Er det best bli veldig god på én ting, eller litt god på mange ting?

Av og til tar jeg meg i å lure på om jeg kunne blitt virkelig god på noe dersom jeg hadde holdt meg til å én hobby. For eksempel at om jeg fortsatte å terpe mye på å spille ett instrument, eller på å male, eller på en idrett.

Jeg har alltid vært sånn som har villet lære “alt,” og som har hoppet fra den ene hobbyen til den andre. Og jeg blir ofte veldig giret på noe i en periode for så å enten å gå lei, eller bli veldig fascinert av noe annet.

Når jeg var ung så fikk gitarspillingen raskt konkurranse av at jeg skulle lære å spiller trommer, og jeg skulle begynne å synge, og jeg skulle prøve å skrive musikk.. Og så skulle jeg jo gå på røde kors, spille tennis, og lage min egen tegneserie som Nemi. (Og det var kun én promille av aktivitetene.)

Som voksen er jeg fremdeles litt lik. Men jeg har nok funnet mer “mine ting” som jeg vet at liker (og klatring og fotball er strøket fra lista.) Og mange av de gamle hobbyene “rullerer”.

Ellers får man jo ofte nye innfallsvinkler og ideer på de hobbyene man har, og innimellom får man nye interessefelt. (Det kan jo bare være noe man tilfeldigvis kommer over på nettet, som når jeg ble nysgjerrig på kibbe body types ifjor).

Jeg tror at alle kan bli over gjennomsnittet gode på noe. (Hvis det er ett mål) Men det krever ofte litt talent i bunn og mye hard jobbing over tid. Og når det gjelder flertallet av mine hobbyer så har jeg nok ikke hatt nok interesse og tålmodighet til å terpe så mye som det kreves for å bli supergod. Ikke har jeg hatt talent i alt heller, men kanskje i noe. (Det kan nevnes at håndball heller ikke var min ting, og at jeg var livredd den ballen).

Men det å bruke mye tid på å bli god i én ting gjøre også at det blir mindre tid til andre ting. Så det er jo litt prioritering også. Og jeg tror igrunn jeg liker en variabel kunnskapsbase. For det er jo veldig praktisk iblant å kunne litt om mye. Eller hva tenker dere?

Det er likevel noen aktiviteter som jeg har brukt mer tid på enn andre ting, og jeg følte virkelig at jeg hadde funnet “min passion” på den tiden jeg gikk på en svær smell for noen år siden. Så i ett par år så var jeg faktsk mer målrettet og fokuserte mer eller mindre på étt spor. (Eller ting som hadde forbindelser til det). Men når jeg ufrivillig måtte endre retning så kom jeg nok igjen tilbake til å valse litt fra det ene til det andre av hobbyer og interesser.

De siste årene har jeg egentlig fokusert mest på akkuratt det jeg har lyst til på hobbybasis. Og interessene mine er nokså varierte. Så hvis noen sa at jeg måtte ha en nisje-blogg for én hobby, da vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde valgt. Men så er jo blogg en hobby i seg selv.

“Konklusjonen” min på tittelen i innlegget blir jo veldig subjektiv. Men selv om jeg av og til har tenkt (spesielt når jeg var yngre) at det hadde vært kjekt å være særdeles god på noe, så tror jeg tror faktisk at jeg ville valgt å ha bredden hvis man måtte velge.

Har du mange hobbyer?

Er du veldig god på noe, eller litt god på mye forskjellige ting?

Bilder fra Pixabay

Min første tegnefilm.

Når jeg var yngre så var min store drøm å bli Disney-tegner. Det var kanskje ikke ett helt tradisjonelt yrke. Men så hadde jeg vel egentlig ingen tradisjonelle “A4- yrker” på lista mi som barn. Men denne drømmen må jeg likevel si at varte betraktelig mye lenger enn perioden når jeg skulle bli delfintrener.

Jeg satt ofte å såg Disneyfilmer samtidig som jeg tegnet som barn, og jeg hadde en video på VHS om hvordan “de proffe” laget  tegnefilm.. Og jeg hadde såå lyst å lage en egen tegnefilm!

Det ble ingen tegnefilm som barn. Men NÅ har jeg startet på min første tegnefilm.

Det var litt tilfeldig at jeg startet med denne hobbyen akkuratt igår, for jeg havnet innpå en youtuber som viste tips til hvordan tips hun tegnet en tegnefilm.. Og da fikk jeg veldig lyst å prøve..

