En blogganbefaling, hjelpesystemet, ALS, psykisk helse m.m.

Jeg holder på med ett innlegg der jeg anbefaler noen bloggeres innlegg. Men en blogger har rett og slett så mange gode innlegg at jeg vil lage ett eget innlegg inspirert av bloggeren, og med noen innleggsanbefalinger nederst i innlegget.. Og det er mammapaahjul.blogg.no Jeg tenkte ellers å skrive litt egne tanker om alt fra helsesystemet til jul.

Mamma på hjul skriver om hverdagen med ALS, og det er vanskelig å gå inn å lese uten at tårene presser på. Hun skriver så godt, og det er mye lesning som er veldig tankevekkende.

Selv visste jeg ikke altfor mye om denne sykdommen, men den må vel tenkes å være en av de verste sykdommene som er mulig å få, og det føles bare så urettferdig at noen får dette.

Jeg er sjokkert og overrasket over å lese at helsesystemet kan svikte i en slik livskrise, og at syke og pårørende opplever at de ikke får den oppfølgingen de trenger. Jeg blir faktisk oppriktig lei meg og utrolig provosert på de som blir rammet sine vegne- for slikt skal det jo ikke være i Norge. Og veldig syke mennesker og de pårørende bør få god oppfølging og støtte og slippe å KJEMPE for rettigheter. For det er det siste man burde trenge i en slik situasjon.

Bare for å ta en kort digresjon om meg før jeg prater mer om bloggen mammapaahjul. Mine utfordringer føles som bagateller i sammenligning med mammapaahjul- men så er det ikke intensjonen å sammenligne noe som ikke kan sammenlignes.. Men jeg har personlig hatt en tøff kamp med å få hjelp innen psykiske helse- og jeg kan etter en lang og hard kamp konkludere med at systemet der er helt tragisk. Systemet svikter ofte når man trenger det mest. Og det er lange ventelister, kapasitetsmangel, og kort fortalt ofte vanskelig å få hjelpen man trenger- spesielt ved om behovet er mer enn “mild angst, og begynnende problemer”. Noen er selvfølelig heldige og får hjelp, så sier ikke at alle opplever det som meg. Men jeg vet at det er så mange som kjemper en kamp for å bli hørt- og ikke havne mellom “for syk og for frisk” for behandling. Og det er innmari synd at mange ikke får hjelpen de trenger, for det stjeler så mange år av livet til ressurssterke unike mennesker. Og i verste fall kan folk bli mye sykere og vanskligere å få friske når de ikke får hjelp tidlig nok. Og tenk så mange med psykiske lidelser som kunne bidratt til samfunnet om de fikk litt mer hjelp istedenfor å bli sittende “neddopet på medisiner” feks. Og tenk om det hadde vært litt mindre kulde og byråkrati og mer varme, kjærlighet og mennesker.

Man kan ikke sammenlignde psykisk helse med fysisk dødelig sykom- det er to helt ulike ting, der sistnevnte er av en annen dimensjon. Jeg skrev bare om kamp for hjelp til mentale lidelser fordi det er den kampen og delen av helsesystemet jeg har kjent på kroppen. Og såvisst kan det være både vondt og alvorlig med psykisk sykdom også- det er vel derfor de kalles psykisk lidelse. Og psykiske utfordringer kan også gi dødelig utgang- så jeg bagatelligerer ikke det heller. Men det er oftest ett håp om at ting blir bedre. Dere skjønner hva jeg mener..

Det mammapaahjul og det familien går gjennom det kan jeg ikke klare å sette meg inn i- for jeg har aldri vært i den situasjonen. Men det høres helt utrolig tøft ut- mer enn jeg ord kan si.

Jeg har alltid tenkt at alvorlige, dødelige sykdommer som ALS, kreft, og MS gikk forann alt her til lands,og at de gikk den beste hjelpen og omsorgen fra helsevesenet. For det burde jo være slik. Og dette er jo den tryggheten som jeg har tenkt at man har i dette velferdssamfunnet- det at man får det man trenger når man trenger det som mest. Og selv om jeg fikk meg en real sjokkoppvekker når jeg trengte det som mest innen psykisk helsehjelp- så har jeg trodd det fungerte bra når det gjaldt alvorlige somatiske tilstander.

Jeg skulle ønske at samfunnet prioriterte riktig. Jeg har alltid tenkt at det er en selvfølge hva som burde ha høyest prioritert, men det er det tydeligvis ikke.

Og som en digresjon til slutt; Nå som det nærmer seg jul-  se deg litt ekstra rundt. Og ikke bare når det kommer til familien- løft blikket fra telefonen, gi ett smil til den du går forbi på gata- det er så mange ulike folk og situasjoner i jula.

Jeg vil dele noen innlegg fra mammapaahjul som jeg anbefaler å lese;

Ett innlegg jeg anbefaler å les før jul;”Hør min bønn” HERMan kan lære litt mer om ALS; “Spørsmål og svar” HER  Hvor mye må til” HER “Usynlige mennesker bak lukkede dører” HER“Vi trenger en hjelpende hånd” HER“Når forskjellene blir store” HER

 

Ha en fin dag!

(Og hvis ingen har sagt til deg at du er AWSOME idag- så minner jeg om at du er det!)

1 kommentar

Siste innlegg