Cause Im having a good time..

God fredag!

Jeg har trent idag.

Hørte alle det?

JEG HAR TRENT IDAG!

Sånn..

Jeg måtte skryte høyt og offentlig, for det skjer nemlig ikke så ofte.

Når trente jeg egentlig sist?

Ja, det var ikke den største treningsøkten da. Men jeg trente litt dans.. Og jeg tror jeg skal ta en økt senere idag også. 🙂 Kroppen min trenger det.

Ellers er jeg kommet i en ordentlig kreativ flow idag,  og det er såå deilig! Men jeg skjønner egentlig ikke helt hvor energien og entusiasmen kommer fra. For etter tre netter med minimalt med søvn, og en natt med mye tårer var det egentlig litt overraskende at jeg har klart å snu det til en bra dag. Og jeg tror også at hodet kanskje begynner å bli bedre igjen også etter jeg falt i trappa, til tross ibux både igår og idag. Men nå skal jeg leke med noe fotoredigering. Og blogge litt. Wooho

Så..

Blogges! Håper DU har en bra dag!

Foto fra Pixabay.

Bør man ha ett visst nivå for å legge maleriene sine ut på sosiale medier?

Hei. Har dere hatt en fin dag? Jeg har malt i flere timer idag, og jeg har hygget meg ordentlig med det. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å måtte hoppe i dusjen etter en maleøkt da. Men jeg har visst en tendens til å ende opp som ett maleri selv også, hehe.

Noe jeg nylig har blitt oppmerksom på som er litt rart når det kommer til malefarger, er at fargene jeg bruker mest faktisk er de samme fargene som kanskje går mest igjen i min klesgarderobe. Og dersom jeg skulle klart meg med kun fire farger å male med, så ville jeg valgt fargene rødt, blått, svart og hvitt. De kan jo også mikses i mange fargevarianter- også rosa og lillatoner. Men jeg kan fint ta bort rødt også. Men da blir uttrykket mer kaldt og malankolsk. Men blått er veldig behagelig synest jeg.

Idag har jeg også malt på A3 lerret. Det er jo ekstra moro med (minst) den størrelsen.. Og hvis jeg bare får “sving på kameraet” så legger jeg kanskje ut bilder av det jeg holder på med etterhvert. Jeg holder på med flere prosjekter samtidig da.. som vanlig.

Når det kommer til nivået mitt, så er det nok ikke så mye å skryte av. Mens min entusiasme derimot kan sies å ofte være temmelig høy. For jeg har en nokså facinerendes selvtillitt når jeg setter igang med enkelte kreative ting, litt som Pippi; “Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert”.

Så idag skulle jeg jo da prøve meg på en malestil jeg hadde sett som jeg aldri hadde prøvd før. Impresjonisme. Og her er to eksempel på maleri innen impresjonisme-generen; (Med “bittelitt” høyere nivå enn jeg innehar, hehe;)

Og så har jeg nevnt tidligere at jeg er blitt litt inspirert av Sponeneous realism. Så jeg legger ved VOKAs fantastiske Marilyn Monroe maleri, selv jeg har delt videoen på bloggen tidligere;

En utfordring jeg ofte får er at kreativiteten og entusiasmen ofte stopper litt opp etterhvert i det faktum at jeg ikke alltid har verktøyene til å utføre de “ambisiøse planene.” – Eller tålmodigheten. For jeg startet ut temmelig ambisiøst i hodet enkelte ganger, med ett upedagogisk opplegg som bare må gå på tryne, hehe.

Men min tankegang er likevel at det trenger jo ikke bli akkuratt det man hadde tenkt i utgangspunktet 😉 Jeg tenker at det blir som det blir.. Veien blir til når man går, er litt slik måte jeg liker å være kreativ på. Og så lærer man.

En annen ting jeg har tenkt litt på idag er dette med å dele noe man maler som amatør i for eksempel sosiale medier. For noen ganger kan man kanskje føle på selv at det man lager ikke er bra nok til å deles.

Eller er det bare meg?

