HVA ER PMDD, OG HVA KAN HJELPE MOT DET?

Hva er PMDD, og hvorfor ønsker jeg å skrive dette?

Alle fruktbare kvinner har som dere vet en syklus, og deriblant en perioden før mensen som kalles premenstruell periode. Rundt 2,5 prosent av alle disse kvinnene får derimot MYE større utfordringer under premenstruell periode enn de andre kvinnene. (uten at forskning enda har klart å finne en klar årsak til hvorfor)

PMDD står for Pre Menstral Dysphoric Disorder, og vil si at man har mye større plager enn gjennomsnittet i uka før mensen. For å være korrekt så varer denne perioden oftest 5-10 dager før mentrasjon- og opp til 3 dager etter første menstrasjonsdag. Så i verstefall varer en PMDD periode i 2 uker. Det er kanskje mange av mine lesere som tenker at dette emnet ikke er aktuelt for dem selv. Men det er en stor sjanse for at om det ikke rammer en selv- så kjenner man noen som har PMDD, kanskje en mor, en datter eller en venninne. Så jeg vil prøve å sette sammen ett nokså grundig innlegg om PMDD som jeg håper kan være nyttig for både de som har PMDD og de rundt de.

Hovedårsaken til at jeg ønsker å skrive om PMDD er fordi jeg frykter at det sitter mange kvinner der ute som sliter mye men ikke vet om at de har den “diagnosen”. Men de vet likevel at det er noe galt, men ikke har komblet det til syklusen enda. Og kanskje synest de dette er litt “flaut” emne å ta opp. 

Selv gikk jeg nok en god stund å ikke sjønte hva som var “galt med meg.”

Men for ca to år begynte jeg for alvor å misstenke at det var en sammenheng mellom når jeg var veldig dårlig og hvor jeg var i syklusen. Og etterhvert begynte jeg å notere meg ned datoene på når jeg følte meg veldig dårlig. (Hva jeg mener med “dårlig” og mine symptomer kan jeg evt ta i eget innlegg) PMDD hadde jeg aldri hørt om når jeg begynte å notere ned datoene- men det ble veldig tydelig etterhvert at det nok ikke var tilfeldig når jeg var dårlig. Og jeg tippet jeg hadde ett “hormonproblem.”

Det jeg gjorde med å skrive ned datoene, er en av flere måter (i tillegg til å oppsøke lege) man kan kartlegge om problemene har noen årsak i syklusen- eller om det er tilfeldig at utfordringene ett par ganger treffer uka man “tilfeldigvis er i pre-perioden.”

Når man feildiagnotiserer PMDD som bipolar 1 eller 2

Det går mange historier om kvinner som burde ha fått diagnosen PMDD som blir feilaktig diagnotisert med bipolar lidelse. Og dette er også en av grunnene til at jeg ønsker å sette søkelys på PMDD.

Grunnen til at mange kvinner blir feildiagnotisert er nok fordi det dessverre er altfor lite kunnskap/fokus på PMDD hos leger, og at symptomene hos mange kan ligne på manisk depressiv. Mange som har pmdd går nemlig langt nede i kjelleren under pre- mens de er på topp under eggløsning. Men det blir veldig feil for folk med pmdd å bli behandlet som en bipolar og gjerne få flere medisiner for det. For PMDD er mest dsannsynlig ingen psykisk i årsak til, men somatisk og hormonelt. Så det må kartlegges og behandles riktig utfra hva det er. Og ettersom PMDD er relativt vanlig synest jeg det er utrolig synd at ikke dette blir karlagt som den naturligste ting før man karlegger bipolar. Og det er dessuten flere store forskjeller mellom bipolar og PMDD. Selv har jeg aldri blitt feildiagnotisert med bipolar for å understreke det, men mange har det. Dersom jeg selv ikke fant en sammenheng mellom syklusen og kun gikk til legen og fortalte mine symptom på det verste ser jeg ikke bort fra at noen godt mulig man ville tenkt bipolar 1 eller 2.

