SKRIVE EN BOK? TANKER OM SELVTILLITT, MOTIVASJON, KREATIVITET OG FØLELSE AV OVERVELDELSE I PROSESSEN..

Photo by Pereanu Sebastian on Unsplash

Jeg vet at mange mennesker har en drøm om å skrive bok. Men veldig få gjør det likevel. Kanskje det kommer av at de ikke har nok tid tid, ikke har topp motivasjon eller ikke har nok selvtilitt? Jeg startet på prosjektet “å skrive en fiksjonsbok”, og jeg tenkte bare å skrive litt om mine tanker og erfaringer rundt dette- og hvorfor jeg la prosjektet på is.

Som sagt; Jeg har begynt å skrive bok. Jeg skrev mange titalls tusen ord, men en dag stoppet jeg å skrive. Og for min del tror jeg det handlet mest om selvtillitt. Jeg begynte å tvile på om den store jobben som gjensto var verd det dersom ingen ville lese resultatet. Hva om boken rett og slett ikke var bra nok og jeg ikke var flink nok til å skrive?

Jeg tror selve ideen til boken og temaet var godt og aktuelt. Det var en fiksjonsbok med ett budskap bak som jeg mente var viktig og aktuelt. Noe som kanskje ikke var skrevet så mye om. Men tanken om det var “godt nok” la til slutt litt bremser på motivasjonen.

Jeg prøvde på ett tidspunkt når motivasjonen vaklet å dele ett kapittel med en person jeg kjenner. For kanskje det kunne hjelpe meg over motivasjonsbøygen med litt tilbakemelding? For jeg hadde tross alt sittet mutters alene med boken og karakterene lenge. Og gjett om jeg hadde gått grundig til verks. Jeg bygget opp karakterene på samme måte jeg lærte når jeg hadde skuespilltimer- skrev bakgrunnshistorien deres, gikk gjennom utseende, personlighet, egenskaper. Ja, jeg ville forstå hvorfor de reagerte som de gjorde gjennom boken, også på ting jeg ikke skrev annet enn mellom linjene.

Kapittelet jeg sendte over for å få  tilbakemelding ble aldri lest. Jeg “maste” flere ganger om personen hadde fått tid, men så knakk selvtillitten min litt sammen. Det hele føltes så uviktig, og jeg følte meg kanskje litt uviktig selv også.

Jeg har ikke skrevet på boken nå på veldig lenge. Jeg har liksom ikke forkastet den helt heller. Nesten, men ikke helt.. Flere kapitler, utkast og ideer ligger jo på macen Og jeg tror den er litt i bakhodet iblant.

Det som er, er at jeg har opplevd mye og stadig lærer ting som faktisk kan gi boken ett nytt perspektiv hvis jeg velger å skrive den. Kanskje karakterene vokser på ett vis.

Det tar utrolig mye tid og ekstremt med selvdisiplin for å skrive en hel bok. Hva med å begynne med en novelle kunne man kanskje spurt seg selv? Men jeg hadde liksom en historie som krevde endel sider. Jeg hadde stort sett “skjelettet” og hva jeg ville fortelle, men jeg manglet dialogene og detaljene.

Det å være så mye alene synest jeg kan være en utfordring for skriving. For selv om man har mye tid til å skrive, så har man mye tid til å tvile, og lite input utenfra.

Som en venninne sa til meg da jeg fortalt min kreativitet ikke var som før “Xxx, (Navnet mitt) ingen kreativitet oppstår i vakuum!” Og det er så “on point!” Når jeg er sosial og opplever nye inpulser blomstrer ofte min kreativitet -og nye blogginnleggideer kommer også på løpende bånd. Alene må jeg grave i hodet etter ideer.

Photo by Toa Heftiba on Unsplash

Likevel tror jeg mye av “cluet” for meg er det å ha tro på seg selv. Også om man føler at ingen andre har det også. Og bare det i seg selv å FULLFØRE noe er jo en megasuksess skal man huske på.

Jeg tror det kan være lurt å ha noen som kan gi litt feedback på ett stort prosjekt og gi litt emosjonell støtte. Men selv har jeg nok dessverre hatt litt for mye erfaring med mennesker som river ned den selvtillitt jeg har bygget opp når det gjelder andre prosjekter jeg har delt- og derfor har jeg nok blitt veldig redd for å dele ting. Så man bør ikke dele sitt arbeide og lidenskaper med hvem som helst, men noen som gir god konstruktiv kritikk og støtte. Noen som har respekt for det arbeidet som er lagt med uavhengig om de synest du er den nye Ibsen eller om boken burde gå i søpla.

Den største kritikeren og stopperen i prosjektet er likevel meg selv. For det er jo meg selvtillitten og motivasjonen må komme fra. Så jeg tenkte å minne meg selv på hvorfor jeg begynte å skrive boken, og hva jeg tror er BRA med det jeg har skrevet. Akkuratt nå føles prosjektet utrolig overveldende inni hode, så dersom jeg skulle tatt prosjektet opp igjen skulle jeg delt det opp i små biter som føltes mer overkommelig.

Om jeg noen gang fullfører vet jeg ikke. Men det var noen tanker om “da jeg skulle skrive bok” 😉

 

HAR DU HATT LYST Å SKRIVE EN BOK NOEN GANG?

KAN NOEN KJENNE IGJEN NOEN TANKER HER (HVIS DE HAR PRØVD Å SKRIVE).

4 kommentarer
    1. Jeg har jo begynnelsen på et bokprosjekt liggende jeg også. Jeg har selve historien i hodet. Men det er VELDIG mye jobb. I sommer har jeg bare skrevet et par sider. Men jeg har ikke gitt opp planen. Det får bare ta den tiden det trenger. Om det så tar 10 år. Det er så utrolig mye å lære og sette seg inn i underveis at jeg blir helt bomull i hodet hvis jeg blir for ivrig.
      Du må ikke gi opp prosjektet ditt du heller!! Bare bruk tiden på det når du føler det er rett.
      Masse lykke til❤

      1. Ja, det er veldig mye jobb. Ja, det er jo ikke uvanlig å bruke flere år på en bok.:-) Tusen takk. Jeg håper du får skrevet litt mer i høst på boken din. Takk, og det samme til deg! <3

    2. Tror nok di fleste som skriver bøker tviler underveis..Slik du skriver på blogg virker det jo som om du har gode skriveferdigheter..og noe å «komme med».. Jeg har ikke lyst til å skrive bok..aldri tenkt på det heller… God helg videre 💗

      1. Ja, det har du nok rett i. Tusen takk, du er så grei, det var kjekt å høre!:-) Nei, det er nok ikke alle som deler den drømmen. Håper du får en fin dag! Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg