Tar du imot brødsmuler? /”Breadcrumbling.”

Congerdisign, Pixabay

 

Har du hørt om uttrykket breadcrumbling før? Eller det som på på norsk kan kalles;  “Å gi noen brødsmuler”.

“Breadcrumbling” er ett bregrep som blir brukt litt ulikt innen kateogoriene dating, vennskap, oppvekst og ekteskap/kjæresteforhold. Og i dette innlegget vil jeg ta for meg “breadcrumbling-begrepet” innen dating og vennskap.

Foto: Pixabay

 

DATING

Det er kanskje i datingsammenheng begrepet “breadcrumbling” er mest brukt. Og breadcrumbling blir ofte sammenlignet litt med “trenden ghosting,” bare at flere mener at breadcrumbling faktisk er hakket verre.

Her fint forklart fra bustle.com;

(..) “Breadcrumbing is a way of string a person along using text and social media,” Elisa Robyn, Ph.D, a relationship expert with a background in psychology, tells Bustle. “You might have had a few dates, or even been a bit serious, and then you wonder if you have been ghosted.” But rather than straight-up disappearing, you might receive a random text message, a like on your Instagram photo, or perhaps a few phone calls here and there, Robyn says. It’ll seem like they’re making just enough of an effort to keep you in their life, without ever truly committing or taking things to the next level. -bustle.com.

Breadcrumbling kan med andre ord for mange føles forvirrende, og som” waste of time” for den som er seriøs. Kanskje tekster “breadcrumbleren” når h*n kjeder seg, eller ønsker noe ut av en, for så å forsvinne igjen.Og det sies at flere som “breadcrumbler” først og fremst søker oppmerksomhet og bekreftelse. Og det finnes også de som er gift på datingsider, der det kan være en grunn for at ting ikke går videre.

“Breadcrumbing” is the act of sending out flirtatious, but non-committal social signals (i.e. “breadcrumbs”) in order to lure a romantic partner in without expending much effort. In other words, it’s leading someone on. -brides.com

 

🚩Her er noen tegn på at en date kanskje er en “breadcrumbler”;🚩


– Personen forsvinner gjerne plutselig i flere dager/uker i strekk, for så å dukke opp med lange hjertelige tekster uten forklaring.


– Personen sier de veldig gjerne vil møte deg, men ignorerer gjerne tilbudet om å lage en konkret avtale.


– Personen skifter mellom å være veldig varm og å bli kald. (Hjerte, hjerte, borte, hjerte, hjerte, borte)


– Personen tar mindre initiativ og virker mindre giret enn deg.


– Du sitter ofte og er forvirret etter å ha tekstet med de.


– Du er usikker på intensjonen til personen, hvor du har vedkommende, og hvor godt personen egentlig liker deg. Du vet ikke hvor relasjonen fører hen, og det gis mange ulike signaler.


– Det blir pratet om fremtidsplaner, men uten å gå så dypt.


– Personen virker ikke til å bry seg ordentlig om ditt hverdagsliv, og skriver ofte om mer generelle emner.


– Personen “liker” bilder på sosiale medier samtidig som meldinger man har skrevet privat blir ignorert


– Ett siste tegn og kanskje mer tydelig, er dersom personen virker mer interessert i hook ups enn å bli ordentlig kjent, eller kommuniserer mye gjennom bilder og emojis.


Tips: Dersom man misstenker at man blir breadcrumblet, så kan man; 1. Ta det opp direkte med personen. 2. Vurdere sterkt om man skal trykke “thank you next,” kutte kontakten og gå videre. For en datingpartner som er seriøs og interessert i deg ville ikke gitt deg kun “brødsmuler.”

Pixabay, Nastya_gepp.

VENNSKAP

Jeg vil tro at de fleste har opplevd breadcrumling i ett vennskap før, for det er ikke så uvanlig. Og hvis du tenker godt etter, så har du kanskje vært en breadcrumbler selv èn gang?

“Vi må snart ta en kaffi” “Det hadde vært så hyggelig å møttes snart!!” “Vi må ringes en dag”

Du har sikkert hørt frasene mange ganger før. Men når det gjelder enkelte personer, så vet man vel etterhvert at det neppe kommer til å skje.. Det er bare noe man sier. Og dersom “Det hadde vært hyggelig å møtes” er en slags høffelighetsfrase mellom to personer, der begge parter er “enige” om at det kun er overfasdisk pjatt, så er det ikke noe problem. Men nedturen oppstår dersom det er én part som oppriktig ønsker å møtes, eller å ha ett vedlikeholdt vennskap, og den andre bare gir små dryss av forventninger uten å følge det opp.

