ER DET EN RIKTIG AVGJØRELSE?

NRK/ FOTO: CARINA JOHANSEN / CARINA JOHANSEN

Ikveld leser jeg på nyhetene at Durek Verrets bok “Spirit Hacking” ikke blir utgitt i Norge likevel. Og grunnlaget for denne avgjørelsen fra Cappelen forlag er mye på grunn av avsnittene der han skriver nokså kontroversielt om kreft og kreftbehandling.

Jeg skrev jo ett litt kritisk innlegg om tanker rundt boken bare for noen dager siden, HER, så derfor tok jeg opp tråden nå..

På en måte ble jeg litt lettet når jeg leste at boken ble stoppet. For det viser kanskje at sunn fornuft og etikk i denne sammenheng går over kommersielle krefter. For jeg tipper jo det ligger litt penger i den boka.

Men hva synest dere om denne avgjørelsen om å kansellere utgivelsen- sånn iforhold til ytringsfrihet, og det å ha ytre tanker som ikke er helt A4 i samfunnet? Er det en riktig avgjørelse av forlaget?

Jeg lurer på om Martha Louise vil få noen spørsmål fremover også, ettersom hun reklamerer for en bok på instagram som “kan inneholde skadelige og støtende innhold” ifølge flere artikler. Altså, jeg tror ikke det får noe konsekvenser på noen måte. Men det gir jo ett kraftig signal når boken ikke blir utgitt.

Ellers så hadde det jo selvfølgelig vært ideelt om Cappelen tok denne avgjørelsen FØR de la ut boka for salg og trykte opp eksemplarer.. Men bedre sent enn aldri. Likevel er det nok sikkert trist for bokforfatteren også, og antagligvis overraskende at ting snur i siste liten. I forhold til NRKs artikkel HER er jeg litt usikker på om boken ikke blir gitt ut i Norge i det hele (det står i artikkelen) eller om dette kun er Cappelens avgjørelse- mens boken kan bli gitt ut på andre norske forlag. Jeg tror andre forlag kan ta opp stafettpinnen hvis de vil.. Så det blir spennende hvor “etiske” de andre forlaga er, og om de havner på samme avgjørelse 😉

Man kan sikkert diskutere avgjørelsen frem og tilbake- og reflektere rundt hvilke meninger som blir akseptert og ikke i samfunnet- og hvem som har makt til å bestemme sannheten i ett innhold, hvor stor makt det vitenskaplige har over det mer svevende- og hva som får publiseres.

 

TANKER?

DUREK VERRETS NYE BOK..

Jeg må nevne Durek Verret en gang til.. Jeg har allerede skrevet om han forrige uke HER og HER.

For som dere kanskje har fått med dere har Durek Verret lansert ny bok denne uka. Dagbladet har en oppsummering HER. Og jeg skal ikke skrive ett veldig langt innlegg, men jeg vil bare lufte noen tanker..

Boka til Durek Verret kom som sagt ut idag og inneholder alt fra personlige historier til spiritull veiledning.

Det er jo litt vanskelig å skrive så mye om “sak uten å skrive om person” her, for det er så tett flettet sammen når han skriver ut fra seg selv. Men jeg får prøve å skrive litt varsomt.

Jeg har ikke lest boken, og tar med i betrakningen at mediene jeg har hentet informasjon fra kan ha dratt ting ut av konteksten og utlevert det “verste”. Men innholdet i Verrets bok må uansett sies å være meget kontroversielt.

Jeg kan starte med å si at jeg ikke er en person som ikke ser ned på alternative behandlingsformer generelt. Jeg tror man trenger de som har en annerledes tilnærmning til menneskers helse også og ikke bare den vitenskapelige. Jeg tror det er mye mellom himmel og jord, og jeg har ingen betenkligheter med å tro at noen mennesker kan ha spesielle evner, som for eksempel Snåsamannen. Men jeg tror også man skal være kritisk. Og selv er jeg nok ekstra kritisk til “alternative tjenester” som selges dyrt til  sårbare mennesker og dødssyke mennesker.

En av de tingene Duret Verret tar for seg i boken er kreft. Og det må sies å være nokså kontroversielt å for eksempel hevde at barn påfører seg selv kreft.  Og jeg lurer veldig på om det finnes noen barn som har fått påvist kreft som har fått det kurert eller kreftsvulster minket av slike lignende behandlingsmetoder Verret har tro på? Det er nok litt vanskelig i 2019 å ikke være litt meget skeptisk til disse uttalelsene.

(Verret Derret) kan også opplyse om at kreft er selvpåført, og tilbyr behandling gjennom å spørre kreftsyke: «Why do you want this cancer?». Durek innrømmer at noen da blir opprørt, men at dette er langt enklere med barn som har påført seg selv kreft. De svarer ærlig og redelig; «Because I don’t want to be here anymore.» / Dagbladet

For å hoppe til neste punkt. Det at folk med “evner” tar seg litt betalt for sine tjenester om de får mange klienter kan jeg forstå. De må jo få mat på bordet de også. Men mitt inntrykk er at Durek Verret oppererer i rikmannsmiljøer og at det er store penger isving. Jeg skal ikke spekulere noe utover det Verret skriver selv, men hvis de fleste klientene er millionærer, så høres ikke ut som de må reise å redde noen på andre siden av jorden å redde noen fattige så ofte hvertfall.”

Ellers forteller Durek at hans klienter stort sett består av millionærer og billionærer. Disse er ikke lykkelige kan han fortelle oss, for penger blir du ikke lykkelig av. Her er han riktignok høyst tvetydig. Penger er ifølge ham «wonderful energy», og svarer kritikere som mener han som sjaman ikke må ta penger for sine tjenester. Tvertom, sier Durek. En sjaman må ha penger. Hvordan ellers kunne «gi» – eksempelvis hive seg på et fly til den andre siden av kloden for å redde en klient. Han gir også tips til hvordan bli rik. Da skal du sette deg med bena i kors, hviske et pengemantra og visualisere dollartegnet med hendene i et blått magnetisk lys. Dette ritualet må gjentas ofte for å lykkes./dagbladet

Når det gjelder renselsen av vagina iform av sexpartnere blir det forklart i boken- at årsaken er at ånder fester seg til vaginaen og må renses bort. Og kjønnsykdommer mener Durek Verret kommer fra ånder og dårlig samvittighet og skam. Ja, jeg skal ikke prøve å gjenforklare. Men jeg fikk noen rare bilder i hodet. hehe.

