Tanker rundt tematikken i serien “Ulven kommer.”

SPOILERT ALERT!

Jeg har tidligere anbefalt en serie som heter Ulven som ligger på NRK, og den har jeg skrevet ett innlegg om HER.

Jeg har lyst å skrive noen refleksjoner rundt seriens tematikk og slutt. Så jeg vil anbefale de som vil se serien om å se den FØR de leser dette innlegget, for jeg kommer til å utgi endel spoilere for å kunne lufte noen tanker rundt tre temaer i serien.

HANDLING:

I serien Ulven møter vi en ung jente (Holly) som skriver en stil på skolen som gjør hennes lærer svært bekymret. For i stilen indikerer jenta at hun blir utsatt for fysisk vold av sin stefar, noe som gjør at en konsulent fra barnevernstjenesten (Lars) blir innkallet til å ta en samtale med henne og hennes bror.

Konklusjonen til mannen fra barnevernstjenesten blir at det er stor misstanke om at barna lever med vold hjemme og at de bør akuttplasseres i midlertidig fosterhjem på dagen mens saken ble etterforsket. Så barna blir direkte transpotert til en fosterfamilie etter skolen.

TEMATIKK 1: Den første tematikken i serien vil jeg si går på hvorvidt man finner Holly til å være troverdig eller ikke.

Når barnevernet prater med jentas mor (Dea) kommer det frem at moren mener at datteren lett kan lyve for oppmerksomhet. Og i tillegg finner læreren ut at Holly har skrevet en stil tidligere om at hennes høyst levende far er død, som da kun er fantasi. Så kan det være at jenta kun har en livlig fantasi og kun ønsker oppmerksomhet?

Mannen fra barnevernet kommer frem til at han mener jenta er veldig troverdig, og han mener at det uansett er noe som plager jenta dypt som bør undersøkes.

TEMATIKK 2: Den andre store tematikken i serien vil jeg si kommer idet barna er plassert i fosterhjem og lillebroren begynner å slite veldig der. For hva om de har tatt feil avgjørelse som vil få store unødvendige konsekvenser for hele familien? Vil dette kunne traumatisere barnet og gi varige skader? Og har de tatt en for rask og inngripende avgjørelse?

Denne problemstillingen er i generelt sett en av de store utfordringene i barnevernet. For det hender jo dessverre at barnevernet tar feil avgjørelser i begge retninger, som begge deler kan få enorme negative konsekvenser.

Men min mening er at mannen fra barnevernet i serien for det meste gjør en veldig god jobb, og også fosterfamilien. Men slike saker er forferdelig komplekse og vanskelige.

Jeg kan ellers legge til for å være litt mer personlig, at jeg selv en gang vurderte litt å jobbe innen barnevern eller lignende. (Noe jeg ikke kunne tenkt meg idag.) Men jeg har hatt praksis innen barnevernet, og jeg har hatt eksamen i barnevernslovene og i familieterapi (av alle ting). Men jeg hoppa av studiet jeg gikk på før sisteåret. Jeg er ellers kritisk til noen aspekter med barnevernet, men jeg synest også det er en viktig instans. Men det er ikke alltid lett å vite “barnets beste”utfra det grunnlaget man sitter med, og missunner ikke de som jobber med komplekse saker.

TEMATIKK 3: På slutten av serien kommer det jo frem at det ER vold i hjemmet til denne familien. Men som Lars også har hatt en misstanke om, så er det ikke barna som blir utsatt for fysisk vold men moren Dea. Og den tredje problemstillingen som jeg synest er interessant er spørsmålene rundt hvorfor Dea handlet som hun gjorde. Hvorfor motarbeidet moren sannheten i så stor grad? Og hvorfor hun ble hun værende i forholdet, til tross for konsekvensene det hadde på barna?

Jeg har lest flere kommentarer som andre har skrevet rundt serien Ulven der de mener at det er TO ulver i serien, og ikke bare en; Både stefaren OG moren. Så jeg tenkte bare å si min mening om hvorvidt jeg tenker at begge på en måte er “misshandlere” eller om det kun er stefaren.

Vold i nære relasjoner er veldig komplekst.. Og nå er Dea en fiktiv seriekarakter som man ikke får vite noe særlig mye om. Og da blir det jo umulig å egentlig synse om noe håndfast om hennes eventuelle handlingsgrunnlag. Men dersom man bare skulle si ting litt “svart hvitt” uten å ta hensyn til årsaker, så er det helt klart at Dea sine “valg” skadet hennes barn.

Det vi vet ut fra serien er at Dea prøvde å motarbeide sannheten ved å for eksempel påstå at datteren løy for oppmerksom. Slik kunne hun dekke over for stefaren. Eller for seg selv og de konsekvenser sannheten etter hennes frykt ut fra det ville få for familien. Og dette er jo i utgangspunktet forferdelig å gjøre mot datteren å ikke velge å støtte henne. Hun “lot” ellers sine barn leve med den belastningen det er å leve med vold hjemme. For å leve med vold i nære relasjoner er som de fleste sikkert vet svært skadelige for barn selv om de ikke er de som blir direkte utsatt for volden. All forskning viser jo at barn kan få traumer og stressreaksjoner av å vitne vold eller leve i utrygge hjem, selv om de ikke er den som selv blir utsatt.

