Definisjonen av insanity, og status quo.

Nå har jeg og Nille nettopp spist litt middag, (ja, ikke den samme middagen da, hehe) og jeg har inntatt en behagelig posisjon for “max fredagsavslapning.”

Nille er egentlig en særdeles intelligent katt, samtidig som han også noen ganger passer inn under Einsteins definisjon på insanity. For på noen områder lærer han liksom ikke. (Eller kanskje han bare tenker at det er verd konsekvensen og da bryr seg katta.)

Den siste tiden har han blitt sperret inni naboens garasje sikkert over ti ganger. Og ellers vet jeg ikke om han skjønner at han egentlig er litt tung for å hoppe opp visse steder, og at det er noe som heter tyngdekraft. Men han skal ha for optimismen!

Ja, nå hvisker Nille meg i øret at “du er ikke så særlig unndratt fra den definisjonen på insanity du heller”

Og akkuratt det har Nille helt rett i!

Jeg er fullstendig håpløs der på mye, og spesielt på ett område. Jeg overgår nok faktisk Nille en høy gang. Og det er jo insanity å gjøre de samme feilene igjen og igjen, og forvente en endring. Fullstendig bananas.

Så hvordan omprogramerer man egentlig sin egen programeringsfeil? Er det håp å endre veldig inngrodde (u)vaner og mønster?

Er du fri for “insanity” og å gjøre de samme feilene om igjen?

Håper dere har en fin kveld!

Ps! Kledde ikke Nille Popart? 😉

0 kommentarer

Siste innlegg