Det kan dreie seg om å rense deg for slagg fra mange seksualpartnere. Det kaller nemlig på «succubier», noen slags vesener fra underverdenen. Disse blir du kvitt gjennom å gni olje og en magnetisk stein på underlivet./ Dagbladet

Boken skildrer ellers litt om Dureks oppvekst. Han har tydelig hatt en tøff barndom som trolig har gjort at han er der han er idag. Jeg kan gjengi ett utdrag fra Dagbladet:

“Da Shaman Durek var fjorten år kom en trollmann kom inn på rommet hans. Den fløy rett gjennom ham, og brente et hull i kroppen hans. Da han lå i en blodpøl ble rommet fylt av en armé av engler. En av dem sa: «This is the child of light who has come to wake up the people?». Hånd i hånd, forteller Durek, bekjempet de to de mørke kreftene med kniver og magiske våpen.(..) Han forteller at han forsøkte å ta livet sitt som sekstenåring, og ble diagnostisert som både schizofren og bipolar. Han ble innlagt, men da han kom ut ble han reddet av hunden Dexter. Dexter hadde telepatiske evner og lærte Durek det han kaller en sjelesamtale.  /Utdrag dagbladet

Det er nok ikke til å stikke under en stol at enhver norsk tenåring som foralte Dureks historier trolig ville blitt diagnotisert med shizofreni eller fortalt de nok hadde en psykotisk episode. Men jeg skal ikke si noe om Durek hadde en spirituell opplevelse eller ei, eller si noe rettet mot Verret her. Men jeg kan ta en generell samfunns- digresjon..

Jeg har flere ganger tenkt at vi som samfunn har nokså bekrensede rammer for hva man anser som frisk og normalt hos mennesker. Alle som opplever eller hører unormale ting er jo ifølge vår kultur syke, og det er lite rom for det alternative og sprituelle generelt i helsevesenet. Jeg har heldigvis aldri opplevd å ha psykose-episoder.  Men har dere tenkt over at det faktisk helt svart hvitt på noen områder hva som er innafor og utenfor? Eller hva tenker dere?

For å avslutte så synest jeg Verret er modig som går mot strømmen og skriver det han tror på selv om kritikken hagler. Men jeg tror også man må være litt kritiske og sette spørsmålstegn ved folk som er svært karismatiske og tar penger for- og gir råd om ting som “kreftbehandling” og sprer teorier om nødvendigheten av “vaginarenselse”. Han har fått stor PR- og pressedekning i sine prosjekt, som egentlig gir større rom for å holde på med virksomheten sin.

 

TANKER?

Durek Verrett UTBRODERER SEXLIVET

Hva skjer med verden idag?

For de som ikke har fått det med seg gjennom nyhetssider idag, så har prinsessens nye kjæreste gjennom en podcast kommet med nokså detaljerte beskrivelser av sexlivet sitt. Så jeg vil skrive litt om hva jeg tenkte når jeg leste om dette..

Jeg har skrevet om Prinsessens nye kjæreste tidligere, men da helt i starten når forholdet ble kjent. Og jeg mente da først og fremst at valget av kjæreste var helt opp til Martha Louise, og at det var hyggelig hun hadde funnet kjærligheten.Og jeg mener fremdeles at det er Marthas business hvem hun er sammen med. Men jeg må innrømme at jeg har blitt litt skeptisk til Durek Verrett gjennom ett par medieoppslag. Jeg skal holde mine skeptiske tanker for meg selv- for det er meget godt mulig jeg tar feil. Men jeg håper bare at prinsessen har funnet en person som er god for henne og som er “ekte” og ikke vil komme til å gi noen ubehagelige overraskelser.

Men tilbake til overskriften og sexuttalelsen…

Det er kanskje ikke så mye som hadde overrrasket meg med Durek Verretts uttalelser. Han har jo allerede kommet med ganske kontroversielle avsløringer om tidligere forhold. For eksempel det at han har vært i forhold til både menn og kvinner. Akkuratt det med legning tror jeg de fleste i Norge synest er ok i 2019, tross ikke helt A4 akkuratt i kongefamilien. Men det å beskrive det nåværende sexlivet  sitt synest jeg imidlertid var litt overraskende.

Jeg lurer litt på om kongepartet satte kaffien i halsen når de hørte om dette. Og det har vært endel mediecirkus rundt prinsessen det siste halvåret, så jeg kan ikke tro det jubles i kongehuset.

Det å være åpen om sexlivet sitt har man jo rett til om det er noe begge parter ønsker. Ingen dør av å lese om andres sexliv. Og noen er mer åpne enn andre.

Men jeg aner ikke hvordan prinsessen stiller seg til uttalelsene til Verret og hvorfor de eventuelt bestemte at det var en god ide å dele slike private ting.

Jeg hadde personlig ikke likt om en kjæreste av meg hadde brettet ut sexlivet i en podcast. Ikke engang til naboen for den slags skyld. Og jeg hadde heller ikke brettet det ut på egen blogg ettersom jeg synest det kan være privat. Men som offentlig person og del av kongefamilien er det jo enda mer spesielt å velge å dele ting fra soverommet.

Jeg respekterer at andre er mer åpne på å dele sexlivet sitt. Men man må alltid tenke på om det kan ha konsekvenser eller ha noe å si for andre. Når man har en fot innenfor kongehuset vil alle uttalelser kunne påvirke andre enn en selv. Og Martha har også tre unge døtre fra barne til ungdomstrinnet som muligens ikke vil synest dette er sånn veldig artig.

Det kan være at noen som er helt uenige med min kritikk og tenker at “sex er helt naturlig” og at det er bra med åpenhet og å bryter barrierer. Og en viss åpenhet er bra. Men kommer det noe positivt ut av om de gir hele Norge bilder i hodet. Av og til må man tenker lenger enn til sin egen snute? Og da mener jeg litt mer enn hva som er bra for en selv. Og det kan virke som han skryter av egen utholdenhet? Eller er det noen som vet hvorfor han ønsket å ta opp emnet i podcasten?

