcos Paulo Prado on Unsplash

Jeg kom over noen videoer på youtube nylig der babyer ble skremt for “underholdningens skyld.” 

Jeg er litt overrasket over hvor mange som synest det er moro å skremme “livskiten” utav babyen sin, og le hjerterått. -I tillegg til å synest det er en god ide å filme det å legge det på nett.. Og så er det tydeligvis mange brukere av youtube som synest videoer av redde babyer er morsom underholdning og trykker thumbs up.

Videokommentarer; 00.00 Er det bare meg som synest det der var totalt unødvendig å gjøre tilsynelatende med vilje? 0.45. Er det mulig?! Det må ha være veldig ekkelt for det barnet. Jeg husker faktisk at noen skremte meg med en skummel maske som liten, og jeg ble ordentlig skremt lenge etterpå. 2.00. Stakkar liten. 3.05. Unskyld meg, men for en “psykopatisk oppførsel!” Moro å få en skremt reaksjon fra barnet, og fortsette å le hjerterått. 3.34. Å si man er glad i barnet i samme sammenheng som man skal skremme det.. Kanskje ikke bruke slike ord i en slik sammenheng?

I mange av klippene i videoene ler de rundt høyt av barnet når det blir redd, og fortetter å skremme godt etter “reaksjonene” startet.. Jeg tipper det er litt forvirrende for de barna å ikke få de reaksjonene fra de rundt seg som barnet antagligvis forventer eller trenger.

Videokommentar; 0.00 Det er greit å bli entusiastisk, men kanskje det burde kreves ett minimum av følesmessig intelligens til for å få barn. Jeg fikk litt vondt av barnet hun hylte til i første klippet.

Videokommentar; Her var det bare mange slemme klipp.. Veldig smart å vekke barnet sitt slik med maske på når det er sårbart og ikke har våknet helt. Stakkar det ene barnet når alle lo etterpå, når han tydeligvis ikke synest det var kjekt (1.47).. Men jeg likte han som drog til “monsteret,” selv om han nok ikke virket til å synest det var moro heller.

Jeg la merke til at flere baby- videoer hadde mange likes (én funny scared babies video hadde over 300k), og flere kommenterte at de lo godt. Men det var heldigvis (i spesielt én video), mange som også gav uttrykk for at de ikke syntes dette var moro..

Hva er poenget med å gjøre barn vondt, skremt og triste for klikk på youtube?

Er det andre enn meg som ikke synest disse “funny scared babies” videoene er morsomme?

Idag er det bursdagen til..

Idag har selveste bloggeren bak bunnytrash bursdag. (Og jeg tror han liker bursdager? 🤫) Så jeg fikk lyst å skrive ett lite bursdagsinnlegg!

Bunnytrash er en blogg som er fast på “følgelista mi,” og han er en av de bloggerne jeg er oftest innom. Jeg liker veldig godt den bloggen, og jeg anbefaler at alle stikker innom, og skrive gratulerer 😉 👉 link. Han poster jevnlig, engasjert, og med mange interessante temaer.

Jeg er enig i mye Bunnytrash skriver, selv om man aldri er enig i alt. Men flere ganger så er jeg så enig at jeg kunne gitt stående applaus! Og jeg liker også noen av innleggene som har litt andre synspunkter enn jeg har, fordi det utfordrer meg. Og han har fått meg til å tenke innom noen tanker jeg ikke tenkte så mye fra før..

Når jeg skulle skrive ett bursdagsinnlegg til bloggeren “bunnytrash,” så lånte jeg noen bilde fra bloggen hans (jeg hadde spurt om lov på forhånd.) Redigeringen med bunnyears er hans egen. Og jeg hadde egentlig tenkt å finne ett morsomt kaninbilde (som han tuller med selv), men endte med å prøve å lage en liten bursdagsillustrasjon, hehe. 😉

Jeg tror Bunnytrash takler litt humor.. selv om resultatet ble litt psykedelisk. Jeg fikk klippet med to Strawberry Daiquiri til desserten.. Og så såg jeg en Madonna bursdagskake 👉 ……; Siden..

Gratulerer så mye med dagen til en tøff fyr, med ett godt hjerte, mye engasjement og humor! Håper dagen blir fin, og at det blir en bra bursdagsfest! Og mye.. 🧁🍫🎂🍰🍦🍷🍸🍹🍺🍻🥂 🥳

Spørsmål og svar- Bloggspørsmål.

