Filosofering etter musikkvideo. Å gjentatt sine feil i kjærligheten.

Dersom man ble født på ny hvert hundrede år, hadde det ikke vært fantastisk hvis man begynte på null men samtidig hadde tatt med seg av lærdom fra ett levd liv i blodet? Eller ville man starte helt på nytt, og måtte lære alt på nytt igjen? Gjøre alle de samme feilene på nytt, også når det gjaldt kjærligheten.

Jeg ble inspirert til ett lite filosofisk innlegg etter å ha sett musikkvideoen til Sarah McLachland. For av og til føles det så bortkastet å måtte lære og feile så mye, for så å bli gammel før man i det hele blir så veldig klok..

Når det kommer til kjærlighet er det interessant hvor mye av tiltrekningen som er genetisk, hvor mye som er personlighet og smak eller hvor mye som er tillært mønster. For mange sier jo at man finner en som ligner på miljøet der man har vokst opp. Men kunne man hypotetisk sett ha klart å forelske seg i den samme personen på ny på tvers av tid?

– Jeg vet ikke hvordan man skal tolke musikkvideoen og sangen til Sarah Mclachlan. Men karakteren i vidoen kommer hvertfall igjen i slutten av århundrene 1700, 1800 og 1900. Og hun faller hodestups for den samme mannen, som da ikke ser ut til å være hennes mann.

Jeg vil si at jeg ikke vet om den som er mest “stupid” i videoen er denne kvinnen, eller den stakkars ektemannen som havner i samliv med en utro kvinne hvert hundreår, hehe. Uff.. Nei, jeg skylder ikke på ektemannen altså, og det er så vondt å være glad i noen som vil ha noen andre. Men jeg tror ellers ikke alltid det er noe vi styrer selv hvem vi blir forelsket i, selv om utroskap er noe man styrer.

Men sett bort fra den utro-biten, så er det noe romantisk med tanken på å bli forelsket i den samme person på ny og på ny og spesielt hvis det er ens livs kjærlighet. Romantikeren i meg liker tanken. Men dersom man i motsetning stadig finner “noen som ikke er bra for en” vil det jo være “stupid”. Og som Einstein sa:

” Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.”

Det ville vært tragisk å prøve samme fremgangsmåte i flere ulike liv når det kom til kjærlighetslivet altså.. (Og da mener jeg de som ikke har vunnet vinnerloddet, men gjerne har erfart vonde ting). Men nå kan man jo fint klare å dra samme fremgangsmåte flere ganger i samme liv også, før man innser at det er ett mønster som bære galt av sted.

Nei, jeg konkluderer med at jeg håper virkelig at man hadde tatt med seg noe lærdom og ikke gjentatt sine feil på ny. Kanskje bare ved å utvikle sterkere det som heter magefølelse?..

Så til mitt neste liv har jeg lært veldig mye om menn jeg ikke skal involveres med, og ting vil nok gå veldig bra neste liv 🙂 Akkuratt dette livet vet jeg neimen ikke om jeg har troa på i øyeblikket, for jeg tiltrekkes så mange som ikke er bra for meg. Kanskje en liten koblingsfeil og traumabond. Noen ganger bør man koble ut og sette sammen eget handlingsmønster litt annerledes.

Har du tanker om temaet? Er du en romantiker?

Illustrasjonsfoto; Pixabay.

Seksuell legning; “En skala”?

Tror dere legning kan ses på som en skala? Det vil si at noen mennesker er omtrent hundre prosent homofile eller hetrofile, (ytterkantene på skalaen) mens alle de andre er ett sted i mellom? 50 prosent, 10 prosent.. 5 prosent..?

“I 1948 publiserte Alfred Kinsley en analyse av 12.000 personer hvor han konkluderte med at menneskers seksualitet ikke kan kategoriseres, men at den ligger på en skala fra heterofili til homofili. Kinsleys forskning endret synet på hvordan man kan forstå seksuell legning, men skalatenkningen han introduserte har ikke fått så sterkt fotfeste i befolkningen – ei heller blant enkelte forskere.” (..) Som Kinsley mener Dr Robert Epstein at betegnelsene “heterofil” og “homofil” er problematiske fordi de fleste opplever å bli tiltrukket av sitt eget kjønn i større eller mindre grad. Han er altså opptatt av at man befinner seg på en skala fra heterofil til homofil, ikke at man er det ene eller det andre.” Kilde; Tengel.no

Hva tenker dere om at legning/tiltrekning ligger litt på en skala? Kan det være problematisk hvis man tenker det?

