Seksuell legning; “En skala”?

Tror dere legning kan ses på som en skala? Det vil si at noen mennesker er omtrent hundre prosent homofile eller hetrofile, (ytterkantene på skalaen) mens alle de andre er ett sted i mellom? 50 prosent, 10 prosent.. 5 prosent..?

“I 1948 publiserte Alfred Kinsley en analyse av 12.000 personer hvor han konkluderte med at menneskers seksualitet ikke kan kategoriseres, men at den ligger på en skala fra heterofili til homofili. Kinsleys forskning endret synet på hvordan man kan forstå seksuell legning, men skalatenkningen han introduserte har ikke fått så sterkt fotfeste i befolkningen – ei heller blant enkelte forskere.” (..) Som Kinsley mener Dr Robert Epstein at betegnelsene “heterofil” og “homofil” er problematiske fordi de fleste opplever å bli tiltrukket av sitt eget kjønn i større eller mindre grad. Han er altså opptatt av at man befinner seg på en skala fra heterofil til homofil, ikke at man er det ene eller det andre.” Kilde; Tengel.no

Hva tenker dere om at legning/tiltrekning ligger litt på en skala? Kan det være problematisk hvis man tenker det?

Mitt inntrykk (uten at jeg har forsket på dette) er at det er mange “menn” hardnakket påstår at de er 100 prosent hetro. Jeg vet ikke om de fleste hetrofile menn er 100 prosent hetro, og så “ultrahetro” at de ikke klarer å se hvorvidt en annen mann er “pen” eller ikke. Men mange virker hvert fall livredd for å vise noen som helst tiltrekning til menn. Mens kvinner oftere lettere innrømmer hvis de har en liten tiltrekning mot samme kjønn eller hvorvidt noen generelt sett er attraktive å se på. (Uten at det nødvendigvis trenger bety så mye mer enn akkuratt det) Ja det var jo eksempel som ikke trenger å si noen ting om legning da. 🙂 Men kan godt være mange er 90/10, 95/5, 50/50, 70/30, 80/20 osv.

Og foresten så såg jeg en legningsprosent- test når jeg søkte etter info om innlegget- Hehe! Litt skeptisk til validiteten der. Men hva kan man ikke ta en online test på idag? 😉

 

Tanker?

KVINNEGUIDEN OG “HVEM MAN ALDRI KUNNE HA DATET..”

 

Jeg har vært litt flue på veggen på kvinneguiden de siste ukene. Og det må sies å være grei underholdning når man ikke får sove om nettene ettersom det oppdateres der hele natta.

MEN det er endel tråder på forumet jeg prøver å styre unna. Tråder jeg vet provoserer meg.

Likevel havnet jeg innom enn tråd om “is-kvinnen” forrige natt. Og der var det som forventet høylytt og veldig blått.

Andre tråder jeg prøver å unngå er de som ofte er nedlatende og trollete mot ulike sårbare grupper, “sånne snyltere” og diverse diagnoser o.l. For da blir jeg gjerne bare provosert.

Men jeg synest det kan være veldig gøy med enkelte samlivstråder, hysteriske ilandsproblemer, rare datinghistorier, diskusjoner rundt serier og enkelte aktuelle nyhetsdiskusjoner.

MEN av og til glemmer jeg at datingtråder også kan være nokså brutalt inne på kvinneguiden. For det er vissnok noen grupper (for alle er jo like i en gruppe) “ingen” tilsynelatende vil date.

Jeg har satt sammen en stripe inspirert av kvinneguiden og en datingtråd- der det diskutertes hvem man ville date og ikke date. Og det var litt morsomt at en beskrev at han ikke likte “sånne instagramjenter,” men sånne naturlige- Men så beskrev han en drømmedame som hørtes akkuratt ut som en stereotyp “instababe” (og ikke så veldig naturlig), haha! Ellers er det visst nok av folk som blir avskrevet som uegnede datingpotenial på kvinneguiden fordi de er for tykke, for lave, har handicap eller ikke er i jobb, eller har for lav utdanning. (Og de er sikkert nokså perfekte de som sitter der på forumet og skal ha seg partner.) :p Neida.. Det er lov å ha noen datingpreferanser, for det er jo en selv som skal finne en å leve med. Men det er litt interessant at de som diskuterer ikke aner hvem de diskuterer med. For man vet jo oftest hverken alderen til de bak skjermen, etnistiteten, jobbsituasjonen, helsesituasjonen, ellers hva bagasje folk har med seg i livet.. Så det er jo alltids noen som føler seg truffet, og mange sier sin sterke, ærlige mening rett fra lævera.

KVINNEGUIDEN:  “HVA ER DINE KRITERIER FOR DRØMMEDATEN, OG HVEM KUNNE DU IKKE HA DATET”

(Det var visst den “snilleste” som ble kalt “troll” da, som ikke mente noe galt sånn egentlig, hehe.. ;)) Nb! Tittelen på tråden er her oppdiktet, og det er ikke brukt noen direkte sitater fra tråden jeg ble inspirert av. #kvinneguiden #makebeliefscomix #dating #Stigmatisering #datingkriterier

 

TANKER?