Ett annet element innen breadcrumbling og vennskap er om én part stadig avlyser planer, eller at det føles som om vennskapet har laveste prioritet.. Man får gjerne noen “likes” på facebook, og en melding innimellom om hvor hyggelig det hadde vært å møtes.

Dr Max Blumberg, forsker i psykologi på Goldsmiths, University of London, skriver følgende om breadrubling; “The problem, he says, is that all this back and forth and false promises means someone’s going to end up hurt. “The one with the lower self-esteem is going to feel worse if the other person doesn’t come back to them because they need those ‘strokes’’ from the other person to convince them that they are worthwhile.” Refinery

Tips: En ide dersom man opplever at man aldri treffer en venn irl lenger til tross mye “hadde vært kjekt å møtes en dag”, det er å prøve å være mer konkret i  kommunikasjonen. (Logisk nok, men just a reminder). Istedenfor å si; “Det hadde vært hyggelig å møtes en dag”, er det bedre å si. “Hva med å møtes fredag neste uke klokken fem på xx cafe?” Hvis vennen da svarer; “Det passer ikke neste fredag dessverre. De neste ukene er suuperbusy, men det hadde vært så koselig å ta en kaffi en dag” (punktum finale) Da besvares ett konkret forslag med ett svar som ikke leder noe sted. Det kan selvsagt være gode grunner til at man i perioder er superopptatt eller ønsker å ha mindre kontakt. Men ett vennskap der en eller to parter på det jevne ikke gjør en ordentlig innsats for ha ett vennskap, bare holder det såvidt på gli over lang tid, det vennskapet lever på brødsmuler.

Pixabay

Hadde du hørt ordet “breadcrumbling” før?

Har du vært i vennskap eller datingrelasjon med noen som har gitt brødsmuler, eller har du selv vært en “breadcrumbler?”

“A man being rich is like a girl being pretty?”

God fredag!

Overskriften i dette innlegget er hentet fra filmen og musikalkomedien “Gentlemen perfers blonds” fra 1953 med Marilyn Monroe. Og jeg har filosofert litt rundt hvorvidt tiltrekningsmønster i datingsammenheng anno 2021 er løsrevet fra slike gamle stereotype tiltrekningsmønstre og kjønnsroller eller ei. Og om overfladiske ting som utseende og rikdom betyr noe.

Lorelei Lee:Don’t you know that a man being rich is like a girl being pretty? You wouldn’t marry a girl just because she’s pretty, but my goodness, doesn’t it help?” – Sitat, Gentleman Perfers blondes.

Det er ikke sikkert jeg får med alt som kunne vært relevant å ta med her i ett lite blogginnlegg, så det er lov å komme med innspill. Men hvis jeg skal prøve å oppsummere kort noen av mine tanker (på ett omfattende og igjen litt overfladisk tema);

Kvinner i det moderne vestlige samfunnet er idag mye mer selvstendige enn på tiden komedien “Gentlemen prefer blonds” kom ut (og tidene før det.) Så kvinner trenger jo ikke teoretisk sett å finne en mann som skal forsørger de, men kan i prinspippet klare å forsørge seg selv og eventuelle barn på egenhånd. Mye i verden er veldig endret på få tiår. Men jeg tror likevel ikke vi er helt forkjellige fra 50- tallet i noen element av kjønnsroller og tiltrekning. Og det er vel også ett urinsinkt at mange unge menn og kvinner ser etter sunnhetstegn etter en partner som har de kvalitetene som man vil ha barn med.

Jeg tror ellers at alle mennesker er ulike og tiltrekkes tildels veldig ulike ting. Og jeg tror de fleste oppegående mennesker ser etter en helhet når de leter etter en partner. Og så tror jeg at det som styrer hva man blir tiltrekt også i stor grad handler endel om underbevisste krefter. Noe valg er bevisste, men mye som styrer oss som er nok påvirket kulturelt, sosialt, biologisk osv. (De prates jo alltid om denne berømte kjemien..) Og man styrer jo ikke helt selv hvem man blir forelsket i. (Skal man si dessverre?)

“You wouldn’t marry a girl just because she’s pretty, but my goodness, doesn’t it help?” 