Mitt inntrykk (uten at jeg har forsket på dette) er at det er mange “menn” hardnakket påstår at de er 100 prosent hetro. Jeg vet ikke om de fleste hetrofile menn er 100 prosent hetro, og så “ultrahetro” at de ikke klarer å se hvorvidt en annen mann er “pen” eller ikke. Men mange virker hvert fall livredd for å vise noen som helst tiltrekning til menn. Mens kvinner oftere lettere innrømmer hvis de har en liten tiltrekning mot samme kjønn eller hvorvidt noen generelt sett er attraktive å se på. (Uten at det nødvendigvis trenger bety så mye mer enn akkuratt det) Ja det var jo eksempel som ikke trenger å si noen ting om legning da. 🙂 Men kan godt være mange er 90/10, 95/5, 50/50, 70/30, 80/20 osv.

Og foresten så såg jeg en legningsprosent- test når jeg søkte etter info om innlegget- Hehe! Litt skeptisk til validiteten der. Men hva kan man ikke ta en online test på idag? 😉

 

Tanker?

KVINNEGUIDEN OG “HVEM MAN ALDRI KUNNE HA DATET..”

 

Jeg har vært litt flue på veggen på kvinneguiden de siste ukene. Og det må sies å være grei underholdning når man ikke får sove om nettene ettersom det oppdateres der hele natta.

MEN det er endel tråder på forumet jeg prøver å styre unna. Tråder jeg vet provoserer meg.

Likevel havnet jeg innom enn tråd om “is-kvinnen” forrige natt. Og der var det som forventet høylytt og veldig blått.

Andre tråder jeg prøver å unngå er de som ofte er nedlatende og trollete mot ulike sårbare grupper, “sånne snyltere” og diverse diagnoser o.l. For da blir jeg gjerne bare provosert.

Men jeg synest det kan være veldig gøy med enkelte samlivstråder, hysteriske ilandsproblemer, rare datinghistorier, diskusjoner rundt serier og enkelte aktuelle nyhetsdiskusjoner.

MEN av og til glemmer jeg at datingtråder også kan være nokså brutalt inne på kvinneguiden. For det er vissnok noen grupper (for alle er jo like i en gruppe) “ingen” tilsynelatende vil date.

Jeg har satt sammen en stripe inspirert av kvinneguiden og en datingtråd- der det diskutertes hvem man ville date og ikke date. Og det var litt morsomt at en beskrev at han ikke likte “sånne instagramjenter,” men sånne naturlige- Men så beskrev han en drømmedame som hørtes akkuratt ut som en stereotyp “instababe” (og ikke så veldig naturlig), haha! Ellers er det visst nok av folk som blir avskrevet som uegnede datingpotenial på kvinneguiden fordi de er for tykke, for lave, har handicap eller ikke er i jobb, eller har for lav utdanning. (Og de er sikkert nokså perfekte de som sitter der på forumet og skal ha seg partner.) :p Neida.. Det er lov å ha noen datingpreferanser, for det er jo en selv som skal finne en å leve med. Men det er litt interessant at de som diskuterer ikke aner hvem de diskuterer med. For man vet jo oftest hverken alderen til de bak skjermen, etnistiteten, jobbsituasjonen, helsesituasjonen, ellers hva bagasje folk har med seg i livet.. Så det er jo alltids noen som føler seg truffet, og mange sier sin sterke, ærlige mening rett fra lævera.

KVINNEGUIDEN:  “HVA ER DINE KRITERIER FOR DRØMMEDATEN, OG HVEM KUNNE DU IKKE HA DATET”

(Det var visst den “snilleste” som ble kalt “troll” da, som ikke mente noe galt sånn egentlig, hehe.. ;)) Nb! Tittelen på tråden er her oppdiktet, og det er ikke brukt noen direkte sitater fra tråden jeg ble inspirert av. #kvinneguiden #makebeliefscomix #dating #Stigmatisering #datingkriterier

 

TANKER?