BLI RIK AV MANGLENDE SEX, UTROSKAP OG ØLMAGE

Ekteskapsavtaler har eksistert i lange tider. Men disse har som oftest tatt for seg materiell fordeling ved en eventuell skillsmisse og det som kalles særeie. Men i 2019 er det blitt mer vanlig å ha såkalte ekteskapsklausuler som beskriver forventningen til ektefellen i forholdet, og eventuelle konsekvenser av å ikke “innfri.”Alt fra følgene av utroskap til hvor ofte paret skal ha sex.

Men er dette nødvendig, og er det bra?

Utroskaps-avtale

Ett av de vanligste punktene i en ekteskapskausul er konsekvenser ved utroskap. Og flere Hollywoodkjendiser blant annet har visstnok en skriftlig avtale på akkuratt dette. (Derpå Jessica Biel som ble nesten 4,5 millioner rikere nylig når Justin Timberlake var i grenseland til utroskap.)

Men er det på sin plass å ha en skriftlig avtale der man krever en stor sum penger om partneren er utro? Eller bør man ha som utgangspunkt at dette ikke skjer?

(En klekkelig sum er hvertfall ett fint plaster på såret når evig troskap ikke blir holdt.)

Livsstils-avtale

En annen ekteskapsregel som enkelte ektepar har skrevet under på, er at partneren må tilstreve å se godt og trent ut gjennom ekteskapet, og ta vare på seg selv og stelle seg.

Hva tenker dere om skriftlig avtale på slikt?

Jeg synest at man uansett burde prøve å holde seg sånn circa på sitt naturlige beste overfor seg selv og partneren (sålenge man ikke blir syk eller ikke klarer det). Og da tenker jeg ikke sånn at man må på treningssenteret hver dag, men at man ikke blir “200 kg og lever i en svett joggebukse”hver dag. Men å inngå skriflig kontrakt er jo å dra det litt langt.. Og så er det jo ikke alle som er like opptatt av dette.

For min del så ser jeg aldri for meg at jeg hadde vært typen til å klage så mye på min partners utseende  å kreve min rett “for brudd på avtale 2- ølmage.” Og det er ikke fordi jeg ikke er opptatt i det hele av at partneren holder seg sånn noenlunde. Men jeg er ikke den som liker å påpeke noe negativt om andres utseende -selv ikke en partner. Og jeg tenker at det burde være partneren selv sitt ansvar å holde seg iform og holde seg attraktiv for den andre. Og dette er noe som burde prates om tidlig i forholdet for å se om man var på samme sted. For noen er jo veldig avslappert til dette, mens andre ser på en viss form av ivaretaking av uteeende som viktig.

Barneoppdragelse

Noen har med i ekteskapskontrakten hvordan de skal oppdra barna. Som grensesetting, hva barnehage barna skal gå i, og hvilket livssyn de skal oppdras til.

Jeg tenker at endel av dette ihvert fall er utrolig viktig å prate om, og være enige om. Men en kontrakt har jo fordeler og bakdeler. For hva om man endrer syn etter ny kunnskap eller utvikling- og da er man jo bundet fast..

Og litt kjipt om man blir forelsket og passe hjernevasket av en kjæreste som er med i en sekt (la oss si Tom Cruice), og skriver under på en avtale, for så å ikke kunne endre måten barna ble oppdratt på.

Sex- avtale

Ett annet punkt flere nygifte ektefolk har skriftlig avtale på er hvor mye og ofte sex de skal ha i ekteskapet.

Jeg er ambivalent om hva jeg mener om dette punktet. For jeg synest det høres litt skummel ut å ha en skiftlig bindende avtale på noe sånt, samtidig som jeg også reagerer på de partnerne som nekter sin ektefelle sex over år og dag uten tilsynelatende spesiell grunn. Så jeg kan forstå poenget med en slik avtale.

Men man kan gå gjennom mange faser i livet, og jeg lurer derfor litt på hvordan en slik kontrakt ville sett ut og fungert i praksis. …Jeg har ikke tenkt veldig mye på dette altså..

Jeg tror uansett at det er en fordel å velge en partner som er lik en selv på dette område, og det er jo viktig å prate om dette før man satser på hverandre. Og jeg tror litt mer erfarne voksne har en fordel fremfor veldig unge her på en måte? Men man har aldri garanti på hvordan livet utarter seg.

 

HVA TENKER DERE OM EKTESKAPSKONTRAKTER SOM DETTE?

VAR DET NOEN PUNKT DU VILLE HATT SKRIFTLIG?

Foto: Pixabay

 

SØKER SØNDAGSKJÆRESTE !

Foto. Pixabay.

På noen nettdating-sider så må man skrive “hvilken relasjon man er på jakt etter.” Og det kan jo varierer fra sjekkeapp til sjekkeapp hvilke kategorier man kan velge mellom. Men noen eksempler på slike kategorier er: “Langtidsforhold.” Flørt” “Flørt som kan utvikle seg.” “Søndagskjæreste” osv.

Egentlig burde det jo bare vært to kategorier tenker jeg, det ville forenkle det hele noe;

1.Søker etter kjæreste. 2. Søker etter sex.