Så jeg starter å tegne på kvelden og satt helt oppslukt i min “nye” hobby helt til det var morgenen. – 84 tegninger senere..

Jeg tenkte å dele filmen med dere, så langt som jeg er kommet etter den første dagen. Det lukter jo ikke akuratt Disney, men jeg fikk hvert fall bevegelser i tegningene. Den første filmen blir jo mest for øvingen, og jeg er nokså nybegynner på dette;

Jeg valgte å tegne ekstremt enkelt og med minst mulig detaljer siden det gjør det lettere for en nybegynner. (Dess mer detaljer dess mer å ta stilling til..) Tegningene er nesten på samme nivå som når jeg var 5 år sålangt. Men selv om mye var pretty bad, så ble jeg stolt over det jeg fikk til likevel.

Jeg er ikke ferdig. Og i neste økt tenkte jeg å prøve å få litt mer liv og bevegelser i jentas kropp og mimikk. (Og den “tråden” som holder balongen bør kanskje bevege seg litt.. Men hvordan den beveger seg naturlig vet jeg ikke??)

Jeg har lært mye sålangt, og noen ting kommer jeg antagligvis til å gjøre annerledes på neste forsøk. Jeg visste for eksempel ikke hvor det var vertøy for å få rette linjer, og det meste ble veldig amatør. Men det er jo litt sjarme med det uperfekte også, og jeg koset meg veldig.

 

Hadde dere gjettet at det var så mange tegninger i den 7 sekunders filmen?

Kan dere høre hva hun sier? (Jeg valgte å gjøre det på engelsk).

Små endringer kan gi stor effekt.

 

God fredag! Her er det nydelig snø ute!

De siste dagene har jeg hatt det mye bedre. -Så mye bedre at jeg nesten er litt overrasket og forvirret selv. Men de siste dagene har jeg spist mye bedre enn på månedsvis. Jeg har fulgt mye mindre med på nyheter og ting som egentlig stresser meg litt. Jeg sett på mer positivt innhold på youtube og på nettet generelt. Jeg har unngått å ha kontakt med folk som ikke gjør meg bra. Og jeg har gjort veldig lystbetonte ting, og latt meg selv ta noen dager til kun hobbyer.

Jeg har med andre ord prøvd å unngå mest mulig som stjeler energi, og fokusert på det som gir energi.

Én ting som ikke har gått helt etter planen er at døgnrytmen har tatt litt av da.. Så jeg har nå vært våken i ca to timer, hehe.

Poenget mitt med dette innlegget er å minne om at det å gjøre små endringer i hverdagen kan ha stor effekt. Det er selvfølgelig ikke alt man kan endre på, og det er heller ikke alt som tar energi man bare kan la være være å gjøre for alltid.. Men noen mønster kan man endre på. Og kanskje det kan gjøre dagene litt lettere eller litt gladere. Og alle vet selv hva som gjør de selv godt..

Nå er det litt brus og sjokolade på programmet. (For jeg har allerede spist ordentlig og sunn mat, og da er det lov med dessert).

Jeg håper dere har hatt en fin dag sålangt!

Er du introvert eller ekstrovert? (Eller kanskje ambivert?)

Mange synest det er en enkel sak å finne ut om de er introverte eller ekstroverte. Men så er det noen som føler at de faller midt mellom og som ikke vet helt hva de er.. (Som jeg har følt på). Så jeg har laget en liten “test” til andre som er usikker på om de er introvert eller ekstrovert. Dette gir absolutt ingen fasit og er veldig forenklet og stereotyp, men det kan kanskje gi en liten indikasjon..

1. Henter du mest energi fra å være alene (a), eller ved å være sammen med andre (b)? Bare for å slå ihjel en fordom først av alt, så er det er ikke slik at alle introverter er usosiale nørder, eller at ekstroverter ikke trenger tid alene. Men de som er introverte blir ofte raskere slitne ved mye sosialt og trenger gjerne mer alenetid til å hente seg inn igjen enn hva ekstroverte gjør.

2. Vil du si at si at du er best til å prate, (a) eller best til å lytte? (b) Både ekstroverter og introverter kan være gode til å både prate og å lytte, så dette går selvfølgelig på mye mer enn om man er introvert eller ekstrovert. (Og dette er en veldig sterotypisk fremstilling..) Men mange ekstroverte har nok ofte en større tendens til å prate mye og være mer “” i samtalen, mens introverter har ofte rykte på seg til å være gode lyttere. Og dersom en introvert og en ekstrovert er venner kan det være en fare for at den ekstroverte vennen prater mer og tar litt mer plass, (og tar litt mer intitiativ til å føre samtalen) dersom han ikke er bevisst på dette og gir den introverte mer rom til å ta plass.