BLI RIK AV MANGLENDE SEX, UTROSKAP OG ØLMAGE

Ekteskapsavtaler har eksistert i lange tider. Men disse har som oftest tatt for seg materiell fordeling ved en eventuell skillsmisse og det som kalles særeie. Men i 2019 er det blitt mer vanlig å ha såkalte ekteskapsklausuler som beskriver forventningen til ektefellen i forholdet, og eventuelle konsekvenser av å ikke “innfri.”Alt fra følgene av utroskap til hvor ofte paret skal ha sex.

Men er dette nødvendig, og er det bra?

Utroskaps-avtale

Ett av de vanligste punktene i en ekteskapskausul er konsekvenser ved utroskap. Og flere Hollywoodkjendiser blant annet har visstnok en skriftlig avtale på akkuratt dette. (Derpå Jessica Biel som ble nesten 4,5 millioner rikere nylig når Justin Timberlake var i grenseland til utroskap.)

Men er det på sin plass å ha en skriftlig avtale der man krever en stor sum penger om partneren er utro? Eller bør man ha som utgangspunkt at dette ikke skjer?

(En klekkelig sum er hvertfall ett fint plaster på såret når evig troskap ikke blir holdt.)

Livsstils-avtale

En annen ekteskapsregel som enkelte ektepar har skrevet under på, er at partneren må tilstreve å se godt og trent ut gjennom ekteskapet, og ta vare på seg selv og stelle seg.

Hva tenker dere om skriftlig avtale på slikt?

Jeg synest at man uansett burde prøve å holde seg sånn circa på sitt naturlige beste overfor seg selv og partneren (sålenge man ikke blir syk eller ikke klarer det). Og da tenker jeg ikke sånn at man må på treningssenteret hver dag, men at man ikke blir “200 kg og lever i en svett joggebukse”hver dag. Men å inngå skriflig kontrakt er jo å dra det litt langt.. Og så er det jo ikke alle som er like opptatt av dette.

For min del så ser jeg aldri for meg at jeg hadde vært typen til å klage så mye på min partners utseende  å kreve min rett “for brudd på avtale 2- ølmage.” Og det er ikke fordi jeg ikke er opptatt i det hele av at partneren holder seg sånn noenlunde. Men jeg er ikke den som liker å påpeke noe negativt om andres utseende -selv ikke en partner. Og jeg tenker at det burde være partneren selv sitt ansvar å holde seg iform og holde seg attraktiv for den andre. Og dette er noe som burde prates om tidlig i forholdet for å se om man var på samme sted. For noen er jo veldig avslappert til dette, mens andre ser på en viss form av ivaretaking av uteeende som viktig.

Barneoppdragelse

Noen har med i ekteskapskontrakten hvordan de skal oppdra barna. Som grensesetting, hva barnehage barna skal gå i, og hvilket livssyn de skal oppdras til.

Jeg tenker at endel av dette ihvert fall er utrolig viktig å prate om, og være enige om. Men en kontrakt har jo fordeler og bakdeler. For hva om man endrer syn etter ny kunnskap eller utvikling- og da er man jo bundet fast..

Og litt kjipt om man blir forelsket og passe hjernevasket av en kjæreste som er med i en sekt (la oss si Tom Cruice), og skriver under på en avtale, for så å ikke kunne endre måten barna ble oppdratt på.

Sex- avtale

Ett annet punkt flere nygifte ektefolk har skriftlig avtale på er hvor mye og ofte sex de skal ha i ekteskapet.

Jeg er ambivalent om hva jeg mener om dette punktet. For jeg synest det høres litt skummel ut å ha en skiftlig bindende avtale på noe sånt, samtidig som jeg også reagerer på de partnerne som nekter sin ektefelle sex over år og dag uten tilsynelatende spesiell grunn. Så jeg kan forstå poenget med en slik avtale.

Men man kan gå gjennom mange faser i livet, og jeg lurer derfor litt på hvordan en slik kontrakt ville sett ut og fungert i praksis. …Jeg har ikke tenkt veldig mye på dette altså..