Etter min tolkning (gjerne vær uenig) så er den eneste kategorien som fremstår som at man seriøst ønsker seg en kjæreste kategorien “ønsker langtidsforhold” Og under tvil “flørt som kan utvikle seg”

Jeg tenker at alle forhold uansett starter ett sted. Og uansett om man velger “langtidsforhold” eller “flørt som kan utvikle seg”- så starter det jo ofte med flørt/å bli kjent. Og man forplikter seg jo ikke til bryllup på andre date selv om man setter seg i kategorien “søker langtidsforhold.” Det viser bare hva målet og ønsket er egentlig hvis kjemien og alt er der.

Jeg tror “flørt som kan utvikle seg” føles mindre forpliktende i ordbruken, og appelerer til mange. Og hvorvidt flørt og sex defineres som synonymer for noen er vel individuelle tokninger på og opptil den enkelte. Men det virker som om mange menn synest det er tryggere med denne kategorien enn “langtidsforhold” Am I right?

MEN hva betyr egentlig det svært forvirrende begrepet “søndagskjæreste”?

Kan vi bare dra ut ordet “kjæreste” av begrepet med en gang, og ersatte det med f…friend? For jeg rekner ikke med at man søker en kjæreste en gang i uka..

Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg ser bare for meg at noen av de som krysser av for søndagskjæreste også har en mandagskjæreste..eller en kone.. Ja, sikkert bare mine fordommer. Men jeg ser for meg businessmenn som jobber borte i helgene og skal ha en elskerinne, eller noen med utrolig dårlig tid som ikke gidder å finne onenightstands.

Med andre ord betyr søndagskjæreste “fast pulevenn.”  (Beklager ordbruken og direkte språk). Ellers kan de som vil få tro at det betyr at man skal man pleie forholdet til en liksomkjæreste en gang i uka, hehe.

Jeg rekner ihvert fall ikke med det er skogstur en gang i uka som er greia.. Søndagstur liksom, haha. Det hadde vært morsomt å prøvd seg på den..

Mitt inntrykk er at de fleste menn på noen “diverse sjekkeapper” er ute etter først og fremst sex. Men tenk om det  kunne være litt lettere å finne de “fem prosenta” som først og fremst ønsket litt mer. Ikke at jeg er på jakt etter søndagskjæreste, og jeg skal være singel en god stund tenker jeg. Men dette var mine erfaringer fra sist jeg nettdatet.

 

Hvordan ville du tolket søndagskjæreste?

Hva er dine erfaringer?

UBETINGET VS BETINGET KJÆRLIGHET

Foto. pixabay

Jeg tenkte bare å skrive ned noen tanker om forskjellen på betinget og ubetinget kjærlighet. Ett tema som jeg egentlig har tenkt veldig lite på før nå.. Men for ett interessant men sårt tema..

Dette er for det meste mine egne tanker rundt temaet, og selvfølgelig er dette mer komplekst enn de eksemplene jeg komme med. Og jeg kommer nok til å vikle betinget kjærlighet litt inn i narsissisme. Men gjerne legg igjen en kommentar om du vil korrigere noe.

Jeg tror barn flest ikke tenker så mye over hvilke type kjærlighet de får. Barnet kan selvfølgelig kjenne på en sult etter kjærlighet fra sine foreldre der det er mangel på kjærlighet og positiv oppmerksomhet- og ett stress og jag etter å oppnå dette. Men det miljøet barnet har vokst opp med er jo uansett det som er det normale for det barnet. Og ett lite barn har ikke forutsetninger til å tenke at “dette er ikke normal eller riktig”. Eller “jeg er heldig jeg” Barn er tilpasningsdyktige og tilpasser seg ofte etter slik foreldrene oppdrar de, og barn tenker at sine foreldre er de som vet alt, og gjør alt til det beste.

Men alle barn og voksne trenger kjærlighet. Kjærlighet og positiv bekreftelse er jo blant grunnstenene i behovspyramiden. Og barn er ofte utrolig tilittsfulle, og trenger ekstra sårt positiv speiling og kjærlighet for å utvikle seg til å ha gode utgangspunkt som voksne…

Ubetinget kjærlighet 

Jeg tenker at Ubetinget kjærlighet er når ett barn/ungdom/voksen opplever kjærlighet bare i å “være seg selv.” Samme hvordan barnet ser ut, samme om en faller litt og går på trynet, og samme hvilken utdanning og kjæreste man velger som voksen- så er kjærligheten der uansett. Det betyr ikke at man aldri blir korrigert eller kan være uenig med foreldrene. Men man blir elsket for den man er– og ikke for det man gjør eller det foreldrene vil man skal være. Og man kan føle man har lov å være seg selv fult ut.

Det er det samme om man er hetrofil eller homofil, frisk eller syk, tynn eller tykk, sminket eller usminket, om man har god jobb eller dårlig jobb- man blir ikke elsket mindre uansett dersom det er ubetinget kjærlighet. Og kjærligheten blir ikke tatt bort om man ikke gjør foreldrene til gagns og eller ikke er meningskopier.

Når man har ubetinget kjærlighet så vil man at personen man er glad i skal ha det bra! Det er det viktigste. Og man er interessert i personen og dens interesser, tanker og følelser. Og man respekterer og elsker individet uten å vente noe i gjengjeld. Ubetinget kjærlighet bare “er der” Og det kan skape selvstendige, trygge barn og voksne med godt selvbilde.

