Filosofering etter musikkvideo. Å gjentatt sine feil i kjærligheten.

Dersom man ble født på ny hvert hundrede år, hadde det ikke vært fantastisk hvis man begynte på null men samtidig hadde tatt med seg av lærdom fra ett levd liv i blodet? Eller ville man starte helt på nytt, og måtte lære alt på nytt igjen? Gjøre alle de samme feilene på nytt, også når det gjaldt kjærligheten.

Jeg ble inspirert til ett lite filosofisk innlegg etter å ha sett musikkvideoen til Sarah McLachland. For av og til føles det så bortkastet å måtte lære og feile så mye, for så å bli gammel før man i det hele blir så veldig klok..

Når det kommer til kjærlighet er det interessant hvor mye av tiltrekningen som er genetisk, hvor mye som er personlighet og smak eller hvor mye som er tillært mønster. For mange sier jo at man finner en som ligner på miljøet der man har vokst opp. Men kunne man hypotetisk sett ha klart å forelske seg i den samme personen på ny på tvers av tid?

– Jeg vet ikke hvordan man skal tolke musikkvideoen og sangen til Sarah Mclachlan. Men karakteren i vidoen kommer hvertfall igjen i slutten av århundrene 1700, 1800 og 1900. Og hun faller hodestups for den samme mannen, som da ikke ser ut til å være hennes mann.

Jeg vil si at jeg ikke vet om den som er mest “stupid” i videoen er denne kvinnen, eller den stakkars ektemannen som havner i samliv med en utro kvinne hvert hundreår, hehe. Uff.. Nei, jeg skylder ikke på ektemannen altså, og det er så vondt å være glad i noen som vil ha noen andre. Men jeg tror ellers ikke alltid det er noe vi styrer selv hvem vi blir forelsket i, selv om utroskap er noe man styrer.

Men sett bort fra den utro-biten, så er det noe romantisk med tanken på å bli forelsket i den samme person på ny og på ny og spesielt hvis det er ens livs kjærlighet. Romantikeren i meg liker tanken. Men dersom man i motsetning stadig finner “noen som ikke er bra for en” vil det jo være “stupid”. Og som Einstein sa:

” Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.”

Det ville vært tragisk å prøve samme fremgangsmåte i flere ulike liv når det kom til kjærlighetslivet altså.. (Og da mener jeg de som ikke har vunnet vinnerloddet, men gjerne har erfart vonde ting). Men nå kan man jo fint klare å dra samme fremgangsmåte flere ganger i samme liv også, før man innser at det er ett mønster som bære galt av sted.

Nei, jeg konkluderer med at jeg håper virkelig at man hadde tatt med seg noe lærdom og ikke gjentatt sine feil på ny. Kanskje bare ved å utvikle sterkere det som heter magefølelse?..

Så til mitt neste liv har jeg lært veldig mye om menn jeg ikke skal involveres med, og ting vil nok gå veldig bra neste liv 🙂 Akkuratt dette livet vet jeg neimen ikke om jeg har troa på i øyeblikket, for jeg tiltrekkes så mange som ikke er bra for meg. Kanskje en liten koblingsfeil og traumabounds jeg må koble ut og sette sammen litt annerledes.

Har du tanker om temaet? Er du en romantiker?

Illustrasjonsfoto; Pixabay.

0 kommentarer

Siste innlegg