Kan kvinner oppnå suksess uten sminke?

“Woman earns 50 prosent more by how they do there make up and coaths” sier programleder Phillip Schofield i “This morning.” Og jeg tenkte bare å komme med noen egne tanker rundt temaet karriere og sminke..

Jeg synest det er vanskelig å vite akuratt hvor jeg står i debatten “om kvinner kan bli suksessfulle uten sminke.” Det korte svaret er; “Ja.” Det litt lenger svaret er; “Det er ikke til å stikke under en stol at presentasjon kan spille en stor rolle på veien til suksess likevel..” Og jeg tror det er lettere å oppnå suksess i enkelte yrker med noen ytre faktorer på plass dessverre.

Jeg har veldig lyst å holde med kvinnen i “This morning intervjuet” som taler for at kvinner ikke bør føle de MÅ ha sminke. Og jeg synest i likhet med henne at man burde bli belønnet for prestasjonen og egenskaper og ikke utseende. For det har jo absolutt ingenting å si med utseende i de fleste jobber hvor god jobb man gjør. Men likevel har den andre kvinnen mange gode poenger.

Utseende, klær og sminke kan bety endel på ett jobbintervju og for inntrykket man gir til folk rundt seg. For ikke å snakke om førsteinntrykket.

Forskning sier jo ellers at pene mennesker har større odds for suksess, og det er egentlig litt trist det er så mye trynefaktor i verden. Men det er likevel ikke en regel..

Når det kommer til dette med sminke, så tror jeg det kommer litt ann på hviken yrkesvei man velger hvor mye det vektlegges. For jeg innbiller meg at det kanskje er “verst” i enkelte service og salgsyrker, for ikke å snakke om underholdningsbransjen og SoMe.

Har du noen gang sett en stor influenser eller tv programleder som aldri bruker sminke på jobb? (Sier ikke det ikke kunne skjedd, men det er ikke så vanlig i 2020)

Jeg tenker som det nevntes i intervjuet at det å gå uten sminke også kan vise selvsikkerhet og det å være trygg på seg selv. Og det med å gå med veldig mye sminke kan vise det motsatte (for å være veldig sterotyp.)

Selv hadde jeg nok følt meg mest komfortabel på jobb med noe sminke, og jeg hadde nok prøvd å tenke over sminke og klær om jeg skulle feks på jobbintervju. Mens jeg går mye uten sminke hjemme.

Jeg har også merket meg at folk faktisk behandler en litt ulikt (f.eks service på en butikk) om man går usminket med daffeklær eller flott kledd og fint sminket. Og det er litt tankevekkende og trist. Har diskutert dette med andre før, og flere har samme opplevelse. Det kan selvfølgelig være flere ting som kan spille inn, som at man blir mer selvsikker selv hvis man føler seg bra, og at det speiles. Men jeg føler det er mye trynefaktor i verden. (Dere kan bare gjøre ett eksperiment 😉 )

Jeg har også vært i ett “miljø” der vi lærte hvor viktig sminke, utseende og klær var for å få jobb/ på audition, og det å se sitt beste ut. Og vi fikk karaterer på looks. Og selvsagt fungerer det ikke sånn i de fleste andre yrker med såå mye utseendefokus, men det er tydeligvis makt i å se sitt beste ut for å lykkes karrieremessig i noen yrker, og det kan vel ingen benekte. 🙂 Men jeg skulle egentlig ønske at ingen dømtes på utseende- og om man har sminke eller ikke, for det er egentlig fullstendig overfladisk og uviktig i det store bilde. Og jeg ville trodd selvtillitt, kompetanse, egenskaper, sosial intelligens, personlighet og i det hele det intellektuelle var det viktigste.

Ps! Jeg synest disse programlederne i This Morning er så herlige, og flinke! Og disse to gjestene er også skjønne. Og jeg likte klærne til hun med lyst langt hår selv om de sa det var ett “kort skjørt.” Kunne godt likt det skjørtet. Men må også si at jeg ikke hadde tenkt særlig over hun som ikke hadde sminke, hun såg fresh ut og var seg selv. Foto: Pixabay

HAR DU NOEN TANKER ANGÅENDE “SMINKE OG SUKSESS?”

HVORDAN SER DU DEG SELV?/ ULIKE OPPFATNINGER..