Men når det er sagt så er jo Dea ett offer, og jeg kan ikke annet enn å skrive hermetegn bak ord som “valg”. Og det vites lite om hva som ligger bak at Dea gjør som hun gjør, og hvordan situasjonen hun er i påvirker hennes tankesett og frykt. Men det er ingen tvil om at karakteren Dea elsker sine barn, og hun gjør også en god jobb med små barn i sin jobb. Og Dea fremstår også som at hun kanskje lenge har fortrengt sannheten til det punktet at hun nok ikke klarer å se konsekvensene av dette, alvoret for barna (og seg selv), og det fulle bildet. Etter min tolkning..

Jeg må ellers flire litt av de kommentarene på nettet som mente Dea ble fordi hun var sexavhengig. For det var noen som hadde dratt den konklusjonen. Men det hadde vært en merkelig grunn for å bli i ett voldlig forhold hvis det var grunnen i seg selv?

Dersom man skulle pratet generelt om vold i nære relasjoner så kan det være tusen grunner til at noen ikke går ut av ett slikt forhold, og også velger å dekker over og spille ett “skuespill” utad for andre. Og jeg skal ikke ramse opp hva som kunne ha vært Dea’s motiver. Men noe gjør hvert fall at Dea blir, istedenfor å gå. Og jeg tenker at hun ellers fremstår i serien som en som kanskje ikke har “våknet” helt ordentlig enda. Og stastisisk sett og utfra slutten på serien og slik hun ble fremstilt så tror jeg det er sannsynlig at Dea hadde kunnet havne tilbake i forholdet etter at mannen har fullført “sinnemestringskurset”. Men jeg håper jo det er feil, selv om Dea bare er en fiktiv seriekarakter. Serien “Ulven kommer” tar opp mange problemstillinger, men det er også veldig mye man ikke får svar på.

Har du noen tanker om tematikken(e) i serien?

6 kommentarer
    1. Jeg satt klistret til skjermen og fulgte denne serien. Jeg synes temaene du beskriver ble behandlet på en troverdig måte. Det eldste barnet inntar en rolle som egentlig tilhører den voksne (Dea). Hun beskriver et voldelig hjem, for at kanskje noen skal ta affære og finne ut mer.
      Problemet for Holly eskalerer når hun blir plassert i fosterhjem, og ikke får ha kontakt med moren. Det blir forferdelig for henne, det er jo hun som skal beskytte moren mot stefaren.
      At Dea ikke bringer fram sitt problem er også veldig troverdig. Det eksisterer en lojalitet overfor partneren som slår, som er ganske uforståelig. Likevel er ikke partneren bare en som slår. Og det er kanskje de gode sidene, muligens sex (?) som får henne til å bli. Og jobbe for at hele familien skal samles igjen. Enhver mishandlet kvinne bygger enorme luftslott, som en slags overlevelsesmekanisme, tror jeg.
      Lillebror opplever ikke dette dramaet. For ham er fraværet fra far og mor veldig traumatisk. Han har vel nesten ikke opplevd å se at far slår mor.
      Jeg har ingen personlig erfaring fra barnevern, så jeg kan ikke uttale meg så mye om dette, annet enn at det er en viktig tjeneste. For barn. Men det blir desto verre hvis barnets beste ikke er tatt hensyn til.

      1. Takk for innspill. Jeg satt også klistret til skjermen og fulgte serien, for det var en veldig god og interessant serie. Jeg er enig i at datteren inntar en rolle som moren burde hatt, og at hun sikkert kjenner på en ansvarsfølelse og en beskyttelsesrolle i forhold til sin mor ett barn ikke burde hatt. Ja, jeg tror du har rett i at Holly slet med å ikke ha kontakt med sin mor og “miste kontroll” når hun var i fosterhjemmet. Ja, jeg tror også at Deas karakter var nokså troverdig, selv om grunnene bak hvorfor hun handlet som hun gjorde ikke kom direkte frem. Men er enig i at det kan være hun følte på en lojalitet (eller stocholmsydromlignende prosesser) som nok ikke er så uvanlig i slike tilfeller, eller at hun bare var redd for konsekvensene. Helt enig i det med luftslott som overlevelsesmekanisme, og tenker som deg at det nok er veldig vanlig. Ja, jeg tror også at lillebroren ser ting fra ett helt annet perspektiv og synest avskillelsen er mest vanskelig. Barnevernet er en viktig tjeneste, og viktig å prøve å sette barnets beste høyt:)

    2. Jeg har ikke sett serien. Barnevernet bør man ha, men man bør alltid jobbe for at de skal finne best mulig løsninger. Sikkert en vanskelig jobb.

    3. For å være ærlig, ble jeg skikkelig skuffet over at det ikke var den serien om en uskyldig angitt som jeg hadde håpet på.. Nå var han riktignok ikke skyldig i overgrep, men det mister liksom sin betydning i det han uansett er skyldig i familievold. Grunnen til at jeg håpet det skulle handle om en falsk angivelse, er at jeg mener det er alt for liten fokus på de tilfellene der dette skjer, da selv bevist uskyld i slike saker som regel ikke forhindrer at anklagen herper furens liv fullstendig..

Siste innlegg