BØR DET VÆRE FORBUDT MED ALKOHOL PÅ VALGDAGEN? /BØR BERUSEDE FOLK FÅ STEMME?

På mandag var jeg på Kiwi, og der la eg merke til at de ikke hadde åpnet ølsalget enda klokken var godt over åpningstiden for alkoholsalg. Min første tanke var at de på Kiwi bare hadde glemt å åpne forhengene. Og ettersom jeg ikke trengte noe alkohol, så jeg sa heller ikke noe til de som jobbet der.

Senere på dagen falt imidlertid alt på plass når noen jeg kjenner begynte å prate om at “alkoholsalget var stengt på valgdagen.” Og det visste jeg virkelig ikke..

Men det jeg lurer på er; Er dette med å ha stengt alkoholsalg på valgdagen ett bra tiltak, eller er det helt unødvendig?

Jeg tenker at det skader jo ingen at ølsalget er stengt en dag. Men jeg klarer ikke å se for meg at så mange går innom for å kjøpe en Heineken på vei til stemmelokalet?

Selv den mest hardbarka alkoholiker tror jeg ofte klarer å få enten forhåndstemnt eller stemt på valgdagen “mellom slaga.” Og de som virkelig er avhengig av alkohol tenker jeg at er de som faktisk VET at alkoholsalget er stengt den dagen og garantert har hamstret det til hjemmet.

En annen ting er at utesteder likevel hadde åpent for alkoholsalg, bare ikke polet og matbutikker, og da faller vel hele prinsippet litt fra hverandre?

Jeg diskuterte også med noen på mandag hvorvidt vi mente “berusede” personer burde få lov å stemme. Og det er faktisk litt vanskelig å ta stilling til. Jeg synest det er ja hvis de ikke er veldig berusede, men det er jo ofte de synlige berusede man legger merke til. I utgangspunktet synest jeg alle bør få stemme om de klarer det, men sterkt berusede personer i ett stemmekolale ville nok ikke vært aktuelt? Jeg tror ikke en som ville stemt partiet Rødt edru ville stemt Frp i fylla, selv om alkohol såvisst kan påvirke dømmekraften litt.. Men det skal naturligvis ikke være fulle folk i stemmelokalene som kan gjøre det ubehagelig for andre. Jeg tror imidlertid ikke dette er en veldig aktuell og altfor vanlig problemstilling?

-Jeg kan til slutt legge til at jeg googlet dette med “alkohol på valgdagen etter å ha skrevet starten på dette innlegget, for å dobbelsjekke at det jeg skrev var riktig. Og da oppdaget jeg at det kun var 10 steder i Norge som enda holdt fast på å ha alkoholstengt på valgdagen. Så det betyr at dette angår færre enn jeg trodde.

Jeg må komme fra ett veldig konservativt eller alkohol-skeptisk sted, hehe. Ikke at jeg ikke tar på alvor konsekvenser av alkohol, men jeg er ikke helt for regler som virer litt “våsete”. Nå hjalp ikke min stemme til å endre hvem som sitter å styrer, så det blir kanskje stengt på valgdagen neste år også her? (Ellers så har ordføreren enn spescial deal med utestedene som tjener litt ekstra på at de er eneste som får selge alkohol.. neida 😉 Ja, jeg klarer ikke å forstå logikken i at man ikke får kjøpe en øl på Kiwi, men like ved kan sette seg ned å ta ett glass vin og en Whisky på baren like ved..) Noen feirer jo demokratiet med ett glass etter at de har stemt på kvelden. Jeg sier likevel ikke at jeg synest alkoholstengt på valgdagen er en utelukkende dum ide selv om den er veldig overstyrendes, men man må i det minste ha enten alt salg åpent eller alt stengt. Lokalpolitikk har (etter mitt syn) noen litt rare bestemmelser innimellom;)

 

HAR DU TANKER OM ALKOHOLSALG PÅ VALGDAGEN?

SYNEST DU BERUSEDE PERSONER SKAL BLI NEKTET Å STEMME?

Må man elske bomringer når man synest miljø er viktig?

Etter valget igår, så tenker jeg litt på flere ting, og en av de er forholdet mellom bompengepolitikk og miljø. 

Som noen sikkert fikk med dere ropet Lan Marie Nguen Berg i MDG på valgvaken “Vi elsker bomringen”  Og det samme kan det virker som de fleste partiene som ikke er så veldig blå gjør. Men må man egentlig elske bomringer for å elske miljøet? Burde jeg være for bompenger når jeg synest miljøet og klimaet er viktig? Er bompenger den beste løsningen for å bygge veier? Og får man ned trafikken med å sette opp bompenger?

