Idealiserer man kjente mennesker man vet lite “privat”om?


Jeg vil bare skrive noen ord om noe jeg har reflektert over idag, nemlig det å idealisere noen man ikke kjenner. Dette var egentlig noe jeg bare begynte å filosofere på her hjemme når jeg leste blogger. Og jeg har ingen kilder rundt poengene mine. Dette er bare noen av mine egne tanker og dere kan godt arrestere meg om jeg er på blåbærtur..

Mange ser opp til sine forbilder. Enten det er rockestjerner eller bloggere. Men jeg har tenkt litt på om vi ofte idealiserer mer de man vet mindre om? For da kan man fylle tomrommene med idealistiske tanker rundt personen.

Alle mennesker har sterke sider og svake sider. Vi har alle våre uvaner og mine flatterende sider. Men det er jo ingen bombe at man prøver å skjule det man er minst fornøyd med på sosiale medier og ønsker å vise sitt glansbilde. (Noen bloggere prøver å vise både oppturer og nedturer, og litt svake sider også- men dere forstår poenget).

Dess flere opplysninger man får av en person, dess mer vil man enten komme nærmere personen/ identifisere seg, eller ta litt mer avstand fra personen.

Jeg tror det å ha forbilder og det å idealisere til en viss grad bare er bra. Det går liksom hånd i hanske med å dag-drømme litt og se opp til noen. For mennesker og ungdommer trenger noen å se opp til!

Som barn idealiserer man jo alle. Foreldre, storesøsken, julenissen og popstjerner. Men så finner man jo etterhvert ut at mennesker bare er mennesker (og at julenissen ikke eksisterer).. Men enkelte popstjerner forblir idealisert selv om man passerer 30.

Egentlig vet man så lite om idolene, om hvem de EGENTLIG er, men man velger vel å fylle ut tomrommene med at de nok er fantastiske eller vertfall ok mennesker. Men det som er sikkert er jo at de er bare mennesker de også. 

Og som funfact til slutt i dette litt meget rotete tanke-innlegget (Forstår om dere falt av- gjorde det nesten selv) ; Visste dere at det er forsket på at vi forbinder skjønnhet med godhet? Så hvis ett ideal vakkert, så kan man lettere få inntrykk av at det er en godhjertet og vellykket person.. sies det.. ikke min teori 🙂

 

HAR DU NOEN TANKER OM DETTE?

 

14 kommentarer
    1. Folk viser seg jo gjerne som smilende & glamorøse, så.. Jeg har iallefall selv opplevd at det er folk hvis liv jeg har ansett for den reneste drømmetilværelsen, for så å få ‘hakeslipp’ da det fremkommer ett eller annet som gjør at jeg ikke ville byttet for alt i verden..

      Det kan imidlertid også slå andre veien, ved at noen eksempelvis fremstår som ‘grunne’ representanter av overfladiske verdier, for så å bli blåst av banen i det en får vite noe en overhodet ikke så komme som får en til å se det hele i et annet lys..

      Dette gjelder imidlertid ikke bare ‘kjendiser’, men faktisk de fleste av oss (dog i ulik grad). – Ikke minst folk som deg og meg! Vi er jo ikke kjente, men like fullt er vi typ relativt ferske bloggere på vei opp og frem, hvilket gjør at vi allerede nå ‘sees’ av betydelig fler enn det store flertallet.. I mine øyne, burde vi nok alle gå i oss selv, svelge skammen, og i langt større grad vise oss som de vi faktisk er. Selv har jeg iallefall opplevd at ting jeg oppfattet som mine unike problemer slett ikke var unike alikevel. -Og da ble de brått så himla mye enklere å overkomme!

      1. Takk for noen veldig interessante refleksjoner:-) Ja, ting er virkelig ikke alltid som det ser ut!Og ja, det kan slå begge veier. Og man har så lett for å sette folk i “bås” litt for snart. Det siste du skrev skal jeg virkelig tenke litt ekstra på, takk! 🙂

    2. Jeg har selv aldri hatt sånn «dilla»på noen/idoler..men selvfølgelig hatt favoritt jeg liker bedre enn andre 😊 Men ser jo i kommentarfelt hvordan mange unge beundrer f.eks toppbloggerne..Som voksen vet man jo at di som oftest ikke er slik di fremstår på bloggen, men er nok ikke like enkelt å skjønne det for de som er veldig unge og kanskje usikre på seg selv ! Leste det du skrev om å være den ene som ikke fikk svar på kommentar..om det er en gang kan den jo være oversett uten vilje..men når det gjentar seg slik ville i allefall jeg slutta å legge igjen en kommentar der… Ønsker deg en fin dag 💕