– Noen ganger har jeg sex tre til fire ganger om dagen, og kjæresten min er alltid sånn «skal du komme?» og jeg bare «nei, men jeg skal gi deg så mange orgasmer som du vil, vi kan holde på i et par timer om du vil, jeg bryr meg ikke, men jeg skal ikke komme», og etterpå går jeg og mediterer og strekker ut og gjør alle disse tingene. Ifølge Verrett spør kjæresten om «han er sikker på at han ikke vil ha utløsning», men 44-åringen forteller at han ikke trenger det, og heller «sirkulerer det tilbake i kroppen».- Og så er det tider hvor jeg vil komme som en gal person. Jeg er veldig ekstrem på den måten, sier han videre. (Verret, Utdrag fra se og hør)

– Sier du noen gang til henne at «du kan ikke få meg til å komme» bare som en utfordring? vil Asprey vite.– Hun prøver, hun prøver, hun prøver virkelig, det bare fungerer ikke. Jeg har i årevis studert tantra i hver eneste form av seksuell nytelse, og hvordan det er knyttet til kroppen. (..) (utdrag nettavisen)

 

HVA ER DERES TANKER?

Jenteprisen, Kari Jaquesson, transer, netthets.

Jeg fikk med meg nominasjonene rundt jenteprisen og diskusjonen rundt Kari Jaquesson. Jeg ble derfor litt nysgjerrig på hva Jaquesson hadde skrevet som opplevdes så hetsende at andre nominerte trakk seg. Så jeg gjorde ett googlesøk å havnet på twitter.

Jeg ble litt sjokkert. For jeg tror twitringen til Jaquesson ligger over nivået til Donald Trump.. eller der omkring. Og jeg synest det er trist når offentlige personer henger ut eller ytrer ekstreme holdninger ovenfor sårbare mennesker eller grupper.

Det er spesielt Greta Thunberg/klimakrisen og transer som virker til å gå endel igjen på twitterprofilen til Jaquesson. Og Gretas utseende blir feks omtalt som en 11 årings og hintet til “downs.”

Transer blir gjentakende hengt ut eller satt spørmålstegn til. Og jeg synest det er langt over grensa å ta ett privat facebookbilde  av en transperson uten tilatelse å skrive uthengende “Er dette en kvinne?”

Det jeg synest er ekstra alarmerende iforhold til å henge ut transersoner er at dette er en meget sårbar gruppe. Gjennom historien har det vært utøvd mye vold og hets mot transer. Selvmordsraten er høy. Og det er en LANG vei å gå for til at samfunnet aksepterer og respekterer disse “ikke A4 menneskene” (ut fra samfunnets målestokk.) Jeg synest selv det er litt rart og uforståelig at mange er så slemme med noen som er litt annerledes. Ett menneske er ett menneske, og så lenge “hjertet er godt” så er det vel ingen trussel for noen om personen identifiserer seg med det eller det kjønnet, eller bruker dametruse når de “burde” brukt bokser..

Veldig høyreekstreme holdninger mot transer tror jeg dessverre kan være smittsomt, på samme måte som rassistiske ytringer. Og når det kommer til transpersoner så trenger vi nok mer aksept for alle mennesker- og mer kunnskap.

Selv må jeg si at jeg ikke er ekspert på temaet om å være “født i feil kropp” eller de som er trasvisitter. Men jeg klarer ikke forstå hvorfor noen synest det er noe provoserende med transpersoner generelt.

Jeg tror åpenhet ville hjulpet mye. Og det er jo ikke så veldig rart at mange transer er “skaptranser” eller lever med det i skjul, fordi de er livredde for reaksjonene og hva folk vil tro om dem.

Målet med dette innlegget er ikke å få igang en diskusjon rundt Jaquesson, men å filosofere rundt det at noen kjente personer faktisk netthetser. En av de største offentlige personer som gjerne får over grensa iblant i sin twitring er Donald Trump. (Men han får eventuelt få sitt eget innlegg.)

Jeg synest det kan være litt alarmerende når store profiler er veldig ekstreme i sine meninger- og da gjerne meninger om sårbare grupper. Og det er en gråsone mellom å skrive netthets og ytre veldig ekstreme holdninger. Og noen ganger skiller ikke folk sak og person. For det er oftest greit å ytre sin mening om en sak (la oss si klimakrisen, og en mening om at det er hysteri og at man ikke er enig med thunberg) enn person (hvordan thunberg ser ut).

Jeg synest det var riktig å trekke Jaquessons nominasjon til jenteprisen, og forstår at andre nominerte reagerte. (Bildet øverst i innlegget er av noen av de som reagerte)

Det kan godt hende Jaquesson gjør veldig mye bra for kvinner på andre områder (jeg har desverre har jeg ingen kjenskap til hvorfor hun ble nominert i utgangspunktet.) Og jeg er nokså enig med Jaquesson i flere andre av meningene hennes. Så jeg har ingen svart hvitt syn, men hets er ikke greit. Man må være sin rolle bevisst, og dess større påvirkningskraft dess viktigere.

 

HAR DU TANKER OM OFFENTLIGE PERSONER SOM  NETTHETSER ELLER ER VELDIG EKSTREME I HOLDNINGENE DE YTRER?

 

Når er det greit å klage på resturant? Og på hva?

Photo by Pablo Merchán Montes on Unsplash

Jeg har “klaget” på resturant to ganger i mitt liv.. (som min hukommelse klarer å spa opp nå hvertfall..) Jeg kan fortelle hvorfor jeg klaget. Men jeg vil gjerne vite hva DERE synest er grunner for å klage/ikke klage på restaurant!:-) Har du noen gang klaget på maten?

Jeg kan starte med å fortelle om en av de to gangene som jeg klaget. Og om jeg skal være helt korrekt så var det vel egentlig ikke jeg som klaget, men min daværende kjæreste. Men vi ble enige om det sammen etter litt frem og tilbake fordi maten nesten ikke var lunken engang -men kald, og det var en relativt dyr resturant. Men det ble klaget veldig vennlig og forsiktig.