Ut fra det mer overfladiske som ligger i “rich vs beautiful,” så tror ikke jeg at så mange kvinner er “goldiggere” som drømmer mest av alt om å bli Hollywoodfrue. Men det er sikkert endel som tiltrekkes av velstående menn. Og det finnes også kvinner som er svært lite materialistiske. Og jeg tror ikke at alle menn har ett tunellsyn på det visuelle og overfladiske på utseende. (Og det er dessuten gjort forskning på at flere kvinner ikke er så veldig ulike menn på visuell tiltrekning, men at få kvinner vil innrømme at utseende teller for de.) Men min oppfattelse er likevel at mange menn er hakket mer opptatt av utseende til motparten, og at flere menn er noe mer visuelle. Men disse overfladiske bitene tror jeg ikke er det største fokuset flertallet tiltrekkes av, men at det kanskje eventuelt utgjør en mindre og tildels ubevisst del av det store bildet.

“Material girl” av Madonna innehar flere hyllester til Marilyn Monroe og hennes berømte sangnummer “Dimonds are a girls best friend”. Det rosa antrekket er jo “kopi”/inspirert av Marylin Monoes antrekk i filmen. Og “Dimonds are a girls best friend” scenen er fra filmen “Gentleman prefer blonds” hvis noen ikke visste det. Og Madonna er jo samme Kibbe body type som MM, og passer egentlig mye av det samme. Men de har veldig ulik personlighetstype da.

En veldig sterotyp på “Rich meets beautiful” idag er jo “Sugar dating.” Det  konseptet er jo noe for seg selv da, ettersom det kan sies å komme inn under “halvprositusjon” der man bytter tjenester.

Men sugardating passer også ofte med en annen ting som jeg la merke til i teksten; .. a man being rich is like a girl being pretty? Det kunne stått “man- woman. Boy- girl. Boy- woman.” Men jeg føler at aldersnormen fra 50- tallet ble skrevet inn her. 

Videokommentar: Scenen over fra komedien “Gentleman prefer blonds” inneholder uten tvil noen gullkorn. “I can be smart when it’s important, but most men don’t like that…”

Deler kanskje en del to rundt temaet i ett annet innlegget, med mer personlige tanker og erfaringer. 

Jeg  fokuserte forresten ikke noe i dette innlegget på det at mennesker også har ulik legning. Jeg hang meg mest opp i kjønnsroller her som låg litt i tematikken og replikkene i Gentlemen prefers blonds. Men tiltrekningspsykologi er generelt sett veldig spennende.:)

Har du noen innspill?

God helg! <3

Falske illusjoner og online dating.

Photo, pixabay, Sammy Williams.

En liten tabbe jeg vet flere har gått på når det gjelder online dating, er at de har chattet (litt for) lenge med en person før de har tatt steget videre. Og i den tiden så har de klart å lage seg mange falske illusjoner i hodet og ett litt skjevt bilde av hvordan den andre egentlig er.

Jeg tenkte bare å komme med noen tanker på hvorfor jeg mener at det er stor fare for” waste of time” å kun skrive med en potensiell date over tid før man tar steget videre; (i tilfelle noen gjør det under koronatiden).

Ett gjennkjennelig Meme-bilde for de som skaper falske illusjoner litt raskere enn andre.

Dette er jo egentlig helt logisk for de fleste; Men til tross for at man kan ha god “flyt” og ok kjemi når man skriver med en person, så er det nærmest umulig å lage seg ett helt riktig bilde av en person kun ut fra meldinger. Og selv om man kan ha god kjemi med noen som man skriver med, så trenger man ikke nødvendigvis å ha god kjemi med personen på hverken telefon eller i virkeligheten.. Man kan selvfølgelig ha det (for det skriftlige gir jo ofte en viss indikasjon) men det er ikke sikkert. (Dere skjønner hva jeg mener).

Jeg tror de fleste prøver å treffes relativt raskt hvis de er interessert nok. Men jeg hørt flere historier fra folk som av ulike grunner har gått på den “bommerten” minst én gang, at de har chattet i ukevis (eller månedvis) med noen- for så å ha funnet ut at det var bygget mest på illusjoner, og at det ikke var så mye kjemi.. (Og jeg har gjort lignende selv.) Og nå i koronatiden vil jeg tro at flere, av ulike grunner, kanskje møtes litt senere enn de normalt ville gjort, spesielt hvis det er litt avstand. Men telefon/video gir ett mye riktigere og helt inntrykk, selv om ikke det heller er som å møte noen i virkeligheten .

Jeg tror likevel at det generelt sett er helt vanlig å lage seg noen illusjoner i dating enten man vil eller ikke. -For dating handler jo tross alt mye om forhåpninger og forventninger. 