Fordommer mot PMDD

– Hvis noen forteller om at de har store plager under PMS eller prøver å forklare at de har PMDD er ofte den første reaksjonen til andre (ihvertfall min erfaring) “Men det er jo helt normalt, det har jo alle. Og det er helt sant at de alle fleste kvinner opplever noe ubehag eller irritasjon m.m under pre. Men pmdd er på ett helt annet nivå. Og mange blir så dårlig at det går utover den daglige fungeringen den uken og også utover de nærmeste rundt en. Det handler rett og slett om graden av plagene og hvor mye det går utover hverdagen den/de ukene både fysisk og psykisk.

– Mange uten kunnskap om PMDD tenker at PMDD nok er synonymt med sinnemestringsproblemer, og ser for seg en stereotyp av “Sinna gal utabil kjærring” Men mange med PMDD vil IKKE beskrive sinne eller endret temperament som hovedutfordringen under pre, men derimot mange depressive symptomer og fysiske symptomer. Så “en stereotyp er en sterotyp”..

Illustrasjon fra Pixabay

Hvordan kan PMDD utarte seg/symptomer

PMDD utarter seg individuelt. Jeg vil ramse opp noen av sympotomene som går igjen hos folk med PMDD. Men det er som sagt forskjell fra person til person hva man opplever som de største utfordringene:

Nedstemthet

Økt eller redusert appetitt

“Food cravings” og overspising

Spenninger i kroppen

Fysiske plager som svimmelhet, hodeverk, kvalme, kramper, oppblåsthet, brystømhet, ledd og muskelsmerter.

Økt følelse av nervøsitet

Mye gråting og mer emosjonell sentivivitet

Hjertebank

Høy angst

Panikkangst

Depresjon

Selvskading

“Severe fatigue.” Trøtthet. Følelse av å være helt utslitt og ha lite energi

Søvnproblemer

Følelse av tristhet og håpløshet, selvmordstanker

Selvmord. -En skremmende stor andel av kvinner med PMDD tar selvmord, og det er en av grunnene til at pmdd blir sett på som en veldig alvorlig diagnose. Det er ingen “premenstruell vits” Jeg sjekket mange kilder fordi jeg syntes tallet var så høyt, men 15- 30 prosent av kvinner med PMDD gjør selvmordsforsøk ila livet. Hvor mange som overlever og dør er det ikke kilder på.

Paraniode tanker og utfordringer med selvverdet- tenker mindre godt og mer usikker på seg selv.

Problemtenking og fokus

Minket interesse i de vanlige aktivitetene og relasjoner

Økt itrritasjon og temperament

Langvarig irriasjon og sinne som kan påvirke andre folk

Humørsvingninger

Følelse å være ut av kontroll

Glemskhet (Forgetfullness)

Konsentrasjonsvanser

Problemer med å tenke og fokusere

Koordinasjonsproblemer

 

Hva kan hjelpe mot PMDD?

Jeg er enda forholdsvis nybegynner på PMDD, og jeg må understreke at jeg ikke lege. Så disse rådene jeg gir er basert på forskning, artikler og videoer på internett rundt temaet PMDD. Men jeg har likevel lest en god del på både faglige sider og erfaringsbaserte videoer og innlegg, så jeg gir selvfølgelig ikke råd jeg ikke mener det er “hold i”. Men selv mener jeg at erfaringsbasert kunnskap er like viktig som vitenskaplig, men at den ene ikke går utenom den andre her.

Hovedproblemet med diagnosen PMDD er likevel at det gjenstår mye forskning og at man ikke har klart å finne den konkrete årsaken til at noen kvinner blir så dårlige de gjør under pre. Den teorien som har rådet er at det kan ha noe med estrogen og progesterone nivåene å gjøre- uten at det virker til å være tilfellet hos alle med pmdd. Hos de færreste vises det nemlig på blodprøver f.eks. Det brukes derfor mye prøving og feiling i behandling av PMDD, og hvis du har PMDD må du selv gjøre egne undersøkelser og diskutere med lege og få induviduelt tilpassede råd. Men her er noen generelle råd som blir gitt til folk med store premenstruelle plager:

Balanser nivået av østrogen og progesteron.

Dette kan gjøres på mange måter, både ved supplement , kosthold og trening m.m.