Foto: Pixabay ClaudioScott

 

Hei. God helg alle som er innom. Jeg håper dere har det fint!

Jeg vil bare dele noen tanker om persepsjon og det at vi mennesker kan se og oppfatte den samme tingen helt ulikt. Og at vi også kan endre vårt egen opplevelse av det vi ser (for eksempel på om noe er “fint eller stygt”) ved påvirkning utenfra, endring i oppfattelser over tid (av ulike grunner), eller om vi går aktivt inn for det..

(Gjerne vær uenig med meg i mitt tankespinn…Jeg kommer bare med egne tanker, ikke med en fasit. Og jeg håper ikke at dette er for tungt skrevet til at noen klarer henge med..)

Dere husker kanskje kjolen som gikk viralt for noen år siden der ingen ble enige om kjolefargen?

Eller tegningen av kaninen og anda?

Vel..

Noen ganger ser mennesker ulike ting i akkuratt den samme gjenstanden, og har ulike oppfatninger om den..

Og vi mennesker har ulike preperanser på hva vi for eksempel synest at er vakkert..

Vi tolker ellers ting ulikt ut fra hvilken bagasje vi har fått med oss i livet og hvilke knagger vi har å henge våre sanseinntrykk på.. (Også formet av ting som kultur, personlighet/arv, læring og miljø selvfølgelig)

Men for å dra tankespinnet over til noe litt mindre “teoretisk” og mulig mer lettlest nokså snart… så er det interessant, at hvordan vi bedømmer vårt eget og andres utseendet vil kunne variere mellom ulike personer og også i ett tidsperspektiv.. Og det vil kunne sprike hvordan vi selv bedømmer vårt eget utseende (og personlige egenskaper), kontra hvordan andre oppfatter oss..

For hva ser DU egentlig i speilet? Og hvor er fokuset?

Kanin eller and?

Kanskje noen av dere i “ungdommen” fikk sett ett bilde av dere selv som dere absolutt gremtes over? ..Sånn gremtes helt ned i fjortissmagen, og utbrøt hysterisk; “Slett det bildet!!” For man hadde jo KVISER på kinnet og var den styggeste i verden..

 

Men så ser man bildet 20 år etter ..og ser noe helt annet.

For egentlig var man jo veldig søt.

Det var absolutt ingenting galt med bildet og jenta var absolutt pen nok.

Og hvem bryr seg om TO små fjortiskviser (som ingen hadde lagt merke til utenom tenåringen selv)?

 

Man trenger likevel ikke være fjorten år for å ha dårlig selvbilde eller å gremmes over ved seg selv på ett bilde.

Kanskje det bare er en liten detalj og ett kompleks på ett bilde som fanger oppmerksomheten..

Og så er det plutselig alt man ser selv..

Det som ikke er bra nok..

 

Jeg tror også sosiale medier og trender kan være med å endre egne tanker om egen kropp, og hvordan den idealistisk sett “skal være..” Men trendene endres også over tid..

 

Ofte tror jeg mange er så alfor strenge når de vurderer seg selv i speilet eller på bilder. Og også når de vurderer andre ting ved seg selv enn utseende..

Og med “andre ting” mener jeg “hvor mye tro man har på seg selv og hva man kan oppnå i livet..”

 

Det er ellers en stor faktor (og viktig) hvem man omgåes i livet.

Det er gjennom andre vi blir speilet og får positiv eller negativ feedback.

Og samspillet med andre kan påvirke hvordan vi ser på oss selv.

 

Dersom man er rundt folk som heier på en, gir komplimenter og drar det beste ut av en- så kan det påvirke tankesettet positivt. Man kan få mer selvtillitt, motivasjon og energi.

Og i motsatt ende, så vil det å omgi seg med folk som behandler en dårlig og snakker en jevnlig ned (om for eksempel hvor stygg eller ubrukelig man er) kunne påvirke til at ens egne tanker om en selv ikke blir oppbyggelige.

 

Det er likevel mulig å endre hvordan man prater til seg selv,

(Samtidig som jeg må si at dersom man “tillater” at folk som bryter en ned samtidig som man jobber med seg selv- da blir det kraftig motbakke.)

Så det er mye “drahjelp” i å omgås riktige folk.