Jeg må ellers flire litt av noen menneskers overøsende emojibruk. Ja, det er ikke fordi jeg synest det er noe galt å bruke emojis altså, for det kan være veldig koselig det. Men selv bruker jeg nok generelt sett ikke veldig mye emojier, heller ikke når jeg skriver med venner. Jeg bruker vel mest smilys og hjerter (når jeg mener det..) Men jeg tror spesielt på dating at det kan forvirre litt om noen som for eksempel er en reservert og stille person, og som ikke liker å prate om følelser eller er så spudlende i virkeligheten – men bruker ti hjerter og hundre smilys og solbriller i hver setning, hehe. Ja, det var ett oppdiktet og bittelitt overdrevet eksempel, men håper dere tok poenget. Alle må jo få uttrykke seg som de føler for.. Men det jeg prøver å få frem er bare at det kan være vanskelig å vite hvordan en person virkelig er kun gjennom meldinger.

Jeg kom på at låten Precious Illusions av Alanis Morisette iforhold til dette temaet, så jeg slenger den låten med jeg.. 

Jeg hørte endel på Alanis Morisette for noen år tilbake, og jeg mener å huske at en i bandet flirte litt kjekt å kalte det “hippiemusikk”. Og med den musikkvideoen og noe av viben på Precious Illusions så kan jeg vel ikke påstå at han tok heelt feil der. Men jeg liker “hippier,” så det går helt fint, hehe.

Har du møtt noen som var veldig annerledes enn du hadde sett for deg?

(Jeg dater ikke selv nå, men jeg har litt erfaring fra ulike datingsteder)

Dating i 30- åra

Jeg hadde seriemaraton på Hjem til jul 2 før jul, og jeg kan virkelig anbefale den serien. Sesong 2 var veldig søt, og for meg som er singel i 30- åra er jo mye gjenkjennelig. 

I dette innlegget skal jeg ikke skrive så mye om selve serien, men jeg vil skrive noen tanker rundt dating i 30 -åra generelt sett. Dating i 20 åra var vanskelig nok, men jeg vil si at det å date i 30- åra kan være hakket mer komplisert. Man har da levd ett tiår lenger med alt det innebærer, man er gjerne mer etablert, og man har fått ett par flere inngrodde vaner. I 30-åra har man på den positive siden gjerne mer selvinnsikt og erfaring rundt både egne behov og hva man trenger /trivest med når det kommer til en partner enn hva man gjorde som ung og naiv 22 åring. -Og man har gjerne mer erfaring med tidligere forhold, og vet vet hva som fungerte og ikke derfra. Men det farlige er hvis man blir for kritisk eller begynner å lete etter noe som ikke eksisterer.

Men hvis man skal date i 30-åra, hvilke spørsmål kan man komme til å måtte ta stilling til?

Bonusbarn-spørsmålet

Dette spørsmålet hadde jeg aldri i tidlig 20 åra, men i 30 åra er dette ett spørsmål jeg tror man må ta stiling til. For man kommer garantert til å få tilbud om å date noen med barn. Så er man åpen for å date en som har barn fra før? (Og hund, stasjonsvogn og exkoner i nabohusene.) Dette innebærer jo strengt tatt i realiteten “en pakke” og en timeplan som kan være litt annerledes enn å finne en kjæreste uten barn.

Barnespørsmålet;

En kvinne i 30- åra (og spesielt i slutten av 30 åra) har jo ikke så mange år igjen dersom hun har ett ønske om å få egne barn. Så man må gjerne som kvinne i 30- åra stille seg selv spørsmålet om det å få barn er viktig for en- og noe man sterkt ønsker, eller om man er mer avslappet til at “får jeg ikke barn er det greit det også”?  Utvalget av barnløse single menn i 30 åra (som ønsker barn innen få år) er ikke det aller største på datingmarkedet, men de finnes. Ellers er det jo endel single menn over 40-50 årsalderen og under 30 år -der mange av de over 40-50 år er godt ferdig med barn eller føler seg for gamle for det, mens endel menn i 20 åra føler seg ikke klar til å etablere seg på noen år.

Aldersspørsmålet.

Aldersspørsmålet er jo noe man må ta stilling til samme hvilken alder man har selv. For de fleste ønsker nok å date jdvngamle. Men hvis man er 30-35 og dater må man gjerne ta stilling til om de på 45-50 år år er “for gamle” for en å date? Og hva med å date en på 24 år? -Er det stor sjanse for at det er for ungt til å fungere?