Progesteronkrem

Hvis man har for lavt nivå av progesteron kan man få supplementer til å øke nivået av dette. Ett av alternativemene er prosteronkrem. Jeg skal fint innrømme jeg aldri hadde hørt om dette før- Men det kan visstnok hjelpe å smøre Progesteronkrem på for hormonelle plager. Link og mer info HER

Prevensjon

P-piller og annen prevensjon kan hjelpe til med å jevne ut hormonsvingningene gjennom måneden og bedre PMDD plager. Men det er også noen kvinner som reagerer negativt på prevensjoner og hormoner, og blir jevnt over dårlige hele måneden. Så her må man bare prøve seg frem, og husk at minipiller og p-piller fungerer nokså ulikt ift hvor “jevne homenene er” i de.

Smertestillende

Mange tar smertestillende for de fysiske kroppssmertene (ibux, paracet) Men personlig vil jeg legge til at man må prøve å “med måte”. Men takk o lov for ibux under pmdd.

Livsstil

Mye fysisk aktivitet kan gjøre underverker mot premenstruelle plager, og kan redusere PMDD plager noe.

Gjør pusteteknikker, og prøv å puste ordentlig

Kosthold:

Her har jeg hørt råd som;

Å kutte i salt og sukker.

Balansere blodsukkeret- og spis jevnt

Omega 3 tilskudd.

Vitamin B5

Vitamin C

Unngå koffein.

Vegetarkost kan visstnok hjelpe med å balansere ut estrogener og anbefales.

Diverse urter kan hjelpe.

CBD-olje.

Cbd olje kommer fra cannabisplanten, men IKKE fra den delen av planten som gir rus, og inneholder max 1 %THC. Flere studier viser at CBD-olje har mange helsefordeler og kan behandle flere sykdommer, slik som angst og kroppssmerter. Dette er dokumentert. Og noe av det CBD olje virker på er kviser, angst, kroniske smerter, depresjon, epilepsi, søvnløshet, mangel på apetitt, musukelspasmer og anfall, parkinson. Link HER Mange ønsker at CBD-olje skal bli allment tilgjengelig for den norske befolkning, men per idag kan man kun få det skrevet ut av lege i Norge. Flere med PMDD skriver de har god effekt av å bruke denne oljen de dagene de har store PMS plager.

SSRI,

Antidespressiva blir ofte forslått av leger for PMDD ,og det er det første treffet som kommer opp når man googler “What helps for pmdd.” Men så er også legemiddelindustrien mektig og plasserer seg bra.

SSRI blir brukt for PMDD fordi “det ledende rådet” man får fra leger idag er at deprimerte mennesker har for lavt nivå av serotonin.” Og PMDD innebærer jo ofte store depressive symptomer under den premenstruelle perioden..Selv er jeg skeptisk til å bruke lykkepiller som førstealternativ til PMDD (og til det meste annet iform av førstealternativ), og jeg kan eventuelt skrive ett eget innlegg om hvorfor jeg er skeptisk.. Men for å ta noen få ting kjapt, så finnes det ingen vitenskaplige beviser for at SSRI har noe effekt på PMDD. Og det er heller ingen beviser på at årsaken til PMDD har noe med serotoninnivåer å gjøre. Det gjeldende synet på PMDD er at det har med hormonbalansen i kroppen å gjøre, men det enda forskes på og diskuteres. SSRI har en rekke bivirkninger, og man må veie fordelene opp mot konsekvensene hvis man velger å bruke det på PMDD. Jeg vet mange opplever litt press fra leger på å ta antidepressiva, men det kan være lurt å lese seg litt opp og være kritisk til hva lykkepiller gjør med kropp og hode før man bestemmer seg- (og da ikke gjennom legemiddelindustriens sider.) Man må finne ut hva som kan hjelpe en selv best. Og SSRI er ett av flere alternativ.

5 HTP

Også kjent som oksitriptan. 5 HTP hjelpe kroppen å naturlig produserer mer serotonin. Dette minner litt om SSRI, men man kan ta 5HTP de få dagene man evt vil “booste serotonin” og ikke ta det hver dag hele måneden. Så på det planet virker det som ett bedre alternativ for PMDD hvis man først vil prøve om det hjelper å forhøye serotoninivået de dagene PMDD gjør en ordentlig nedstemt.

