Tips til helgen.

God lørdag!

Jeg håper at dere alle har hatt en fin dag sålangt.

Jeg tenkte bare at jeg ville tipse dere om at en britisk miniserie som jeg har anbefalt tidligere (bl.a. her), nå ligger gratis ute på nrk. I tilfelle noen trenger litt spenning på fem episoder.. Det er ett par år siden jeg såg serien selv, så mulig jeg ser den på nytt. Trailer her.

Ivy har blitt holdt fanget i 13 år, siden hun var 13 år gammel.. Men én dag klarer hun å rømme. Men hvordan blir tiden etterpå?

Uka mi har vært temlig intens den også. Ja, ikke fult så intens som i serien. Men dere vet kanskje den følelsen når uka har hatt så stort stressnivå at man ikke helt klarer å huske tilbake hva man gjorde på tirdag eller onsdag. Det bare blir litt “grøtete”. Så nå var det godt med en rolig dag.

Xoxo

Topp 5- filmscener som er frustrerende å se på..

Pixabay, dbreen.

God fredag, og god helg når den tid kommer. Her kommer en liten personlig kåring herfra på filmfronten, og når det kommer til filmscener og filmer som er litt frustrerende å se på..

 

5. Twilight

Twilight må bare nevnes i en slik kåring av frustrende scener. Men jeg klarer faktisk ikke å plukke ut én scene, for det er så mange scener i de filmene som er frustrerende/ubehagelige å se på, hehe.

 

4. The Parent trap

Jeg elsket denne filmen som barn, den var en av mine favorittfilmer. Men som voksen forvirrer hele plottet meg litt. For hvilket foreldrepar tar å splitter opp etter en bitteliten krangel, for så å ta én tvilling hver, ikke oppsøke det andre barnet ever, og ikke fortelle barnet de har at hun har en tvilling. Egentlig er hele scenen over litt merkelig hvis man tenker over det. Men ja, bortsett fra dette er filmen fortsatt søt.

 

3. Dum og dummere

Ja, nå handler jo dum og dummere om to som er som filmtittelen tilsier, ikke de skarpedte knivene i skuffen. Og det er nok av frustrerende scener, dog veldig morsomme. Og jeg tror vi alle kan føle litt med passasjeren som kom til å haike med de gutta her. Hehe. Men en av scenen som kanskje får nivået av frustrasjon enda høyere opp er busscenen.

 

2. LOVE ACTUALLY

Jeg pleier å se Love actually som tradisjon hvert år i juletidene. Og soveromscenen mellom Sarah og Karl er alltid så frytelig frustrerende å se på. Men ja.. Sarah egentlig jo en fantastisk og empatisk søster. Men hun er en av få i filmen som ikke får noen lykkelig slutt, og hun virker i overkant selvutslettende på det jevne på egne behov og ønsker.

 

1. THE SHALLOW

Førsteplassen går til haifilmen “The Shallow.” Ja, nå er faktisk “The Shallow” en av de bedre haifilmene, ettersom det er temmelig mye rart i den sjangeren.. Og vi vet alle at det er endel virkelighetsbrister når det kommer til haifilmer som vi fint ser mellom fingrene på.. Men likevel må det sies at slutten med “redningscenen” i filmen er frytelig irriterende å se på.

(Fra 02:00 på videoklippet og utover..)

Hvem redder en person fra havet og legger de slik på ryggen? La de drukne på land istedet.. 

 

Har du en filmscene du synest er frustrerende å se på?

Har du gått glipp av noen av disse seriene?/ 7 serietips.

Vanligvis så pleier jeg å skrive serieanbefalinger nesten kun rundt NYE serier som kommer ut. Men jeg tenkte å gjøre ett unntak å anbefale noen serier som ikke er nyutgivne. For det kan jo være noen har gått glipp av de og kunne trenger en god serie for helgen (dog etter min smak på at de er gode;)). Så her kommer 7 serier jeg anbefaler;

 

Unbreakable Kimmy Schmidt

 

Denne serien innehar muligens en litt sær form for humor. Men jeg elsker Kimmy Schmidt!