Serviøren tok maten tilbake for å varme den.. Men dersom jeg husker riktig var den nokså kald når de kom tilbake med den også, haha. Men tror vi bare “jaja, litt bedre”, og vi fikk faktisk gavekort fra resturanten. 🙂

Jeg vet at man har sine rettigheter på resturant og at man gjerne må klage om det er noe galt. For resturanten vil jo tross alt at kundene skal være fornøyd- og ikke at de skal spre dårlig omdømme. Men selv vegrer jeg meg litt på å klage og hadde nok bare gjort det hvis det føltes veldig logisk å gjøre det. Og jeg og han jeg var på restaurant med når vi fikk kald mat, vi delte litt samme måte å henvende oss til resuranten på og gikk flere runder før vi forsiktig sa ifra.

Men jeg har også vært på resturant med mennesker jeg kjenner godt som jeg helt ærlig har villet synke ned i jorda når jeg har vært på resturant med. En gang ble det kjeftet og klaget så høytlytt og sint til servitøren at jeg fikk helt vondt inni meg. Jeg husker ikke detaljene på hva det ble klaget på.- Men det var faktisk veldig ubehagelig å være vitne til og  være på samme bord som. Det er litt unaturlig for meg at noen tenker at det er helt ok å “kreve sin rett” høylytt å gi skyldebøtte på en stakkars serviør. Det er jo ikke han som laget maten engang..

Når det gjelder hva som faktisk er god grunn til å klage så vet jeg ikke noe fasit. Jeg vil jo si man bør si ifra;

-Om maten er veldig kald

-Om man får feil rett eller noe annet enn det man bestilte

-Om man får noe i maten som man har gitt beskjed om at man ikke tåler

-Om det er kjøtt i vegetarretten

-Om man misstenker at en stor ingrediens er utgått, muglet, gammel, smaker noe annet enn naturlig er…

Er det flere ting dere kommer på?

Selv har jeg som sagt ikke hatt som vane å klage på resutanter. Men den andre gangen jeg klaget skal jeg skrive ett eget innlegg om. Men det handlet om hygiene. Jeg klaget da ikke fra til serviørene, men skriftlig tilbakemelding til resturanten. Men det er mange år siden, og vet ikke om jeg hadde brukt energi på tilbakemelding på slikt idag. Men akkuratt veldig dårlig hygiene synest jeg nok personlig ofte er mer problematisk. Men den enkleste løsningen er jo ofte å bare finne ett annet sted å spise neste gang..

 

HAR DU KLAGET PÅ RESTAURANT FØR?

 

INGEN I NORGE ER FATTIGE- DET HANDLER BARE OM PRIORITERING?

Jeg fikk inspirasjon av Gryendes sterke meninger (innlegg her) til å reflektere litt rundt fattigdomsbegrepet. For finnes det fattige i Norge, eller er ordet fattigdom forbeholdt u-land? Klager nordmenn seg bare over litt dårlig råd og av å ikke kunne unne seg “luksus?”

Jeg vil først starte med å definere fattigdomsbegrepet før jeg skriver min mening rundt hvorvidt det finnes fattige i Norge. Fattigdomsbegrepet skiller nemlig mellom Absolutt fattigdom og Relativ fattigdom.

Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus. Mennesker som lever under fattigdomsgrensen på 1,90 dollar om dagen regnes som absolutt, eller ekstremt, fattige. 767 millioner mennesker lever i absolutt fattigdom (SDG Progress Report 2017)

Relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. For å skille fattige fra ikke-fattige trekker man en fattigdomsgrense. Alle som har mindre midler enn fattigdomsgrensa sier vi er fattige, mens ingen med mer midler er fattige.(SDG Progress Report 2017)

Fattigdomsgrensa i Norge er for en husholdning 196 000 kroner i året. 235 200 ifølge EU (..) Statens Institutt for Forbruksforskning – SIFO– anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6 500 kroner i måneden for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet. -Wiki

Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon.

Så hva er mine tanker rundt fattigdom?

Når jeg gikk på folkehøyskole dro jeg til Kenya i forbindelse med ett “bistandsprosjekt” skolen hadde der nede. Og denne turen, og møte med slum og barnehjem, ble veldig sterkt og en “vekker” for en 19 åring fra Norge. Året etter søkte jeg meg inn på ett studie som het “Interkulturell forståelse” der jeg på ny tok turen til Kenya og også til Ethiopia . Jeg opplevde ekstremt mye de månedene som satte dype spor.

Jeg såg barn med store oppblåste mager pga av proteinmangel. Jeg overnattet ett sted vi ble servert bananpalmegrøt- (altså stammen av treet.) Og jeg får fremdeles dårlig samvittighet av å si at det er noe av det verste jeg har smakt- for det var det disse hadde å spise. Jeg møtte en mor som jeg aldri vil glemme som hadde AIDS og var kjemperedd for hva som ville skje med hennes små barn. Jeg sov på gulvet i en jordhytte. Jeg besøkte ulike barnehjem der barna var de søteste, men så skitne og med alfor få ansatte til å at jeg tror de fikk så mye oppmerksomhet de burde hatt. Jeg var på barnehjem med små unger med AIDS. Jeg gikk gjennom ulike slummer. Og jeg husker at jeg ble overrasket over å høre at de faktisk måtte betale skyhøyleie for å bo i ett lite blikkskur. Jeg såg ellers unger som tigget etter mat og barn som var for fattige til å gå på skole..

Dette var bare noen eksempler for å si;  Jeg har sett “absolutt fattigdom.” Og av og til får jeg lyst å hyle av at verden er så urettferdig. MEN jeg har selvfølgelig aldri levd under absolutt fattigdom selv og kjent det på kroppen. Jeg er privilligert som kommer fra Norge, så dette er det nærmeste jeg kommer livserfaring rundt absolutt fattigdom.

Mine egne fordommer rundt “fattige i Norge”

Året etter studieturen til Kenya og Ethiopia startet jeg på sosionomstudiet (Jeg gikk der bare ett år før jeg hoppet av- men tok andre året noen år etter…) 

Jeg husker at jeg hadde endel fordommer når jeg begynte på sosionom. Jeg var jo relativ ung,(21 år) og jeg var frisk og jeg var veldig aktiv. Så selv om jeg nok var veldig omsorgsfull så manglet jeg nok litt livserfaring og forståelse for enkelte ting som jeg har idag. Det var både litt vanskelig å forstå at noen ikke kunne gjøre noe iform av arbeid, og jeg sammenlignet nok mye litt utfra der jeg da var selv i livet. For dersom jeg som “fattig student”  klarte meg utmerket måtte vel de som hadde 200 000 i året klare seg?