In reality, SSRIs and 5-HTP aren’t so different. Both affect serotonin. SSRIs work by blocking serotonin from being reabsorbed by nerve cells so more serotonin is available to help brain cells work efficiently. As a doctor would later tell me, 5-HTP, on the other hand, “provides your body with the tools to make more serotonin, as opposed to antidepressants, which are just working with the serotonin that you have already.”

Godt mulig jeg oppdaterer denne lista om jeg oppdager gode råd!
Dette innlegget ble jo nesten en bok. Men om interesse kan jeg skrive ett oppfølgingsinnlegg om PMDD med temaer som:
– Hvordan utarter pmdd seg for meg.
– Temainnlegg om hvordan PMDD kan påvirke andre rundt en – og tips til hva man kan gjøre for å forhindre fallgruer i nære relasjoner den perioden. (Altså tips til både den med pmdd og de rundt)
– Hva som er planen videre for min del iforhold til å redusere symptomer.
– Hvorfor jeg er skeptisk til lykkepiller/ min personlige erfaring med ssri
– Spørsmålsrunde
Dersom dere noen spørsmål, eller forslag til temaer rundt dette som kunne vært nyttig å lese for andre er det bare å bruke kommentarfeltet. Og for de som ikke er kjempeinteressert i pmdd-temaer så kommer det mest sannsynlig innlegg om andre ting også 😉
Øverste photo kilde: https://www.findit.com/iytciztkgyhkstc/RightNow/how-to-cope-with-menstrual-crampseverything-you-can/18b942fd-59cc-49b8-b882-27679c9cec06?httproute=True

HAR DU PMDD, ELLER TIPS TIL HVA SOM KAN HJELPE?

IKKE FÅ BARN? / DEN BIOLOGISKE KLOKKA vs LIVSSITUASJON


Når man har passert 30 flyr åra utrolig fort mot 35 og 40. Og det siste halvåret har jeg tenkt mye på om jeg noengang kommer til å få barn. For jeg har jo ingen barn til tross for at jeg har vært i ett langt forhold. Idag er jeg singel, og ingenting i livet tilsier derfor nå at jeg kommer til å få barn med det første.

Grunnen til at jeg ikke har fått barn tidligere i livet er vel flere. I starten av tjueåra var jeg mest opptatt av utdanning og karriere. Og akuratt når jeg hadde fått min første faste jobb etter lang utdanning, hadde kjæreste og ting begynte å bli etablert, så spora livet mitt kraftig av.

Jeg vil ikke forkusere på alt det kjipe nå. Men siste åra har vært ekstremt tøffe. Det siste halvåret har ting gått riktig vei. Og la oss si at bunnpunktet var 0, så er jeg kanskje nådd 60. Så det er ekstremt forskjell, men samtidig er det ett stykke igjen, og håper for all del det fortsetter riktig vei 🙂

Jeg er ikke klar for barn idag av flere grunner som nevnt over. Men det er jo ikke slik at den biologiske klokka venter til man er klar. Ja.. for tenkt så fint det ville vært? “Hei biologiske klokke. Jeg søker herved å få tilbake fem av de siste åra mine på grunn av helseutfordringer.” Og så fikk man naturligvis svar “Søknad innviklet, din fertile alder er nå satt til 45 år”.

Jeg prøver å ikke stresse med dette. Men å stresse pittelitt tror jeg er nøvendigvis hvis man skal komme videre. For hvis man legger disse tankene helt i en skuff og ikke gjør noe er jo sjansen kanskje større for at man ikke får barn. Jeg er jo egentlig litt old fashionate og romantiserende på at jeg egentlig ønsker å være gift og i ett trygt forhold før man får barn også- at ting er stabilt og føles riktig. Og at begge ønsker barn. Men det føles nesten umulig i mitt hode nå. Livet stått på stedet hvil akkuratt like lenge som jeg sannsynligvis har igjen av den berømte klokka. Så hvis livet er litt snillere med meg så kanskje jeg kommer meg videre i livet og får med meg denne viktige biten også. Eller er det rett til overgangsalderen uten å få mulighet til barn og barnebarn – vertfall ikke uten alternative metoder?

