ER ALLE FRIVILLIG PROSTITUERTE LITT “MESSED UP?”

Jeg hadde nylig en samtale der vi kom inn på temaet prositusjon,- og kvinner som frivillig valgte å selge sex “på si.” For det er jo ikke noe A4 jobb å være luksusprioritert ved siden av studiene, og hvem valgte en slik måte å tjene penger?

Det jeg har lurt på er om det er mulig å selge sex uten å bli ødelagt mentalt på sikt. For jeg tipper det går fint for de fleste frivillig prosituerte i starten, og at de til og med kan synest det er topp? Men kan noen takle ett slikt yrke på sikt uten at det får konsekvenser? Kanskje noen?

I Danmark er det mer liberalt med prositusjon enn i Norge, og de tilbyr for eksempel prosituerte til handikkappede. Ett tema som igrunn er veldig spennende å diskutere om hvorvidt burde være ett tilbud i Norge også. Men hvordan er det å ha en slik type jobb mon tro, og hvem velger ett slikt yrke?

Jeg tenker at det sikkert finnes de som kan ha en slik jobb og trivest med det og se på det som meningsfult. Men for å være “kjempedømmende,” hehe, så har jeg lurt på om noen av de som velger å bli prosituerte har opplevd ting i livet som har gjort de litt mer grensesprengende (og kanskje litt messed up seksuelt av det). Men man kan  selvfølgelig ikke dra alle prosituerte inn i en bås. Jeg bare tenker at det ofte er grunner til at vi tar de valgene vi gjør, og prosituasjon tror jeg ikke ligger for majoriteten. Og det er jo også litt tabu i Norge og noe som er forbudt å kjøpe. Hvorvidt flertallet som selger sex har hatt en super og kjærlig oppvekst eller ikke for eks har jo ikke jeg forsket på, hehe. Men det er selvfølgelig mange “typer” av frivillig prositusjon og hvordan det skjer og hva opplevelser de enkelte får. Så noen vil sikkert takle det fint mens andre ville ikke det.

Jeg er uansett bare nokså sikker på at jeg selv hadde blitt nokså gal i hodet og ikke hadde taklet noe slikt, selv om man aldri kan vite.

Og foresten vurderer jeg ikke noe nytt yrke til høsten, itilfelle det hørtes sånn ut…

 

TANKER?

foto: pixabay

14 kommentarer
    1. Vanskelig å si.. noen takler det sikkert bedre enn andre..men vil vel tro at det uansett «gjør noe med en».. Sikkert mange ulike typer prostituerte og di har jo også en personlighet i tillegg til «yrke» sitt..men kan vel ikke være en jobb man drømmer om..

      1. Ja, jeg tror også det gjør noe med en, men ja det er jo ulike typer og man er ulike. Jeg tror veldig få drømmer om det hvertfall, om noen. 🙂

    2. Et veldig ømtålig emne det du tar opp her. Jeg har ingen klare svar på det. Det finnes flere “innfallsvinkler” til prostitusjon. Noen av dem er mer brutale enn andre. Imidlertid vet jeg at JEG ville ha syntes det var helt forferdelig om jeg skulle ha hatt en slik “jobb”. Jeg hadde trolig endt opp med å få store psykiske problemer. For meg handler sex om tilknytning og kjærlighet. Det er jo dette med lyst og begjær også, men den biten hadde nok blitt borte hos meg hvis jeg skulle ha involvert meg i mange menn på en slik måte.

      1. Ja, jeg hoppet rett i ett veldig ømfintlig tema her, så håper jeg ikke støter noen. Ja, jeg tror også at det absolutt kan være flere innfallsvinkler til prostituasjon, og det finnes naturligvis ingen fasit. Ja, man kan i bunn og grunn bare snakke for seg selv. Jeg følger tankene dine her og sex handler jo for mange om tilknytning og kjærlighet. Det med lyst og begjær i ett slikt yrke kommer sikkert helt ann på mange ting tipper jeg..