Serien er en komedie som ligger på Netflix, og hovedkarakteren er Kimmy Schmidt blir i starten av serien funnet/reddet etter å ha levd i åresvis isolert med en sekt, og vært hjernevasket til å tro at livet  utenfor ikke eksisterte lenger. Så overgangen i den virkelige verden blir mildt sagt stor, og Kimmy er veldig entusiastisk. Hun får en dramaqueen av en roomie vil jeg si, ett mess av en arbeidgiver og venn Jacqueline som jobber hardt for en perfekt fasade, og en husvert som sier det hun mener, hehe.

Jeg elsker karakteren Jacqueline, og vennskapet mellom henne og Kimmy er jo litt morsomt. Jeg flirte godt av dette klippet. Det fikk meg faktisk til å sitte alene hjemme midt på natta å le høyt av noen scener. Men jeg er sikkert litt overtrøtt også . Men hvis noen trenger det..

 Trailer: “Oh, Im very normal, had everything normal happened to me”, hehe. – Kimmy Smith.

 

When they see us

Dette er en miniserie som er basert på en sann historie om fem gutter som ble uskyldig dømt for ett overfall i Central Park på 80- tallet med store konsekvenser for de. Serien er veldig bra med gode skuespillerprestasjoner, men sterk.

Jeg har skrevet mer detaljert om serien i ett gammelt blogginnlegg, her. Og der skrev jeg også litt om Donald Trumps innblanding i saken.

 

Thirteen.

Denne thrillerserien er lenge siden jeg såg at jeg ser at jeg skrev i vi-form sist jeg skrev om den på bloggen. Men jeg elsket denne miniserien fra BBC. Og hvis jeg ikke tar helt feil så kan den strømmes idag på Tv2 sumo.

Serien handler kort fortalt om Ivy som har vært kidnappet og holdt fanget i tretten år (og siden hun var tretten år.) Men i åpningen av serien klarer hun å rømme. Men klarer hun å være trygg fra kidnapperen nå som hun er fri?

Når jeg hører “In your dreams” fra serien så får jeg litt lyst å crazydanse på samme måte som Ivy.*

 

Better things

Denne serien husker jeg at jeg likte veldig godt. Den ligger på HBO, og sjangeren er noe imellom komedie og drama. Jeg vet det er kommet en helt ny sesong som jeg ikke har sett enda, så den står høyt på lista mi. (Og jeg må bare nevne at jeg elsker bildet over, hehe.)

Better things handler kort fortalt om hverdagen til freelanceren og alenemoren Sam, hennes tre barn, og moren..

Jeg har skrevet mer utfyllende om serien tidligere her. Den er virkelig søt.

 

The fall

En av de bedre krimseriene jeg har sett, der vi følger seriemorderen Paul Spector og etterforskeren Stella Gibson. Anbefales! Hovedrollene spilles av Gillian Andersen og Jamie Dornan, så det burde nesten vært grunn i seg selv til å gi serien en sjanse? Ligger på NRK.

 

Dirty John.

Den første sesongen av Dirty John (for det er to uavhengige sesonger) handler kort fortalt om en kvinne som nettdater og møter en mann som trolig er psykopat. Hun ignorerer de rødene flaggene, og etterhvert havner hun og barna i fare. Historien er fra virkeligheten, og det var etter min hukommelse en spennende serie. Kan streames på Netflix.

 

Euphoria

Denne dramaserien finner du på HBO. I Euphoria blir man litt kjent med forskjellige unge mennesker, som nok alle kan sies å alle ha litt (mye) bagasje, eller ting de sliter med. Hovedrollen er den rusavhengige Rue Bennet som blir nær venn og forelsket i transpersonen Jules. Serien må sies å inneholde mange vonde og mørke temaer som rus og overgrep, så ikke sikkert serien passer alle og alltid pga trigger alert.

Nå er det lenge siden jeg såg den serien, men det var ellers en bra serie med mange gode skuespillerprestasjoner, og mye av det estetiske var kreativt og vakkert. Zandaya har fått en velfortjent Emmy for rollen som Rue Bennet.

Jeg har skrevet mer utfyllende om serien Euphoria her og også nevnt den her.

 

Ønsker noen flere serietips? Del 2?

Hadde dere hørt om/ sett alle disse seriene fra før?

*(Actually I did.)