Jeg skal ikke stresse for mye med dette enda. (Jeg kan vente til april for da er jeg ett år eldre 😉 Neida..) Men er det noen som har vært i samme situasjon som meg? Er det noen som ikke er klar for barn helt enda pga livssituasjonen samtidig som man vil ha barn, og begynner å stresse litt med at den biologiske klokka tikker veldig fort?

Jeg har helt seriøst vurdert å ta en fertilitetstest bare for å vite om alt vertfall ikke er verre enn jeg tror, og om jeg har kortere tid enn forventet. For det er jo greit å vite og evt kunne ta noen valg ut fra det som er reelt. Men hva jeg mener om temaer som eggfrysning og å få barn alene osv, det synest jeg er vanskelig å svare på. Det er ikke noe jeg kommer til å stresse med å gjøre uansett nå. Men jeg vet endel kvinner gjør det når de er i en situasjon som tilsier de må vente med å få barn. Og jeg lurer på hva man hadde gjort om man fikk vite at man var på vei inn i tidlig overgangsalder å måtte ta valget NÅ.

 

ER DET NOEN ANDRE “BARNLØSE” SOM KAN KJENNE IGJEN NOEN AV DISSE TANKENE?

 

MENSEN & SYKLUS PRAT!

Det å være kvinne med en syklus (inkludert hoppende hormoner) kan være litt av en berg og dalbane. Og jeg har flere ganger tenkt “Hvorfor har ingen fortalt meg dette?” og “Hvorfor prates ikke dette mer om?” For jeg rekner med at jeg ikke er alene om å lure på diverse spørsmål innen dette temaet. Så jeg tenkte bare å ha ett innlegg om mensen og syklus og mine erfaringer jeg. Om ikke liker temaet får de bare hoppe videre til neste innlegg 😉

Når jeg fikk mensen første gang

Jeg var 11 år når jeg fikk mensen første gang. Og jeg var kjempeflau og skammet meg så mye over det husker jeg. Vi pratet lite om denslags hjemme, og jeg visste lite om det utenom at jeg selvfølgelig visste jeg kom til å få det.

Kalenderen

Jeg husker jeg fikk beskjed om å skrive ned datoen jeg fikk mensen i kalenderen. Det var noe av det første jeg “lærte”.  For da visste jeg når jeg ventet det igjen. Men det ingen fortalte var at man har en syklus. Så som eleve år gammel trodde jeg at hvis jeg hadde mensen 11 juli, kunne jeg vente den 11 august. Men det fungerte jo ikke slik. Vi har jo ulike sykluser, oftest på 26, 27 eller 28 dager. Og de første åra er ofte veldig uregelmessige- som er HELT normalt. Jeg vet ikke om alle unge jenter vet slikt i moderne tider om individuelle sykluser. Men en eleveåring vet ikke slikt automatisk..

De første åra

De første åra var jeg nok ikke helt komfortabel med å ha mensen. Jeg var alltid så redd noen skulle oppdage det eller “marerittet med å blø gjennom buksa”. Jeg kan ikke forklare nå hvorfor dette var så fælt. For nå er jeg ekstremt avslappet til det. Men det går vel på det å være ung og usikker, og at det ble pratet lite om.

Når jeg mista mensen

Når jeg var 13 år begynte jeg å utvikle spiseforstyrrelse og når jeg var 18 mistet jeg mentrasjonen på grunn av undervekt. Dette var ikke noe jeg hadde reflektert over før selvsagt. – At man kunne miste mensen. Men man kan altså miste den av for lav vekt, for hard trening, eller hurtig vekttap m.m.

