Definisjonen av insanity, og status quo.

Nå har jeg og Nille nettopp spist litt middag, (ja, ikke den samme middagen da, hehe) og jeg har inntatt en behagelig posisjon for “max fredagsavslapning.”

Nille er egentlig en særdeles intelligent katt, samtidig som han også noen ganger passer inn under Einsteins definisjon på insanity. For på noen områder lærer han liksom ikke. (Eller kanskje han bare tenker at det er verd konsekvensen og da bryr seg katta.)

Den siste tiden har han blitt sperret inni naboens garasje sikkert over ti ganger. Og ellers vet jeg ikke om han skjønner at han egentlig er litt tung for å hoppe opp visse steder, og at det er noe som heter tyngdekraft. Men han skal ha for optimismen!

Ja, nå hvisker Nille meg i øret at “du er ikke så særlig unndratt fra den definisjonen på insanity du heller”

Og akkuratt det har Nille helt rett i!

Jeg er fullstendig håpløs der på mye, og spesielt på ett område. Jeg overgår nok faktisk Nille en høy gang. Og det er jo insanity å gjøre de samme feilene igjen og igjen, og forvente en endring. Fullstendig bananas.

Så hvordan omprogramerer man egentlig sin egen programeringsfeil? Er det håp å endre veldig inngrodde (u)vaner og mønster?

Er du fri for “insanity” og å gjøre de samme feilene om igjen?

Håper dere har en fin kveld!

Ps! Kledde ikke Nille Popart? 😉

Floathing through..

“You made it throught another day. You did it! Lets celebrate!” – Sia and David Guetta.

Jeg liker den nye sangen til Sia, og musikkvideoen får meg faktisk til å føle meg litt “floating”.. Og litt lettere. En stemningsfull video, og jeg merket at jeg gleder meg litt til å gå tur ute uten jakke.

..Og så ble jeg minnet på når jeg hadde crush på en “skaterboy” i  oslo, og hvor vondt det faktisk var å lande med rumpa først nedover trappene på rådhusplassen. Jeg var ikke noe umiddelbart skatetalent, hehe. Men det ser veldig lett ut når man ser på folk som er flinke på det.

Sove godt! ❤

5 Kveldtanker.

1. Jeg har sålangt sett 5 episoder på sesong 2 av Exit, og jeg synest sesongen er bra. Men jeg fikk så vondt av Hermine i andre episode, uff. Jeg har prøvd å finne ut hvilken mann jeg synest er mest dust. Men de scorer veldig høyt alle sammen. Men jeg tror faktisk jeg vil sette William på topp forløbig faktisk, for det han gjorde mot dama var ekstremt ondskapsfult og utspekulert. Men alle de karene er jo psykisk og/eller fysisk voldelige og får nok plass i “the dark triad” alle sammen, med høy score.

2. Man skal ikke undervudere hvor mye bedre en dag blir av sjokoladegg og kaffi etter middag.

3. Jeg føler at det siste året har gått rekordrask samtidig som om det også er det året som har føltes mest stillegående- og som om det omtrent ikke har skjedd noe som helst i selve privatlivet. Det gir egentlig ikke helt mening, så sikkert bare en følelse. Men er det bare meg?

4. Jeg føler meg veldig alene for tiden. Ikke som ensom. Men som at jeg egentlig er veldig alene. Som at det på en måte ikke er noen naturlig hånd å ta tak i ..hvis man trenger det.

5. Jeg må flire litt av meg selv, for jeg har til tider vært en ultrameganørd de siste månedene på hva jeg har søkt på på nettet. Dere er herved advart om at det kan komme noen innlegg her etterhvert på mine “nye fascinasjoner”, og jeg innbiller meg at jeg blir litt klokere. Jeg har en sånn veldig nysgjerrighet rundt mennesker og enkelte samfunnsting og hvordan ting kan henge sammen. Altså ofte på det mellommenneskelige plan, men også den litt dypere meningen bak hvorfor- og å lete etter linjene imellom. Og hjelpes, det var svevende forklart.

 

Ha en fin lørdag!

Min første tegnefilm.

Når jeg var yngre så var min store drøm å bli Disney-tegner. Det var kanskje ikke ett helt tradisjonelt yrke. Men så hadde jeg vel egentlig ingen tradisjonelle “A4- yrker” på lista mi som barn. Men denne drømmen må jeg likevel si at varte betraktelig mye lenger enn perioden når jeg skulle bli delfintrener.

Jeg satt ofte å såg Disneyfilmer samtidig som jeg tegnet som barn, og jeg hadde en video på VHS om hvordan “de proffe” laget  tegnefilm.. Og jeg hadde såå lyst å lage en egen tegnefilm!

Det ble ingen tegnefilm som barn. Men NÅ har jeg startet på min første tegnefilm.

Det var litt tilfeldig at jeg startet med denne hobbyen akkuratt igår, for jeg havnet innpå en youtuber som viste tips til hvordan tips hun tegnet en tegnefilm.. Og da fikk jeg veldig lyst å prøve..