Bompengepolitikken er ikke min hjertesak, for jeg har andre hjertesaker som for meg kjennes viktigere. Men vi trenger trygge og gode veier, og alle bruker veiene enten direkte eller indirekte (fordi de fleste varer vi kjøper på butikken tross alt kommer med vei) Og veldig mange er engasjert i bompengepolitikken fordi det angår mange.

Jeg er litt skeptisk til omfanget av bompenger, og det at det koster milliarder å sette opp å rive ned en bomstasjon. For egentlig så betaler jo vi maaaaaaange flere milliarder for veiene med denne løsningen? Jeg har lurt veldig på om dette det beste alternativet, og hvilket annet alternativ har vi? Skatt etter inntekt? Oljepenger? Andre alternariver?

Ofte rammer bompenger de som av ulike grunner må ha bil for å komme på jobb, og det går hardest ut over de som har minst. Bare det å få rabatt på bompengestasjoner er jo litt uheldig ettersom man må sette inn mange tusen på forhånd for å få rabatt- noe fattige ikke har råd til. Og det er ikke alle steder i landet kollektivtransport er bra nok. På min gamle jobb hadde jeg ikke hatt mulighet til å nå jobb med kollektivtrafikk selv om jeg stod opp midt på natta, og jeg måtte gjennom en bom som kostet 180 kr tur retur uten abonement-og 40 prosent rabatt med abonement. Dette ble etterhvert 30.000 det jobbåret. Men alternativet mitt var å komme meg på jobb eller å bli arbeidsløs å søke etter ny jobb som ikke alltid er lett på små steder hvis man vil jobbe med det man har utdanning i.

Det jeg hadde syntes at man burde fokusere på når det gjelder miljøet ift vei og transport er blant annet el-transport og elbiler. Hvor forsvant fokuset på elbiler og viljen til å legge til rette for at flere fikk råd til å kjøpe dette?

Jeg synest det er helt feil å ta bort alle godene nå som elbilister hadde for kun ett års tid siden. For jeg er redd det frister mindre å kjøpe elbil da, og det blir også veldig rart for de som kjøpte elbil med tanke på godene. Her i området må elbiler betale både for ferje og i bomringer fra i år, og da frister det ikke folk like mye å kjøpe det.- For veldig mange her har elbil nettopp pga bla dette. Det er dyrere å kjøpe elbil enn bensinbil, men godene ville gjort det lettere lønte seg på sikt for mange. Den ene bomringer i nærheten koster jo godt over 100 kroner, og blir også dyr med elbil. Og man har ingen garanti for at politikerne plutselig gjøres om på det slik at elbilister må betale fult også.

Jeg tenker også at det burde være mange flere ladestasjoner for elbiler. Her i området må man kjøre en time til neste ladestasjon. Og mange elbiler har jo ikke stort mer en en times kjøretid fult ladet.. Det ikke finnes ikke en eneste ladestasjon i hele kommunen jeg ofte befinner meg i- og man har faktisk ikke mulighet å kjøre på tur med elbil der, og man må velge bensin.. Det er en bensinstasjon der, men som ikke tilbyr å lade elbil. Dette overrasker meg i 2019.

Jeg hadde ellers håpet at veitransport (lastebiler på veiene) ble veldig redusert og mer miljøvennlig på kort sikt. Men slik det er nå kommer man ikke utenom at mye varer kommer fra veiene.

Jeg synest at man kunne diskutert andre løsninger til bompenger, men det er ett vanskelig spørsmål. Uansett løsning så synest jeg det bør bli mer rettferdig ift inntekt og at målet skal være trygge veier som alle har rett å bruke. Og hvis man vil få ned trafikkforurensningen tror jeg man bør fokusere mer på elbiler og å legge mer tilrette for bedre kollekttivtransport i by og også bygdestrøk. Men det er maange ting man kunne diskutert om vei og miljø. -Microplast og dekk er vel ett tema som kanskje får mer fokus i fremtiden?

Ja, dette var litt tanker. Og dere må bare si fra om noen av mine uttalelser ikke er korrekt, for det er bare litt her og nå tanker. Jeg føler også at jeg mangler litt kunnskap til å være bastant, men jeg ville bare reflektere litt rundt bompenger og miljø. For ifølge valgresultatene mistet de store partiene velgere til nettopp MDG og bompengepartiet som blir sett på som to motsetninget når det kommer til bompenger.

 

Har du noen tanker om dette?

GROOMING AV VOKSNE/ (OVERGREP)

Jeg har nevnt på bloggen at jeg har opplevd noe som heter grooming, og jeg tenkte bare skrive ett lite innlegg rundt dette med litt tanker, spørsmål og svar. Dersom du synest dette er ett tungt tema er det selvfølgelig helt frivillig å lese. Ønsket mitt er bare å spre litt kunnskap om hva grooming er, og kanskje det vil hjelpe meg å sette ord på litt ting.