Hva skjer når man mister mensen

Jeg skal ikke lage en felles oppskrift på hva må gjennom for å få tilbake menstrasjonen. Men jeg måtte både opp i vekt og gjennom hormonkurer hos gynekolog. Jeg husker det var ekstremt stressende å ikke lenger ha mensen, og månedene og åra gikk uten at jeg fikk det tilbake. Jeg husker jeg ble veldig skremt av å bli fortalt at det kunne redusere sjansen til å få barn senere og påføre meg helsekonsekvenser. Det å ikke ha mensen er jo ett tydelig tegn på at ting ikke er som det skal og at kroppen ikke har fått i seg den næringa den trengte. For hvis kroppen tror den er i krise, prioriterer den jo næring til de viktigste organene og kutter gjerne ting som for eksempel mensen.. (Når det er sagt mister ikke alle som har spiseforstyrrelser menstrasjonen, det er veldig individuelt. Og det er ingen felles nedre vekt for når man kan miste den).

Når jeg fikk mensen tilbake

Jeg var uten menstrasjon i hele tre år etter jeg mistet den. Så fikk den tilbake i starten av 20 åra. Og det er veldig lenge og slitsom psykisk å gå uten så lenge. Og jeg husker enda følelsen og den ekstreme lettelsen når jeg fikk den tilbake. Det var en utrolig stor glede og lettelse.

Mensen etter “oppholdet”

De første månedene etter jeg fikk menstrasjonen tilbake var jeg utrolig redd for å miste den igjen. Og var utrolig letta hver måned jeg fikk det. Og jeg fikk egentlig ett litt nytt syn “på hele systemet” og at alt fungerte normalt. Og jeg kan si jeg klaga ekstremt lite av å ha mensen de neste årene, hehe. Igår klaget jeg nesten da fordi jeg ble dårlig. Men jeg ser annerledes på menstrasjon enn før, og er på en merklig måte glad hver gang jeg får det enda. Jeg tror de fleste tar det som en selvfølge. Men å gå i årevis å ikke ane om den kommer tilbake unner jeg ingen.. Det hører jo med til det å være ung kvinne og vite at man har mulighet til å få barn.

Jeg har aldri mistet mensen igjen etter dette. Men sist sommer gikk jeg ufrivillig veldig mye ned i vekt, og jeg var en stund utrolig redd for akuratt at det skulle gå ut over menstrasjonen. Jeg var helt fra meg inni for det. Så den frykten som sitter litt i, og det er jo også en reell frykt. Men HELDIGVIS gikk det fint!

Kan humøret svinge av hormonelle endringer/syklus

Jaaa! Jeg har funnet ut at jeg er ekstremt påvirket av syklusen. Kanskje mer enn andre. Og det har blitt “verre med åra”. Men når man VET er det lettere, for da kan man legge til rette. Før visste jeg ikke at jeg var så påvirket av dette- så da trodde jeg “nå har jeg mista det helt iblant, haha”

PMS

PSM er verste tid i måneden oftest å spille på lag med kroppen og hodet synest jeg. Da er nervene “utenpå” og jeg har ofte skyhøy angst uten noen grunn jeg vet om utenom at jeg vet jeg snart får mensen. Jeg har omtrent aldri slik angst om det ikke er i pre, og det er ikke noe kjekt. Så ja, pre kan gi angst. Gjennom flere år er jeg sikkert på at det er slik for meg. Pre er ikke tida for å planlegge å gjøre noe ekstra utfordrende. Det går oftest dårlig. Og det er så greit jeg endelig har skjønt det.

Dagen før mensen

Dagen før mensen har jeg ofte sånn emosjonell dag der jeg gråter når jeg ser noe på tv eller savner noen ekstra mye. Haha, merklige greier. Det er ikke alltid sånn hver måned, men ofte. Ellers har jeg ofte vondt i magen dagen før. Og vet ikke om det er tilfeldig men de siste månedene har jeg blitt syk dagen før. (slakk, svimmel, varm).

Mensen

Jeg har synest pre er mye verre enn å ha mensen. Men de siste månedene har jeg som sagt vært litt slått ut når jeg har mensen som jeg skrev HER. Så skal ikke være “bare bare”.