Jeg tror uansett at det er en fordel å velge en partner som er lik en selv på dette område, og det er jo viktig å prate om dette før man satser på hverandre. Og jeg tror litt mer erfarne voksne har en fordel fremfor veldig unge her på en måte? Men man har aldri garanti på hvordan livet utarter seg.

 

HVA TENKER DERE OM EKTESKAPSKONTRAKTER SOM DETTE?

VAR DET NOEN PUNKT DU VILLE HATT SKRIFTLIG?

Foto: Pixabay

 

SØKER SØNDAGSKJÆRESTE !

Foto. Pixabay.

På noen nettdating-sider så må man skrive “hvilken relasjon man er på jakt etter.” Og det kan jo varierer fra sjekkeapp til sjekkeapp hvilke kategorier man kan velge mellom. Men noen eksempler på slike kategorier er: “Langtidsforhold.” Flørt” “Flørt som kan utvikle seg.” “Søndagskjæreste” osv.

Egentlig burde det jo bare vært to kategorier tenker jeg, det ville forenkle det hele noe;

1.Søker etter kjæreste. 2. Søker etter sex.

Etter min tolkning (gjerne vær uenig) så er den eneste kategorien som fremstår som at man seriøst ønsker seg en kjæreste kategorien “ønsker langtidsforhold” Og under tvil “flørt som kan utvikle seg”

Jeg tenker at alle forhold uansett starter ett sted. Og uansett om man velger “langtidsforhold” eller “flørt som kan utvikle seg”- så starter det jo ofte med flørt/å bli kjent. Og man forplikter seg jo ikke til bryllup på andre date selv om man setter seg i kategorien “søker langtidsforhold.” Det viser bare hva målet og ønsket er egentlig hvis kjemien og alt er der.

Jeg tror “flørt som kan utvikle seg” føles mindre forpliktende i ordbruken, og appelerer til mange. Og hvorvidt flørt og sex defineres som synonymer for noen er vel individuelle tokninger på og opptil den enkelte. Men det virker som om mange menn synest det er tryggere med denne kategorien enn “langtidsforhold” Am I right?

MEN hva betyr egentlig det svært forvirrende begrepet “søndagskjæreste”?

Kan vi bare dra ut ordet “kjæreste” av begrepet med en gang, og ersatte det med f…friend? For jeg rekner ikke med at man søker en kjæreste en gang i uka..

Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg ser bare for meg at noen av de som krysser av for søndagskjæreste også har en mandagskjæreste..eller en kone.. Ja, sikkert bare mine fordommer. Men jeg ser for meg businessmenn som jobber borte i helgene og skal ha en elskerinne, eller noen med utrolig dårlig tid som ikke gidder å finne onenightstands.

Med andre ord betyr søndagskjæreste “fast pulevenn.”  (Beklager ordbruken og direkte språk). Ellers kan de som vil få tro at det betyr at man skal man pleie forholdet til en liksomkjæreste en gang i uka, hehe.

Jeg rekner ihvert fall ikke med det er skogstur en gang i uka som er greia.. Søndagstur liksom, haha. Det hadde vært morsomt å prøvd seg på den..

Mitt inntrykk er at de fleste menn på noen “diverse sjekkeapper” er ute etter først og fremst sex. Men tenk om det  kunne være litt lettere å finne de “fem prosenta” som først og fremst ønsket litt mer. Ikke at jeg er på jakt etter søndagskjæreste, og jeg skal være singel en god stund tenker jeg. Men dette var mine erfaringer fra sist jeg nettdatet.

 

Hvordan ville du tolket søndagskjæreste?

Hva er dine erfaringer?

JEG VALGTE BORT MENN FRA DENNE YRKESGRUPPEN PÅ NETTDATING. FORDOMSFULLT?

Illustrasjon pixabay

Det er nærmere ett år siden jeg nettdatet. Men jeg må innrømme en ting. Selv om jeg føler meg som ett nokså åpensinnet menneske så selekterte jeg da bort en hel yrkesgruppe på nettdating:

– Alle Finans og pengeyrker.

