One- minute time machine.

God formiddag! 

Jeg tenkte å dele enda en kortfilm med dere. (For de som ikke allerede har sett den). Den er veldig søt og morsom, og jeg kan virkelig anbefale å se den. Filmen handler om James som prøver å sjekke opp en dame ved hjelp av en “ett minutts tidsmaskin”. Men så har han ikke egentlig satt seg så nøye inn i bakdelen med å ta i bruk tidsmaskinen..

Her er noen av mine tanker: Spolert alert;

Jeg synest filmideen var genial, og skuespillerne var jo kjempesøte. Men hvis man tenker dypere på konseptet one minute time machine, kan man bli litt gal i hode.. Tro meg, for jeg prøvde når jeg skulle sove igår.. Jeg begynte å tenke sånn; Hva ville det egentlig si at hun også trykte på tidsmaskinen? Og ville hun måtte trykke 16 ganger for å komme til samme dimmensjon som James, eller vil hun uansett kun komme til sine egne dimmensjoner? Og jeg skjønner om dere faller av på denne neste tankerekken; Men ville hun kommet tilbake til den orginale James hvis hun trykket nok minutter tilbake (flere ganger raskt), for så å kunne forhindre han fra å trykke den første gangen? Jeg kom frem til at det uansett ikke ville vært noe poeng i. -For en av de ville uansett vært screwed. Og hvis de først har blitt en klone etter første gang de trykker, vil de vel uansett ikke komme tilbake ett minutt i den opprinnelige dimmensjonen, men den alternative av den alternative?

Ellers hadde det vært ekstremt nyttig med en “ett minutts tidsmaskin” i mange situasjoner. Man hadde jo nailet jobbintervjuet. Men man hadde dødd rimelig mange ganger også da..

Jeg husker ellers en eksamen der jeg burde hatt en tidsmaskin. For jeg hadde (for første og eneste gang) kommet på den “geniale ideen” om at jeg skulle gamble på hvilket tema jeg ble kom opp i. Jeg lot dermed være å lese én pensumbok- for så å konsentrere meg mer om de andre… Selvsagt ble jeg trekt i temaet rundt den boken jeg ikke hadde lest, og jeg klarte ikke engang å si tittelen på boken riktig.. Om jeg bare kunne fått ett minutt å sjekle tittelen da i det minste.. Så det at jeg klarte å prate meg til en 4er på den eksamenen var kanskje min beste prestasjon i “fake it til you make it” -additude noensinne.

Ellers er bloggkonseptet også veldig fint. For der har man jo mange revisjoner, og kan gå tilbake i tid dersom man skriver seg på viddene.

Ha en strålende fin dag!

0 kommentarer

Siste innlegg