Eggløsning

Dette har jeg helt ærlig ikke satt meg så mye inn i før de siste åra. Jeg føler det er mer slikt som de som vil bli gravid setter seg inn i. Men jeg mener selv jeg merker også veldig godt ca når jeg har eggløsning på flere måter. Ja, jeg trenger ikke brette ut alle personlige ting her, selv om jeg er personlig som det rekker her. Men før og etter dette har jeg det oftest mye bedre og er “lettere” enn rundt menstrasjon. Og helt ærlig tror jeg man biologisk blir mer babysyk og kroppen reagerer mer på denne tida enn tidlig i ungdommen. Men det kan være det er helt på jorde å si. Er jeg på jorde?

Finnes sikre tider i syklusen der man ikke kan bli gravid?

Både ja og nei. Man har bare 1-2 dager i måneden der man har eggløsning og kan bli gravid. Men ettersom sædceller kan leve i opptil 5-7 døgn kan man bli gravid uka før eggløsning også. Så man pleier å sette 10 dager som de “usikre” Grunnen til at man sier det ikke er “garantert sikre perioder” likevel er at man kan få forskyvning og eggløsning for tidlig eller for sent.

Kan man bli gravid når man har mensen

Mange lure på om man blir gravid under mensen. Jeg lurte også på det før. Og ja man kan det hvis man har uregelmessig syklus eller for tidlig eggløsning. Men hvis man vet når man har eggløsning (for eksempel har fertilitetsmonior som måler) og regelmessig syklus skal det være 99 prosent sikkert å ikke bli gravid noen dager i måneden. Skrev om det HER. Hvis man har uregelmessigheter og får eggløsning enn uke for tidlig eller for sent er jo ikke “sikre dager” sikre lenger. Det eneste som alltid er stabilt hos alle er at det er rundt 14 dager mellom eggløsning og mensen. Alltid. Mens det mellom mensen og eggløsning kan være forskyvninger ved ustabil syklus. Men les gjerne om dette emnet selv om dere lurer tilfelle jeg forklarer det uklart og for dårlig.

 

HAR DU OPPLEVD Å MISTE MENSTRASJONEN FØR?

HAR DU LIGNENDE ERFARINGER SOM MEG?

Foto- pixabay

 

GEN-TESTING FOR ARVELIG KREFT? VILLE DU VISST OM DU VAR VELDIG DISPONERT FOR KREFT?

Mammaen min har kreft. Å iløpet av det siste året har hun tatt flere operasjoner. Idag skal hun få ny behandlingsdose med imunterapi. Og jeg er kjempeglad  for at hun får dette tilbudet! 🙂 🙂

Immunterapi går ut på å transporterer friske immunceller som skal kjempe mot de syke. Å det er bra på mange måter. Hvis man ikke helt vet hvor kreften er for eksempel, eller man er redd det har spredd seg, kan imunterapi jobbe i hele kroppen. (Mens cellegift må man ta i ett område. Man kan ikke behandle hele kroppen på en gang med det! Og det er jo dumt å behandle ene lungen, om det også sprer seg å blir verre i brystene eller livmoren for eksempel) 

Jeg vet ikke alt om immunterapi selv. Men kreftforeningen har en bra side her (må kopieres.. Jeg vet ikke hvordan man legger til link):

https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftbehandling/immunterapi/

Jeg har prøvd å ellers lese minst mulig om kreft (til nå hvertfall)  Men det kommer selvfølgelig litt tanker iblant. Og når man har mange nære som har eller har hatt kreft, også veldig arvelige typer, tenker man av og til på om man er ekstra disponert. 

Idag kan man faktisk velge å få gentesting å finne ut om man har en defekt. Men vil man egentlig vite? Om man får vite at man har 70 prosent sjans for brystkreft,  vil man gjøre som Angelina Jolie å fjerne brystene før man eventuelt får kreft?  Og er det verd bekymringen å vite om man er disponert..  Det er jo stor sjanse for man ikke får kreft også.. Og man vet uansett lite hva dagene bringer. Så hvorfor ikke leve idag å ta det som det kommer? Eller?

Hva tenker du om gentesting og det å finne ut om man er disponert for ulike sykdommer? Hadde du hørt om immunterapi før?

#kreft #kreftforeningen #blogg #hverdag #fredag #gentesting #immunterapi https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftbehandling/immunterapi/