Jeg har sagt flere ganger at jeg planlegger å skrive litt om grooming på bloggen, men hvorfor gjør jeg det likevel ikke?

Jeg har flere ganger planlagt å skrive mer om temaet grooming. For det er ett utrolig viktig og aktuelt tema, og mitt ønske “ideelt sett” er at mer fokus på temaet kan hindre andre i å bli utsatt for dette. Det er jo ett tydelige mønster og røde flagg i grooming som jeg ikke var bevisst på selv når det skjedde meg.

Med mine egne ord, så er grooming kort fortalt det å opparbeide seg tillitt til ett menneske- og aktivt og kalkulert legge til rette for å oppnå målet-som er å utnytte personen seksuelt, gjerne over tid.

Jeg synest det er helt forferdelig å høre om barn som blir groomet av voksenpersoner de stoler på. Såkalt barnegrooming. Men jeg synest også det er viktig å sette fokus på grooming av voksne, som er ett tema som nesten ikke prates om i det hele. Dersom man googler dette temaet på norsk så finner man nesten ingenting, mens det er noe mer skrevet om på engelskspråkelige nettsider. Voksengrooming er også en veldig alvorlig og ødeleggende form for grooming- og offera er utsatte mennesker- de som er veldig alene- de som er nye i landet- de som sliter psykisk- de som har en svært tung periode i livet.. Og som dere kanskje vet består grooming sjelden av to likeverdige parter, men gjerne ett tillitsforhold der det er ulikhet i makt og alder. For eksempel (trigger warning) en psykolog på 50 som benytter posisjonen til å ha sex med en sårbar 20 årig psykiatrisk klient.. og i de verre tilfellene isoleres gjerne offeret sakte men sikkert, blir veldig manipulert, blir fanget i ett nett som er vanskelig å komme ut av, gjør ting man ikke er komfortabel med eller utsettes for overgrep og blir “truet” til å tie. En som groomer velger seg ut ett “lett offer” for å oppnå ett mål. Men disse offera kan for all del være sterke oppegående smarte mennesker, men de har en sårbarhet der og da som brukes for å nå inn til de og “fange de”. 

Det er jo ikke det hyggeligste jeg gjør å dykke ned i dette temaet. Jeg må si at jeg ikke er helt ferdig med å bearbeide alt og kan bli hel fysisk dårlig av å for eksempel lese andres groominghistorier. Så derfor ønsker jeg ikke å skrive så mye om dette temaet på bloggen før jeg eventuelt er klar for det. Men akkuratt nå tenker jeg nok litt mer på dette temaet uansett av flere grunner, bla at jeg prater jevnlig med smiso, så da kan jeg dele litt nå; (Men jeg prater ikke bare med smiso for tiden om dette. Men det var utgangspunktet for kontakten med de.)

Hvorfor skriver jeg ikke flere detaljer og eksempler fra egen groominghistorie?

Jeg tror de fleste vil forstå at det ikke er alt man deler på en blogg. Og jeg tror faktisk ikke jeg ville klart å skrive enkelte ting ned i en dagbok engang. Men akkuratt noen deler av groomingen og “starten” på historien kunne jeg gjerne delt for min egen del. Men utfordringen der er at uansett hvor mye jeg anonymiserer gjennkjennlige faktorer vil x kunne gjennkjennes (av eventuelt lokale lesere) dersom jeg tar med de faktorene som forklarer hvorfor det var grooming. See? Så jeg må såfall virkelig tenke igjennom hva jeg skriver og konsekvensene av dette kunne blitt. Men mange ganger spør jeg meg selv om hvem jeg beskytter her, for jeg har holdt ting veldig for meg selv og delt lite irl også. Men jeg må ta ting som det kommer, og jeg har ingen intensjoner om svertekampanje selv om noen sikkert ville si det hadde vært fortjent. Det jeg er opptatt av er å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til dette på ett lite sted, og å komme meg videre å få bearbeid det jeg trenger bearbeide. Ettersom jeg har vært så dårlig og isolert meg mye hjemme har jeg liksom ikke måttet ta stilling til “verden utenfor” og de utfordringene jeg må face iforhold til dette.

Det rådet jeg sålangt har fått er uavengig av dette er ellers å være forsiktig med sosiale medier til jeg er klar.

Er grooming straffbart?

Overgrep er straffbart, og det er jo målet til en som driver med grooming. Men en groomingprosess i seg selv kan være ekstremt vanskelig og oppdage, og den blir jo ikke straffbar med mindre det ligger bevis for at for eksempel en mann på 34 år prøver å nå seksuell kontakt via chat med en 12 åring eller andre klart straffbare forhold. Men det er mange gråsoner, og jeg skal ikke leke ekspert på det juridiske.

Er jeg sikker på at jeg ble utsatt for grooming?