Jeg vet det høres fryktelig dømmende ut å ikke engang besøke de profilene. For det er selvfølgelig ulike mennesker som jobber i de yrkene også. MEN man må selektere litt på nettdating. Og for si det på en annen måte så er det jo en ting å svare om noen med slike yrker tok kontakt. Men jeg hadde nok ikke søkt de opp selv.

For å ta det veldig sterotypisk så føler jeg kanskje at folk som jobber med “finans og aksjeinvestering” har litt andre interesser enn meg. Og jeg innbiller meg at menneskene som velger slike yrker ofte ønsker en livstil og noen prioritereinger som jeg ikke deler.

Men jeg kunne sikkert selektert bort veldig ekstreme FRPere også som partner, hehe. Men det er ingen funsjon på nettdating for det.;)

Jeg tenkte at jeg skulle se serien Exit.

Foreløpig har jeg kun lest om serien på internett. Men det kan høres ut som om mine fordommer ikke blir bedre til finansmiljøer om jeg ser den, hehe. Uff.. Har noen av dere sett den?

Mine fordommer har jeg jo hatt lenge før den serien kom ut. Og noen av disse fordommene er altså da at mange i slike yrkesgrupper, og da spesielt finansmiljøer, er over gjennomsnittet opptatt av penger, status og materiell drivkraft. Og generelt sett så er ikke jeg sånn overbegeistret for hverken veldig overfladiske mennesker,veldig egoistiske og egostentriske mennesker  (alle skal man være litt egoistiske, men dere forstår), narsissister, kontrollerede, maktsyke og autoritære mennesker, “falske” mennesker, mennesker med dårlig kvinnesyn, mennesker som ser ned på andre som er mindre stilt og mennesker som lever en veldig overdrevet overforbruktslivsstil. Eller som på godt norsk “driter penger” Som champagne til 50 000.

Det at jeg har sett mye Kardashians får da være min dobbelmoral.;) Men de utgir seg hvertfall for å være litt sympatiske om ikke annet.

Illustrasjon pixabay

En annen grunn til at jeg ikke vet om Finans er riktig yrkesgruppe for meg å prioritere å lete etter eventuell partner i, er at jeg har erfart at jeg sjeldnere faller for menn i realfagsyrker generelt. Dette er ikke bevisst fra min side, og det kan selvfølgelig være helt tilfeldig rundt hvem jeg har møtt på i livet. Så jeg selekterer selvfølgelig ikke bort alle enginiører og datateknikere fordet altså.

Det er ett litt interessant spørsmål det om ens personlighetstype og verdier kan påvirke hvilket yrker man velger å jobbe med. Og også om det har noe å si “hvilken hjernehalvdel av den kreative eller den teoretiske og systematiske man har mest aktivitet i.”Men jeg tror faktisk hvilket yrke man har valgt kan si endel om en person, selv om det langt på vei kan sette noen i bås.

I dating er det likevel slik at man både kan falle for at “Ulikheter tiltrekker hverandre” eller at “like barn leker best.”

Min tankegang “om jobb, er at “man tjener penger for å leve” (og opprettholde samfunnet), men “man lever ikke for å tjene penger.” Og jeg bryr meg statusmessig ikke om noen jobber på kiwi eller er direktør, professor eller lege. Men jeg setter kvalitetstid, de gode samtalene og opplevelser så utrolig mye høyere i en partner- enn champagne, status merkeklær og en mann som er på jobb “hele tiden.”

Jeg tror vi alle liker noe luksus iblant. Det skal jeg ikke lyve å si jeg ikke gjør. Men det handler vel mest om hva som en setter som viktigst i livet. Og det kan godt hende jeg virker kjempedømmende i dette innlegget og er urimelig. Finansmenn er ikke synonymt med “glattbarberte bærumsgutter som vil ha fine damer og dyr champagne, og som går på jobb i dress og stemmer blått” selv om jeg ikke tror jeg er alene om ett stereotypt bilde av endel av noen slike miljø.

Det er mange bra menn i alle ulike yrker. Men man må jo lete etter menn i de miljøene man selv tror det er lettest å finne en god match.

 

 Hva er deres mening? Kan det være mindre sjanse med mine prioriteringer og verdier for å finne en match i denne yrkesgruppen, eller er dette bare en usann fordom?