Men det var så mange faktorer jeg manglet….

Jeg husker noen diskusjonsemner på sosionomstudiet var “Hva bør være minsteytelsen til uføre”, “Hvilke goder trenger ett menneske, og hva er luksus” Og bør en fattig familie bør få dekket sommerferie eller aktiviteter til barna?

Finnes det noen i Norge fattige?

Ti år senere så er jeg selv “fattig” iforhold til definisjonen av relativ fattigdom. Og jeg er for syk til å jobbe.. hvertfall på en stund.

Jeg pleier ikke å tenke på meg selv som “fattig”, og jeg klager lite om min egen situasjon rundt dette. Så jeg skal ikke skrive veldig mye om meg selv her, men mer generelt om Relativ fattigdom. For så lenge ingen uforusette ting dukker opp klarer jeg meg stort sett “fint.” Men det er helt klart at jeg var MYE rikere og friere selv som “fattig student” enn jeg er nå. Men hvis jeg skal si en ting som er verst med det å være for syk til at man kan jobbe ut fra ett relativt fattigdomsperspektiv- Det er at dersom det ikke går rundt noen måneder så kan man ikke bare ta “en ekstra vakt”. For når jeg var student tok jeg jo bare noen ekstra vakter om jeg sparte til noe eller det kom noe uforutsatt. Og det er vanskeligere å spare til noe man ønsker seg, og det er veldig mye man unte seg før som ofte må nedprioriteres.

Jeg vet at mange med ufrivillig dårlig råd over tid nedprioriterer; Ferier, reiser, kan ikke overnatte en eneste natt på hotell, går ikke lenger på resturantbesøk- har ikke vært hos friøsør på mange år- går aldri på kino- teater- kjøper kun klær på salg eller lavpris- dropper alle fritidsaktiviteter, stresser ved  bursdager, jul og bryllup pga gaver osv. Men så tror jeg mange også ville tenkt at “Dette er jo luksusting”, mens andre ville si at det å klippe seg hos frisør en sjelden gang er noe alle mennesker bør ha rett på.

Jeg er enig i at jeg nok ville brukt begrepet “fattig” om i Norge- men det finnes noen jeg vil si er fattige- og det finnes svært mange som sliter med dårlig råd. Og det finnes faktisk folk som går sultne iblant og folk som sover ute her til lands også- selv om de aller fleste har rett på ett minimum fra staten.

Min definisjon av fattigdom i Norge; Jeg tenker selv at dårlig råd blir ett fattigdomsproblem (utfra norsk standard) dersom man er ufrivillig fattig over tid- og uten å kunne gjøre noe med det. Og en annen faktor er dersom man bekymrer seg slik for hvordan ting skal gå rundt at man blir syk av det både av stress og av at man kanskje sparer man inn på å spise altfor lite og ikke unne seg noe frukt, grønt og næringsrik mat.

Man kan aldri sammenligne absolutt fattigdom og relativ fattigdom- for de fattigste har det verre på de aller fleste måter. Men det rare er at det var mye mer glede, samhold og store smil å spore hos de fattige i Kenya enn hos mange ensomme og syke i Norge? Og jeg følte også mange fattige der delte mer av de de hadde, mens “who gives the *” om en  “fattig nabo” i Norge? Her er man veldig sin egen lykkes smed, og den største og mest utbredte fordommen blant nettroll tror jeg er at “De som klager på dårlig råd i Norge er dårlige til å prioritere”.

“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”. – Arnulf Øverland.

Handler fattigdom i Norge om dårlig evne til prioritering?

Jeg tror svært ofte at de som har sterkest meninger om andres dårlige prioriteringer er de som aldri har opplevd søvnløse netter på grunn av at ting rett og slett går i minus hver måned- uten at bruker penger på noen “ufornuftige ting.”

Det som kan ugjøre en krise over lang tid kan for eksempel være at vaskemaskinen røk. EU kontrollen ble dyr.. Og kanskje det kom noen ekstra legetimer og dyre medisiner som man måtte betale akkuratt den måneden.

Men allerede her hører jeg for meg noen tenker “Er personen fattig og har BIL” For bil skal ingen syke ha kan man lese på nettformumer !!- ikke engang om de bor på vidda og trenger den for å pendle til behandling eller å i det hele komme seg ut og på butikken.

Jeg kunne sikkert skrevet 10 000 ord, men jeg skal snart avrunde.. Dersom dette temaet om fattigdom i Norge (eller svært dårlig råd over lang tid) er interessant for noen, så kan jeg vurdere å skrive flere lignende innlegg.

For eks gjennom en “case” der jeg prøver å gi ett konkret bilde av “hvorfor situasjonen for noen ikke handler om prioritering.” For jeg synest det er veldig synd at det er så mange fordommer rundt fattigdom i Norge som slår alle under samme kam.

Jeg er sikker på at det er noen man alle kan være enige om at er dårlige på å prioritere det de har i måneden. Og det kunne sikkert irritert meg selv også dersom noen for eksempel klaget på dårlig råd men spiste på resturant hver dag og pusset opp huset hver måned. Men de fleste som “klager” på dårlig råd har det  jo ikke sånn. De må gjerne gjøre vanskelige prioriteringer; Som å takke nei til bursdager, sosiale settinger og fritidstilbud til barna, eller spare inn på mat.

Det å tenke at alle syke som sliter med å få ting til å gå rundt er mindre flinke til å prioritere enn andre, det blir litt arrogant? For jeg tror de fleste gjør sitt beste og at de fleste gjør gode prioriteringer selv om det alltids er unntak.

Og de som er syke og ensomme i Norge er dessuten de som kanskje mest av alle skulle hatt råd til å unne seg litt ekstra i hverdagen og kommet seg mer ut. Gjort aktiviteter som hadde gjort godt for helsen psykisk og psykisk. Unt seg en frisørtime for å følt seg vel. Fått en ferie en sjelden gang som faktisk kan gjøre underverker på psyken. Kunne unne seg sunn næringsrik mat og grønnsaker istedenfor å spare inn på maten. Og mye fint i livet er gratis- men det koster også å leve.