Jeg har hele tiden syntes det har vært vanskelig å ta innover seg at jeg har vært utsatt for grooming. I starten sa jeg alltid “de mener jeg har blitt utsatt for grooming” og ikke at jeg faktisk var det. Men jeg er vel ikke så itvil nå lenger at jeg kan si det som det er. Og “eksperter på dette” som har hørt min historie sier at jeg er “ett klasse A eksempel på grooming” og at det ikke er tvil. Så hele oppskriften er fulgt for å si det sånn..

Selv hadde jeg aldri hørt om ordet grooming før jeg trappet opp på Smiso. Det er altså “senter mot incest og seksuelle overgrep.” Jeg hadde blitt anbefalt å dra til smiso etter at noen sjokkert hadde hørt “min historie”og sagt jeg måtte prate med noen. Flere sa jeg burde søke hjelp.  Selv forstod jeg nok ikke alvoret i situasjonen den gangen. Jeg lurte på om jeg var utsatt for en form for overgrep, men jeg visste ikke hva en groomingprosess var og at det var planlagt. Jeg hadde nok også litt stockholmsyndrom merkelig nok, for jeg var temmelig manipulert, og synest det var veldig vanskelig å tro det jeg ble fortalt. Jeg var kjempeforvirret den første timen husker jeg, og jeg hadde litt skyldfølelse og usikkerhet i om noe var “litt min feil” selv om jeg måtte lete for å finne noe. “Det var jo jeg som hadde med vin.. og det var jeg som..” Og hvordan skal man egentlig ta innover seg at noen har sett seg ut deg som ett “offer” og at ting ikke var som man trodde. Men fremdeles har jeg øyeblikk der alt er vanskelig å tro- og kanskje ønsker jeg at sannheten ikke er slik.

Ja, dette var litt kort fortalt..

Har jeg anmeldt?

Nei

Kunne jeg ha anmeldt?

Ja, det kunne jeg. Det kan man jo når forhold er alvorlige og bryter norsk lov. Hvorfor jeg likevel ikke har anmeldt kan jeg evt ta en annen gang hvis det er interessant for noen.

Jeg legger ved en link jeg fant etter jeg hadde skrevet ferdig innlegget. Egentlig syntes jeg at jeg selv hadde forklart grooming litt likt? Men her er det med andre ord, så gjerne les linken tilfelle det er skrevet mer forståelig HER.

 

HAR DU HØRT OM GROOMING FØR?

Barne-tv på 80- og 90 tallet. De skumleste programma/ Hva likte du å se på barne-tv som barn?

Dere vet kanskje at jeg er veldig glad i å se på TV, film og serier. Og denne interessa tror jeg går helt tilbake til tidlig barndom. For jeg har alltid vært glad i tv!

Min mor har fortalt at det var K R I S E om barne-tv ble glemt en dag. Helt K R I S E, hehe. Jeg såg ellers på de filmene vi hadde på VHS ca en million ganger og recordet tv-program jeg like på VHS kassetter.  Julafta var favoritt tv-dagen min ettersom det var eneste dagen det var barnetv hele formiddagen, og da var jeg oppe gryyyytidlig hehe.. Jeg lurer på hvordan jeg hadde vært i nrk- super-tider og hvor firkanta øynene mine hadde blitt.. La oss si at slutten av 80 tallet og starten av 90 tallet var litt annerledes, og at man måtte vente til slaget 18.00 for barneunderholdning.

 

Husker noen av dere disse introen?; Jeg husker begge- og den eldste introen synest jeg er veldig fin. 🙂 Hva er din mening?

Her er noe av det JEG såg på barnetv som barn:

 “Tøydukke Anna” Jeg husker godt programmet “Tøydukke Anna, men jeg tror kanskje intro- sangen var kjekkere enn selve programmet. Og jeg husker at jeg var litt redd for “Petra prøvedukke”. 🙂

“Portveien 2”  Jeg såg mye på Portveien 2 som barn. Det skulle jo være så pedagogisk, og vi sang “hvilken dag er det idag” hver dag. Og den giraffen var jo veldig spennende og litt skummel Jeg møtte faktisk Eli fra Portveien som liten- (min store helt da.) Hun var leigd inn til en markering på det lokale kjøpesenteret, men ifølge min mor ble ikke dette møtet helt velykket ettersom Eli visstnok totalt ignorerte lille meg. Haha, sånn kan det gå. Jeg husker jo ikke dette, og heldigvis elsket jeg Portveien 2 og Eli etterpå også. (Min mor kanskje litt mindre, haha);)

Ellers såg jeg blant annet på;

Kalle Klovn, Thomas-toget, Gullars, Albert Aaberg, Postmann Pat, Theodor/ Titten tei (Elsket de), Skomarkergata, Andungen Kvakk (Jeg elsket det programmet, enda så kjedelig det er idag), Streken (vet ikke om det heter det, eller om vi bare kalte det det) Bjørnen og tigeren, Sesam stasjon (det var litt kjekt og litt kjedelig), Midt i smørøyet, Huset med det rare i (det synest jeg var vanvittig kjedelig med unntak av Pingu og tegnefilmene på loftet) og Mummidalen.