Gjerne sett meg på plass hvis dere synest jeg generaliserer for mye -og kom med din mening.

Beklager at innlegget kom noen min etter det jeg skrev i forrige innlegg. Jeg satte på forhåndspubliser, og oppdaget nå at det ikke var blitt publisert.

ER DET HØYE, MØRKE MENN SOM GJELDER?

Kvinner og menn har ofte noen preferanser når det kommer til hva man ser etter i en fremtidig partner. Men vil kvinner flest ha høye, mørke menn? 

For min del så har jeg faktisk ikke hatt så mange kriterier på utseende på forhånd når jeg for eksempel har nettdatet. Jeg har alltid gått ut fra helheten, og hatt mer fokus på egenskaper, kjemi, sjarme og personlighet. Likevel har nok alle noe de tiltrekkes mer av og foretrekker- enten bevisst eller ubevisst.

“Han skal være høy og mørk”

Mange kvinner ønsker menn som er “høye og mørke.”  Dette sies jo å være ett urinstinkt kvinner- For kvinner ville ha sunne, sterke, friske, menn til å beskytte familien. Og de fleste kvinner ønsker seg også i 2019 enn partner som er høyere enn seg selv, mens menn ofte foretrekker de lave kvinnene- der lave kvinner og kvinner med former før ble sett på som de som var mest fruktbare.

– Fra naturens side er menn både lengre og tyngre enn kvinner. Bak dette fenomenet er det en drivkraft som heter seksuell seleksjon. Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, har det vært en kamp mellom hankjønn om å få gunst hos hunnene. (..) ..de mennene som var de beste jegerne, krigerne og kjemperne, ofte ble valgt av kvinnene.

– Vi ser en sammenheng mellom kroppsstørrelse og slike egenskaper. Derfor foretrekker kvinner menn som er større enn dem selv. Det ligger altså i vår natur, som det har tatt hundretusener år å forme. (..) I dag er det derfor meget sjelden å se et par hvor kvinnen er lenger enn mannen. Det er sjeldnere enn én til 500. – Professor i evolusjonsbiologi Eivin Røskaft ved NTNU/klikk.no

I år 2019 er mye annerledes enn i gamle tider, og jeg vil tro at menn ikke nødvendigvis trenger de samme egenskapene som i urtida for å være de beste til å beskytte familien sin fra fare. Andre egenskaper enn fysisk styrke blir gjerne sett på som viktigere idag for å forsørge og passe på sin familie. Som; en intelligent mann med en stabil jobb, en omsorgsfull og god far, og en god ektemann.

Jeg tror mer myke og feminine trekk ved menn er mer “in” enn tidligere. Og mange kvinner tiltrekkes idag av menn med mer feminine trekk- da spesielt på innsiden. Som en kvinne fra Australia skriver;

«Dersom en mann kan sitte stille på sofaen i en time, bare fordi han ikke vil forstyrre katten som ligger å koser seg, blir jeg veldig sjarmert. Ikke noe tenner meg mer enn en sterk mann, med et mykt hjerte» Happenmag.com/ nettavisen

Jeg må fint innrømme at jeg nok hadde smeltet litt av det samme..

Til slutt kan jeg nevne at ifølge happenmag.com er noen av egenskapene kvinner setter høyest humor, ærlighet, at han har tro på seg selv og det han gjør, og at han er en god lytter.. 

 

HAR DU PREFERANSER PÅ UTSEENDE/ EGENSKAPER?

ER DU OPPTATT AV HØYDE OG HÅRFARGE?

NAKED ATTRACTION/ REALITY-DATING DRAR DET LANGT!

Tidligere denne uka kom jeg over en artikkel på se og hør på nettet, som omhandlet det britiske realityprogrammet Naked Attraction. Har dere hørt om det programmet før? Selv hadde jeg aldri hørt om det showet før, og måtte google det.. Og hjelp, haha !

Naked attraction har gått i flere sesonger i England, og er ett datingprogram der deltakerne velger datingpartner basert på utseende uten klær. Den som er på jakt etter date får derfor se seks aktuelle partnere nakne,- der personen først bare får se nederste del av kroppen (inkludert edle deler), så brystpartiet, og til slutt ansikt og stemme.