Tanker rundt tematikken i serien “Ulven kommer.”

SPOILERT ALERT!

Jeg har tidligere anbefalt en serie som heter Ulven som ligger på NRK, og den har jeg skrevet ett innlegg om HER.

Jeg har lyst å skrive noen refleksjoner rundt seriens tematikk og slutt. Så jeg vil anbefale de som vil se serien om å se den FØR de leser dette innlegget, for jeg kommer til å utgi endel spoilere for å kunne lufte noen tanker rundt tre temaer i serien.

HANDLING:

I serien Ulven møter vi en ung jente (Holly) som skriver en stil på skolen som gjør hennes lærer svært bekymret. For i stilen indikerer jenta at hun blir utsatt for fysisk vold av sin stefar, noe som gjør at en konsulent fra barnevernstjenesten (Lars) blir innkallet til å ta en samtale med henne og hennes bror.

Konklusjonen til mannen fra barnevernstjenesten blir at det er stor misstanke om at barna lever med vold hjemme og at de bør akuttplasseres i midlertidig fosterhjem på dagen mens saken ble etterforsket. Så barna blir direkte transpotert til en fosterfamilie etter skolen.

TEMATIKK 1: Den første tematikken i serien vil jeg si går på hvorvidt man finner Holly til å være troverdig eller ikke.

Når barnevernet prater med jentas mor (Dea) kommer det frem at moren mener at datteren lett kan lyve for oppmerksomhet. Og i tillegg finner læreren ut at Holly har skrevet en stil tidligere om at hennes høyst levende far er død, som da kun er fantasi. Så kan det være at jenta kun har en livlig fantasi og kun ønsker oppmerksomhet?

Mannen fra barnevernet kommer frem til at han mener jenta er veldig troverdig, og han mener at det uansett er noe som plager jenta dypt som bør undersøkes.

TEMATIKK 2: Den andre store tematikken i serien vil jeg si kommer idet barna er plassert i fosterhjem og lillebroren begynner å slite veldig der. For hva om de har tatt feil avgjørelse som vil få store unødvendige konsekvenser for hele familien? Vil dette kunne traumatisere barnet og gi varige skader? Og har de tatt en for rask og inngripende avgjørelse?

Denne problemstillingen er i generelt sett en av de store utfordringene i barnevernet. For det hender jo dessverre at barnevernet tar feil avgjørelser i begge retninger, som begge deler kan få enorme negative konsekvenser.

Men min mening er at mannen fra barnevernet i serien for det meste gjør en veldig god jobb, og også fosterfamilien. Men slike saker er forferdelig komplekse og vanskelige.

Jeg kan ellers legge til for å være litt mer personlig, at jeg selv en gang vurderte litt å jobbe innen barnevern eller lignende. (Noe jeg ikke kunne tenkt meg idag.) Men jeg har hatt praksis innen barnevernet, og jeg har hatt eksamen i barnevernslovene og i familieterapi (av alle ting). Men jeg hoppa av studiet jeg gikk på før sisteåret. Jeg er ellers kritisk til noen aspekter med barnevernet, men jeg synest også det er en viktig instans. Men det er ikke alltid lett å vite “barnets beste”utfra det grunnlaget man sitter med, og missunner ikke de som jobber med komplekse saker.

TEMATIKK 3: På slutten av serien kommer det jo frem at det ER vold i hjemmet til denne familien. Men som Lars også har hatt en misstanke om, så er det ikke barna som blir utsatt for fysisk vold men moren Dea. Og den tredje problemstillingen som jeg synest er interessant er spørsmålene rundt hvorfor Dea handlet som hun gjorde. Hvorfor motarbeidet moren sannheten i så stor grad? Og hvorfor hun ble hun værende i forholdet, til tross for konsekvensene det hadde på barna?

Jeg har lest flere kommentarer som andre har skrevet rundt serien Ulven der de mener at det er TO ulver i serien, og ikke bare en; Både stefaren OG moren. Så jeg tenkte bare å si min mening om hvorvidt jeg tenker at begge på en måte er “misshandlere” eller om det kun er stefaren.