Det skumleste barne-tv minna:

De programma som nærmest “traumatiserte” meg som barn (for å overdrive litt) var Fraglene og Narnia. Gjett om jeg hadde mareritt etter å sett dette? Ja, jeg ble faktisk ordentlig skremt som liten av de programma, og Narnia skremte meg til å ikke tørre å gå å skru på tven om morgenen selv lenge etterpå. Jeg har fortsatt ett ambivalent forhold til Narniafilmatiseringene faktisk må jeg innrømme, hehe, selv om bøkene er utrolig bra. De gamle Narnia seriene var jo seriøst litt creepy da, ikke noe for en 6 åring?  Ellers var det en episode i Mummidalen som skremte meg ordentlig som barn, den episoden med spøkelseskipet. Og Hufsa off course.. Brødrene Dahl hadde noe skumle scener syntes jeg som liten. Og flukta fra dyreskogen var jo helt forferdelig trist. Jeg husker jeg likte det programmet, men det var noen scener som gjorde litt i meste laget inntrykk og var i overkant tøft som liten. Jeg skal ikke retraumatisere noen av å gå inn på hva, hehe. Neida..

 

HVA SÅG DU PÅ BARNE- TV SOM BARN?

HAR DU SETT NOEN AV DE SAMME PROGRAMMA SOM MEG SOM BARN, ELLER KANSKJE DU HAR SITTET Å SETT DISSE PROGRAMMA MED DINE EGNE BARN?

SIDE OM SIDE- MIN FAVORITTKARAKTER

Jeg vet ikke om dere ser på serien “Side om side” Men jeg virkelig elsker den serien. Jeg tror jeg har sett hver eneste episode i tidligere sesonger, og jeg gleder meg ordentlig til å følge serien i høst.

Min favoritt i serien er definitivt Celine Kopperud. Skuespilleren Charlotte Frogner spiller så utrolig bra, og jeg elsker det at Celine fremstår både utrolig sterk, morsom og sårbar på samme tid. Jeg ler bare utrolig mye av Celine samtidig som det er nesten litt vondt iblant, hehe.

Det er ellers veldig mange andre bra karakterer i serien også. Noen få overspiller kanskje litt iblant hvis jeg skal si noe kritisk, men det er likevel innafor tenker jeg. Jeg liker blant annet samspillet mellom “Frode og Lisbeth” og “Gulestad” spiller utrolig bra.

Jeg tok testen “Hvem er du i side om side,” på NRK her for ett par dager siden, og tadaaaaa;

Jeg føler egentlig ikke jeg og Celine er så veldig like da, hehe, bortsett fra at vi synger mye, har langt brunt hår og sikkert er litt rare på hver vår måte. Jeg har nok også fått beskrivelser som har passet meg bedre. Men det er jo bare morsomt, og jeg svarte nok litt fjollete. Testen er HER.

 

SER DU PÅ SIDE OM SIDE?

HVEM ER DIN “FAVORITT,” OG HVEM BLE DU EVENTUELT I TESTEN?

BLONDIE MED NY TOPP

“Blondie” er bare innom for å ønske dere en fin kveld/natt! Har dere det bra?

Jeg kjøpte meg ny body-topp i Bergen tidligere i uka, og jeg syntes den var litt fin, eller hva? Jeg kjøpte også maken i hvit farge.

Fint med blonder..

Jeg er foresten nokså brunette under de lyse lokkene.. så der må jeg eventuelt skuffe litt. Jeg måtte bare teste om jeg kledde å være litt “Marilyn Monroe,” hehe. Ellers så vet jeg det er litt stille her, og det har sine grunner. Men dere er aldri glemt.. (og jeg har lest blogger jeg følger fast hver dag)

Take care! <3

Serienytt/ Tips; Beforeigners & The Affair sesong 5

The Affair

I tilfelle det er andre som elsker “The affair” som ikke har fått med seg dette…Sesong 5 har begynt på HBO!!!!:-) Første episode er lagt ut, og jeg gleder meg ihvertfall!:-)

Beforeigners

Jeg har såvidt startet på den nye norske storsatsningen til HBO, Beforeigners. Den virker lovendes.

Hele handlingen må sies å være særdeles surrialistisk ettersom det handler om tidsinnvandring, og folk fra steinalderen og andre tidsepoker plutselig kommer opp av havet. Men iforhold til integreringen av disse nye landsmenna, så kan nok noen problemstillinger knyttes til aktuelle problemstillinger i samfunnet og innvandring generelt.