Foto: Pixabay. Det er rart å tenke på at speiling gjennom andre begynner allerede når vi er spebarn. Og når små barn ser seg i speilet ser de ofte bare “seg selv” og beundrer de de ser. Men så skjer det noe når man vokser opp som gjør at man ser noe “annet “i speilet og blir selvkritske og gjerne ikke føler seg riktig god nok lenger.

Det ligger så mye makt i ens egne tanker om en selv.. For å si det sånn; “Om man ser den “hvite eller den blå kjolen”..

Jeg skulle ønske alle hadde troa på at de er bra nok, og at de fortjente det beste..

At folk såg det fineste speilbilde- det som andre ofte ser, og hadde det godt med seg selv.

Og jeg tror det bare er slik man har sjansen til å oppnå det fulle potensiale man har..

For akkuratt DU har mye potensiale og er absolutt mer enn god nok. Så ikke la noen si deg noe annet.. Og i hvert fall – prøv å ikke si noe annet til deg selv.

Bør foreldrene få bestemme om de vil ta hull i ørene på babyen?

Foto; Pixabay

Det har jo vært noen debatter om piercing og babyer. Og jeg må innrømme at jeg synest det kan være fint  med øredobber på små barn.

Men jeg tror likevel ikke jeg ville tatt hull i ørene på ett eget barn under 2 år. Jeg synest det er ok å la barnet få bestemme selv når det er stort nok til å vite hva “hull i ørene innebærer” og også forstår at det kan verke litt i starten.

Selv fikk jeg hull i ørene når jeg var 7 år- og jeg tenker 6 år + er en bra alder.

I debatten om hull i ører på babyer så er det noen som mener at mødrene står fritt frem til å bestemme over sitt eget barn-og bestemme om de vil ta hull i ørene på babyen. Mens andre mener barnets kropp tilhører barnet og at barnet selv bør ha noe å si -når det er gammelt nok til å vite hva piercing innebærer. Og enkelte går så langt som å ønske forbud mot babypiercinger.

Noen motstandere av babypiercing synest det er en unødvendig belastning for en baby ettersom hull i ørene ofte gjør litt vondt i starten og en del unger får betennelse og allergiske reaksjoner. Og det er jo litt skummelt for babyen akkuratt når de tar hullene. I tillegg mener motstandene av babypiercing som sagt at det er ett annet menneske sin kropp- og ikke burde være foreldrene sitt valg. Mens de som er for piercing mener hull i ørene nesten er “obligatorisk for jenter” og at det er “greit å bli ferdig med det.”

Video babypiercing;

HVA SYNEST DU OM HULL I ØRENE PÅ BABYER? ER DET OPP TIL FORELDRENE, ELLER BURDE MAN HATT 6 ÅRSGRENSE?

HVOR GAMMEL VAR DU NÅR DU FIKK HULL I ØRENE?

Ny plastisk kirurgi trend- operere magemuskler

Har dere fått med dere den nye trenden med å operere Six-pack på magen? 

Jeg vet ikke hva jeg skal si..

Photo https://www.wizkidblogger.com/2017/09/plastic-surgery-addict-rodrigo-alves.html

Den ene av de som har operert “vaskebrett” på magen er  “The human Ken Doll” Rodrigo Alves. (På bildet over.)

Jeg må si det er litt fascinerende med folk som tar SÅ mange operasjoner som “The human Ken Doll” har tatt. (Uten at jeg heier på at plastic fantastic, og at så mange legger seg under kniven igjen og igjen.) Men jeg tror Rodrigo Alves har tatt gjort over 100 kirurgiske inngrep, deriblant over 50 operasjoner nå.

Folk står jo fritt frem til å velge hva de vil gjøre med kroppen sin- Men det er litt trist hvis ingen stopper folk fra å ta veldig risikable operasjoner. For 1-3 neseoperasjoner er noe annet enn 10-20. Og det er jo en grense på hvor mange operasjoner en nese for eksempel tåler. Bare man betaler nok, så virker det som man alltid kan finne noen som opererer? ( Nå vet jeg ikke hele casen til Rodrigo Alves. Men den siste og 11 neseoperasjonen Rodrigo tok var jo nødvendig for å få puste da..)

(Video for de som ikke vet hvem Rodrigo Alves er;)

 

Tror dere dette er en trend som kommer til å vare? Kommer flere menn til å kaste seg på trenden? Implantater i brystet, og operere falske magemuskler..