      1. Ja, jeg tror nok de unge lettere kan påvirkes enn de litt eldre, og at man som godt voksen vet bedre at alt ikke er som det fremstilles. Takk, jeg tror du har rett 🙂 Ønsker deg en fin dag! 🙂

    3. Ja, det er så klart lett å ha forbilder man ikke kjenner noe dårlig om. Da kan man dikte resten selv. Samtidig er vi jo ganske dømmende vi mennesker. Så om det er noen man kjenner noe dårlig om, så blir jo vedkommende dømt nord og ned, selv om det dårlige man kjente til, overhodet ikke kan måle seg med alt det gode og positive som vedkommende kanskje også har. Vi har jo en tendens til å henge oss opp i alt som er negativt. Vi er rare sånn. Det er sånt som jeg tenker en del på når jeg sitter for meg selv og reflekterer 🙂
      Det er som du nevner, viktig å ha idealer, noen å strekke oss mot, noen vi kan drømme om, eller forsøke å leve etter. Vi måler oss jo mot alle rundt oss.
      Vi som blogger viser oss jo mer frem enn de fleste rundt oss, og mange av oss velger å kun vise frem glansbildet. Sånn er det på Facebook også. Men heldigvis finnes dem som også tør å vise at de faktisk ikke er perfekte. Det er en trøst for oss som ofte kan føle oss uperfekte og utilstrekkelige i jungelen av alle de perfekte.
      God tematikk her. Viktig å reflektere litt over sånne ting vi ikke er bevisste på 🙂

      1. Ja, ikke sant! 🙂 Det er mye sant i det du skriver om personer som blir dømt nord og ned for en ting, og så lar man det definere om personen uten å vite noe mer. Ja, bloggere viser ofte mye mer. Jeg vil si blogg er den sosiale media flattformen jeg føler kan være mest ærlig fremfor instagram og facebook. Men det er jo ulike bloggere. Takk, jeg synest også det var spennende tematikk, og så kom det mange interessante refleksjoner i kommentarfeltet:-)

    4. Du er så god til å skrive og filosofere. Klart vi trenger forbilder men ofte er jo disse ulykkelige og påvirker av narkotika osv.. Du vet, så blir jeg litt sånn “hyklersamfunnet” som vil bedras. For de fleste tenker ikke som deg og meg, de sluker idealer rått og blir overrasket den dagen de dør av overdose osv… Hm.. Klem 🙈❤️

      1. Takk! 🙂 Ja, mange av de man skulle trodd hadde det perfekte liv er jo veldig ulykkelige. Og det er nok av eksempler på rusmissbruk og overdoser blant store stjerner ja. Det er nok ett enormt press på mange av de største artistene, bloggerne og filmstjernene ja. Rart at mange etterstrever noe som sin største drøm som de kanskje ikke ville hatt om de visste hvordan det føltes på kroppen.. Ja, greit å vite at også forbilder har sitt og tenke litt selv 🙂

    5. Det tror jeg man gjør. De står fram som lys i mørket, selv om deres eneste bragd ofte er å oppnå oppmerksomhet. De er bare vanlige mennesker og bør ikke forhøyes.

    6. Jeg tenker i alle fall som blogger at jeg vil vise flere sider. Jeg vil ha NOE som bare er mitt, men jeg vil vise at jeg er mer enn en endimensjonal person på en måte. Altså vise flere sider av meg selv. Jeg tror man blir mer kjent med folk på blogg også, om man tør gi litt mer. Jeg har likevel mine grenser. Alle folk er mennesker, popstjerner, idoler, lærere, bloggere, selv om noen prøver å gi inntrykk av noe annet innimellom 😀

    7. Hæææ, finnes ikke julenissen? Haha! Jeg tror det er på godt å vondt at man fyller ut det man ikke vet noe om. Hvis man “gjør” folk man ser opp til urealistisk “gode” kan det hende man setter urealistiske drømmer og mål for seg selv. Mulig jeg datt ut for mye, men tenker at det er viktig å prøve være realistisk når man fyller ut tomrommet 🙂 Stor klem fra Frida som ordnet seg ny blogg 🙂

      1. Haha! Du er morsom 🙂 Veldig bra skrevet. Jeg tror også det kan være sunt å være litt realisitisk når man fyller ut tomrommene for sin egen del. Ellers blir det nokså langt mellom en vanlig person og ett ideal og folk kan føle seg veldig utilstreklige. Jeg har besøkt deg! 🙂 klem

Siste innlegg