Jeg skal ikke skrive så mye mer om serien før jeg har sett mer. Men det er godt mulig jeg skriver ett eget innlegg om Beforeigners og min mening om serien etterhvert. Men nå er dere hvertfall tipset.

Jeg synest det kan være litt artig med norske serier, og her utspiller jo starten av første episode seg på operataket i Oslo, så det stedet er jo kjent for veldig mange.:-)

 

Skal du se The Affair eller Beforeigners?

INFLUENCERBEGREPET, ABIP, SELVERKLÆRTE INFLUENCERE

Photo by Elijah O’Donnell on Unsplash

Ordet influencer/influenser blir brukt mer og mer. Men når går man over fra å være blogger til å bli influencer? Er det i teorien nok å påvirke en person for å si man er influencer, eller må man ha tusenvis av følgere? Vel.. Dette sier wikipedia;

Influenser (..) er et låneord fra engelsk der personbetegnelsen influencer betyr «påvirker»

En influenser eller påvirker kan i videste forstand være alle karaktersterke privatpersoner som noen lytter til, stoler på og følger rådene fra. (..)

Innen markedsføring og medier brukes betegnelsen om personer med større publikum. Det kan være kjendiser fra sport, underholdning og andre bransjer. (..) eksempel fotografer, journalister, akademikere,  bransjeanalytikere, rådgivere, aryister, forfattere, skuespillere og modeller.

Influensere kan også være bloggere, youtubere (..) og andre som har et stort publikum eller mange følgere på internett. -wiki.

Ifølge wikipedia er altså influenser ett nokså vidt begrep, og man kan være influencer både som lærer, som fotballtrener og som dyktig fotograf. Men jeg tenkte å fokusere mest på SO-ME influencere her..

Influencer er ikke en beskyttet tittel, så hvem som helst kan i teorien kalle seg nettopp “influencer.” Og jeg har fått med meg at det gjøres av bloggere med omtrent like mange/få følgere meg. Jeg har ikke sett det mange ganger, men noen bruker ordet influencer konsekvent om seg selv på bloggen.

Jeg skal ikke prate ned de som kaller seg influencer, de viser jo egentlig bare stor selvtillitt, og ett ønske om å påvirke mange med ett budsdap. Men det føles likevel litt fjernt for min egen del å bruke ordet influencer om meg selv, og jeg forbinder det mest med folk som lever av bloggen og har veldig mange følgere.

Dersom man har veldig mange følgere har man gjerne større påvirkningskraft enn flertallet i samfunnet og makt til å nå ut til mange med sine meninger. Hvis alle skulle gått rundt å kalle seg influencere fordi man hadde påvirket ett par personer den uka, da ville vel ordet mistet sin makt.

Photo by Hipster Mum on Unsplash

Jeg havnet av nysgjerrighet inn på siden til blogghuset en dag. Og der stod de mindre bloggere oppført som “mikroinfluencere“. Så det var jo  ett nytt og fint ord. Så bloggere med 200-2000 lesere kan altså på fint språk kalles mikroinfuencer. Så har vi lært noe idag..;) Hva synest dere om det ordet? Er bloggerne som jevnt holder seg på plass 50-100 på topplista microinfluencer?

Ordet influencer høres jo finere ut enn “blogger,” og nå er det jo veldig i vinden. Det er som en yrkestittel som blir gitt noen. Og Anne Briths influencer program er jo bare ett eksempel der ordet influencer blir brukt, og der målet er at deltakerne skal bli nettopp influencere eller nå ut til flere.

Ellers er det en spennende diskusjon om hvorvidt toppbloggerinfluencerne er gode og sunne påvirkere, og hva de egentlig påvirker mest med. Det temaet skal jeg ikke få mye inn på nå. Men det er interessant hva gjør at de største bloggerne holder seg på topp, hva folk vil lese, og hva blir folk flest mest påvirket av? Har influencerne mer makt enn de tror til å påvirke mange mennesker med alt fra hva de spiser, hva de har på seg, hva komplekser de har (og hvordan de håndterer kompleksene) og hva livsstil og reisemål de velger m.m.?

Jeg vil avslutte med å linke til en morsom historie. For det begynner å bli ganske mange influencere, og såkalte selværklærte influencere og microinfluencere. Og en isselger i USA ble så lei av influencere som spurte etter “gratis is mot eksponering” at han reklamerte for dobbel pris for is nettopp influencere. HER.

 

TENKER DU PÅ DEG SELV SOM INFLUENCER?

HAR DU NOEN GANG SPURT OM NOE GRATIS/REDUSERT PÅ GRUNN AV BLOGGEN?

NAKED ATTRACTION/ REALITY-DATING DRAR DET LANGT!

