STILLER DAGENS BESTEFORELDRE FOR LITE OPP? – MIN MENING.

Photo: Pexels

Idag leste jeg en kronikk på NRK med overskriftet “Dagens besteforeldre skuffer” / “Mommo og moffa på egotrip” HER. Og jeg fikk lyst å komme med min mening.

I kronikken er forfatteren litt frustrert over at hennes barns besteforeldrene ikke prioriterer tid med barnebarna en eneste dag på sommeren og mener besteforeldre ikke er som de engang var.

Jeg tror forfatteren i kronikken kan ha delvis rett i det hun skriver, samtidig som det blir litt subjektivt. Det vil si at hun baserer det hun skriver på egne opplevelser som langt fra stemmer med alle andres.

Jeg har lyst å starte med å si at jeg mener at besteforeldre ikke har en plikt til å passe barnbarn. Man kan ha ett ønske om at besteforeldrene stiller opp, men langt fra kreve eller forvente det. Og hvis noen velger å få barn er det deres valg og ikke deres foreldres valg.

Men likevel forstår jeg at alle foreldre ønsker og trenger litt avlastning iblant og at det kan være sårt om foreldre ikke stiller opp som man hadde håpet. Kanskje ser man at ens venners foreldre til stadighet stiller opp mens ens egne prioriterer seg selv og ikke viser så stor entusiasme for å bli kjent med barna.

De som har besteforeldre som stiller opp for barnebarna har en stor ressurs i livet. Det er rett og slett gull verd, og spesielt for barna. Og selv om jeg skriver at man ikke kan kreve eller forvente at bestemforeldrenestiller opp så synest jeg nelt ærlig at det høres litt egoistisk ut dersom besteforeldrene er friske og raske men rett og slett ikke ønsker å stille opp noen gang. Men det er likevel deres valg..

Det å oppleve kjærlige besteforeldre som alltid tar seg tid når en kommer på besøk og som alltid har åpen dør – det er verd mer enn ord kan beskrive. Og jeg tror neste generasjon også vil ha slike besteforeldre, selv om jeg er enig med kronikkforfatteren i at besteforeldregenerasjonen i sin helhet kan ha endret seg en del.

Dagens pensjonister er nok litt “sprekere” enn tidligere. De reiser mer, realiserer flere drømmer sent i livet og er ofte mer opptatt i hverdagen. Men å være opptatt er oftest en prioritering. Og det finnes jo på samme måte også foreldre som ikke prioriterer særlig tid med sine barn utover det primære. Man er jo litt i generasjon selvrealisering. Og det finnes nok av de som vokser opp i for eksempel det de kaller “narsessistiske hjem” eller som langt fra vokser opp med idealistiske rammer når det gjelder foreldre eller besteforeldres prioritering av kvalitetstid og å bli sett. Men man kan desverre ikke endre hverken sine foreldre eller barnas besteforeldre i stor grad. Og noen har besteforeldre som nok er mer dedikert til rollen og som selv ønsker å bruke mer tid med sine barnebarn.

Jeg mener at det såvisst finnes fantastiske besteforeldre i denne generasjonen også, og man kan ikke anklage en hel generasjon for å være dårligere besteforeldre. – Og til de som er heldige å har barnebarn og bruker tid med dem vil jeg minne om at dere kan bety veldig mye  i barnas liv, og dere kan være en enormt stor og uerstattelig ressurs. Så gode besteforeldre skulle alle hatt kongens fortjenestemedalje.

 

HVA ER DIN MENING OM DETTE?

SYNEST DU AT BESTEFORELDRE BØR AVLASTE FORELDRE?

TROR DU DAGENS BESTEFORELDRE ER FORANDRET?

4 kommentarer
    1. Jeg leste den kronikken og synes at den klagende trebarnsmoren er helt på vidda. Det stemmer ikke at besteforeldre alltid stilte masse opp for barnebarna før i tiden som hun mener, og går man ekstra langt bak da flere generasjoner levde sammen, bidro hver på sin måte. Men mødre var hjemmeværende før..for ikke å snakke om at barn før i tiden aldeles ikke var midtpunkt i samfunnet slik de faktisk er i dag. Strengere oppdragelse, skal sees, ikke høres, være lydige, beskjedne, osv. De mått pent delta i arbeid i hjemmet, på gården, eller annet, så fort de kunne, de også. Ingen kjære mor og morsom lek dagen lang.