Vold i nære relasjoner er veldig komplekst.. Og nå er Dea en fiktiv seriekarakter som man ikke får vite noe særlig mye om. Og da blir det jo umulig å egentlig synse om noe håndfast om hennes eventuelle handlingsgrunnlag. Men dersom man bare skulle si ting litt “svart hvitt” uten å ta hensyn til årsaker, så er det helt klart at Dea sine “valg” skadet hennes barn.

Det vi vet ut fra serien er at Dea prøvde å motarbeide sannheten ved å for eksempel påstå at datteren løy for oppmerksom. Slik kunne hun dekke over for stefaren. Eller for seg selv og de konsekvenser sannheten etter hennes frykt ut fra det ville få for familien. Og dette er jo i utgangspunktet forferdelig å gjøre mot datteren å ikke velge å støtte henne. Hun “lot” ellers sine barn leve med den belastningen det er å leve med vold hjemme. For å leve med vold i nære relasjoner er som de fleste sikkert vet svært skadelige for barn selv om de ikke er de som blir direkte utsatt for volden. All forskning viser jo at barn kan få traumer og stressreaksjoner av å vitne vold eller leve i utrygge hjem, selv om de ikke er den som selv blir utsatt.

Men når det er sagt så er jo Dea ett offer, og jeg kan ikke annet enn å skrive hermetegn bak ord som “valg”. Og det vites lite om hva som ligger bak at Dea gjør som hun gjør, og hvordan situasjonen hun er i påvirker hennes tankesett og frykt. Men det er ingen tvil om at karakteren Dea elsker sine barn, og hun gjør også en god jobb med små barn i sin jobb. Og Dea fremstår også som at hun kanskje lenge har fortrengt sannheten til det punktet at hun nok ikke klarer å se konsekvensene av dette, alvoret for barna (og seg selv), og det fulle bildet. Etter min tolkning..

Jeg må ellers flire litt av de kommentarene på nettet som mente Dea ble fordi hun var sexavhengig. For det var noen som hadde dratt den konklusjonen. Men det hadde vært en merkelig grunn for å bli i ett voldlig forhold hvis det var grunnen i seg selv?

Dersom man skulle pratet generelt om vold i nære relasjoner så kan det være tusen grunner til at noen ikke går ut av ett slikt forhold, og også velger å dekker over og spille ett “skuespill” utad for andre. Og jeg skal ikke ramse opp hva som kunne ha vært Dea’s motiver. Men noe gjør hvert fall at Dea blir, istedenfor å gå. Og jeg tenker at hun ellers fremstår i serien som en som kanskje ikke har “våknet” helt ordentlig enda. Og stastisisk sett og utfra slutten på serien og slik hun ble fremstilt så tror jeg det er sannsynlig at Dea hadde kunnet havne tilbake i forholdet etter at mannen har fullført “sinnemestringskurset”. Men jeg håper jo det er feil, selv om Dea bare er en fiktiv seriekarakter. Serien “Ulven kommer” tar opp mange problemstillinger, men det er også veldig mye man ikke får svar på.

Har du noen tanker om tematikken(e) i serien?

Den nye rusreformen/Serien Euphoria.

Nærmere sommeren skal det avgjøres om en ny rusreformen blir vedtatt her tillands. Og jeg er litt spent på utfallet.

Hvorvidt illegale stoffer i små mengder bør straffes som idag eller ei kan sikkert diskuteres, og også hvilke konsekvenser begge utfall (straff/ikke straffbart) vil kunne ha. Men det er hvert fall så mye som kunne og bør forbedres med rusomsorgen generelt..

Jeg skal ikke forsøke å skrive noe klokt nå.. Men jeg vil tipse om en serie som heter Euphoria, som jeg forsåvidt har nevnt her tidligere.

I den serien så blir man blant annet kjent med karakteren Rue Bennet som er rusmissbruker. Og serien synest jeg gir ett veldig godt, nært og ekte bilde av skyggesider ved rus. Det er altså ingen romantisering av det, som i mange andre serier og filmer. Og serien gir også godt bilde på andre skyggesider som sikkert endel unge (dessverre) kan kjenne seg igjen i. Så det er mange sterke scener, og serien passer sikkert ikke for alle. Men det visuelle og filmingen i serien er veldig godt laget.