“A procedure called abdominal etching uses a new liposuction technique to create a six pack appearance, according to a paper published in the journal Plastic and Reconstructive Surgery.” -Menshealth.com

Bilder; Masterpiece hospital facebook/ asiaone.com

Jeg ville stemt på ekte muskler gjennom trening, eller ekte mage uten synlige magemuskler.. Så håper ikke dette blir den nye førtiårskrisa til menn- å fettsuge deler av ølmagen å stramme opp kirurgisk.

Foto; menshealth.com.

 

TANKER?

 

Kan man finne “verdens vakreste” ut fra det gyldne snitt?

Jeg vil skrive noen tanker om “Det gyldne snittet” Også kalt den matematiske formelen på skjønnhet. For nylig er det gjort en ny skjønnhetskåring av kjendiser basert på en slik formel, der man rett og slett reknet seg frem til “verdens vakreste kvinne”. Men vil man virkelig man kunne rekne seg ut til hvilke kjendiser som er de vakreste?

Vi mennesker liker symmetri. Forskere har vel aldri funnet ut akkuratt hvorfor vi er så opptatt av det, men det antas at vi mennesker liker det som gir balanse og ro å se på.

Det gyldne snitt består av en perfekt symetrisk balanse- og dette er en formel som brukes både i foto, biledkunst, og for å definere skjønnhet både i naturen og hos mennesker.

I den nye “Det gyldne snitt- utregningen” på kjendisers utseende var det Bella Hadid (Bildene over) som stakk av med seieren som verdens vakreste kvinne. Dette ble gjort gjennom en utregning av blant annet ansiktsform, plassering av øynene, leppene, øyenbryna, og neselengden/bredden.

Bella Hadid fikk ett snitt på 94,35. Og andre kjendiser som kom høyt opp var blant andre Beyonce, Taylor Swift, Natalie Portman, Ariana Grande, Cara Delvine og Katy Perry.

Men så til min lille skepsis da..

Jeg tror såvisst at “Det gyldne snitt” kan gi en pekepinn på hva vi anser som fint å se på og det ideelle skjønnhetsidealet. Men det er likevel mange elementer som ikke har blitt tatt med i denne “skjønnhetskåringen.” Og her er noen av mine tanker på skjønnhetsfaktorer som ikke virker til å ha blitt tatt med i beregningen;

Øynene: Det gyldne snitt gjør en utregning ut fra plasseringen på øynene. Men det som ikke er tatt med i beregningen er at noen har smellvakre øyne, den nydeligste øyenfargen og strålendes utstråling gjennom øynene sine.

Skarpheten i ansiktet: Alle mennesker har ulik kroppstype, og i ansiktet har noen mennesker mer markerte trekk, mens andre har softere trekk. Kall det gjerne spisse og runde trekk, eller at noen har mer”flesk” for eksempel i kinnpartiet. (Les gjerne mine innlegg om Kibbe Body Types som legges ut her) Og dette gjør faktisk utrolig mye i ett ansikt, men dette blir jo ikke fanget opp av utregningen i “Det gyldne snitt” Høye kinnben og markerte kinnben er dessuten elementer som ofte blir sett på som ett ideal i moderne tider, og som er veldig pent. Men jeg må også legge til at mange vakre kjendiser har det man vil kalle “bollekinn” Ett ord som er negativt ladet på noe som kan være så smellvakkert!

Huden: Huden blir ikke tatt med i en skjønnhetsformel og gløden man har i ansiktet. For huden spiller naturligvis inn på den ytre helheten og om man ser “sunn ut”

Øyenbryna: Øyenbrynene ble tatt med i denne  “skjønnhetskåringen”. Og det er sant at øyenbryn har mye å si i ett ansikt. Men øyenbryn kan kan også langt på vei endre og style selv også.

Leppene: Leppene er til en viss grad tatt med symmetrimessig, og fylden på leppene. Men smilet, tennene og karakteristikken er ikke tatt med. Og ett smil kan virkelig ha mye å si for skjønnheten.