      Noen besteforeldre lever og ånder for barnebarna, de fleste har et normalt forhold til dem, sees av og til og har det hyggelig, mens andre igjen ikke er så opptatte av den generasjonen. Slik var det før også. Farmoren min tok seg aldeles ikke av noen barnebarn på noen som helst måte, men vi elsket å dra på besøk der. Vi ungene holdt oss utenfor og lekte. Der kunne vi fiske fra brygga, ro i båt, plukke frukt og bær, stirre på biene som fløy inn og ut av bikuber, etc. Mormoren min hadde jeg nært forhold til, men hun satt virkelig ikke og underholdt barnebarna med lek og sang eller annet. Man skulle underholde seg selv, finne på ting selv og slett ikke klage på at man kjedet seg. Da ble man satt på plass i gamle dager.
      Jeg har barnebarn selv og gjør så godt jeg kan, stiller opp mye, men det gjør meg utmattet pga helseproblemer og pga at dagens barn er barnehagebarn som er vant til at det skjer noe hele tiden, alt skal være gøy. Dermed må man faktisk leke mye med ungene når man passer dem. Jeg sitter gjerne på gulvet og bygger med byggeklosser, eller tegner og farger, leser bøker, og alt mulig annet. Jeg kan forsikre den trebarnsmoren om at besteforeldre flest ikke holdt på sånn før heller. Barn hadde ikke lov å være krevende , man ville kalt dem bortskjemte. Mine egne foreldre brydde seg lite om egne barn og absolutt ikke barnebarn..de var ferdige med unger før vi var voksne, faktisk. Jeg vil absolutt ikke være som dem, så det er grunnen til at jeg strekker meg langt.
      Men det sier kanskje mye at en ung trebarnsmor er utslitt når hun må ta seg av ungene sine selv når barnehagen er stengt…altfor vant til at alle andre tar det meste. De ansatte i barnehager gjør en fantastisk jobb og avlaster foreldre enormt. Det er vel det hun kjenner på nå. 😏
      Jeg har et sånt superbesteforeldrepar i nabolaget. Fine og snille mennesker som levde og åndet for sine barn, nå for alle sine barnebarn. Tilogmed utvidet terrasse og uteplasser og innredet hele hagen for..barnebarna. Men det er ikke mange som holder på sånn i dag. Jeg synes det er litt merkelig å være så tett sammen, men det er slik de er. De andre naboene som også har flere barn og barnebarn, er nok mer som meg. Hyggelig og koselig med barnebarn som de ser av og til og passer ( jeg både ser og passer mine oftere enn de gjør med sine), men det er ikke hele livet deres. Hun jobber forøvrig deltid i barnehage…
      Ha en fin dag!

      1. Takk for en utfyllende kommentar. Det var spennende å høre dine tanker og erfaringer.:-) Det er godt mulig at alt ikke var “bedre før” og at barn var mer “lydige” og lekte mer på egenhånd. Men jeg tror også besteforeldre er veldig forskjellige innad i ulike generasjoner.

        Så fint at du finner på ting med barnebarna dine. Det er veldig forståelig at helseplager kan gjøre at det ikke blir like ofte som hvis man hadde hatt mer energi og bedre helse, men synest det er kjempefint at du strekker deg langt. Og de vokser jo så snart.:-)

        Det kan godt hende dagens barn “krever” å bli underhold litt mer enn barn noen generasjoner tilbake, og at de er litt mer vant til at det skjer noe “hele tiden.”

        Barnehager avlaster og gjør en veldig god jobb. Og jeg vet jo ikke noe om denne trebarnsmoren. Men jeg har full forståelse for at det sikkert kan være tøft og kjempeslitsomt til tider med tre barn. Og iforhold til før så har kvinner ofte jobb, karriere og så mye annet som stjeler energi. Så det er litt vanskelig å sammenligne ulike generasjoner også ettersom man har litt ulike utfordringer.

        De som har besteforeldre eller andre som stiller litt opp har en viktig ressurs som nok kan være en stor bonus i hverdagen.
        Ja.. folk og relasjonene til sin familie er veldig ulik, og noen har tettere bånd enn andre og noen er “hypersosiale” med hverandre mens andre treffes en gang innimellom.:-) Takk, håper du har hatt en fin dag!:-)

    2. Jeg synes du har reflektert godt rundt dette og tiden endrer seg og så gjør besteforeldre. Men som du sier, man kan ønske og håpe men ikke påplegge og klage. Det er en gode som må komme av seg selv ♥️

Siste innlegg