Konklusjonen min er at det såvisst er folk som sliter i Norge også og har reelle bekymringer som er svært belastende. Men det er en grunn til at fattigdomsbegrepet er delt i to- absolutt og relativ fattigdom. Fordi det er to forskjellige ting som ikke kan sammenlignes. Men det betyr likevel ikke at relativ fattigdom ikke skal bli tatt på alvor i de tilfellene der det er en stor belastning og begrensing i livene til de det gjelder. Og det er lov å være rause- og dempe fordommene litt.. 

 

HVA ER DIN MENING; FINNES FATTIGDOM I NORGE?

HANDLER FATTIGDOM I NORGE MEST OM PRIORITERING?

BØR DET VÆRE FORBUDT MED ALKOHOL PÅ VALGDAGEN? /BØR BERUSEDE FOLK FÅ STEMME?

På mandag var jeg på Kiwi, og der la eg merke til at de ikke hadde åpnet ølsalget enda klokken var godt over åpningstiden for alkoholsalg. Min første tanke var at de på Kiwi bare hadde glemt å åpne forhengene. Og ettersom jeg ikke trengte noe alkohol, så jeg sa heller ikke noe til de som jobbet der.

Senere på dagen falt imidlertid alt på plass når noen jeg kjenner begynte å prate om at “alkoholsalget var stengt på valgdagen.” Og det visste jeg virkelig ikke..

Men det jeg lurer på er; Er dette med å ha stengt alkoholsalg på valgdagen ett bra tiltak, eller er det helt unødvendig?

Jeg tenker at det skader jo ingen at ølsalget er stengt en dag. Men jeg klarer ikke å se for meg at så mange går innom for å kjøpe en Heineken på vei til stemmelokalet?

Selv den mest hardbarka alkoholiker tror jeg ofte klarer å få enten forhåndstemnt eller stemt på valgdagen “mellom slaga.” Og de som virkelig er avhengig av alkohol tenker jeg at er de som faktisk VET at alkoholsalget er stengt den dagen og garantert har hamstret det til hjemmet.

En annen ting er at utesteder likevel hadde åpent for alkoholsalg, bare ikke polet og matbutikker, og da faller vel hele prinsippet litt fra hverandre?

Jeg diskuterte også med noen på mandag hvorvidt vi mente “berusede” personer burde få lov å stemme. Og det er faktisk litt vanskelig å ta stilling til. Jeg synest det er ja hvis de ikke er veldig berusede, men det er jo ofte de synlige berusede man legger merke til. I utgangspunktet synest jeg alle bør få stemme om de klarer det, men sterkt berusede personer i ett stemmekolale ville nok ikke vært aktuelt? Jeg tror ikke en som ville stemt partiet Rødt edru ville stemt Frp i fylla, selv om alkohol såvisst kan påvirke dømmekraften litt.. Men det skal naturligvis ikke være fulle folk i stemmelokalene som kan gjøre det ubehagelig for andre. Jeg tror imidlertid ikke dette er en veldig aktuell og altfor vanlig problemstilling?

-Jeg kan til slutt legge til at jeg googlet dette med “alkohol på valgdagen etter å ha skrevet starten på dette innlegget, for å dobbelsjekke at det jeg skrev var riktig. Og da oppdaget jeg at det kun var 10 steder i Norge som enda holdt fast på å ha alkoholstengt på valgdagen. Så det betyr at dette angår færre enn jeg trodde.

Jeg må komme fra ett veldig konservativt eller alkohol-skeptisk sted, hehe. Ikke at jeg ikke tar på alvor konsekvenser av alkohol, men jeg er ikke helt for regler som virer litt “våsete”. Nå hjalp ikke min stemme til å endre hvem som sitter å styrer, så det blir kanskje stengt på valgdagen neste år også her? (Ellers så har ordføreren enn spescial deal med utestedene som tjener litt ekstra på at de er eneste som får selge alkohol.. neida 😉 Ja, jeg klarer ikke å forstå logikken i at man ikke får kjøpe en øl på Kiwi, men like ved kan sette seg ned å ta ett glass vin og en Whisky på baren like ved..) Noen feirer jo demokratiet med ett glass etter at de har stemt på kvelden. Jeg sier likevel ikke at jeg synest alkoholstengt på valgdagen er en utelukkende dum ide selv om den er veldig overstyrendes, men man må i det minste ha enten alt salg åpent eller alt stengt. Lokalpolitikk har (etter mitt syn) noen litt rare bestemmelser innimellom;)

 

HAR DU TANKER OM ALKOHOLSALG PÅ VALGDAGEN?

SYNEST DU BERUSEDE PERSONER SKAL BLI NEKTET Å STEMME?

Må man elske bomringer når man synest miljø er viktig?

Etter valget igår, så tenker jeg litt på flere ting, og en av de er forholdet mellom bompengepolitikk og miljø. 

Som noen sikkert fikk med dere ropet Lan Marie Nguen Berg i MDG på valgvaken “Vi elsker bomringen”  Og det samme kan det virker som de fleste partiene som ikke er så veldig blå gjør. Men må man egentlig elske bomringer for å elske miljøet? Burde jeg være for bompenger når jeg synest miljøet og klimaet er viktig? Er bompenger den beste løsningen for å bygge veier? Og får man ned trafikken med å sette opp bompenger?

Bompengepolitikken er ikke min hjertesak, for jeg har andre hjertesaker som for meg kjennes viktigere. Men vi trenger trygge og gode veier, og alle bruker veiene enten direkte eller indirekte (fordi de fleste varer vi kjøper på butikken tross alt kommer med vei) Og veldig mange er engasjert i bompengepolitikken fordi det angår mange.

Jeg er litt skeptisk til omfanget av bompenger, og det at det koster milliarder å sette opp å rive ned en bomstasjon. For egentlig så betaler jo vi maaaaaaange flere milliarder for veiene med denne løsningen? Jeg har lurt veldig på om dette det beste alternativet, og hvilket annet alternativ har vi? Skatt etter inntekt? Oljepenger? Andre alternariver?

Ofte rammer bompenger de som av ulike grunner må ha bil for å komme på jobb, og det går hardest ut over de som har minst. Bare det å få rabatt på bompengestasjoner er jo litt uheldig ettersom man må sette inn mange tusen på forhånd for å få rabatt- noe fattige ikke har råd til. Og det er ikke alle steder i landet kollektivtransport er bra nok. På min gamle jobb hadde jeg ikke hatt mulighet til å nå jobb med kollektivtrafikk selv om jeg stod opp midt på natta, og jeg måtte gjennom en bom som kostet 180 kr tur retur uten abonement-og 40 prosent rabatt med abonement. Dette ble etterhvert 30.000 det jobbåret. Men alternativet mitt var å komme meg på jobb eller å bli arbeidsløs å søke etter ny jobb som ikke alltid er lett på små steder hvis man vil jobbe med det man har utdanning i.