Tidligere denne uka kom jeg over en artikkel på se og hør på nettet, som omhandlet det britiske realityprogrammet Naked Attraction. Har dere hørt om det programmet før? Selv hadde jeg aldri hørt om det showet før, og måtte google det.. Og hjelp !

Naked attraction har gått i flere sesonger i England, og er ett datingprogram der deltakerne velger datingpartner basert på utseende uten klær. Den som er på jakt etter date får derfor se seks aktuelle partnere nakne,- der personen først bare får se nederste del av kroppen (inkludert edle deler), så brystpartiet, og til slutt ansikt og stemme.

En av de tinga jeg spurte meg selv om når jeg hadde søkt “Naked attraction” opp på yoube var hvordan så mange briter kunne melde seg frivillig på ett slikt datingprogram; de blotter streng tatt alt. Det var nesten litt ubehagelig kleint med hele stemningen iblant.

Det som kan trekkes frem som positivt med programmet var at det såg ut som de valgte ut mennesker med nokså normale kropper (på det jeg såg), noe som er en bra ting fremfor om de valgte kun supertynne modeller med silikonpupper. De viste at alle mennesker er ulike og også at folk har ulike preferanser på hva de synest er fint i en partner. Og ingen er perfekte. Men likevel er det jo kroppsfiksert så det holder når de studerer andres kropper og eliminerer.

De fortalte også i showet hvorfor kvinner og menn biologisk ofte foretrekk noe ovenfor noe annet, og slik tiltrekningspsykologi og historie kan jo være interessant. Jeg kan forstå at mange synest programmet er underholdene, for det var på ett sykt vis underholdende. Men hvor langt kommer dagens reality egentlig til å gå? Dette showet har nå gått flere sesonger i uk, men kunne ett slikt program kommet til Norge? Jeg ser ikke for meg at så mange nordmenn hadde kastet seg over en slik deltakelse, eller tar jeg feil?

Jeg håper fortsatt det viktigste i dating og i en partner er hode og hjerte. Når deltaker eliminerer noen for en rar tå så er det jo tragikomisk- men selvfølgelig skal det være TV-underholdning først og fremst.:-)

Jeg føler klipp fra naked attratction er for drøye å legge ut på bloggen, men det finnes på youtube.:-) Jeg må si at jeg aldri i mitt villeste mareritt hadde meldt meg på ett sånn program, grøss! haha. De sier jo folk fra paradise hotell blir litt stemplet etterpå.. Men det må være hakket verre om sjefen har sett “Naked atraction?”

Og som en tanke til slutt; før sa jo mange unge håpefulle som meldte seg på idol at de ville ha en bekreftelse på om de kunne synge eller ikke. Og her virker det som noen usikre menn ville ha bekreftelse på om kroppen deres er bra nok for kvinner?

 

HVA SYNEST DU OM KONSEPEPTET TIL DETTE REALITY PROGRAMMET?

TROR DERE DETTE  SHOWET KUNNE GÅTT I NORGE?

SERIEANBEFALING- EUPHORIA

Jeg nevnte såvidt serien Euphoria (HBO) for noen dager tilbake. Og nå som jeg har sett ferdig hele sesongen vil jeg skrive litt mer utfyllende om den. Jeg vil prøve å ikke spoile viktige detaljer, men noe beskrivelse av serien vil komme i innlegget. Dersom du klikker deg inn på selve innlegget fremfor å lese det fra bloggens fremside vil du kunne se videoene uten at de er avkuttet..

HOVEDPERSONEN

Rue (bildet over) er seriens hovedpersonen og rusavhengig. I seriens første episode får vi møte  “lille Rue” som var en veldig senstitiv unge som tidlig begynte å vise tegn på å slite med tvangstanker og det som ser ut som panikkanfall. Hun mistet sin far i tenårene, og begynte omtrent  på samme tid med narkotika (og narkotika blir virkelig ikke blir rosenmalt i serien altså, men det blir gitt ett realitisk bilde) Det vises tydelig hvordan hele familien blir preget av rusmissbruket, og Rue prøver gjennom serien å bli rusfri, noe som ikke er en lett kamp.

Rues nye bestevenn Jules er transe. Og ellers handler serien om blant annet karakterene Nate, Kat, Cassie og Lexi, som alle har sitt å stri med.

KARAKTEROPPBYGNING

I hver episode blir man mer kjent med en ny karakter (Lexi, Kat, Jules, Nate osv) gjennom en veldig kjapp og artig gjennomgang av barndommen og frem til dags dato. Og på få minutter skjønner man litt mer hvorfor karakterene er blitt som de er blitt. Hele oppveksten blir vist med mye humor og alvor i en fin miks, og starten av ett slikt bakgrunnshistorieklipp her;

Jeg fikk igrunn vondt av de fleste av karakterene -som man kom så tett innpå, og som alle hadde ulike vanskelige ting i bagasjen eller “realtime” de slet med. Og så var de jo i den alderen hvor man ofte er ekstra usikker på seg selv. Og uten å spoile noen detaljer om hva som skjer møter man på blant annet;

– Paret som har vært av og på kjærester i åresvis og aldri klarer avslutte selv om forholdet er utrolig destruktivt og med innslag av vold. Ja, det finnes en del slike forhold rundt om..