Nesen: I denne skjønnhetstesten gjort via “Det gylne snitt” har de målt nesens lengde og bredde (ut fra den enkeltes ansikt) for å finne skjønnhetsscoren. Men det sies jo ingenting om nesens form og utseende generelt. Om man feks har rett neserygg, eller om nesen skulle gå opp eller ned, eller ha andre unikheter. For neser er jo like unike som snøkrystaller, og like fascinerendes, eller hva? Og jeg må ellers si at jeg er litt skeptisk til å definere ett visst nesebreddeideal ettersom det ofte er veldig kulturelt betingen hvor bred nesen er. Og jeg tenker det er meget sannsynlig målene for “nesestandarden”  ble satt i vesten. Og en litt bredere nese kan jo også være symetrisk. Ellers tror jeg det er viktig å huske på at ansiktet har en helhet som nesen sannynligvis passer perfekt i.

På bildet over vises ett orginalbilde av en mann, og ett bilde som er redigert ut fra det gyldne snitt..(“Fasit” på hvilket bilde som er redigert nederst i innlegget.)

Skjønnhet er helheten

Jeg håper ikke at  unge jenter sitter hjemme med målebåndet å definerer om de er vakre. Skjønnhet er så mye mer enn symmetri. Og husk at de ulike trekka i ansikten sjelden blir studert seperat (av andre enn deg selv eventuelt) men som en helhet. Og som dere kanskje vet så kan også utstrålingen og personligheten spille inn på hvor vakker en person oppfattes av andre. Det sies jo at personener som smiler mye ofte blir oppfattet som vakrere og mer attraktive enn “teoretisk penere” kvinner som ikke smiler og virker “kalde” i personlighet og utstråling.

Helt til slutt så vil jeg si at selv om vi har ett skjønnhetsideal og en viss enighet i samfunnet om hva som blir definert som vakkert så er skjønnhet også i stor grad SUBJEKTIVT. Alle har sine egne preferanser på hva de synest er fint og attraktivt. Og hvis du spør flere menn (eller kvinner) om hvilke kvinner de synest er vakrest vil du antageligvis få nokså mange ulike svar, -Og spør man menn fra ulike kulturer vil svarene på preferanser mest sannsynlig variere enda mer. Vi mennesker liker balanse og symmetri, men heldigvis er skjønnhet mer komplekst enn som så.

 

HAR DERE NOEN TANKER OM HVA SOM GJØR ETT ANSIKT VAKKERT?

TROR DERE MAN KAN KÅRE VERDENS VAKRESTE KUN GJENNOM EN FORMEL?

 

Noen kilder tekst/bilder:

https://www.dailymail.co.uk/femail/article-7574225/Bella-Hadid-declared-beautiful-woman-world.html

https://www.seher.no/kjendis/slakter-skjonnhetskaring—vr/71725675

https://www.side3.no/vitenskap/den-matematiske-formelen-for-skjonnhet-4171377

Ønsker akkuratt deg en fin dag!

Fasit: Bildet th av mannen er “Det gyldne snitt- redigert.”

 

HJEMME-STRIPING AV HÅR FOR FØRSTE GANG

Da har jeg testet hjemmestriping for første gang i mitt liv. 

På før og etterbilde over kan man se stor forskjell. MEN jeg har bare bleket en liten del av hele håret idag og ikke engang de øverste laga. (Litt omvendt av hva man ofte pleier gjøre når man striper hår. For man striper jo ofte de øverste laga.) Men jeg teste litt “safe” idag og EN pakning hadde uansett ikke rukket til å stripe hele håret mitt. Jeg må sikkert ha 2-3 tipper jeg. 

Bilde under viser håret tidligere i uka

Resultatet der jeg hadde i bleking ble litt gulaktig, noe som var helt forventet når jeg hadde så mørkt og farget hår fra før. Og jeg må nok eventuelt ta en runde til med striping for å få fargen hvitere. Men per nå virker håret hvert fall relativt sunt der det er stripet.

Ettersom jeg bare har striper litt under de øverste hårlaga så ser man omtrent bare stripene hvis jeg har hestehale eller drar i håret. Så jeg er nokså brunette enda. Og så må jeg tenke på om jeg skal fortsette å stripe håret, eller eventuelt ta i brun hårfarge igjen. (Her har vi safet på mange plan)

Jeg må innrømme at jeg syntes den “hetta” og heklenål ikke var det kjekkeste jeg har gjort. Au.. Håret floket seg jo på vei ut hullet i hetta og jeg mistet endel hår og litt tålmodigheten. Egentlig hadde jeg ikke helt “roen” til å fikse med hår idag. Men det var liksom idag det ikke var jobbing her, og var best å gjøre slikt.. Så jeg må prøve å være mer tålmodig neste gang tror jeg.