Betinget kjærlighet

Betinget kjærlighet i motsetning til ubetinget kjærlighet at man får kjærlighet, men bare hvis man er på en bestemt måte eller handler “riktig” utfra foreldrenes (eller ektefellens om man er voksen) sin mening eller behov.

Jeg vil tipper at mange foreldre driver å gir betinget kjærlighet er de man kaller for narsissistiske foreldre. De ser ofte barna som en forlengelse av seg selv istedenfor å være egne individer. Og de viser ofte kjærlighet gjennom sine EGNE behov og ikke barnas. Og så finnes det jo nok av eksempler på ekteskap/forhold der kjærligheten også er betinget. Og det tragiske er jo at barn av narsissistiske foreldre, eller som er vant med betinget kjærlighet nettopp veldig ofte finner seg en ektefelle som gir samme type kjærlighet. Dette er fordi mange tiltrekkes det de er vant til..

“Love doesn’t have to be earned. Love doesn’t have to be proven. When someone truly loves you, they love you for who you are, not for what you do.”Huffpost

Foto. pixabay

Noen eksempler på betinget kjærlighet tror jeg kan være; 

Jeg har forresten laget eksemplene selv- men har funnet de opp..

– Betinget kjærlighet kan være når kjærligheten kun vises når man følger det foreldrene/ektefellen mener, tenker og tror- men man får en kald skulder og gjerne “silent treatment”/taushet/sinne -om man gir utrykk for en annen mening, eller handler imot deres behov og ønsker.

– Betinget kjærlighet kan være en forelder som ønsker å støtte barnets utdanning, men bare om barnet velger den utdanningen foreldreren ønsker for barnet. (Selv om barnet ikke har interesse av det yrket overhode) Og når barnet går for utdanningen den ønsker, da støtter ikke foreldrene barnet- de støtter kun broren som tok “riktig valg”. Deretter så kaller gjerne foreldra barnet utakknemlig eller ufornuftig- og støtter gjerne ikke yrkesvalget etter endt utdanning heller, og prøver alltid å finne argumenter for at barnet heller skulle blitt det de ville det skulle bli (som om barnet selv elsker sin karrierevei).

– En forelder har to barn der den ene er flink på skolen og den andre sliter på skolen. Begge barna jobber hardt. Men foreldrene belønner og annerkjenner den som får toppkarakterer og sier ingenting postivt til det andre barnet.

– Ett barn ødlegger noe hjemme ved ett uhell, og foreldrene blir veldig sinte. Foreldrene beklager ikke sin overreagernde reaksjon, men straffer indirekte barnet i lang tid fremover med kulde, bemerkninger og påminnelser om uhellet selv om barnet ikke gjorde det med vilje.

– Betinget kjærlighet er om man kun blir fortalt at “jeg er glad i deg” når man har “fortjent det”, og blir fortalt at “jeg liker deg ikke, skulle ønske du aldri var født” om man har gjort noe “ulydig”.

– Betinget kjærlighet er når man kun oppnår komplimenter, bekreftelse, forståelse, empati, ett lyttende øre, øyenkontakt, eller telefonkontakt dersom man “er snill nok” og får den andre til å føle seg bra og “in controll.”

– Ett annet eksempel på betinget kjærlighet kan være om foreldrene er kjøtteter og deres nesten voksne tenåring vil bli vegataraner. Da kan foreldre selvfølgelig si sin mening “dersom de ikke ville blitt det selv, eller har bekymringer”- Men det er noe annet om det blir en kjølig stemning ved hvert måltid og blir gjort tydelig at foreldra ikke liker valget, ikke respekterer det eller nekter barnet å spise hjemme om det skal forsette å være tåpelig. Med andre ord at barnet føler det ikke blir “godkjent” for å ta det valget som føles riktig for seg selv, og opplever de kjøttetende søskena får positiv annerkjennelse for det.

– Jeg vil også tenke at betinget kjærlighet er når noen elsker mest ut fra sin egen agenda og det at det ser fint ut statusmessig på utsiden. Gjerne soler personen seg i å ha en vakker kjæreste, eller ett talentfult barn. Men egentlig virker ikke personen så interessert i å lære så mye om den andre, (Hvertfall ikke lære for å bruke informasjonen i god intensjon og handling).  -Som hva personen liker, hva interesser personen har, hva som er yndlingsmaten, hva drømmer personen har, hvilke venner personen har, eller hva som gjør personen glad og trist..

Noen tanker om konsekvensen av å vokse opp med betinget kjærlighet..;

– Jeg tror en konsekvens av betinget kjærlighet er at ett barn som har opplevd ett slikt miljø aldri føler seg bra nok, og tror det må fortjene kjærlighet. For man blir aldri bra nok- bare i å være seg selv, og gjøre sitt beste. Og alle mennesker er selvstendige individer, alle gjør feil, og ingen skal “please” noen andre. Barn som søker ubetinget kjærlighet når det ikke finnes, går hele ofte tiden å tilpasse seg andres krav og behov- og ikke sine egne. Og det fortsetter gjerne i voksen alder også.