Hvor lenge har du blogget?

Ca 5 år og 10,5 måned 😉

Hvorfor valgte du bloggnavnet ditt?

Jeg prøvde bl.a først “imperfection is beauty” som bloggnavn, men det var opptatt. Og navnet “imperfection” var også opptatt. (Dere kan gjette to ganger på om den inspirasjonen kom fra MM.) Jeg valgte så å vise hvor i landet jeg var fra. Og jeg var frøken på flere måter.. ung, ugift og lærer. Det var vel ikke mye mer gjennomtenkt enn så..måtte bare finne ett navn 😉

Hvem inspirerte deg til å begynne å blogge?

Det kan være at det var Voe, Caroline Berg Eriksen og Sophie Elise. Jeg leste hvertfall de bloggene før jeg opprettet blogg selv.

Hvem var dine første bloggvenner?

Jeg tror noen av de tidlige bloggvennene mine må ha vært bl.annet Vorden, Jmdrawing, søtmomsen, hevhodet og Milan (sistnevnte var en hyggelig bloggløs venn jeg fikk her), og jeg fulgte også fast Lisarorvik. Jeg har savnet flere av dem, og håper at de har det bra. Men det er kun meg igjen av dem som blogger. 🙂

Har du endret deg som blogger siden du begynte å blogge?

Jeg har alltid hatt en variert blogg. Men jeg har nok siste åra hatt mer aktuelle samfunnstemaer enn tidligere. Jeg er ellers mer bevisst på hva jeg vil holde privat og hvor personlig jeg skal være. Og jeg er nok mer erfaren på å blogge, og på å skrive innlegg. Og så er jeg er jo også litt eldre.

Hvor mange innlegg har du skrevet?

Over 2600 innlegg, så det er jo endel. Men de fleste “tidlige” har jeg avpublisert.

Har du ett innlegg du er ekstra fornøyd med?

Ikke som jeg kommer på nå. Men jeg er “fornøyd” dersom jeg føler jeg får flyt i teksten, evt. har bilder jeg er fornøyd med, eller virker til å klare å engasjere, glede, underholde, eller inspirere andre litt. Men jeg er nok litt selvkritisk da, hehe.

Fayecornish, unsplash.

Hvilke blogger leser du fast?

Jeg har en egen kategegori som heter bloggvenner og blogganbefalinger. 🙂 Men jeg leser veldig mange blogger, og jeg kunne sikkert skrevet veldig mange bloggnavn nå som jeg pleier å være innom minst ukentlig.. Men noen av dem jeg har ekstra hjerte for, eller leser oftest nå for tiden, er nok de jeg er blitt mest kjent med, som er (i alfabetisk rekkefølge) Annebe, Bunnyen -Bunnytrash altså, EliseAmanda, Evaswindow, Frodith, Gryende og Lenalykke og Leneetarnes. Men jeg vil si at jeg føler jeg “kjenner til” de aller fleste av de aktive på bloggarenaen, og at jeg liker mange godt, og leser temmlig mange relativt fast. Det blir jo lett for å klikke innom dersom overskriften eller temaet fanger interessen.. Og jeg liker alt fra Samfunnsblogger til mer lettere og “rosa” innhold.

Hvilke kategori har du flest “mye leste” innlegg i? 

De 10 mest leste innleggene mine (siden nye blogg.no) er fra mange ulike kategorier faktisk. Men 4 av de på topp 10 er innen temaet Dating. Så det blir vel vinneren 😉 Innleggene i den kategorien som er mest lest er; “Å ikke date lave menn”, Hjelp- hvilke datingregler gjelder i tidlig dating,” “Derfor burde kvinner gå for yngre menn” og “Søker søndagskjæreste.

Hvis du skulle reklamert for noe på bloggen- hva ville du valgt?