    3. Selv sett bort i fra de gateprostituerte som ‘ruser’ vekk alt av følelser, tror faktisk at en betydelig andel av de som opererer i den mer lukrative delen av bransjen har en naturlig egenskap som gjør de i stand til å skille sex så til de grader fra følelseslivet at de skaper en profesjon ut av det. De sitter dermed på en gullgruve økonomisk sett, da de tilbyr sexuelle tjenester som om det gjaldt en hvilken som helst spa-behandling eller aromaterapimassage.. Jeg er ikke i stand til å ta det inn over meg selv, men livet har lært meg at min hverken min viten, evne til innlevelse eller forståelse utgjør noen betingelse for at ting kan være så eller slik..
      Det som i det minste fikk ‘hodet’ mitt til å innse at dette var en realitet, var en VG reportasje for flere år siden om et menza-medlem som jobbet i sex-bransjen. Hun var skolert ‘to the T’, og kunne velge og vrake m.h.t lukrative karriærer, men valgte altså denne, med åpne øyne, fordi det var store penger å tjene med få arbeidstimer, samt at hun møtte mange interessante mennesker..

      1. Ja, jeg tror også flere av disse må være flinke å separere seg fra følelsene enten detcer naturlig eller tillært. Ja, det er faktisk flere som kunne hatt hvilken som helst jobb som velger prositusjon mye på grunn av pengene. Og kanskje noen synest det gir en bra følelse på flere områder, selvtilitt og bekreftelse m.m?

    4. Jeg vil tro at dem som velger frivillig å være prostituert har en litt annen tankegang enn dem som gjør det fordi de ikke ser en annen utvei. Du vet, penger kan gjøre mye rart med folk. Og i et yrke hvor noen er high class prostituerte, der tror jeg det er pengene og luksus som styrer (mye vil ha mer), og de har også sine egne strenge regler, både overfor seg selv og overfor kunden. Og kundene har også god råd, så dermed er kanskje de i en gruppe hvor diskresjon er ekstra viktig. Sånt går jo hånd i hånd. Da tror jeg at den simple følelsen en prostituert kan få, ikke presser seg så lett frem hos dem som tjener mer penger og ligger i et høyere sjikt ang. hvem kundene er.
      Det er i alle fall sånn jeg tenker.
      Jeg hadde en blogg til tidligere. En litt mer “lyssky” blogg, altså en erotisk blogg. Der kom jeg faktisk i kontakt med et par prostituerte. En av dem virket til å være veldig glad og engasjert, og styrte sitt virke med hard hånd, mens den andre virket ganske sliten og lei, og helst ville slutte. Det er nok ikke noen dans på roser nei. Jeg kunne ikke hatt en sånn jobb.

      1. Ja, det er ikke sammenlignbart med frivillig og ufrillig prostitusjon, men det ligger jo ett stort marked og mye penger i prostitusjon generelt, og mye mer i high class prostitisjon. Du har nok helt rett i det du skriver, og mye vil ha mer ja. Det har jo kommet ett marked både for sugardaring o.l (ikke at det er prostitusjon i utgangspunktet) og også at noen bruker sex for å få litt “lettjente” raske penger. Og for de som kan være veldig selektiv på kunder og har strenge regler er ting veldig annerledes vil jeg tro enn de som ikke i like full grad feks velger kundene. Og ja noen har nok litt mer statuskunder og diskresjon. Jeg ante ikke at du hadde hatt en annen blogg tideligere med helt annet innhold.:-) Er det lenge siden du opprettet bloggen du har nå? Jeg vil tro luksusprostituerte har ulike opplevelser av yrket og det passer bedre for noen enn andre. Jeg tror det kan være veldig slitsom, og mentalt og følelsesmessig utfordrende for mange. Jeg tror ikke flertallet ville taklet å ha en slik jobb.

    5. Jeg er veldig for tillatelse av salg (noe det nå er) og kjøp av frivillig prostitusjon. Hvis Norge blir litt mer åpne og ser på det som litt mindre tabu tror jeg det skal bli lettere å huke tak i de som selger seg ufrivillig og halliker. Ikke helt det du spurte om da, men hehe.. Men jeg tror så absolutt flere velger det frivillig. Om det er fordi de rett og slett har lyst eller har opplev noe som senere har ført dem i den retningen er vanskelig å si…

      1. Jeg synest det er ett spennende tema, og ja det hadde virkelig vært utrolig bra å få slutt på hallikvirksomhet og ufrivillig prostitusjon på ett vis, for det er jo bare fælt. Ja, det kan virke som flere gjør det frivillig, og det kan sikkert være ulike grunner for det..

    6. Tittit ♥️ Liker du tar opp slike Tema. Noen arr i sjelen må det jo være, uansett om man kan overleve i dette yrket eller ikke 💜

      1. Tittit <3 Så bra du liker jeg tar opp slike temaer, for jeg synest det er veldig interessant å diskutere mange spørsmål rundt det. Ja, det kan vil jeg tro det kan være ja.. <3

Siste innlegg