En av de tinga jeg spurte meg selv om når jeg hadde søkt “Naked attraction” opp på yoube var hvordan så mange briter kunne melde seg frivillig på ett slikt datingprogram; de blotter streng tatt alt. Det var nesten litt ubehagelig kleint med hele stemningen iblant.

Det som kan trekkes frem som positivt med programmet var at det såg ut som de valgte ut mennesker med nokså normale kropper (på det jeg såg), noe som er en bra ting. De viste at alle mennesker er ulike og også at folk har ulike preferanser på hva de synest er fint i en partner. Og ingen er perfekte. Men likevel er det jo kroppsfiksert så det holder når de studerer andres kropper og eliminerer.

De fortalte også i showet litt om tiltrekningspsykologi o.l. Og jeg kan forstå at mange synest programmet er underholdene, for det var på ett sykt vis underholdende. Men hvor langt kommer dagens reality egentlig til å gå? Dette showet har nå gått flere sesonger i uk, men kunne ett slikt program kommet til Norge? Jeg ser ikke for meg at så mange nordmenn hadde kastet seg over en slik deltakelse, eller tar jeg feil?

Jeg håper fortsatt det viktigste i dating og i en partner er hode og hjerte. Når deltaker eliminerer noen for en rar tå så er det jo tragikomisk, hehe- men selvfølgelig skal det være TV-underholdning.:-)

Klipp fra naked attratction er nok for drøye å legge ut på bloggen, men det finnes på youtube om noen vil se.:-) Jeg må si at jeg aldri i mitt villeste mareritt hadde meldt meg på ett sånn program, grøss! haha. De sier jo folk fra paradise hotell blir litt stemplet etterpå.. Men det må være hakket verre om sjefen har sett “Naked atraction?”

Og som en tanke til slutt; Før sa jo mange unge håpefulle som meldte seg på idol at de ville ha en bekreftelse på om de kunne synge eller ikke. Og her virker det som noen usikre menn ville ha bekreftelse på om kroppen deres er bra nok for kvinner?

 

HVA SYNEST DU OM KONSEPEPTET TIL DETTE REALITY PROGRAMMET?

TROR DERE DETTE  SHOWET KUNNE GÅTT I NORGE?

ER ALLE FRIVILLIG PROSTITUERTE LITT “MESSED UP?”

Jeg hadde nylig en samtale der vi kom inn på temaet prositusjon,- og kvinner som frivillig valgte å selge sex “på si.” For det er jo ikke noe A4 jobb å være luksusprioritert ved siden av studiene, og hvem valgte en slik måte å tjene penger?

Det jeg har lurt på er om det er mulig å selge sex uten å bli ødelagt mentalt på sikt. For jeg tipper det går fint for de fleste frivillig prosituerte i starten, og at de til og med kan synest det er topp? Men kan noen takle ett slikt yrke på sikt uten at det får konsekvenser? Kanskje noen?

I Danmark er det mer liberalt med prositusjon enn i Norge, og de tilbyr for eksempel prosituerte til handikkappede. Ett tema som igrunn er veldig spennende å diskutere om hvorvidt burde være ett tilbud i Norge også. Men hvordan er det å ha en slik type jobb mon tro, og hvem velger ett slikt yrke?

Jeg tenker at det sikkert finnes de som kan ha en slik jobb og trivest med det og se på det som meningsfult. Men for å være “kjempedømmende,” hehe, så har jeg lurt på om noen av de som velger å bli prosituerte har opplevd ting i livet som har gjort de litt mer grensesprengende (og kanskje litt messed up seksuelt av det). Men man kan  selvfølgelig ikke dra alle prosituerte inn i en bås. Jeg bare tenker at det ofte er grunner til at vi tar de valgene vi gjør, og prosituasjon tror jeg ikke ligger for majoriteten. Og det er jo også litt tabu i Norge og noe som er forbudt å kjøpe. Hvorvidt flertallet som selger sex har hatt en super og kjærlig oppvekst eller ikke for eks har jo ikke jeg forsket på, hehe. Men det er selvfølgelig mange “typer” av frivillig prositusjon og hvordan det skjer og hva opplevelser de enkelte får. Så noen vil sikkert takle det fint mens andre ville ikke det.