3. Trivest du godt rundt mange mennesker (a), eller trivest du best med 1-2 nære personer rundt deg? (b) Dette trenger ikke nødvendigvis å gi en god indikasjon på hvilken type man er, men introverter pleier oftest å være mest komfortable med litt færre mennesker. Men det finnes jo også ekstroverte som trivest best med det.

4. Tenker du ofte godt gjennom det du skal si før du prater (a) eller prater du veldig ofte spontant og finner ordene “along the way” ? (b) Det er selvfølgelig ikke slik at introverter aldri prater rett fra levera, eller at ekstroverter aldri tenker før de prater. Men ofte bruker introverte mennesker å bruke litt mer tid på å tenke gjennom en ide før de deler den med andre enn hva ekstroverte gjør. Og hvis spesielt introverter skal ta en telefon de gruer seg til bruker mange å ha behov for å mentalt gå ordentlig gjennom det de skal si noen ganger før de ringer.

5. Trivest du best med å jobbe alene og selvstendig (a) eller å jobbe i team? (b) Ja, dette er ikke svart hvitt, men ekstroverte trivest ofte bedre enn introverte med å jobbe i åpne kontorlandskaper og å måtte forholde seg til mange folk hele dagen. Introverte liker ofte best jobber der de kan jobbe mer i fred og ro og være mer selvstendige. Men det finnes unntak fra den “regelen”, og handler mest om hva som tar og gir en energi, hva man liker og hvordan man personlig jobber best.

6. Hvis du skal overføre en beskjed i jobbsammenheng, fortrekker du å skrive en mail (a), eller å ringe? (b) Dette kan selvfølgelig være helt individuelt uavhengig om man er introvert eller ekstrovert. Men det kan se ut til å være en tendens til at mange ekstroverter liker best å ringe/ ta beskjeder muntlig og få det raskt overstått, mens mange introverte liker best å ta beskjeder via sms og mail. (Skriftlig).

7. Er du en reservert person når det kommer til å dele personlige ting med nye mennesker, eller blir du sett på som en veldig åpen? Mange introverte er ofte litt mer reserverte enn ekstroverte, spesielt i starten når de blir kjent med nye mennesker. Før de kjenner de. Selv måtte jeg smile litt av bildet under; (Ett Meme som er rundt omkring i SoMe).

8. Liker du best å ha dype samtaler (a) eller foretrekker du oftere litt lettere “her og nå emner”? Mange introverter sies å like bedre litt “dypere” samtaler, mens flere ekstroverter er mer komfortable enn mange introverter er npr det gjelder smalltalk og hverdagsprat. MEN det finnes selvsagt også ekstroverter som liker best dype samtaler, og der abstrakte og filosofiske spørmål og å gå dukke dypt ned i ett emne ligger mer naturlig enn smalltalk. Så dette kan ikke gi en sikker pekepinn i seg selv på om en person er introvert eller ekstrovert, og dette var veldig forenklet.

9. Synest du tanken på å skulle være en uke helt mutters alene høres forlokkendes og deilig ut (a) eller litt avskrekkende? (b) 

Jeg bare slenger med noen litt morsomme introvert-memes jeg fant. (Det finnes tydeligvis flere introvert-memes enn ekstrovert-memes):

Kanskje noen som leser kan kjenne seg litt igjen i noen av bildene?

10. Er du nærmest “The life of the party” på fest (a) eller den stille som ikke sier så mye i den store mengden (b) (Kanskje du er noe midt imellom?). Det er ikke slik at ingen introverte liker oppmerksomhet, men de er ofte ikke introverter som tar størst plass i settinger med mange mennesker. (Sålenge de ikke er en celbrities eller noe og får plass). Selv liker jeg best på fest å sitte i en mørk krok med de jeg trivest best med på festen, men så har jeg samtidig valgt endel utdanning og hobbyer som noen kanskje ville sagt at nærmest skriker “attention” og er veldig ekstroverte.

8. Hvordan bruker du alenetiden din når du slapper helt av?  Er tankene og fokuset vendt mye utover eller innover? Ser du mye på film og serier? Bruker du mye tid på instagrambilder og tix tok? Pusler du med rolige aktiviteter alene i timesvis? chatter du med venner på messanger hele kvelden på “alenekvelden”? Dagdrømmer du mye? Dette kan ikke si seg selv si om man er introvert elller ekstrovert, men det kan virke som at mange ekstroverter ofte søker mer utover mot andre og verden- selv i “alenetiden.”