Så jeg starter å tegne på kvelden og satt helt oppslukt i min “nye” hobby helt til det var morgenen. – 84 tegninger senere..

Jeg tenkte å dele filmen med dere, så langt som jeg er kommet etter den første dagen. Det lukter jo ikke akuratt Disney, men jeg fikk hvert fall bevegelser i tegningene. Den første filmen blir jo mest for øvingen, og jeg er nokså nybegynner på dette;

Jeg valgte å tegne ekstremt enkelt og med minst mulig detaljer siden det gjør det lettere for en nybegynner. (Dess mer detaljer dess mer å ta stilling til..) Tegningene er nesten på samme nivå som når jeg var 5 år sålangt. Men selv om mye var pretty bad, så ble jeg stolt over det jeg fikk til likevel.

Jeg er ikke ferdig. Og i neste økt tenkte jeg å prøve å få litt mer liv og bevegelser i jentas kropp og mimikk. (Og den “tråden” som holder balongen bør kanskje bevege seg litt.. Men hvordan den beveger seg naturlig vet jeg ikke??)

Jeg har lært mye sålangt, og noen ting kommer jeg antagligvis til å gjøre annerledes på neste forsøk. Jeg visste for eksempel ikke hvor det var vertøy for å få rette linjer, og det meste ble veldig amatør. Men det er jo litt sjarme med det uperfekte også, og jeg koset meg veldig.

 

Hadde dere gjettet at det var så mange tegninger i den 7 sekunders filmen?

Kan dere høre hva hun sier? (Jeg valgte å gjøre det på engelsk).

“Oversharing” på sosiale medier, og tanker om egen blogging.

Jeg leste for en stund tilbake en tråd på kvinneguiden som var litt morsom. Den het; “Hva er det verste tilfellet av oversharing du har sett på facebook?”

Jeg måtte flirte godt av noen av historiene..

Men samtidig så tenkte jeg også at jeg ikke syntes de fleste eksemplene var såå galne. Og jeg lurer litt på om jeg kanskje kan ha bittelitt større åpenhet enn gjennomsnittet om hva som er akseptert og innafor? Jeg vet ikke.. Jeg vet bare at det ofte skal være ganske drøyt før jeg reagerer på noe. Og jeg lurer litt på hvorfor det virker til å være mest innafor å dele ting som er litt mer “vellykkede” og sosialt aksepterte?

Ett av de eksemplene som kanskje var litt drøyere enn andre eksempler på kvinneguiden, og som jeg flirte godt av var denne;

Haha, uff. Den statusen utleverte jo også andre også i nokså stor og privat grad..

Personlig så kan nok kompasset mitt på hvor reservert eller åpen jeg er være litt sånn;

Jeg føler selv at jeg har vært relativt flink på å ikke utlevere meg for mye på bloggen de siste åra. Men det første året jeg blogget hadde jeg vel ikke alltid like gode grenser. (Ja, det var ikke helt gale altså). Men jeg å legge til at blogg på den tiden føltes litt mindre offentlig (som jeg skal forklare litt lengre nede i innlegget).

Jeg synest av og til at den balansen med åpenhet er litt vanskelig enda, og jeg har vel perioder der jeg deler litt mer eller litt mindre av meg selv. De første årene jeg blogget så var det ett innstillingsvalg at innleggene hverken kom på google eller blogg- fremsiden. Så da valgte jeg periodevis det, og blogget kun i en egen “lukket bloggverden” . Jeg skrev for min egen del og hadde ett felleskap med noen andre bloggere som jeg ble litt “kjent” med. Den gangen så fikk man varsel når de andre bloggerne hadde postet innlegg, og kunne utveksle private meldinger på “bakrommet” på bloggplattformen. Så det kunne derfor være like mye en sosial hobby som at man skulle produsere veldig gode innlegg. Men nå er ting veldig annerledes. For de siste årene har blogginnleggene blitt “mer offentlige” og mer synlig. Det har blitt mindre sosialt, og det er blitt mye høyre kvalitet på bloggerne/innlegga sånn generelt sett.

Innimellom så synest jeg det er lett å nesten “glemme litt” at man skriver offentlig, og at hvem som helst kan lese. Og det er litt skummelt at man vet jo ikke hvordan ting man skriver blir mottatt. For jeg har jo flere lesere nå, men mye mindre kommentarer og feedback på det jeg skriver.

Ellers prøver jeg å finne en balanse mellom å dele litt av meg selv, men ikke for mye. Og kanskje jeg tråkker over en grense på oversharing noen ganger, eller er i overkant reservert andre ganger. Men det viktigste er ikke hva andre tenker er oversharing, men hva man selv føler er oversharing. – Hva man selv er komfortabel med.

Jeg tror dessuten at bare det faktum at man velger å ha en blogg kan si litt om en person. For man har jo ett ønske om å dele noe med andre.. Og muligens endel bloggere er litt åpnere?

Hvordan er du iforhold til åpenhet på sosiale medier?

