Ville jeg ha fortsatt å følge andre bloggere aktivt dersom jeg selv sluttet å blogge?

Foto: pixabay

Siden jeg startet å blogge har jeg fulgt mange ulike blogger, både toppblogger og mindre bloggere.

Noen bloggere har jeg blitt litt “kjent” med, enten gjennom å lese innlegga deres- eller gjennom utveksling av kommentarer. Men dessverre så har veldig mange bloggere jeg har fulgt etterhvert sluttet.

Når det kommer til å slutte som blogger så pleier mange toppsbloggere å advarer om denne avgjørelsen i forkant. (Noe som er naturlig ettersom bloggen er deres business.) Men min erfaring med “småbloggere” som slutter – er at de oftest bare blir “borte” uten å skrive at de slutter. Og noen ganger skjer det tilsynelatende plutselig og overraskende sett fra utsiden.

Småbloggere har ingen forpliktelser til noe som helst ettersom de driver på hobbybasis. Og de ulike bloggerne kan jo ha helt individuelle og personlige grunner til hvorfor de sluttet den dagen. Kanskje skjedde det etter gradvis nedtrapping og lang vurdering. Ved manglende motivasjon. Eller at noe i livet skjedde som gjorde at bloggen ble nedprioritert eller vanskelig. Og hvorfor noen blir borte over natta kan jo ha mange forklaringer.. Og det kan også hende at bloggeren ikke vil annonsere at han slutter fordi han vil ha det “åpent” for å komme tilbake..

Jeg har savnet flere bloggere som jeg har fulgt lenge- og som sluttet. Og to av dem har jeg kanskje savnet ekstra mye. Jeg må også innrømme at jeg har lurt litt på hvorfor noen av de gikk fra å være så aktive til å bli “borte over natta”.. Og jeg har lurt på hvordan det gikk med dem jeg ble litt “kjent” med i åra som fikk, og alle fremtidsdrømmene de hadde og delte tanker om. For de var så fine, inspirerende mennesker som jeg håper har det bra idag.

Men så.. Til overskriften. For hadde jeg fortsatt å følge noen andre bloggere aktivt videre om jeg selv hadde sluttet å blogge?

Etter min erfaring så virker det som omtrent samtidige av de som slutter å blogge av mindre bloggere også slutter å følge andre “medbloggere” gjennom kommentarfeltet. “Blir de borte, så blir de borte.” Men om de av og til titter innom som usynlig leser – det kan jo veldig godt hende for alt jeg vet.

Jeg tenker det kan være naturlig at man ikke henger like mye rundt i en arena man har avsluttet. Og det kan jo være at de samme grunnene til at man slutter å blogge er de de som at man ikke får lest like mye blogger heller. (Dårlig tid, vanskelig livssituasjon, sykdom, annet..) Og å være en usynlig leser krever naturligvis mindre.

Jeg ville kanskje følt selv at det ville vært litt unaturlig å gå fra å følge noen daglig over lang tid til å aldri kikke innom bloggen deres igjen -eller aldri ofre de en tanke i tiden etter jeg selv sluttet.

For meg har dette med å lese blogger nærmest blitt en hverdagsrutine. Jeg har ofte lest blogger både på dager jeg blogger selv, og dager jeg ikke blogger. Men noen dager har jeg pga “vanskelig på privaten” vært helt”av” bloggplattformen, eller skumlest blogger med litt mindre konsentrasjon. Men så har jeg ofte lest meg litt opp når jeg er “tilbake”.

Jeg har jo fleipet flere ganger med at det føles som å komme hjem å entre bloggblokka, så det hadde vært veldig rart om jeg ikke skulle blogget mer. Jeg har jo enda mye motivasjon og lyst til å blogge, og det gir mye avkobling, kreativitet og glede for meg.

Det med å daglig skrive kommentarer er nok mest vanlig om man blogger selv, for det er itillegg til å være hyggelig- litt “gi og ta” for å holde aktive kommentarfelt tenker jeg. Men jeg har jo også kommenterert på blogger jeg ikke “følger” hvis jeg vil og har noe jeg vil si.

Jeg tror det er mest vanlig at man slutter å følge noen aktivt når man selv slutter å blogge selv. Og det ville kanskje jeg også gjort, hvert fall vært mindre synlig. Men om jeg over natta hadde sluttet å lese alle medbloggere, eller aldri kommentert igjen selv om jeg ikke hadde blogg- det vet jeg ikke. Men jeg hadde ikke glemt de fantes over natta hvert fall.. Det med aktivitet hadde nok kommet ann på mange ting, hvert fall for meg. Og jeg kan egentlig ikke si hva jeg ville gjort med sikkerhet, så dette var bare noen tanker idag.

Hva med deg? (Om du har blogg).

Alle bilder i innlegget er illustrasjonsbilder fra Pixabay.