Jeg kan også nevne at Zendaya Coleman som spiller Rue Bennet fikk en velfortjent Emmy for beste kvinnelige hovedrolle for nettopp den rollen. Hun ble dermed tidenes yngste beste skuespiller i dramaserie- Emmyvinner. Så da er det vel egentlig unødvendig å skrive at hun spiller veldig godt i Euphoria.

Trigger warning: Jeg må advare om at klippet under er sterkt, og tematikken handler vel kort fortalt om rusavhengighet og depresjon. Så det er lov å styre unna. Mye i klippet er hentet fra ekstraepisoden som kom ut på slutten av fjoråret, der karakteren Rue får en peptalk av en mann når hun er alene og langt nede på julafta.

Har du sett serien Euphoria?

Melde seg på nakendating? Naked attraction.

Naked attraction har gått i flere sesonger i England, og det er ett datingprogram der en deltaker velger datingpartner basert på utseende uten klær. Den som er på jakt etter en date får derfor se seks aktuelle partnere nakne,- (der personen først bare får se nederste del av kroppen (ben og underliv), så brystpartiet, og til slutt ansikt og stemme) og må selektere bort en etter en. Til slutt står deltageren igjen med én han vil date.

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om Naked attraction som kan leses her.

Når jeg skrev forrige innnlegg om Naked attraction for 1,5 år siden, så skrev jeg at jeg ikke kunne se for meg ett slikt program i Norge. Og jeg var litt overrasket hvor manger briter som faktisk hadde meldt seg på. Men nå har det vært kjent noen uker at Naked attraction nettopp kommer til Norge snart, med Tuva Fellmann som programleder.

Jeg blir litt fascinert av mennesker som faktisk melder seg på noe slikt som nakendating på tv. De må ha en stor trygghet på både seg selv og sin egen kropp. For en ting er å være naken på tv for ukjente, det er kanskje ikke det verste. Men det vil jo alltid være veldig mange man kjenner som kommer til å se på. Og Norge er ikke så stort.

Selv tror jeg nok at jeg foretrekker å i det minste ha truse og bh på hvis jeg skulle stått forann ett kamera, hva med dere? Så desverre (eller heldigvis) er jeg nok ikke så frigjort at jeg hadde turt å være med.

Men dersom DU er over gjennom snittlig frigjort og på utkikk etter en kjæreste så er det ikke for sent å melde seg på. 😉 De søker fremdeles etter deltagere.

Skal noen melde seg på?

Slutter denne kortfilmen bra eller dårlig?

For en tid tilbake såg jeg kortfilmen “Drink”. Det er en film i sjangeren grøsser/mystikk/drama-film. Og kort fortalt så følger vi en mor og to sønner som booker inn på ett motell – og det har forbindelser til hennes fortid og har ett “forhekset” vann i springen.

Jeg synest kortfilmen var bra.

Men første gang jeg såg filmen så må jeg innrømme at jeg ikke forstod helt hele handlingen, og jeg tenkte at slutten var litt trist.

Men så såg jeg filmen gang til, og da såg jeg litt annerledes på endel. Og jeg endret faktisk meningen min litt om slutten..

Filmen er forresten ikke særlig skummel synest jeg, men noen få scener er kanskje litt ubehagelige for noen.

Her er min tolkning av filmen. (Med mange spoilere).

Alice sjekker på starten av filmen inn på ett motell med sine to sønner.

Vi får inntrykk av at hun flykter fra ett voldelig forhold utfra en utalelse fra en av guttene og merkene på armen.

Hotelleigeren kjenner straks igjen Alice, uten at hun vet hvem han er. For han var mest sannsynlig hennes kjæreste i hennes forrige liv, når hun het Rose og var gravid med hans barn. Men nå er han blitt en gammel mann. Og han spør overrasket “Har du barn?”

Mannen på motellet gir Alice og sønnene nøkkelen til det samme rommet som Rose døde på, der vannet i springen siden er blitt forhekset.

Den eldste sønnen til Alice misshandler lillebroren sin, og når sistnevnte en dag blir tvunget til å drikke vannet får han oppfylt étt ønske.

Han ønsker da at broren ikke kan misshandle han lenger hverken fysisk eller psykisk.(Og jeg ser at han minner om dukken til gutten også da..)