Jeg kan forresten legge til at jeg er mye mer åpen på bloggen enn i typ facebookfeeden..

En dårlig dag.

Idag har jeg havnet litt i kjelleren, og jeg sliter litt med å finne lysbryteren. Det har virket mørkt på de fleste kanter, så jeg håper jeg klarer å finne veien opp til 1 etasje igjen imorgen..

Jeg skulle egentlig poste noen koselige og fargerike blogginnlegg idag (etter planen..) Men når jeg skulle fotografere og legge inn bilder så fant jeg ut at laderen til kameraet hadde tatt kvelden. (Og batteriet var tomt). Så da får jeg desverre ikke gjort noen av planene jeg hadde startet på med bilder og video inntil jeg får ny lader..

Alle mine kreative planler de neste dagene omhandlet kameraet, så håper jeg klarer å komme opp med noen nye hobbyplaner de neste ukene. Jeg pleier jo å være god på å finne på nye ideer heldigvis.. Men akkuratt nå er jeg litt tom generelt.

Jeg har ellers spandere på meg noen blomster, noe som jeg sjelden gjør. For blomster gjør en litt gladere.. Men tror dere ikke Pus veltet vasen, så alle blomstene knakk.. Jeg skulle egentlig bruke de til en fotoide også.. Men på den positive siden så er de nydelige enda hvert fall, bare mye kortere stilk.. (Ligner på den på bildet, men vet ikke om det er samme sort).

Jeg tror jeg har blitt tatt av Murphys lov siste uka, for det har vært veldig mye som har skjedd, og det meste har føltes som å gå i motvind. Jeg håper derfor at det blir lettere dager fra imorgen. Og jeg tror jeg skal prøve å se litt mindre nyheter (hvis jeg klarer), og se litt mer koselige ting på tv..

Ønsker dere en god kveld!

Energi..

Pixabay

 

Jeg har vært litt sånn de siste dagene..

De foregående dagene så har jeg følt meg så sliten som jeg sjelden har vært. Jeg har til og med endt opp liggende på gulvet for å “akkutthvile” litt, eller hatt lyst å grine bare ved tanken på å gjøre en liten helt dagligdags liten oppgave.. Jeg har vært helt “ferdig.”

Jeg merker at jeg bruker opp energien altfor raskt, og jeg lurer derfor på hvordan jeg skal klare å hente styrke og energi til alt jeg burde gjøre denne uka. Jeg bor jo alene, og har mye jeg må gjøre..

Men i motsatt ende så er det også veldig vanskelig for tiden å klare å slappe av hundre prosent. Ja, man trenger vel ikke være Einstein for å skjønne at det kan være sammenheng.

Jeg tror hvert fall jeg må prøve å tenke gjennom hva som tar all energien min før jeg i verste fall går på en stor smell. Gjøre noen endringer. Hvis jeg kan.

Hva gjør du for å hente energi? Erfaringer? (Jeg blir veldig takknemlig for gode råd).

Snødager

Nå har det vært flere dager med snø, og jeg synest det er veldig fint. Nille (katten) synest ikke det er like kjekt med snø, og han ville nok sagt seg STERKT uenig i fremstillingen på tegningen, hehe.

Jeg skulle prøve å ta bilde av han i snøen en dag, men han satte seg bare kliss inntil husveggen de stedene det ikke var snø. (Tenker å dele bilder senere)

Det igrunn sjelden kost med flere dager med snø og mange minus der jeg bor. Jeg liker det, men jeg har frøset skikkelig noen nettene.

Jeg har tenkt at jeg tror ikke at jeg hadde trivdes så godt der det er sånn “minus tretti.” Jeg har dog sovet ute (i snøhule) når det var over 30 minus. (Ikke humblebrag i det hele..) Men rundt null om vinteren og ett par minus er fint for en frysepinn..

Liker du vinteren?

Dagens planer.. Rolig dag.

Pixabay

Jeg håper at dere vil få en fin dag idag. Selv er det ikke den beste dagen her, men jeg håper at dagen blir bedre og så god som mulig. Mitt selskap for kvelden blir mest sannsynlig kattene. Så det blir nok ikke noe hæla i taket party (tror jeg, hehe), men likevel helt fint for meg idag.

Jeg håper at Nille snart kommer hjem fra nattens vift. For han pleier å få “innetid” denne dagen helt fra ettermiddagen. For det pleier å være endel “prøveoppskytning” fra ettermiddagen.

Det er jo anbefalt at husdyrene holdes inne idag. Og noen steder tipses det om å dekke noe over vinduet der de er, ta på noe musikk, at de har noen gjemmesteder i rommet, og at man klapper og prater veldig rolig og betryggende til de..

Jeg håper de firbente her vil ha det best mulig.

Jeg har veldig lyst å få sett noen raketter også, men jeg kommer sannsynligvis til å være litt opptatt med å småprate til kattene en god del av det tidsrommet. Så det blir nok til og fra for å få med meg litt.. For det er jo mye vakkert.. 🙂

Ha en fin dag idag! <3