Barn som har vokst opp med betinget kjærlighet går ofte rundt å søker kjærlighet, annerkjennelse  og oppmerksomhet av venner, lærere, kollegaer, sjefer, kjærester osv. Og mange får nok flink pike syndrom, autoritetsangst og blir peoplepleasers.

Mange narsissistiske foreldre forskjellsbehandler barna sine, og har en black sheep og en golden child. Favorittbarnet (golden child) er ofte den foreldrene virker mest stolt over (kanskje familiens talent )og som handler mest i tråd med med foreldrenes forventninger og behov. Mens det svarte fåret ikke opplever like mye oppmerksomhet og kjærlighet. Slik forskjellsbehandling kan skape splid mellom søsken. Og ingen søsken skal måtte kjempe om foreldrenes kjærlighet og oppmeksomhet. Det burde alltid være nok kjærlighet til alle og lik behandling.

-Conditional love is all about control

Mange mener betinget kjærlighet handler mye om kontroll. Og det er vel en av grunnene også til at jeg kobler det litt mot narsissisme.

– Det kan være forvirrende når ord og handlinger ikke stemmer. Hvis man blir fortalt man er elsket, men handlingen er den motsatte.

Alle hadde fortjent ubetinget kjærlighet. Og det er faktisk ingenting man skulle trenge å fortjene !

 

Men tror dere det er mulig å elske betingningsløst i teorien, men vise betinget kjærlighet i praksis, eller er ikke betinget kjærlighet ekte kjærlighet?

Hvordan ville du beskrevet forskjellen mellom betinget og ubetinget kjærlighet?

xoxo

HVA ER GASLIGHTING?

Idag har jeg lyst å skrive om noe jeg tipper mange ikke har hørt begrepet på før:

Gaslighing!

Jeg tror de fleste har opplevd Gasligting uten å vite at det er ett ord for det. De fleste opplever å bli gaslightet gjennom livet og å gaslighte andre. Men jeg vil ikke fokusere på det at man kan oppleve gaslighning “en gang i året på jobb,”  eller gjennom en bekjent som bortbortklarer og benekter sannheten på noe han er flau over. Men jeg vil ha fokus på bevisst og skadelig Gaslighing daglig eller ukentlig brukt for å bryte ned, og kontrollere. (Ofte fra narsisster, manipulatorer og psykopater).

 

Hva er Gaslighing?

Ordet Gasligting kommer fra et teaterstykke og senere filmen  “Gaslight.” I filmen spiller skuespiller Ingrid Bergman en sensitiv, tillitsfull kone som sliter med å bevare sin identitet i et voldelig ekteskap” Mannen, spilt av Charles Boyer “forsøker å overbevise henne om at hun er syk for å hindre henne i å finne ut av sannheten.” /kilde: stalende tanker.com

Wikipedia beskriver Gaslighting slik: “Gasligting er en form for psykologisk manipulasjon der en person søker å så frø av tvil hos et målrettet individ eller i medlemmer av en målrettet gruppe, noe som får dem til å stille spørsmål ved sitt eget minne, oppfatning og tilregnelighet.” 

Andre ord som brukes til å forklare Gaslighting er “tåkelegging” eller hjernevasking. Og personer som opplever jevnlig gaslighning over tid kan få vanskeligheter med å stole på egen dømmekraft, få dårlig selvtillitt, selvforakt, og bli utrolig usikker på seg selv.

Mine egne tanker om Gaslighting.

Jeg tenkte å skrive litt egne tanker om Gaslighting, men kommer ikke til å skrive konkrete eksempler fra mitt liv. Jeg velger å skrive litt forsiktig å holde ting på ett nokså generelt plan, men vil gi ett bilde av hvordan jeg opplever gasligning på ett halvgenerelt plan.

Selv har jeg tenkt mange ganger at jeg sikkert er imun for å ta skade av Gaslighting. For før innbilte jeg meg at jeg var nokså sterk og sta som person. Jeg visste rett fra galt, jeg satte grenser for meg selv, jeg hadde egne sterke meninger, jeg var selvstendig- og jeg stolte på meg selv stort sett.  Jeg skal ikke påstå at mitt selvbilde har vært supert noen gang, men jeg har hadde stor selvtillitt på noen områder for noen år siden.

Inntil nylig så visste jeg ikke at “Gaslighting” var ett begrep. Så hvis jeg skulle beskrivet følelsen av Gaslighting ut fra mine egne tanker uavhengig av begrepet, så ville jeg kanskje ha beskrevet en frustrasjon og forvirring i samtale med enkelte. Det er en følelse av uoverstemmelse inni, og “det å begynne å betvile sin egen intuisjon.” 

Det er jo forvirrende for oss mennesker når ting som blir sagt og gjort av andre ikke samsvarer. Når ting blir tvistet om på. Og når man blir løyet til. Kanskje får man servert ett bilde som ikke matcher det man selv har av en hendelse. Og “Gaslighting-løgner” fra enkelte kan være så overbevisende at man begynner å tvile på sin egen hukommelse.