I hjem til jul 1 testet jo hovedkarakteren å date både en veldig ung som fremdeles bodde hjemme, og en som var en generasjon eldre. Jeg ble nesten litt forelsket selv i karakteren til Felix Sandman i sesong 2 av Hjem til jul. 

Fysisk tiltrekningsspørsmålet;

Ett annet spørsmål som er aktuelt samme om man er 20 år eller 50 år og skal date er;  Hvor viktig er det å bli umiddelbart fysisk tiltrukket av den andre? Har man bevisst eller ubevisst noen viktige eller mindre viktige preferanser rundt utseendefaktorer? Eller betyr utseende ingenting? Er det for eksempel greit at mannen er 15 cm lavere enn seg selv? Er langt busteskjegg eller snurrebart innafor? Og er alvorlig overvekt noe man plasserer under “personligheten teller” ?

Interesse -spørsmålet

Er det “like barn leker best,” eller “motsetninger tiltrekker hverandre” man skal gå etter? Er det best å finne noen som har noen av de samme interessene som en selv, eller holder god kjemi i første omgang? (Ja, kan man egentlig ha veldig god kjemi uten noen felles interesser forresten?) Hva med lik humor? Og er det noen verdier og holdninger som ikke er forenlige med ens egne?

Personlighet-spørsmålet

Vil det fungere å ha veldig ulik personlighet? Hvis en er veldig ordentlig og ryddig, og den andre mer vimsete og leken? Og vil en introvert være best match med en ekstrovert? -Eller fungerer to introverter/ekstroverter bedre sammen? Er det bra eller ikke om begge i ett par er følelsesmennesker? Og er det bra å være like på om man er åpen eller lukket som person, om man liker å være spontan eller å planlegge i hverdagen, eller hvor dømmende og kritisk -eller åpensinnet og aksepterende man er?

Eller kanskje god kjemi på alle måter og det å ha det fint og morsomt sammen er det eneste som i første omgang er viktig? Eller hvilke spørsmål er viktig for deg i en datingsammenheng? Kanskje du har noen innspill? Dette er jo forsåvidt ett tema uten fasit -og jeg kunne lett fått ett veldig langt innlegg.

Legning, tiltrekning og nye begreper.

Fotoillustrasjon: Pixabay, Stocksnap.

God lørdag. Her blåser det, hagler, snør og regner. Hvordan har dere det?

Jeg leser innimellom KK og andre kvinnemagasiner, og der går det ikke lenge mellom hver gang det kommer en ny artikkel som omhandler seksualitet og legning.

Jeg synest det er litt fascinerende hvor mye som faktisk har ett navn, og hvor mange artikler som er mulig å produsere rundt dette temaet. Men jeg er litt uenig med meg selv om hvorvidt det er vesentlig å lære “hundreogtotusen” ulike begreper på den minste variasjon av tiltrekningsmønster. (Og legger man til fetisjmønster er det mye mer.) Men noen av de mest vanlige er jo greit å vite om, og kanskje skaper fokus på dette mer normalitet og åpenhet?

 

Noen av begrepene i vinden som er verd å merke seg er disse:

Homofili, hetrofili og bifil: De begrepene trenger jeg neppe forklare dere, så de hopper jeg over..

Biseksuell: Å være seksuelt tiltrukket av samme kjønn uten å bli emosjonelt tiltrukket/forelsket. (Bifile vil imotsetning kunne bli forelsket og tiltrukket både emosjonelt og seksuelt).

Panfil: Forelsker seg i personen uavhengig av kjønn, og tenker mindre på kjønnsidentiteten. Kan derfor forelske seg i menn, kvinner, transpersoner m.m.

Emofil: Mennesker som er emofile blir raskt forelsket, og kan ofte lettere bli forført av “lovebombing.” De forelsker seg ofte i mennesker med psykopatiske trekk/ulike personlighetsforstyrrelser. Og det er ikke uvanlig at emofile forelsker seg i forelskelsen.

Aseksuell: Manglende interesse for det seksuelle.

Aromantisk: Mangel for romantisk tiltrekning til noen.

Androseksuell: “Dette begrepet betyr å bli tiltrukket av det maskuline trekkene i en person, uavhengig av kjønn. For eksempel om en kvinne blir forelsket i en annen kvinne der hun tiltrekkes av de mannlige trekkene.

Gynoseksuell: Dette er å bli tiltrukket av de feminine trekkene hos en person uavhengig av kjønn.

Autoseksuell: Å være tiltrukket av seg selv.

Autoandroseksuell: Å være tiltrukket av egne mannlige trekk.