Ja, dette blir jo bare hypotetisk på moro, ettersom jeg er en bitteliten blogger som neppe kommer til å reklamere for noe som helst i nærmeste fremtid. Men jeg kunne sikkert reklamert for mye rart, hvis det stod på interesser og engasjement. Og jeg synest at jeg at jeg har markedsført Cola Zero nokså bra, hehe. 😉 Og jeg kunne nok entusiastisk ha reklamert for ting som Kaffe, is, netflix, balsam, enkelte gode formål og organisasjoner, og solkrem. Det er jo ting som jeg liker, kan være storforbruker av, eller synest er viktig. Men min mer overfladiske rosa side skøt inn “om jeg ærlig talt ville sagt nei sei til “bittelitt klær” fra enkelte kjeder” eller god selvbruning?  Men reklame er egentlig enn jobb (og frytelig irriterende), så jeg lever veldig fint med å ikke skrive reklameinnlegg.

Photo by Mollie Sivaram on Unsplash

Er det noen bloggere du ser opp til?

Mange. Selv om jeg ikke leser noen toppbloggere fast, så synest jeg Caroline Berg Eriksen tar mange høykvalitets inspirerende bilder -og er superdyktig på mye innen blogging. Frodith sprer så mye glede, og er en inkluderende blogger med mange artig refleksjoner. -Hun hadde fortjent å suse oppover på lista. Og jeg applauderer flere godt skrevet og aktuelle innlegg fra samfunnsbloggere, der jeg er enig, hehe. 😉 Bunny og Gry er forfriskende, og blant storfavorittene mine. De tørr å stille spørsmål, og tilsynelatende å være seg selv, og prate fra levera. Annebe inspirerer meg med bilder. Og det samme gjør Leneetarnes, Eliseamanda og Lenalykke. Evaswindow inspirerer med åpenhet, og mye mer. Og jeg synest Karidansen skriver veldig artig, og jeg inspireres av hvor godt hun “forteller” flere innlegg. Vår alles Kokken på toppen gjorde en imponerende inntreden i bloggverdenen, og jeg håper lesertallene forblir høye den neste tiden. Og jeg synest mammapaahjul er en tøffing. (Har sikkert glemt flere som burde nevnes nå)

Har du blitt påvirket av noen bloggere til å kjøpe noe?

Jeg har sikkert blitt påvirkning mange ganger uten å tenker over det.. Og gjett hvem som måtte skaffe seg iskaffi, etter flere har nevnt det her.. 😉 Ellers har jeg hatt lyst å prøve selvbruningen til S.E.

Hvorfor blogger du?

Jeg blogger nok aller mest for min egen del. Men jeg føler meg veldig priviligert som har en så flott plattform å dele tanker og meninger på – og at noen faktisk vil lese det jeg skriver. Så takk <3 Jeg liker å skrive, og det er ett viktig avbrekk for meg- og noe jeg finner ro og glede i. Blogging er ellers kreativt, og jeg liker mange bloggere og miljøet på plattformen. Og så håper jeg at jeg noen ganger for noen kan være til inpirasjon, glede, trøst, underholdning eller få andre til å tenke litt, eller føle seg mindre alene om noe.. Og jeg liker å dele, og føler blogg er en av de SoMe plattformene som er mest “ekte” og variert.

Hva ville dere andre bloggere svart på spørsmålene?

Jeg håper noen “stjeler” denne gangen, for jeg er oppriktig nysgjerrig på andre bloggeres blogghistorier. 🙂 <3

Natt- tegning.

God kveld i natta, hvis det er noen som fremdeles er oppe.

Klokka er snart fire, og jeg holder på å tegne.

Inspoen er en blanding av cartoon, popart og sponanous realisme, og ett bilde er utgangspunkt. Det er bare på moro, og som litt tidsfordriv til jeg får sove. Jeg har noen brystsmerter av og på igjen inatt, og da er det ikke lett å sove. Men der gikk greit å tegne litt. Jeg begynte med brunt hår, og leppene testet jeg med både røde, rosa, lilla. Men etterhvert fant ut jeg skulle “gjøre en Ariel”.

Hvordan har Ariel håret da? Kanskje det hele bare ble verre nå.. Skal fikse diverse kanter..

Google.. Jeg burde visst fikse håret oppe i en gigantisk sideskill.. Og brusen burde bli Fomle, hehe.. Hmm..

Nattmusikk må man ha;

Ellers er dette tøft (apropo Disney og tegning.)

Synest du tegning er kjekt og avslappende?

Ha en fin morgen dere som våkner tidlig ❤