Alice får det andre ønsket fra “vannet.” Og hun ønsker da at hun aldri fikk barn. Og hun virker trist nok svært lettet når de forsvinner. Men det er litt uvisst hvorvidt hun angrer senere.

Til slutt kommer mannen til Alice til motellet.

Han er alkoholiker, men det blir snart klart at det kan tenkes at det er Alice som er den mest giftige i foholdet og ikke mannen. Han er fortvilet over hvor barna hans er. Men Alice vil helst bare ha han bare for seg selv, og ha det slik det var før de fikk barn.

Det siste ønsket går til mannen som ønsker seg rusfri og ønsker seg barna sine tilbake.

Men overraskelsen blir stor for Alice idet hun innser at han samtidig har ønsket henne ut av livet sitt. Og barna hennes kjenner henne ikke igjen, ettersom han har ønsket henne helt utav deres liv også. Og det er tydelig å se at guttene nå er mer veloppdragne og gode mot hverandre..

Idet hennes familie drar sier mannen på motellet sier “Ha det Rose”.

Alice springer inn til vasken idet hennes mann og barn drar, men det er ikke flere ønsker igjen..

Jeg må enda si meg litt forvirret rundt tolkningen av slutten, så gjerne hjelp meg.

Men først så tenkte jeg at slutten var trist fordi det virket som om Alice angret.

Men ut fra det Rose sa før hun døde “Maybe next time we will all get what er wanted”, så fikk egentlig alle det slik de ønsket det, gjorde de ikke?

Jeg tror muligens ikke Alice visste helt hva hun ønsket, men det kan virke som om hun egentlig ikke ønsket barn, men at hun hadde ett stort å føle seg elsket. (Muligens litt sykelig “oppmersomhetsbehov.” Og hun hadde også nylig vært utro). Hun holdt på å ta barnet bort faren mot hans ønske i begge livene, og den gamle mannen på motellet ble jo ikke så glad når hun sa han skulle være glad for at han ikke hadde barn. Jeg tippet faktisk slutten ville ende som livet til Rose fordi hun ikke ble fornøyd i livet som Alice heller.

Hvordan tolker du slutten? Ender filmen bra eller dårlig? Har du en annen tolkning av handlingen enn meg?

Ulven kommer- Anbefalt serie

 

Jeg vil anbefale serien “Ulven kommer” på NRK, for de som ikke allerede har sett den. Jeg såg serien i januar (så jeg har bare vært litt treig med å få postet innlegget). Og jeg ville gitt denne danske serien ett nokså høyt terningkast.

Serien handler om jenta Holly som skriver en bekymringsverdig stil på skolen som omhandlet vold i hjemmet. Hennes lærer sender en bekymringsmelding til kommunen/barnevernet. Og ett av de sentrale spørsmålene gjennom serien er; “Slår stefaren Holly, eller har hun bare god fantasi og lyver?”

Jeg har egentlig lite annet enn positivt å si om serien. Skuespillerne er veldig gode, og temaer og problemstillinger som serien tar opp synest jeg er aktuelle og viktige.

Slike saker som serien presenterer kan være svært komplekse og vanskelige, og det kan få store konsekvenser å gjøre feil. Men jeg synest saksbehandleren i serien “fra kommunen” og fosterforeldre i serien gjør mye riktig.

Hvis noen ønsker så kan jeg skrive ett innlegg rundt mine tanker etter seriens slutt. Men da blir det med spoilert alert slik at jeg kan skrive mer fritt rundt slik handlingen endte opp.

Xoxo

Serien “Behind her eyes.” Min mening.

De fleste har sikkert fått med seg den nye serie-snakkisen på Netflix, “Behind her eyes”. Og jeg tenkte å si min mening om den. For i går (og natt) såg jeg serien fra start til slutt.

Hva handler serien om?

En alenemor (bildet over til venstre) innleder en affære med sin gifte sjef.. Men hun vet ikke første gang de møtes på byen hverken at han er gift eller at han er hennes nye sjef.

For å kompliserer det hele får hun ett vennskap til sjefens svært mysiske og ensomme kone, i tillegg til at affæren med mannen blusser opp..