Demiromantisk: Blir kun fysisk tiltrukket dersom det er utviklet følesesmessig bånd.

Fleksiseksuell: Dette er nokså likt bifil, og betydningen ligger vel nesten i ordet. Føles nesten bare som en hippie måte å si man er bifil på uten å havne så i bås.. “Får se hva legning jeg har neste uke, jeg er litt fleksi..” Neida, hehe, jeg skjønte greia.

Hetrofleksiseksuell og homofleksisekuell: Her er det noen begrep for de som føler seg mest hetro eller mest homo men har en seksuell dragning mot det andre kjønn også..

 

Det er igrunn uttrykk for det meste..

Kunne dere alle disse uttrykkene fra før? Og er det noen andre uttrykk dere kjenner til noen som burde vært tilført her?

Jeg funderer litt på om det er nyttig og utelukkende positivt med navn på alt og å prøve å sette seg selv i en bås.

Skaper det å ha navn på hva som er vanlig å ha dragning mot mer åpenhet for å prate om legning?

Og er det litt “in” i tiden å prøve å få seg en legning som er litt mer interessant? (Å ha ett begrep på det altså, mente ikke at man prøver å lage en man ikke allerede har). Eller er det bare en naturlig del av det moderne samfunnet med mer åpenhet og mindre stigma rundt at mye er normalt?

One night stand er blitt forbudt her på grunn av korona.

Pixabay

Etter at de nye koronarestriksjonene i England er presentert ser det ut som single briter vil risikere å bli veldig single og seksuelt frustrerte utover året.. Det er nemlig kommet forbud i landet mot å blande husholdninger eller gå utenfor “safe bubble”.. Det vil si at man ikke får lov å besøke noen fra en annen husholdning etter jobb og skole, og ei heller dra med seg noen hjem fra byen.. 

Noen fortvilte briter ser jeg kommenterer at de ikke skjønner helt greia med at barna kan mingle sammen på skolen, men at barna ikke får møte venner etter skolen. Og den ser jeg..

Disse restriksjonene må sies å være nokså inngripende tiltak i folks bestemmsesrett og liv.

“A support bubble is a close support network between a household with only one adult in the home (known as a single-adult household) and one other household of any size.” Så jeg forstår det slik at en singel kan velge en husholdning å høre til, som sin kjæreste, eller en familie? Men at en support bubble ikke kan endres, og man derfor ikke kan besøke nye bekjentskaper.

Jeg er for noe restriksjoner. Men hvor mye restriksjoner og hvor mye makt myndighetene skal få til å gripe inn i folks liv er ett annet spørsmål som man sikkert kan diskutere.

Jeg har forståelse for at dette er en ny og krevende situasjon for hele verden, og jeg er relativt fornøyd med regjeringen her sin håndtering. (Selv om man alltid vil ha andre meninger på noe og kunne komme med etterpåklokskap.) MEN noen restriksjoner og ting som blir forbudt henger liksom ikke helt på greip med andre ting som er lov, ikke i Norge heller. Og alle restriksjoner vil jo ha konsekvenser, selv om det man er mest redd er konsekvensene av smitte på avveie.

Jeg føler det har blitt to ulike leirer når det er snakk om hvor åpne folk er for smitteverntiltak og restriksjoner. Jeg er vel litt i midten kanskje, men mer for restriksjoner og tiltak om nødvendig enn full koronaspredning. Dette med å isolere folk som flere land gjør nå kunne vært en ekstremt god og farlig måte i ett diktatur og for å oppnå større kontroll og grobunn for manipulasjon. MEN jeg synest noen skeptikere er litt i overkant konpiratoriske, og jeg tror den britiske regjeringen har de beste intensjoner for folket sitt og smittevern, selv om det er forståelig at noen klager litt høyt.

Skal vi kondulere til de single i England (og ellers i verden) hvis koronaen varer lenge? 😉

 

Hva tenker du om restriksjoner? 

Når kvinner blir skjøvet bort fra tronen..

 

#Domesticviolenceawernessmonth

Jeg vet at flere kvinne har endt med å miste tronen på sitt eget liv ved å ha/få feil menn i sitt liv. Menn som kontrollerer, manipulerer, utøver vold og kjemper for å gjøre kvinnen svakere og svakere, og ta fullstendig makten.

Jeg skulle ønske alle kvinner var sterke nok til å dra frem ett sverd og kjempe seg tilbake til sin egen trone. Men noen ganger er det lettere å gå i krig hvis man vet man har en liten hær med seg- og noen som vil gå med en gjennom kampen.