Det som etterhvert skjedde med denne litt utålmodige og hårsåre frøkena var at hetta ble tatt av og jeg påførte litt bleking uten. Og det er nok ikke til å anbefale, for da blekes ikke alt samtidig og er ulik tid i håret. (For etter 45 min max etter første påføring må det jo vaskes ut..)

Og tror dere ikke jeg fikk lyst å ta mer og mer noen steder? Jeg ble så nysgjerrig på å få ett inntrykk av om hvordan jeg ville se ut med lyst hår, hehe. Så håret er nok mer enn bare stripet enkelte steder vil jeg si. 

Ellers så konsentrerte jeg meg om EN side av håret. (ikke øverste laga av håret som sagt) Og selv om jeg ikke vet om jeg hadde turt å gjennomføre en slik delt hårfarge -look så synest jeg egentlig det kan være litt tøft jeg. Men jeg kan ikke for at jeg assosierer det med en ikke så snill Disneykarakter.. Den sveisen er liksom blitt Cruella, er det ikke, hehe? 

Så enn sålenge brunette på utsiden og litt blondine under. Så får vi se.. Jeg har lært litt idag hvert fall.

HAR DU STRIPET HÅR HJEMME FØR?

BARBERE DE LYSE HÅRA PÅ ARMENE OG LÅRA TIL SOMMEREN?

Ettersom vi har fått kjenne på litt solstråler de siste ukene, så tenkte jeg å komme meg ett lite barberingsspørsmål. Hvor mye er egentlig “nødvendig” å barbere seg til bikinisesongen? Hva med de lyse dunhåra på armene?

Jeg vil anta at svarene på hva som er “nødvendig” å barbere vil variere fra person til person. Det går vel både på vane og hva man føler seg vel med. Men jeg må innrømme at jeg synest det er litt for fristende å ta de låra iblant, selv om de lyse håra knapt vises. Og ja, jeg gjør det noen ganger..

Egentlig så tror jeg man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å barbere slike steder som strengt tatt ikke er nødvendig, ettersom man kan risikere å få mørkere vekst og måtte begynne å barbere. Eller hva tenker dere?

Jeg barberer foresten ikke armer og har heldigvis aldri hatt behov for noe i ansikt bortsett fra å nappe bryn.

 

HVA SYNEST DERE OM Å BARBERE LYSE DUNHÅR PÅ ARMER OG LÅR?

BLIR MAN MER ATTRAKTIV AV “Å ELSKE SEG SELV?/ SELVTILLITT”?

For noen dager siden såg jeg en film som heter “I feel pretty!”  Har dere sett den? Det er en komedie der en jente som er veldig usikker på seg selv og eget utseende plutselig ser seg selv i ett helt annet lys. Hun slår hodet i gulvet og ser plutselig en vakker jente i speilet selv om alle andre ser det samme som før.

Jeg må innrømme at selv om dette er en komedie så gav den meg endel å tenke på underveis. For jenta i filmen fikk jo så mye mer ut av livet når hun var glad i seg selv. Og hennes humør, trygghet og selvtillitt påvirket jo alle rundt henne til å også føle seg vel. Og på mange måter fikk hun det livet hun ønsket fordi hun hadde selvtillitt både i jobb og kjærlighet, og trodde på at hun var vakker.

Alle rundt henne såg jo på utssende hennes som identisk som før.. Så det at livet endret seg hadde jo ingenting med utseende å gjøre, men hennes tanker om seg selv.

Nå er dette selvfølgelig bare en film. Men jeg tror det er mye sannhet i budskapet.

I filmen vises også en “perfekt” jente. Det er vertfall det hovedpersonen i filmen tenker at hun er. Men selvfølgelig viser det seg jo at hun ikke har ett så perfekt liv og tanker om seg selv som man uttad skulle trodd..

De fleste karakterene i filmen viste seg å ha noen ting de var usikre på ved seg selv. Og slik tror jeg også det er i det virkelige liv. Alle har NOE. Og har du tenkt på at noen du har tenkt “du skulle ønske du var” tenkte det samme om DEG! Kanskje noen nettopp beundrer deg for noe uten at de sier det. 🙂

Jeg anbefaler å se filmen om du ønsker en lett og morsom underholdning. For det var en av de bedre i sin sjanger synest jeg. Men jeg anbefaler filmen også fordi man begynner å tenke litt over hvordan man selv er.