Det jeg hadde syntes at man burde fokusere på når det gjelder miljøet ift vei og transport er blant annet el-transport og elbiler. Hvor forsvant fokuset på elbiler og viljen til å legge til rette for at flere fikk råd til å kjøpe dette?

Jeg synest det er helt feil å ta bort alle godene nå som elbilister hadde for kun ett års tid siden. For jeg er redd det frister mindre å kjøpe elbil da, og det blir også veldig rart for de som kjøpte elbil med tanke på godene. Her i området må elbiler betale både for ferje og i bomringer fra i år, og da frister det ikke folk like mye å kjøpe det.- For veldig mange her har elbil nettopp pga bla dette. Det er dyrere å kjøpe elbil enn bensinbil, men godene ville gjort det lettere lønte seg på sikt for mange. Den ene bomringer i nærheten koster jo godt over 100 kroner, og blir også dyr med elbil. Og man har ingen garanti for at politikerne plutselig gjøres om på det slik at elbilister må betale fult også.

Jeg tenker også at det burde være mange flere ladestasjoner for elbiler. Her i området må man kjøre en time til neste ladestasjon. Og mange elbiler har jo ikke stort mer en en times kjøretid fult ladet.. Det ikke finnes ikke en eneste ladestasjon i hele kommunen jeg ofte befinner meg i- og man har faktisk ikke mulighet å kjøre på tur med elbil der, og man må velge bensin.. Det er en bensinstasjon der, men som ikke tilbyr å lade elbil. Dette overrasker meg i 2019.

Jeg hadde ellers håpet at veitransport (lastebiler på veiene) ble veldig redusert og mer miljøvennlig på kort sikt. Men slik det er nå kommer man ikke utenom at mye varer kommer fra veiene.

Jeg synest at man kunne diskutert andre løsninger til bompenger, men det er ett vanskelig spørsmål. Uansett løsning så synest jeg det bør bli mer rettferdig ift inntekt og at målet skal være trygge veier som alle har rett å bruke. Og hvis man vil få ned trafikkforurensningen tror jeg man bør fokusere mer på elbiler og å legge mer tilrette for bedre kollekttivtransport i by og også bygdestrøk. Men det er maange ting man kunne diskutert om vei og miljø. -Microplast og dekk er vel ett tema som kanskje får mer fokus i fremtiden?

Ja, dette var litt tanker. Og dere må bare si fra om noen av mine uttalelser ikke er korrekt, for det er bare litt her og nå tanker. Jeg føler også at jeg mangler litt kunnskap til å være bastant, men jeg ville bare reflektere litt rundt bompenger og miljø. For ifølge valgresultatene mistet de store partiene velgere til nettopp MDG og bompengepartiet som blir sett på som to motsetninget når det kommer til bompenger.

 

Har du noen tanker om dette?

STILLER DAGENS BESTEFORELDRE FOR LITE OPP? – MIN MENING.

Photo: Pexels

Idag leste jeg en kronikk på NRK med overskriftet “Dagens besteforeldre skuffer” / “Mommo og moffa på egotrip” HER. Og jeg fikk lyst å komme med min mening.

I kronikken er forfatteren litt frustrert over at hennes barns besteforeldrene ikke prioriterer tid med barnebarna en eneste dag på sommeren og mener besteforeldre ikke er som de engang var.

Jeg tror forfatteren i kronikken kan ha delvis rett i det hun skriver, samtidig som det blir litt subjektivt. Det vil si at hun baserer det hun skriver på egne opplevelser som langt fra stemmer med alle andres.

Jeg har lyst å starte med å si at jeg mener at besteforeldre ikke har en plikt til å passe barnbarn. Man kan ha ett ønske om at besteforeldrene stiller opp, men langt fra kreve eller forvente det. Og hvis noen velger å få barn er det deres valg og ikke deres foreldres valg.

Men likevel forstår jeg at alle foreldre ønsker og trenger litt avlastning iblant og at det kan være sårt om foreldre ikke stiller opp som man hadde håpet. Kanskje ser man at ens venners foreldre til stadighet stiller opp mens ens egne prioriterer seg selv og ikke viser så stor entusiasme for å bli kjent med barna.

De som har besteforeldre som stiller opp for barnebarna har en stor ressurs i livet. Det er rett og slett gull verd, og spesielt for barna. Og selv om jeg skriver at man ikke kan kreve eller forvente at bestemforeldrenestiller opp så synest jeg nelt ærlig at det høres litt egoistisk ut dersom besteforeldrene er friske og raske men rett og slett ikke ønsker å stille opp noen gang. Men det er likevel deres valg..

Det å oppleve kjærlige besteforeldre som alltid tar seg tid når en kommer på besøk og som alltid har åpen dør – det er verd mer enn ord kan beskrive. Og jeg tror neste generasjon også vil ha slike besteforeldre, selv om jeg er enig med kronikkforfatteren i at besteforeldregenerasjonen i sin helhet kan ha endret seg en del.

Dagens pensjonister er nok litt “sprekere” enn tidligere. De reiser mer, realiserer flere drømmer sent i livet og er ofte mer opptatt i hverdagen. Men å være opptatt er oftest en prioritering. Og det finnes jo på samme måte også foreldre som ikke prioriterer særlig tid med sine barn utover det primære. Man er jo litt i generasjon selvrealisering. Og det finnes nok av de som vokser opp i for eksempel det de kaller “narsessistiske hjem” eller som langt fra vokser opp med idealistiske rammer når det gjelder foreldre eller besteforeldres prioritering av kvalitetstid og å bli sett. Men man kan desverre ikke endre hverken sine foreldre eller barnas besteforeldre i stor grad. Og noen har besteforeldre som nok er mer dedikert til rollen og som selv ønsker å bruke mer tid med sine barnebarn.