Affæren er likevel bare ett vagt bakgrunnsteppe i serien og springbrett til alt det andre som skal skje videre. Og man kan lett bli nysgjerrig på marerittene, teknikken der man skal lære å styre drømmene og ekteskapet der noe er alvorlig galt.

En annen sentral rolle som blir mer og mer fremtredende i serien er karakteren Rob og notatboken hans.

Så hva synest jeg om serien?

Serien var vel egentlig veldig i “min gate”. Psykologiske thrillere er jo en av mine abosulutt favorittsjangere, og jeg  ble veldig begeistret over selve ideen (fra boken).

Jeg syntes både handling, klær, skuespillere og kulisser var gode.. Så har egentlig ikke så mye annet enn godord å si jeg. 🙂

Slutten har blitt mye diskutert rundt omkring. (Så anbefaler å ikke google før dere ser serien). Men jeg vil si at jeg syntes slutten var god, selv om mange nok ville ønsket en annen slutt. Serien var egentlig ment å være avsluttende etter én sesong, men å grunn av populariteten til serien vurderer netflix å lage en sesong 2. (Selv om det kun er én bok.)

Fantasien min gikk litt løpsk etter siste episode, så hadde jeg følte jeg nesten hadde planen klar midt på natta om hvordan man kunne dreie det hele enda en gang i sesong 2- så hadde alle blitt happy.

Så netflix kan bare ringe meg om de mangler ideer, hehe. Neida. Men jeg syntes ideen bak boken til Sarah Pinborough var spennende.

Dersom det ikke kom tydelig nok frem, så er serien anbefalt herfra! Alle har jo sin egen smak når det gjelder serier, men jeg synest det var en av de bedre seriene på netflix på en stund. <3

Har du sett denne serien?

Ps. Har savnet dere.

Hvem er du mest og minst lik av karakterene i disse 5 seriene?

1.The Crown

Hvem identifiserer du deg mest med personlighetsmessig fra disse seriene?

Den jeg kanskje er mest lik i The Crown av de på bildet over er nok prinsesse Margaret. Og jeg er nok mest ulik Dronning Elizabeth, prinsesse Anne og prins Philip. Ellers i serien er jeg nok (kanskje ikke så overraskende) veldig ulik personligheten til Margaret Thatcher, og hvis jeg har likhetstrekk med noen i serien forøvrig må det vel være Diana eller Edward.

 

2.  Full house

Jeg såg mye på full house når jeg var veldig ung, og jeg identidiserte meg den gangen selvfølgelig med Dj. Hun var jo som meg storesøster, hadde brunt langt hår, og hadde søstre med lyst hår.. (For det var jo dette som var den viktigste delen av identifiseringen før, hehe).. Mange av karakterene i denne serien har faktisk endel likhetstrekk. Men jeg har muligens mest til felles med Stephanie av søstrene, og er mest ulik Michelle.

 

3. Desperate Housewifes

Dette var min favorittserie når den rullet på skjemen for 15 år siden.. Men alle karakterene er jo nokså “messed up”. Jeg husker at en av mine søsken en gang sa den gang at “Gaby ligner på deg.” Jeg spurte aldri på hvilken måte, så la oss virkelig håpe hun ikke syntes jeg var en kopi av hele personligheten til Gabrielle Solis hvert fall, haha. Gaby var ellers min favorittkarakter, for hun er hysterisk morsom. Likevel er Gaby og Bree seriøst de mest egoistiske og overfladiske av alle karakterene i serien, hehe.

Selv tror jeg av personlighet at jeg muligens er mest lik Susan og at jeg er veldig ulik både Bree, Lynette og Edie.. Men om noen skulle være uenig er det helt fint, hehe.

 

4. Friends

Jeg elsker denne serien, men jeg er nok ikke akkuratt prikk lik noen av karakterene. Jeg har kanskje flest likheter med Pheobe (noen hakk ned), og selv om jeg på noen områder er renslighetsfreak så er jeg muligens minst lik Monica.

 

3. The affair

Har noen av dere lest bloggen min lenge nok til at dere husker hvor oppslukt jeg var i the affair for 1,5 år siden, haha? Jeg elsket karakteren Helen, men jeg er nok minst lik Cole og Helen tror jeg.

 

Hvem er du mest lik? (Hvis du har sett noen av disse seriene da).