Jeg skulle ønske generelt sett at kvinner ville konkurrere mindre mot hverandre- og støttet og heiet mer på hverandre (i en fremdeles svært mannsdominert verden.) -Og spesielt kjempet i ryggen på de kvinnene som trenger det mest.  Å vit også at hva noen opplever hjemme ikke alltid er noe som kan ses utenpå.

“If all of the kings had their queens on the throne
We would pop champagne and raise a toast
To all of the queens who are fighting alone
Baby, you’re not dancin’ on your own”.

Jeg har foresten halvtårsbursdag idag. 🥂

Filosofering etter musikkvideo. Å gjentatt sine feil i kjærligheten.

Dersom man ble født på ny hvert hundrede år, hadde det ikke vært fantastisk hvis man begynte på null men samtidig hadde tatt med seg av lærdom fra ett levd liv i blodet? Eller ville man starte helt på nytt, og måtte lære alt på nytt igjen? Gjøre alle de samme feilene på nytt, også når det gjaldt kjærligheten.

Jeg ble inspirert til ett lite filosofisk innlegg etter å ha sett musikkvideoen til Sarah McLachland. For av og til føles det så bortkastet å måtte lære og feile så mye, for så å bli gammel før man i det hele blir så veldig klok..

Når det kommer til kjærlighet er det interessant hvor mye av tiltrekningen som er genetisk, hvor mye som er personlighet og smak eller hvor mye som er tillært mønster. For mange sier jo at man finner en som ligner på miljøet der man har vokst opp. Men kunne man hypotetisk sett ha klart å forelske seg i den samme personen på ny på tvers av tid?

– Jeg vet ikke hvordan man skal tolke musikkvideoen og sangen til Sarah Mclachlan. Men karakteren i vidoen kommer hvertfall igjen i slutten av århundrene 1700, 1800 og 1900. Og hun faller hodestups for den samme mannen, som da ikke ser ut til å være hennes mann.

Jeg vil si at jeg ikke vet om den som er mest “stupid” i videoen er denne kvinnen, eller den stakkars ektemannen som havner i samliv med en utro kvinne hvert hundreår, hehe. Uff.. Nei, jeg skylder ikke på ektemannen altså, og det er så vondt å være glad i noen som vil ha noen andre. Men jeg tror ellers ikke alltid det er noe vi styrer selv hvem vi blir forelsket i, selv om utroskap er noe man styrer.

Men sett bort fra den utro-biten, så er det noe romantisk med tanken på å bli forelsket i den samme person på ny og på ny og spesielt hvis det er ens livs kjærlighet. Romantikeren i meg liker tanken. Men dersom man i motsetning stadig finner “noen som ikke er bra for en” vil det jo være “stupid”. Og som Einstein sa:

” Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.”

Det ville vært tragisk å prøve samme fremgangsmåte i flere ulike liv når det kom til kjærlighetslivet altså.. (Og da mener jeg de som ikke har vunnet vinnerloddet, men gjerne har erfart vonde ting). Men nå kan man jo fint klare å dra samme fremgangsmåte flere ganger i samme liv også, før man innser at det er ett mønster som bære galt av sted.

Nei, jeg konkluderer med at jeg håper virkelig at man hadde tatt med seg noe lærdom og ikke gjentatt sine feil på ny. Kanskje bare ved å utvikle sterkere det som heter magefølelse?..

Så til mitt neste liv har jeg lært veldig mye om menn jeg ikke skal involveres med, og ting vil nok gå veldig bra neste liv 🙂 Akkuratt dette livet vet jeg neimen ikke om jeg har troa på i øyeblikket, for jeg tiltrekkes så mange som ikke er bra for meg. Kanskje en liten koblingsfeil og traumabounds jeg må koble ut og sette sammen litt annerledes.

Har du tanker om temaet? Er du en romantiker?

Illustrasjonsfoto; Pixabay.

Seksuell legning; “En skala”?

Tror dere legning kan ses på som en skala? Det vil si at noen mennesker er omtrent hundre prosent homofile eller hetrofile, (ytterkantene på skalaen) mens alle de andre er ett sted i mellom? 50 prosent, 10 prosent.. 5 prosent..?