– Den litt “tykkere*” jenta som begynner med sassy internettjeneste og merker hun får selvtillitt av det..* (hun er ikke tykk men tykkere enn de andre, og hun har dårlig selvtillitt i starten pga blant annet det

– Den utrolig  pene jenta som er skjønn og snill men som guttene ikke behandlet fint -men gjerne bare ville en ting med/objektiviserer/seksualiserer..

NAKENHET

Det som overrasket meg litt allerede fra episode 2 var at det ikke var likt andre amerikanske show i forhold til sensur av nakenhet. Amerikanske serier og filmer er jo ofte veldig sensurerte der. Men her vises ganske mye pupper og peniser, og serien drog ting mye lenger enn andre serier jeg har sett. Og HBO advarer også imot at noe innhold kan være støtende på noen. Og det kan være greit å være obs på at noe innhold kan trigge enkelte. Men serien ble kanskje litt mer realistisk av lite filter.

Ny HBO-serie gir penis-sjokk

Kan være den drøyeste ungdomsserien som noensinne er laget.

(..) I dag har «Euphoria» seriestart. Og det med hele 30 peniser, og det allerede i andre episode. -Dagbladet

TRIGGER WARNING

Selv om jeg nevnte det i avsnittet over, så føler også for å si tydelig at noen kanskje vil kunne bli trigget av noen av scenene, som inneholder alt fra overgrep til rus. Serien handler om mye mer enn det altså, men noen scener blir sterke fordi man føler man kommer så tett på.

KREATIV FILMING

Filmingen og fortellerteknikken i serien var nokså oppfinnsom og artig, og jeg synest det var utrolig kul scene når de skulle vise hvordan Rue hadde det inni og hele rommet begynte å spinne rundt for eksempel. Og omtrent hele settet til Euphoria er visst laget fra streetch i studio, både skolen, utested og hjem.

DEPRESJON

Serien handler som sagt blant annet om Rue som sliter med rusavhengighet, men det gir også ett nokså brutalt og ærlig bilde innblikk av en grad av depresjon. Og jeg tipper endel som har opplevd å slite psykisk kan relatere til skildingen i noen scener. (Som når Rue ikke orker/ klare å gå på do eller komme seg ut av senga, og ser to dager med love island og reality tv.. Eller å ligge i timesvis på senga å glo i taket) 

STERK SCENE 

Jeg vil dele to scener med dere. Og første er en låt fra siste episode. Og jeg anbefaler alle å høre den låten uavhengig om du vil se serien eller ikke! Ellers så håper jeg ikke dette musikalklippet vil spoile så mye, men opp til dere om dere ser den ettersom det er i slutten av serien. Så litt spoiler alarm på første klipp, uten at det sier så mye.. Utrolig vakker låt og sterk fremførelse. Den dyktige skuespilleren i hovedrollen er også vokalisten. Jeg tolker fremførelsen som Rues indre liv i kampen mot avhengighet og depresjon. Utmattelse. Motgang. Medgang. Minner. Kjærlighet, Sorg, Desperasjon, Å falle og reise seg og falle og reise seg igjen.. Og falle tilbake. Hvordan tolker DU fremførelsen?

STERK SCENE 2

Jeg har lyst å dele en kort scene til som er utrolig bra, men også utrolig vondt å se på. Og jeg vil si at jeg synest den gir ett utrolig realistisk bilde av å være addicted eller obessed på noe. Det er utrolig hvor desperat ett menneske kan bli når målet (i dette tilfelle rus) virker som den eneste løsningen i hele verden man kan leve med akuratt da. I serien er Rue egentlig rusfri på tidspunktet scenen er, så derfor er det nok ikke fysiske absinenser hun kjenner, men hun vet bare ikke hvordan hun skal håndtere de store følelene fra den dagen uten den ruseffekten.

TERNINGKAST

Jeg ville gitt serien terningkast fem. For serien var utrolig god, og den hadde en fin utvikling hele veien. Men Euphoria var som sagt sterk kost innimellom, selv om den også inneholdt humor og varme. Og jeg må også nevne at det er virkelig glimrende skuespillere. Jeg ble dratt med i universet deres fra første episode, og kan anbefale alle å teste serien ut. Enten hater du den, ellers elsker du den. 🙂

 

HAR DU SETT EUPHORIA?

FIKK DU LYST Å SE DEN?