Jeg har både en selvsikker og en usikker side vet jeg. Men sett utenifra så er personer som stråler av at de er fornøyd med seg selv ofte flotte! Og de sies jo at smilende mennesker ofte blir sett på som vakre også. 

Jeg tenker at en person som er kjempevakker etter idealet men mangler all selvtillitt og har holdning og adferd deretter kan fremstå som mindre attraktiv enn en helt normalt vakker jente som er trygg på seg selv. (Ikke at det er en konkurranse om  være vakrest, men dere forstår) Men hvem skal tro på en om man ikke gjør det selv?  Det å føle seg vel, ha tro på seg selv og respektere seg selv vil jo være en fordel fra alt fra jobbintervju, til parforhold og det å trivest med seg selv. 

 

HAR DU SETT “I FEEL PRETTY”?

BLIR MAN MER ATTRAKTIV BÅDE I JOBB, KJÆRLIGHET OSV OM MAN;

1. ELSKER SEG SELV 2. ER TRYGG PÅ SEG SELV 3. HAR SELVTILLITT?

JEG VURDERTE KOSMETISK KIRURGI SOM UNG

Foto fra Pixabay

Jeg har kompekser. Mye kompekser. Og jeg skal ikke si verken hva jeg har komplekser for eller hvordan jeg fikk de. Men jeg må tenke på hvordan jeg kan få det litt bedre med meg selv.

Mine komplekser kom ikke av seg selv, og heller ikke fra media. Men jeg kan ikke utlevere så mye av bakgrunnen. Men jeg synest både det er trist både at jeg utviklet så store komplekser og at jeg aldri har følt at jeg har vært fin nok. For jeg følte aldri det.. 

Jeg fikk spiseforstyrrelser når jeg var 13, og når jeg var rundt 20 drev jeg å googlet kirurgiske inngrep. Og dette var før det var veldig mye sånt i mediene. Så jeg plagdes virkelig med kompekser i alvorlig grad. Men jeg fortalte aldri noen om at jeg vurderte å operere og leste på slikt, fordi det var litt pinlig. Og dessuten ville jeg ikke si HVA jeg ville operere og at noen skulle begynne å tenke over mitt kompleks.

Jeg slo etterhvert ett inngrep fra meg fordi jeg forstod det ville være veldig risikabelt og var veldig dyrt.

Ti år senere kan jeg si at noe av de jeg hadde så mest komplekser for (så at jeg vurderte om det var verd å bli invalid for å rette på) ikke er fult så stort problem i hodet. Og ett annet av kompleksa fra den tida er merkelignok en ting jeg er stolt av og liker ved meg selv nå – utrolig nok. Men det tredje av de tre store kompleksa før i tida har blitt verre og verre.

Jeg har aldri gjort noen operasjoner (bortsett fra en nødvendig som liten) og heller ikke injeksjoner av noe slag. Men jeg har virkelig kjempet mot slike tanker i over ti år. Så det er derfor jeg alltid er litt tosidig i bloggdebatter rundt kroppspress. Fordi jeg klarer å se begge sider.

Les gjerne mitt innlegg “Hva man føler og tenker om kroppspress kan være motstridende” HER. 🙂

Noen år hadde jeg mindre fokus på kompleksene mine. Jeg var så opptatt i hverdagen. Og jeg var “flink,” og fikk selvtillitt på andre måter. Men når livssituasjonen førte meg inn i  mer alenetid og isolasjon ble det lettere å igjen bli selvkristisk. Og jeg som bygget hele selvtillitten min på å være flink – hvor var min verdi når jeg ikke klarte å gjøre noenting?

Blogg ble etterhvert hovedhobbyen når jeg var for dårlig til det meste andre. Og det ble utrolig viktig for meg. Både for å få ned litt tanker, ha tidsfordriv, og som motivasjon til å gjøre noe iløpet av dagen.

De første åra med blogging følte jeg egentlig ikke at kroppspresset fra blogg ble for usunt for meg. Men jeg merket det snek seg litt og litt inn til meg likevel og jeg var vel litt svak der. 

Jeg har vært nokså bevisst på at jeg kan bli påvirket av kroppspress i bloggverdenen. På blogsoft lot jeg være å oppsøke både forsiden og “visse blogger” for mye. Jeg logget inn fra blogsoft- innlogging. Og leste bloggene jeg selv hadde valgt å følge inne på bloggen.

