Bør man ha ett visst nivå for å legge maleriene sine ut på sosiale medier?

Hei. Har dere hatt en fin dag? Jeg har malt i flere timer idag, og jeg har hygget meg ordentlig med det. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å måtte hoppe i dusjen etter en maleøkt da. Men jeg har visst en tendens til å ende opp som ett maleri selv også, hehe.

Noe jeg nylig har blitt oppmerksom på som er litt rart når det kommer til malefarger, er at fargene jeg bruker mest faktisk er de samme fargene som kanskje går mest igjen i min klesgarderobe. Og dersom jeg skulle klart meg med kun fire farger å male med, så ville jeg valgt fargene rødt, blått, svart og hvitt. De kan jo også mikses i mange fargevarianter- også rosa og lillatoner. Men jeg kan fint ta bort rødt også. Men da blir uttrykket mer kaldt og malankolsk. Men blått er veldig behagelig synest jeg.

Idag har jeg også malt på A3 lerret. Det er jo ekstra moro med (minst) den størrelsen.. Og hvis jeg bare får “sving på kameraet” så legger jeg kanskje ut bilder av det jeg holder på med etterhvert. Jeg holder på med flere prosjekter samtidig da.. som vanlig.

Når det kommer til nivået mitt, så er det nok ikke så mye å skryte av. Mens min entusiasme derimot kan sies å ofte være temmelig høy. For jeg har en nokså facinerendes selvtillitt når jeg setter igang med enkelte kreative ting, litt som Pippi; “Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert”.

Så idag skulle jeg jo da prøve meg på en malestil jeg hadde sett som jeg aldri hadde prøvd før. Impresjonisme. Og her er to eksempel på maleri innen impresjonisme-generen; (Med “bittelitt” høyere nivå enn jeg innehar, hehe;)

Og så har jeg nevnt tidligere at jeg er blitt litt inspirert av Sponeneous realism. Så jeg legger ved VOKAs fantastiske Marilyn Monroe maleri, selv jeg har delt videoen på bloggen tidligere;

En utfordring jeg ofte får er at kreativiteten og entusiasmen ofte stopper litt opp etterhvert i det faktum at jeg ikke alltid har verktøyene til å utføre de “ambisiøse planene.” – Eller tålmodigheten. For jeg startet ut temmelig ambisiøst i hodet enkelte ganger, med ett upedagogisk opplegg som bare må gå på tryne, hehe.

Men min tankegang er likevel at det trenger jo ikke bli akkuratt det man hadde tenkt i utgangspunktet 😉 Jeg tenker at det blir som det blir.. Veien blir til når man går, er litt slik måte jeg liker å være kreativ på. Og så lærer man.

En annen ting jeg har tenkt litt på idag er dette med å dele noe man maler som amatør i for eksempel sosiale medier. For noen ganger kan man kanskje føle på selv at det man lager ikke er bra nok til å deles.

Eller er det bare meg?

Men hvis jeg skal prate generelt sett så tror jeg ikke at det man lager må ha ett visst nivå for å inspirere eller glede andre. Hvis det er målet da..

Selv synest jeg det er veldig koselig når andre deler de det maler, selv om de verken er Munch eller Claude Monet. For jeg blir ofte inspirert bare av det faktum at de maler (“Det fikk jeg lyst til også”), og kanskje av ting som ideene, kreativiteten, fargevalget, malergleden, eller stemningen i det de har laget. Og så er det jo dessuten individuelt hva som sees på som “god kunst” eller “bra kunst” og hva som inspirerer eller beveger en.

Så konklusjonen herfra er hvert fall at alle fint kan legge ting man lager ut samme hvilket nivå. Og så vil man jo bare ha større sjanse for å vise progresjon hvis man er helt grønn i starten 😉 Men jeg vet det er lettere å si til andre enn seg selv, for man er jo mest hard mot seg selv.

Liker du å male?

Maledager- og en liten tabbe..

Det som er deilig med å være alene hjemme en hel dag er at man kan sulle rundt i bare pysjshort og t-skjorte å male. Og jeg har prøvd meg på noen malerier utover i desember- litt inspirert av popart og spontenious realism.

Jeg fant en dag ut at jeg kunne putte maleriet jeg holdt på med til tørk i det nye katteburet, så slapp Pus å tråkke på dem.. For buret stod liksom like ved i samme rom..

Vel.. Det hadde kanskje vært en god ide å legge maleri på tørk der hvis man da husket å lukke katteburet.. Så det ble nok veldig spennende for en nysgjerrig katt hva som låg inni der.

Pus ødla ingenting for å si det, og hun var kjempesøt og såg ut som hun voktet noe veldig viktig. Og det er jo ellers veldig viktig å “være der det skjer,” hehe.

Ett mareri kom til tørk oppå katteburet, som dere ser på bildet over. Og halve maleriet endte vel egentlig opp på meg selv.. Så det var bare å signere Art.

Pus bytter i skrivende stund på å ligge på magen min og ligge over begge hendene mens jeg prøver å skrive her. Hun protesterer sterkt på å flytte seg, så skrivingen går mildt sagt i sakte tempo. Så jeg får sikkert postet dette innlegget ved midnatt, hehe.

Som dere ser har jeg endelig fått innpå spilrefleksbilder idag, så det kommer sannsynligivs flere bilder utover også..

Kyss og klem