Men hvis jeg skal prate generelt sett så tror jeg ikke at det man lager må ha ett visst nivå for å inspirere eller glede andre. Hvis det er målet da..

Selv synest jeg det er veldig koselig når andre deler de det maler, selv om de verken er Munch eller Claude Monet. For jeg blir ofte inspirert bare av det faktum at de maler (“Det fikk jeg lyst til også”), og kanskje av ting som ideene, kreativiteten, fargevalget, malergleden, eller stemningen i det de har laget. Og så er det jo dessuten individuelt hva som sees på som “god kunst” eller “bra kunst” og hva som inspirerer eller beveger en.

Så konklusjonen herfra er hvert fall at alle fint kan legge ting man lager ut samme hvilket nivå. Og så vil man jo bare ha større sjanse for å vise progresjon hvis man er helt grønn i starten 😉 Men jeg vet det er lettere å si til andre enn seg selv, for man er jo mest hard mot seg selv.

Liker du å male?

Tanker rundt tematikken i serien “Ulven kommer.”

SPOILERT ALERT!

Jeg har tidligere anbefalt en serie som heter Ulven som ligger på NRK, og den har jeg skrevet ett innlegg om HER.

Jeg har lyst å skrive noen refleksjoner rundt seriens tematikk og slutt. Så jeg vil anbefale de som vil se serien om å se den FØR de leser dette innlegget, for jeg kommer til å utgi endel spoilere for å kunne lufte noen tanker rundt tre temaer i serien.

HANDLING:

I serien Ulven møter vi en ung jente (Holly) som skriver en stil på skolen som gjør hennes lærer svært bekymret. For i stilen indikerer jenta at hun blir utsatt for fysisk vold av sin stefar, noe som gjør at en konsulent fra barnevernstjenesten (Lars) blir innkallet til å ta en samtale med henne og hennes bror.

Konklusjonen til mannen fra barnevernstjenesten blir at det er stor misstanke om at barna lever med vold hjemme og at de bør akuttplasseres i midlertidig fosterhjem på dagen mens saken ble etterforsket. Så barna blir direkte transpotert til en fosterfamilie etter skolen.

TEMATIKK 1: Den første tematikken i serien vil jeg si går på hvorvidt man finner Holly til å være troverdig eller ikke.

Når barnevernet prater med jentas mor (Dea) kommer det frem at moren mener at datteren lett kan lyve for oppmerksomhet. Og i tillegg finner læreren ut at Holly har skrevet en stil tidligere om at hennes høyst levende far er død, som da kun er fantasi. Så kan det være at jenta kun har en livlig fantasi og kun ønsker oppmerksomhet?

Mannen fra barnevernet kommer frem til at han mener jenta er veldig troverdig, og han mener at det uansett er noe som plager jenta dypt som bør undersøkes.

TEMATIKK 2: Den andre store tematikken i serien vil jeg si kommer idet barna er plassert i fosterhjem og lillebroren begynner å slite veldig der. For hva om de har tatt feil avgjørelse som vil få store unødvendige konsekvenser for hele familien? Vil dette kunne traumatisere barnet og gi varige skader? Og har de tatt en for rask og inngripende avgjørelse?

Denne problemstillingen er i generelt sett en av de store utfordringene i barnevernet. For det hender jo dessverre at barnevernet tar feil avgjørelser i begge retninger, som begge deler kan få enorme negative konsekvenser.

Men min mening er at mannen fra barnevernet i serien for det meste gjør en veldig god jobb, og også fosterfamilien. Men slike saker er forferdelig komplekse og vanskelige.

Jeg kan ellers legge til for å være litt mer personlig, at jeg selv en gang vurderte litt å jobbe innen barnevern eller lignende. (Noe jeg ikke kunne tenkt meg idag.) Men jeg har hatt praksis innen barnevernet, og jeg har hatt eksamen i barnevernslovene og i familieterapi (av alle ting). Men jeg hoppa av studiet jeg gikk på før sisteåret. Jeg er ellers kritisk til noen aspekter med barnevernet, men jeg synest også det er en viktig instans. Men det er ikke alltid lett å vite “barnets beste”utfra det grunnlaget man sitter med, og missunner ikke de som jobber med komplekse saker.