“I 1948 publiserte Alfred Kinsley en analyse av 12.000 personer hvor han konkluderte med at menneskers seksualitet ikke kan kategoriseres, men at den ligger på en skala fra heterofili til homofili. Kinsleys forskning endret synet på hvordan man kan forstå seksuell legning, men skalatenkningen han introduserte har ikke fått så sterkt fotfeste i befolkningen – ei heller blant enkelte forskere.” (..) Som Kinsley mener Dr Robert Epstein at betegnelsene “heterofil” og “homofil” er problematiske fordi de fleste opplever å bli tiltrukket av sitt eget kjønn i større eller mindre grad. Han er altså opptatt av at man befinner seg på en skala fra heterofil til homofil, ikke at man er det ene eller det andre.” Kilde; Tengel.no

Hva tenker dere om at legning/tiltrekning ligger litt på en skala? Kan det være problematisk hvis man tenker det?

Mitt inntrykk (uten at jeg har forsket på dette) er at det er mange “menn” hardnakket påstår at de er 100 prosent hetro. Jeg vet ikke om de fleste hetrofile menn er 100 prosent hetro, og så “ultrahetro” at de ikke klarer å se hvorvidt en annen mann er “pen” eller ikke. Men mange virker hvert fall livredd for å vise noen som helst tiltrekning til menn. Mens kvinner oftere lettere innrømmer hvis de har en liten tiltrekning mot samme kjønn eller hvorvidt noen generelt sett er attraktive å se på. (Uten at det nødvendigvis trenger bety så mye mer enn akkuratt det) Ja det var jo eksempel som ikke trenger å si noen ting om legning da. 🙂 Men kan godt være mange er 90/10, 95/5, 50/50, 70/30, 80/20 osv.

Og foresten så såg jeg en legningsprosent- test når jeg søkte etter info om innlegget- Hehe! Litt skeptisk til validiteten der. Men hva kan man ikke ta en online test på idag? 😉

 

Tanker?

KVINNEGUIDEN OG “HVEM MAN ALDRI KUNNE HA DATET..”

 

Jeg har vært litt flue på veggen på kvinneguiden de siste ukene. Og det må sies å være grei underholdning når man ikke får sove om nettene ettersom det oppdateres der hele natta.

MEN det er endel tråder på forumet jeg prøver å styre unna. Tråder jeg vet provoserer meg.

Likevel havnet jeg innom enn tråd om “is-kvinnen” forrige natt. Og der var det som forventet høylytt og veldig blått.

Andre tråder jeg prøver å unngå er de som ofte er nedlatende og trollete mot ulike sårbare grupper, “sånne snyltere” og diverse diagnoser o.l. For da blir jeg gjerne bare provosert.

Men jeg synest det kan være veldig gøy med enkelte samlivstråder, hysteriske ilandsproblemer, rare datinghistorier, diskusjoner rundt serier og enkelte aktuelle nyhetsdiskusjoner.

MEN av og til glemmer jeg at datingtråder også kan være nokså brutalt inne på kvinneguiden. For det er vissnok noen grupper (for alle er jo like i en gruppe) “ingen” tilsynelatende vil date.

Jeg har satt sammen en stripe inspirert av kvinneguiden og en datingtråd- der det diskutertes hvem man ville date og ikke date. Og det var litt morsomt at en beskrev at han ikke likte “sånne instagramjenter,” men sånne naturlige- Men så beskrev han en drømmedame som hørtes akkuratt ut som en stereotyp “instababe” (og ikke så veldig naturlig), haha! Ellers er det visst nok av folk som blir avskrevet som uegnede datingpotenial på kvinneguiden fordi de er for tykke, for lave, har handicap eller ikke er i jobb, eller har for lav utdanning. (Og de er sikkert nokså perfekte de som sitter der på forumet og skal ha seg partner.) :p Neida.. Det er lov å ha noen datingpreferanser, for det er jo en selv som skal finne en å leve med. Men det er litt interessant at de som diskuterer ikke aner hvem de diskuterer med. For man vet jo oftest hverken alderen til de bak skjermen, etnistiteten, jobbsituasjonen, helsesituasjonen, ellers hva bagasje folk har med seg i livet.. Så det er jo alltids noen som føler seg truffet, og mange sier sin sterke, ærlige mening rett fra lævera.

KVINNEGUIDEN:  “HVA ER DINE KRITERIER FOR DRØMMEDATEN, OG HVEM KUNNE DU IKKE HA DATET”

(Det var visst den “snilleste” som ble kalt “troll” da, som ikke mente noe galt sånn egentlig, hehe.. ;)) Nb! Tittelen på tråden er her oppdiktet, og det er ikke brukt noen direkte sitater fra tråden jeg ble inspirert av. #kvinneguiden #makebeliefscomix #dating #Stigmatisering #datingkriterier

 

TANKER?