Når noen gaslighter kan man kanskje få tanker som; “Personen lyver, men jeg forstår ikke hvorfor” “Husker personen virkelig ikke dette?” “Lyver personen bevisst om dette, eller har personen glemt det? “Har jeg missforstått noe?”  *Forvirring, forvirring*..*Så går man gjennom hukommelsen for hundrede gang og bekreftet ovenfor seg selv at man husker at man såg det man såg, og til og med har hatt samtaler med vedkommende om det”*

Det å bli løyet til synest jeg personlig likevel ikke er det aller verste med “Gaslighting” i seg selv. Det mest ødeleggende over tid sånn generelt sett- er når alt blir tvistet rundt til at man blir anklaget for å ha skyld i noe man overhode ikke har skyld i. Eller blir “fortalt hvem man er”, eller hvordan man er, og som ikke stemmer meg slik man ser seg selv eller andre har beskrevet en.. Kanskje retter personen seg mye inn på de mest sårbare sidene- og prater ned feks ting på utseende man har komplekser med, bruker sykdom til å skape skamfølelse, eller disser det med personligheten man trodde personen likte (rettere sagt tar de tinga man ikke kan gjøre noe med). Slike ting jeg nevnte som eksempler her kan skape mye selvforakt, skam og “følelse av at man ikke er bra nok og gjerne aldri vil bli bra nok.” Og jevnlig “nedbryting” vil skade en over tid selv om man er “sterk” -og ikke en gang merker det selv i starten.. Det kan være meget forvirrende og vondt, og går også løs på selvbildet og selvoppfatningen over tid. 

Man kan for eksempel innerst inne være sikker på at man er en veldig snill og omtenksom person som aldri bevisst ville gjøre noen vondt noen gang. Og kanskje har man alltid fått høre av alle at man er så snill. Men plutselig sitter man å tar ulike tester på nettet om man er “psykopat”. 

Ja, det var ett forsøk på å forklare gaslighting. Håper det ikke var for tungt skrevet.. Og eksemplene var forresten generelle eksempler.

Jeg har egentlig en DEL 2 som kan kommer i nytt innlegg om interesse….

 

kilder Photo-pixabay, stocksnap. 

HADDE DU HØRT OM GASLIGHTING FØR?

TANKER?

JEG VALGTE BORT MENN FRA DENNE YRKESGRUPPEN PÅ NETTDATING. FORDOMSFULLT?

Illustrasjon pixabay

Det er nærmere ett år siden jeg nettdatet. Men jeg må innrømme en ting. Selv om jeg føler meg som ett nokså åpensinnet menneske så selekterte jeg da bort en hel yrkesgruppe på nettdating:

– Alle Finans og pengeyrker.

Jeg vet det høres fryktelig dømmende ut å ikke engang besøke de profilene. For det er selvfølgelig ulike mennesker som jobber i de yrkene også. MEN man må selektere litt på nettdating. Og for si det på en annen måte så er det jo en ting å svare om noen med slike yrker tok kontakt. Men jeg hadde nok ikke søkt de opp selv.

For å ta det veldig sterotypisk så føler jeg kanskje at folk som jobber med “finans og aksjeinvestering” har litt andre interesser enn meg. Og jeg innbiller meg at menneskene som velger slike yrker ofte ønsker en livstil og noen prioritereinger som jeg ikke deler.

Men jeg kunne sikkert selektert bort veldig ekstreme FRPere også som partner, hehe. Men det er ingen funsjon på nettdating for det.;)

Jeg tenkte at jeg skulle se serien Exit.

Foreløpig har jeg kun lest om serien på internett. Men det kan høres ut som om mine fordommer ikke blir bedre til finansmiljøer om jeg ser den, hehe. Uff.. Har noen av dere sett den?

Mine fordommer har jeg jo hatt lenge før den serien kom ut. Og noen av disse fordommene er altså da at mange i slike yrkesgrupper, og da spesielt finansmiljøer, er over gjennomsnittet opptatt av penger, status og materiell drivkraft. Og generelt sett så er ikke jeg sånn overbegeistret for hverken veldig overfladiske mennesker,veldig egoistiske og egostentriske mennesker  (alle skal man være litt egoistiske, men dere forstår), narsissister, kontrollerede, maktsyke og autoritære mennesker, “falske” mennesker, mennesker med dårlig kvinnesyn, mennesker som ser ned på andre som er mindre stilt og mennesker som lever en veldig overdrevet overforbruktslivsstil. Eller som på godt norsk “driter penger” Som champagne til 50 000.

Det at jeg har sett mye Kardashians får da være min dobbelmoral.;) Men de utgir seg hvertfall for å være litt sympatiske om ikke annet.

Illustrasjon pixabay

En annen grunn til at jeg ikke vet om Finans er riktig yrkesgruppe for meg å prioritere å lete etter eventuell partner i, er at jeg har erfart at jeg sjeldnere faller for menn i realfagsyrker generelt. Dette er ikke bevisst fra min side, og det kan selvfølgelig være helt tilfeldig rundt hvem jeg har møtt på i livet. Så jeg selekterer selvfølgelig ikke bort alle enginiører og datateknikere fordet altså.