TEMATIKK 3: På slutten av serien kommer det jo frem at det ER vold i hjemmet til denne familien. Men som Lars også har hatt en misstanke om, så er det ikke barna som blir utsatt for fysisk vold men moren Dea. Og den tredje problemstillingen som jeg synest er interessant er spørsmålene rundt hvorfor Dea handlet som hun gjorde. Hvorfor motarbeidet moren sannheten i så stor grad? Og hvorfor hun ble hun værende i forholdet, til tross for konsekvensene det hadde på barna?

Jeg har lest flere kommentarer som andre har skrevet rundt serien Ulven der de mener at det er TO ulver i serien, og ikke bare en; Både stefaren OG moren. Så jeg tenkte bare å si min mening om hvorvidt jeg tenker at begge på en måte er “misshandlere” eller om det kun er stefaren.

Vold i nære relasjoner er veldig komplekst.. Og nå er Dea en fiktiv seriekarakter som man ikke får vite noe særlig mye om. Og da blir det jo umulig å egentlig synse om noe håndfast om hennes eventuelle handlingsgrunnlag. Men dersom man bare skulle si ting litt “svart hvitt” uten å ta hensyn til årsaker, så er det helt klart at Dea sine “valg” skadet hennes barn.

Det vi vet ut fra serien er at Dea prøvde å motarbeide sannheten ved å for eksempel påstå at datteren løy for oppmerksom. Slik kunne hun dekke over for stefaren. Eller for seg selv og de konsekvenser sannheten etter hennes frykt ut fra det ville få for familien. Og dette er jo i utgangspunktet forferdelig å gjøre mot datteren å ikke velge å støtte henne. Hun “lot” ellers sine barn leve med den belastningen det er å leve med vold hjemme. For å leve med vold i nære relasjoner er som de fleste sikkert vet svært skadelige for barn selv om de ikke er de som blir direkte utsatt for volden. All forskning viser jo at barn kan få traumer og stressreaksjoner av å vitne vold eller leve i utrygge hjem, selv om de ikke er den som selv blir utsatt.

Men når det er sagt så er jo Dea ett offer, og jeg kan ikke annet enn å skrive hermetegn bak ord som “valg”. Og det vites lite om hva som ligger bak at Dea gjør som hun gjør, og hvordan situasjonen hun er i påvirker hennes tankesett og frykt. Men det er ingen tvil om at karakteren Dea elsker sine barn, og hun gjør også en god jobb med små barn i sin jobb. Og Dea fremstår også som at hun kanskje lenge har fortrengt sannheten til det punktet at hun nok ikke klarer å se konsekvensene av dette, alvoret for barna (og seg selv), og det fulle bildet. Etter min tolkning..

Jeg må ellers flire litt av de kommentarene på nettet som mente Dea ble fordi hun var sexavhengig. For det var noen som hadde dratt den konklusjonen. Men det hadde vært en merkelig grunn for å bli i ett voldlig forhold hvis det var grunnen i seg selv?

Dersom man skulle pratet generelt om vold i nære relasjoner så kan det være tusen grunner til at noen ikke går ut av ett slikt forhold, og også velger å dekker over og spille ett “skuespill” utad for andre. Og jeg skal ikke ramse opp hva som kunne ha vært Dea’s motiver. Men noe gjør hvert fall at Dea blir, istedenfor å gå. Og jeg tenker at hun ellers fremstår i serien som en som kanskje ikke har “våknet” helt ordentlig enda. Og stastisisk sett og utfra slutten på serien og slik hun ble fremstilt så tror jeg det er sannsynlig at Dea hadde kunnet havne tilbake i forholdet etter at mannen har fullført “sinnemestringskurset”. Men jeg håper jo det er feil, selv om Dea bare er en fiktiv seriekarakter. Serien “Ulven kommer” tar opp mange problemstillinger, men det er også veldig mye man ikke får svar på.

Har du noen tanker om tematikken(e) i serien?