Jeg mener at det såvisst finnes fantastiske besteforeldre i denne generasjonen også, og man kan ikke anklage en hel generasjon for å være dårligere besteforeldre. – Og til de som er heldige å har barnebarn og bruker tid med dem vil jeg minne om at dere kan bety veldig mye  i barnas liv, og dere kan være en enormt stor og uerstattelig ressurs. Så gode besteforeldre skulle alle hatt kongens fortjenestemedalje.

 

HVA ER DIN MENING OM DETTE?

SYNEST DU AT BESTEFORELDRE BØR AVLASTE FORELDRE?

TROR DU DAGENS BESTEFORELDRE ER FORANDRET?

HVA SYNEST DERE OM DETTE? / MIN MENING OM DOKUMENTAREN OG HYDROS INDUSTRIOMRÅDE

Jeg har sett en brennpunkt-dokumentar idag (her), og jeg blir så utrolig provosert (nok en gang.) For dette er ikke den første dokumentaren jeg ser om regnskogen og industri, makt og avmakt. Men denne var i motsetning til den forrige jeg såg norsk, og handlet om Hydro.

Jeg må begynne med å si at jeg synest at det i seg selv er provoserende at man bygger store industriområder i regnskogen. (Har virkelig ikke alle fått med seg hvor viktig regnskogen er i 2019?) Og det nytter ikke å tenke at man kun tar “noen mål.” For tenker alle bedrifter det er fort regnskogen borte. MEN nå handler ikke denne dokumentaren generelt om regnskogen, men om miljøet og forurensningen av elver rundt dette industriområdet og om folket som har bodd der som blir forvist fra stedet.

Jeg regner med at alle husker fra historietimene på skolen  flere av grusomhetene som ble gjort mot urfolk i gamledager? Indianere og reservater for eksempel. Makt og avmakt. Vel.. Vi står jo overfor nokså syke ting også i 2019. Og det er så lite disse urfolka i regnskogen kan gjøre når mektige bedrifter finner ut at de skal ta området deres. Maktulikeheten er så utrolig stor.

Jeg synest forurendede industriområder i regnskogen burde blitt forbudt, og også det å opprette NYE industriområder. Jeg vet at det neppe kommer til å bli forbud da, for penger går over miljø på det meste i verden. Og flere av de mektigste i verden tror ikke engang på klimakrisen. Og hvorfor ikke hogge ned alle trærne når man kan få masse penger? Men regnskogen er så viktig for hele jordkloden, og det er så lite igjen av den! Og hver dag blir det mindre på grunn av nettopp industri..

I dokumetnaren synest jeg det virker veldig tydelig at hydro lyver og prøver å renvaske seg ved å si de ikke har forurenset elvene rundt industriområdet, når det er bevist at de har det. De prater rundt grøten verre enn en politiker. Og den sikringen på det forurensede vannet der såg ikke akuratt trygg ut før regntiden. 

Forurenset giftig vann burde jo naturligvis ikke kommet inn i elvene på dette nydelige steder og i folket som bor der sitt drikkevann. Og som den ene innbyggeren i skogen sier;” Vi har ingen verdi for de”. Og desverre er det akuratt slik det virker, for hydrosjefen de intervjuet hadde jo ikke engang tatt seg tid til å lese saken deres.

Jeg vet at motargumentet til å opprette industri i regnskogen ofte er arbeidsplasser. Men dette industriområde til Hydro kan jo nesten tenkes å ta arbeidsplasser også, ettersom de fleste i området er jordbrukere. Og det er egentlig utrolig at Hydro bygger ut slik at sikkerhetsfeltet mot innbyggerne og jordområdet (under kontrakt) blir mindre, og så er det DERES problem.

Mitt syn er at miljø og mennesker alltid skal gå over arbeidsplasser og penger, selv om jeg naturligvis kan tenke over det med arbeidsplasser i noen tilfeller også. (Jeg må også nevne at jeg ikke vet om det er andre grunner enn lønnsomhet til at hydros industri må være akuratt i regnskogen, og hvorvidt det er livsnødvendig. Men jeg tviler).

Man føler endel avmakt ved å se slike doumentarer også synest jeg. Fordi det er så mye urettferdig som skjer ute i verden. Og denne dokumentaren er faktisk ikke den verste jeg har sett med denne tematikken. Det er mange som blir revet fra hjemma sine i regnskogen og andre steder som skal bli til industri. Og likheten er jo hvordan disse folka forteller gråtkvalt om hjemmene deres og alle minnene og tradisjonene som har vært der i generasjon. Og det verste var ett sted i regnskogen der de skulle bygge STORE demninger og jevnet hele området for så å fylle vann over ALT som vokste der. Tenk om de hadde gjort det over stedet du bodde og hadde vokst opp? Du ville aldri se det igjen, det ville ikke eksistere mer.. (Og det er om mulig enda verre for flere urfolk enn for oss ettersom mange i regnskogen lever av jorda og sine kunnskaper rundt naturen de bor til ALT.)

Jeg skulle ofte ønsker verden var ett litt bedre sted og litt mer rettferdig. Og at medmenneskelihet, respekt, og kjærlighet (nå hørtes jeg veldig klisje ut) gikk over grådighet og business. Så får vi håpe Hydro ser på saken på ny. De kan jo prøve å sette opp industriområdet sitt over ett par byggefelt i Oslo. Litt forurenset vann i Akerselven skulle vel gå fint..(eller var det ved drikkevannet avfallet skulle tømmes) 😉

Den andre dokumentaren jeg anbefaler (den om demninger i rgnskogen) er The Borneo case på NRK HER

Artikler om regnskog og industri:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/norges-to-ansikter-i-regnskogen-1.14362780

https://www.nrk.no/urix/verdens-regnskoger-forsvinner-rekordraskt-1.14099436

https://www.nrk.no/urix/_-kan-ikke-redde-regnskogene-ved-a-hogge-traer-1.14100629

https://www.nrk.no/urix/advarer-mot-demning-i-guyana-1.7371468

https://www.nrk.no/urix/brasil-godkjenner-amazonas-demning-1.7266093

https://www.dagbladet.no/nyheter/fullstendig-isolerte-indianere-fotografert-i-2011-har-plutselig-dukket-fram-det-kan-bety-den-sikre-dod/61055472

 

ER DET NOEN TEMAER SOM ENGASJERER DEG FOR TIDA?

HAR DU SETT DENNE DOKUMENTAREN?