Det er ett litt interessant spørsmål det om ens personlighetstype og verdier kan påvirke hvilket yrker man velger å jobbe med. Og også om det har noe å si “hvilken hjernehalvdel av den kreative eller den teoretiske og systematiske man har mest aktivitet i.”Men jeg tror faktisk hvilket yrke man har valgt kan si endel om en person, selv om det langt på vei kan sette noen i bås.

I dating er det likevel slik at man både kan falle for at “Ulikheter tiltrekker hverandre” eller at “like barn leker best.”

Min tankegang “om jobb, er at “man tjener penger for å leve” (og opprettholde samfunnet), men “man lever ikke for å tjene penger.” Og jeg bryr meg statusmessig ikke om noen jobber på kiwi eller er direktør, professor eller lege. Men jeg setter kvalitetstid, de gode samtalene og opplevelser så utrolig mye høyere i en partner- enn champagne, status merkeklær og en mann som er på jobb “hele tiden.”

Jeg tror vi alle liker noe luksus iblant. Det skal jeg ikke lyve å si jeg ikke gjør. Men det handler vel mest om hva som en setter som viktigst i livet. Og det kan godt hende jeg virker kjempedømmende i dette innlegget og er urimelig. Finansmenn er ikke synonymt med “glattbarberte bærumsgutter som vil ha fine damer og dyr champagne, og som går på jobb i dress og stemmer blått” selv om jeg ikke tror jeg er alene om ett stereotypt bilde av endel av noen slike miljø.

Det er mange bra menn i alle ulike yrker. Men man må jo lete etter menn i de miljøene man selv tror det er lettest å finne en god match.

 

 Hva er deres mening? Kan det være mindre sjanse med mine prioriteringer og verdier for å finne en match i denne yrkesgruppen, eller er dette bare en usann fordom?

Gjerne sett meg på plass hvis dere synest jeg generaliserer for mye -og kom med din mening.

Beklager at innlegget kom noen min etter det jeg skrev i forrige innlegg. Jeg satte på forhåndspubliser, og oppdaget nå at det ikke var blitt publisert.

ER DET HØYE, MØRKE MENN SOM GJELDER?

Kvinner og menn har ofte noen preferanser når det kommer til hva man ser etter i en fremtidig partner. Men vil kvinner flest ha høye, mørke menn? 

For min del så har jeg faktisk ikke hatt så mange kriterier på utseende på forhånd når jeg for eksempel har nettdatet. Jeg har alltid gått ut fra helheten, og hatt mer fokus på egenskaper, kjemi, sjarme og personlighet. Likevel har nok alle noe de tiltrekkes mer av og foretrekker- enten bevisst eller ubevisst.

“Han skal være høy og mørk”

Mange kvinner ønsker menn som er “høye og mørke.”  Dette sies jo å være ett urinstinkt kvinner- For kvinner ville ha sunne, sterke, friske, menn til å beskytte familien. Og de fleste kvinner ønsker seg også i 2019 enn partner som er høyere enn seg selv, mens menn ofte foretrekker de lave kvinnene- der lave kvinner og kvinner med former før ble sett på som de som var mest fruktbare.

– Fra naturens side er menn både lengre og tyngre enn kvinner. Bak dette fenomenet er det en drivkraft som heter seksuell seleksjon. Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, har det vært en kamp mellom hankjønn om å få gunst hos hunnene. (..) ..de mennene som var de beste jegerne, krigerne og kjemperne, ofte ble valgt av kvinnene.

– Vi ser en sammenheng mellom kroppsstørrelse og slike egenskaper. Derfor foretrekker kvinner menn som er større enn dem selv. Det ligger altså i vår natur, som det har tatt hundretusener år å forme. (..) I dag er det derfor meget sjelden å se et par hvor kvinnen er lenger enn mannen. Det er sjeldnere enn én til 500. – Professor i evolusjonsbiologi Eivin Røskaft ved NTNU/klikk.no

I år 2019 er mye annerledes enn i gamle tider, og jeg vil tro at menn ikke nødvendigvis trenger de samme egenskapene som i urtida for å være de beste til å beskytte familien sin fra fare. Andre egenskaper enn fysisk styrke blir gjerne sett på som viktigere idag for å forsørge og passe på sin familie. Som; en intelligent mann med en stabil jobb, en omsorgsfull og god far, og en god ektemann.

Jeg tror mer myke og feminine trekk ved menn er mer “in” enn tidligere. Og mange kvinner tiltrekkes idag av menn med mer feminine trekk- da spesielt på innsiden. Som en kvinne fra Australia skriver;

«Dersom en mann kan sitte stille på sofaen i en time, bare fordi han ikke vil forstyrre katten som ligger å koser seg, blir jeg veldig sjarmert. Ikke noe tenner meg mer enn en sterk mann, med et mykt hjerte» Happenmag.com/ nettavisen

Jeg må fint innrømme at jeg nok hadde smeltet litt av det samme..

Til slutt kan jeg nevne at ifølge happenmag.com er noen av egenskapene kvinner setter høyest humor, ærlighet, at han har tro på seg selv og det han gjør, og at han er en god lytter.. 

 

HAR DU PREFERANSER PÅ UTSEENDE/ EGENSKAPER?

ER DU OPPTATT AV HØYDE OG HÅRFARGE?