Jeg føler meg for tida verre med meg selv enn på lenge. Og jeg tror det kommer av en kombinasjon av litt mye isolasjon og HVA jeg bruker tida alene på. Kroppspress, skjønnhet osv dukker opp overalt hvis man er mye på internett. Og så havner man så lett innpå det man ikke skal.

Jeg har alltid prøvd å være ærlig på bloggen om hvor jeg står iforhold til kroppspress og operasjoner. Og jeg har skrevet endel om det. Jeg synest alltid det er litt vanskelig, for jeg VIL være fornuftig og ett godt forbilde. Men inni kan jeg føle meg som en som kan identifisere meg mye de bloggerne som tar operasjoner og har mye komplekser.

Hvis jeg hadde fikset på noe, er jeg overbevist om at jeg hadde ville fikset på mer og mer. For det er jo ikke bare en ting jeg ikke liker. Det er mange. Og noen har blitt bedre og andre verre. Men jeg er nokså sikker på at jeg ikke ville blitt lykkeligere. Og tenk å risikere at en helt frisk kropp kan få komplikasjoner. (Som kan skje hvis man er uheldig).

Jeg prater lite om komplekser. Jeg tror sjelden en venninne har hørt meg prate om det en eneste gang. Så få vet st jeg har slitt så mye med det. Men min forje kjæreste han fikk høre det for mye. Selv om han var utrolig flink til å si fine ord daglig så rakket jeg så mye ned på meg selv. Han syntes jeg var verdens fineste og den fineste han visste om, mens jeg daglig ramset opp alt som var feil. Og det er igrunn en veldig dum ting å rakke seg selv ned så tydelig, og man rakker jo også ned det en annen liker og mener.

Jeg har likevel i bølgedaler hatt litt mer selvtillitt generelt som voksen enn tidligere, og tror jeg er mer selvkritisk til meg selv enn hva andre ser.. kanskje. Og jeg tror mange er slik. Men om folk er fult så kritiske mot seg selv som meg håper jeg virkelig ikke.

Ja, det ble mye tanker og veldig personlig.

Tror du på at kjeven kan endres uten kirurgi? /Mewing

 

Jeg satt å surfet litt på youtube ikveld og da havner jeg ofte på mye rart. Og plutselig havnet jeg inn på en video om noe som heter Mewing. Jeg hadde aldri hørt om det før. Men det handler om at mange får kjevepartiet drastisk endret gjennom livet UTEN operasjonener. Fordi det kommer ann på blant annet tungeplasseringen (tungen er jo en muskel) over tid. 

Det kan godt hende dette er bullshit altså.. Men jeg synest kjeve er litt interessant tema. For etter å blitt påtvunget regulering i flere år som barn følte jeg mitt utseende og kjeven endret seg mye. Og jeg har lurt litt på hvordan jeg hadde sett ut som voksen uten dette. Jeg har også tidligere slitt litt med anspent kjeve og fått behandling først gjennom nattskinne (grufult og funket ikke) og senere av noe lignende fysioterapi i kjeve (Det hjalp umiddelbart- helt fantastisk).

Bildet av Kylie Jenner brukte jeg fordi noen bruker henne som eksempel på mewing. Men det er diskutert om det er kun naturlig eller fikset mer på. En hevdet all poseringen etterhvert kunne påvirke musklene i ansiktet til å bli mer slik hun var når hun poserte.. Ikke godt å vite.

Bilder under er av mewing som det kalles. Det altså IKKE før og etter noen inngrep, det hadde jeg IKKE delt på bloggen. Men det er visstnok bare endringer som har skjedd “naturlig” ved å jobbe med/naturlig plassere annerledes den viktigste muskelen i ansikten- tungen.

Jeg vet nesten ikke om jeg klarer å tro bildet over kun er “mewing Men det sies det. Men det er interessant dersom denne metoden kan hindre helseskader og redusere bruk av tannregulering.

Videoen under er om mewing og tungeposisjon: Det er mye rart som forskes på, eller hva?

Jeg synest uansett det viktigste er å ha en avslappet, frisk og naturlig kjeve. Men det er interessant å se hvor mye kjeve og tungeplassering kan gjøre med ett ansikt.

 

HADDE DU HØRT OM MEWING FØR?