Jeg er uansett bare nokså sikker på at jeg selv hadde blitt nokså gal i hodet og ikke hadde taklet noe slikt, selv om man aldri kan vite.

Og foresten vurderer jeg ikke noe nytt yrke til høsten, itilfelle det hørtes sånn ut…

 

TANKER?

foto: pixabay

Sexside eller datingsside? Er nettdating forandret? Sex-henvendelser.

For ca ett halvt år siden testet jeg ut nettdating, noe jeg ikke hadde gjort på nesten ti år. Og det må sies å være en litt annerledes opplevelse i 2018 enn på de samme datingsidene i 2007-2010)

Jeg ser ikke bortfra at folks opplevelser på en datingsside kan variere, og at det selvfølgelig er litt tilfeldig hvem man møter på, også for min del. Men jeg husker faktisk ingen negative opplevelser og så mange sexhenvendelser med nettdatingen de to forrige gangene. Noen rare datinghistorier ble det selvfølgelig den gang også, men de fleste lette etter en kjæreste der inne var mitt inntrykk.

I 2018, valgte jeg å teste nettdating på enn av de samme sidene som i 2010, fordi jeg tenkte det kanskje var flere “seriøse” på en ordentlig datingside iforhold til å finne “kjærligheten” der enn på tinder.

Men jeg må si at det føltes som jeg var på en sexdatingside iblant. Og det er ikke det at sex er en unormal ting å prate om i en datingprosess altså. Men jeg ble tilbydt både det ene og det andre av menn jeg omtrent bare hadde svart “hei” til, eller ikke skrevet noe med;

Jeg ble tilbydt flybillett, utenlandstur, å komme til en annen by å få massasje. En skrev “hva han satt å gjorde nedi buksa”når han såg jeg ble pålogget, en startet samtalen med pensislengden sin og at han var lege (Ja, det var misstenkelig mange “leger” som tok kontakt) Og flere tok kontakt med å lurte på ting som “hvordan jeg var i senga”. “Er du lystig?” (Jeg trodde det betydde munter når jeg ble spurt om det, haha) “Er du aktiv?” “Vil du ha sex uten forfliktelser” osv.

Og tilfelle noen lurer på om jeg la opp til dette, så kan jeg si at jeg ikke hadde noen særlig utfordrende bilder på min profil, og hele profilen var kjempetydelig på at jeg var ute etter langtidsforhold. Jeg startet heller ingen samtaler som kunne ledet inn på det temaet. Det er liksom ikke det aller første man spør om tenker jeg, sålenge man ikke kun er ute etter sex.

Jeg vet ikke hvilke erfaringer andre har med nettdating om dagen. Men jeg syntes iblant det var litt vanskelig å skille intensjonen og hovedmålet til enkelte faktisk. Og man kan jo føle seg litt objektivisert om utseende og sex blir fokus og ikke hvem du er som person. Men jeg forstår mange som er på datingsider har stort behov (og savn) for nærhet, og det er jo naturlig. Og kanskje de fleste egentlig ønsker en kjæreste, men at mange vil starte helt uforpliktende og samtidig få dekket behovet OG ha døra åpen for noe mer hvis..?.. Eller bare ha sex.. Jeg vet ikke.

Man må jo kysse mange frosker for å finne prinsen. Og hvis man vil ha sex med alle “froskene” man møter, må man for all del gjøre det. Men uansett så synest jeg det er fint å starte med “Hei! Hvem er du?” Og hverken å få dickpics, at noen sier de onanerer når de skriver til deg eller å få servert penislengde som første info er noe som nødvendigvis slår ann. (Men det er hvertfall mange menn med stor selvtillitt rundt utstyret sitt.) Også er det selvfølgelig både menn og kvinner som er på datingsider med hovedmål om en fremtidig partner.

 

SYNEST DU NETTDATINGKULTUREN ER ENDRET?

HAR DU FÅTT MYE RARE HENVENDELSER PÅ NETTDATING?

HAR ANDRE SLIKE ERFARINGER?