8 kommentarer
    1. Jeg leser mye, men ikke alltid jeg kommenterer. Og enkelte dager har jeg ikke ork til å blogge selv, og da har jeg gjerne ikke ork til å lese så mye heller. Men oftest er jeg innom og leser litt blogg, selv om jeg er “av” selv. Og noen ganger kommenterer jeg også, selv om jeg ikke selv har blogget disse dagene.
      Jeg måtte tenke litt på det med om jeg kom til å slutte å lese hvis jeg slutter å skrive, men jeg vet jammen ikke jeg. Har jo fått mange fine venner gjennom bloggen, og det å skru av et vennskap på den måten er jo litt rart. Samtidig så er det jo som du sier, mange grunner til at man kan slutte å skrive selv, så kanskje ville det ha vært samme grunnen til å følge blogger. Det er vel noe man bare må erfare tenker jeg. Og jeg har ikke tenkt å erfare det på en stund, for å si det sånn. Koser meg med bloggen, og har pauser når jeg behøver det, uten å varsle noen 🙂

      1. Jeg kunne skrevet mye av det du skriver her selv, og det virker som vi tenker nokså likt om mye her. Man vet vel ikke på forhånd hvordan alt ville blitt, og det kommer vel litt ann på flere ting. Men man vet jo hvordan man gjør det i de små “bloggpausene” man allerede har. Men da er man jo på en måte fremdeles aktiv. Det er bra du koser deg med bloggen, for det er koselig å følge deg der. 🙂 <3

    2. Interessant tema.. Det er flere blogger jeg savner ..og det hender jeg fortsatt tenker på dem.. Men som både du og Eva skriver er jeg usikker på hvor lenge jeg ville fortsatt å følge blogger om jeg slutta å blogge selv.. en stund kanskje , men så ville det nok blitt mindre og mindre..men er ikke sikker..
      Når jeg har bloggefri nå..noe jeg har ganske ofte er det pga vond nakke og da blir det ikke til at jeg legger igjen kommentarer heller..men leser di faste, som deg og en 5-6 stk til 🙂 Klem og fin dag videre <3

      1. Ja, jeg tror du kan ha rett i at det kan være naturlig at man gradvis leser sjeldnere og sjeldnere dersom man ikke blogget selv mer.. Det er vel ingen fasit.:-) Jeg har også kun noen få jeg følger fast nå. Klem, og det samme til deg! 🙂 <3

    3. Jeg var innom Annebe og så du hadde skrevet om dette. Og her er jeg. 🙂 Jeg hadde nok ikke vært så aktiv synlig tror jeg, fordi jeg ser NÅ allerede at når jeg har mye å gjøre på jobben, som jeg nå har hele tida, så orker jeg ikke skrive innlegg og da heller ikke kommentarer hos andre. Men jeg leser 🙂 Det er koselig , og krever ikke SÅ mye. For blogg kan bli litt krevende innimellom 😮

      1. Det var bra at Annebe fikk deg over her, hehe! Hei! Ja,det kan nok føles mindre krevende og ta mindre tid å bare lese. Men så er det jo koselig for de å blogger å få noen kommentarer og tilbakemeldinger på innlegga sine innimellom også. Jeg har egentlig ikke følt blogg har vært så altfor krevende, fordi det har for det meste vært lystbetont for min del. Jeg blogger fordi jeg vil, og av og til er jeg selektiv med kommentering. Men jeg har vært litt redd den siste tiden for at hele “bloggmiljøet” med de som ha blogget fast blir umotivert, og det er sårbart om en eller to slutter eller blir demotivert og inaktive. For det smitter ofte. Men man må jo bare gjøre det som er best ut fra hvordan livet er. Det er klart at om du har det travelt og litt slitsomt med jobb så kan det bli mindre tid og overskudd til hobby.

    4. Annebe linka deg, og så måtte jeg innom for å lese. Interessant det du skriver, man får på en måte et “vennskap” med de en følger. Og som deg, savner jeg noen som ble borte. Spekulerer på hvordan det gikk med dem. Sjøl er jeg en periodeblogger, og det er tida som blir problemet. Da går det både på skriving, lesing av andres blogg og kommentarer. Slutter jeg blir nok dette også et avslutta kapitel, men foreløpig ingen planer om det. Men som du skriver, grunnen kan være så mye og mangt. Det er mange som skriver veldig gode innlegg og noen skriver veldige personlige innlegg. De som skriver hovedsakelig for å få flere lesere kan jeg miste interessen for. Uansett, her er det mange for nesten enhver sin smak. Og det er bra :).

      1. Hyggelig at du ville lese. Ja, man får jo på en måte ett “vennskap” hvis man følger noen toveis over lang tid. Kjenner veldig igjen det med å spkulere litt på hvordan de gikk med noen som ble borte. Noen har jeg til og med vært litt bekymret for en stund etter de plutselig ble borte. Ja, grunnene kan være så mye og så mangt. Helt sant at det er noe for enhver smak, og mange skriver gode innlegg. Man føler nok man blir best kjent med dem som byr litt på seg selv og er litt personlige. Bra at du ikke har planer om å slutte, men det er lov å være periodeblogger og ta det når man har tid og lyst. 🙂

Siste innlegg