NAKED ATTRACTION/ REALITY-DATING DRAR DET LANGT!

Tidligere denne uka kom jeg over en artikkel på se og hør på nettet, som omhandlet det britiske realityprogrammet Naked Attraction. Har dere hørt om det programmet før? Selv hadde jeg aldri hørt om det showet før, og måtte google det.. Og hjelp, haha !

Naked attraction har gått i flere sesonger i England, og er ett datingprogram der deltakerne velger datingpartner basert på utseende uten klær. Den som er på jakt etter date får derfor se seks aktuelle partnere nakne,- der personen først bare får se nederste del av kroppen (inkludert edle deler), så brystpartiet, og til slutt ansikt og stemme.

En av de tinga jeg spurte meg selv om når jeg hadde søkt “Naked attraction” opp på yoube var hvordan så mange briter kunne melde seg frivillig på ett slikt datingprogram; de blotter streng tatt alt. Det var nesten litt ubehagelig kleint med hele stemningen iblant.

Det som kan trekkes frem som positivt med programmet var at det såg ut som de valgte ut mennesker med nokså normale kropper (på det jeg såg), noe som er en bra ting. De viste at alle mennesker er ulike og også at folk har ulike preferanser på hva de synest er fint i en partner. Og ingen er perfekte. Men likevel er det jo kroppsfiksert så det holder når de studerer andres kropper og eliminerer.

De fortalte også i showet litt om tiltrekningspsykologi o.l. Og jeg kan forstå at mange synest programmet er underholdene, for det var på ett sykt vis underholdende. Men hvor langt kommer dagens reality egentlig til å gå? Dette showet har nå gått flere sesonger i uk, men kunne ett slikt program kommet til Norge? Jeg ser ikke for meg at så mange nordmenn hadde kastet seg over en slik deltakelse, eller tar jeg feil?

Jeg håper fortsatt det viktigste i dating og i en partner er hode og hjerte. Når deltaker eliminerer noen for en rar tå så er det jo tragikomisk, hehe- men selvfølgelig skal det være TV-underholdning.:-)

Klipp fra naked attratction er nok for drøye å legge ut på bloggen, men det finnes på youtube om noen vil se.:-) Jeg må si at jeg aldri i mitt villeste mareritt hadde meldt meg på ett sånn program, grøss! haha. De sier jo folk fra paradise hotell blir litt stemplet etterpå.. Men det må være hakket verre om sjefen har sett “Naked atraction?”

Og som en tanke til slutt; Før sa jo mange unge håpefulle som meldte seg på idol at de ville ha en bekreftelse på om de kunne synge eller ikke. Og her virker det som noen usikre menn ville ha bekreftelse på om kroppen deres er bra nok for kvinner?

 

HVA SYNEST DU OM KONSEPEPTET TIL DETTE REALITY PROGRAMMET?

TROR DERE DETTE  SHOWET KUNNE GÅTT I NORGE?

ER ALLE FRIVILLIG PROSTITUERTE LITT “MESSED UP?”

Jeg hadde nylig en samtale der vi kom inn på temaet prositusjon,- og kvinner som frivillig valgte å selge sex “på si.” For det er jo ikke noe A4 jobb å være luksusprioritert ved siden av studiene, og hvem valgte en slik måte å tjene penger?

Det jeg har lurt på er om det er mulig å selge sex uten å bli ødelagt mentalt på sikt. For jeg tipper det går fint for de fleste frivillig prosituerte i starten, og at de til og med kan synest det er topp? Men kan noen takle ett slikt yrke på sikt uten at det får konsekvenser? Kanskje noen?

I Danmark er det mer liberalt med prositusjon enn i Norge, og de tilbyr for eksempel prosituerte til handikkappede. Ett tema som igrunn er veldig spennende å diskutere om hvorvidt burde være ett tilbud i Norge også. Men hvordan er det å ha en slik type jobb mon tro, og hvem velger ett slikt yrke?

Jeg tenker at det sikkert finnes de som kan ha en slik jobb og trivest med det og se på det som meningsfult. Men for å være “kjempedømmende,” hehe, så har jeg lurt på om noen av de som velger å bli prosituerte har opplevd ting i livet som har gjort de litt mer grensesprengende (og kanskje litt messed up seksuelt av det). Men man kan  selvfølgelig ikke dra alle prosituerte inn i en bås. Jeg bare tenker at det ofte er grunner til at vi tar de valgene vi gjør, og prosituasjon tror jeg ikke ligger for majoriteten. Og det er jo også litt tabu i Norge og noe som er forbudt å kjøpe. Hvorvidt flertallet som selger sex har hatt en super og kjærlig oppvekst eller ikke for eks har jo ikke jeg forsket på, hehe. Men det er selvfølgelig mange “typer” av frivillig prositusjon og hvordan det skjer og hva opplevelser de enkelte får. Så noen vil sikkert takle det fint mens andre ville ikke det.

Jeg er uansett bare nokså sikker på at jeg selv hadde blitt nokså gal i hodet og ikke hadde taklet noe slikt, selv om man aldri kan vite.

Og foresten vurderer jeg ikke noe nytt yrke til høsten, itilfelle det hørtes sånn ut…

 

TANKER?

foto: pixabay