Alle (a) svar peker litt mot det introverte, mens (b)-svar peker mot det ekstroverte.

Dette er som sagt ikke noe fasit, men viser vel kanskje mer noen tendenser. Jeg håper jeg fikk frem at introverte og ekstroverte tendenser i seg selv ikke er svart hvitt. Men for å bli klokere på om du er introvert eller ekstrovert så finnes det  personlighetstester man kan ta. Og ikke at det er superviktig å prøve å sette seg selv i en bås. Men for min del har jeg nok bare vært litt nysgjerrig iforhold til at jeg liksom ikke følte jeg passet helt inn noe sted der. For jeg var nok ingen stereotyp.

Flere sier at det er stor sjanse for at man er innenfor de ekstroverte typene hvis man er usikker på hva man er. For det kan være tydeligere hva man er dersom man er “veldig introvert”. MEN for å koplisere det enda mer så finnes det visstnok noe midt imellom introvert og ekstrovert også, som blir kalt ambivert.  Og så finnes mer ekstroverte introverter, og mer introverte ekstroverter, så det er ulike grader av dette.

Er du introvert eller ekstrovert?

“Oversharing” på sosiale medier, og tanker om egen blogging.

Jeg leste for en stund tilbake en tråd på kvinneguiden som var litt morsom. Den het; “Hva er det verste tilfellet av oversharing du har sett på facebook?”

Jeg måtte flirte godt av noen av historiene..

Men samtidig så tenkte jeg også at jeg ikke syntes de fleste eksemplene var såå galne. Og jeg lurer litt på om jeg kanskje kan ha bittelitt større åpenhet enn gjennomsnittet om hva som er akseptert og innafor? Jeg vet ikke.. Jeg vet bare at det ofte skal være ganske drøyt før jeg reagerer på noe. Og jeg lurer litt på hvorfor det virker til å være mest innafor å dele ting som er litt mer “vellykkede” og sosialt aksepterte?

Ett av de eksemplene som kanskje var litt drøyere enn andre eksempler på kvinneguiden, og som jeg flirte godt av var denne;

Haha, uff. Den statusen utleverte jo også andre også i nokså stor og privat grad..

Personlig så kan nok kompasset mitt på hvor reservert eller åpen jeg er være litt sånn;

Jeg føler selv at jeg har vært relativt flink på å ikke utlevere meg for mye på bloggen de siste åra. Men det første året jeg blogget hadde jeg vel ikke alltid like gode grenser. (Ja, det var ikke helt gale altså). Men jeg å legge til at blogg på den tiden føltes litt mindre offentlig (som jeg skal forklare litt lengre nede i innlegget).

Jeg synest av og til at den balansen med åpenhet er litt vanskelig enda, og jeg har vel perioder der jeg deler litt mer eller litt mindre av meg selv. De første årene jeg blogget så var det ett innstillingsvalg at innleggene hverken kom på google eller blogg- fremsiden. Så da valgte jeg periodevis det, og blogget kun i en egen “lukket bloggverden” . Jeg skrev for min egen del og hadde ett felleskap med noen andre bloggere som jeg ble litt “kjent” med. Den gangen så fikk man varsel når de andre bloggerne hadde postet innlegg, og kunne utveksle private meldinger på “bakrommet” på bloggplattformen. Så det kunne derfor være like mye en sosial hobby som at man skulle produsere veldig gode innlegg. Men nå er ting veldig annerledes. For de siste årene har blogginnleggene blitt “mer offentlige” og mer synlig. Det har blitt mindre sosialt, og det er blitt mye høyre kvalitet på bloggerne/innlegga sånn generelt sett.

Innimellom så synest jeg det er lett å nesten “glemme litt” at man skriver offentlig, og at hvem som helst kan lese. Og det er litt skummelt at man vet jo ikke hvordan ting man skriver blir mottatt. For jeg har jo flere lesere nå, men mye mindre kommentarer og feedback på det jeg skriver.

Ellers prøver jeg å finne en balanse mellom å dele litt av meg selv, men ikke for mye. Og kanskje jeg tråkker over en grense på oversharing noen ganger, eller er i overkant reservert andre ganger. Men det viktigste er ikke hva andre tenker er oversharing, men hva man selv føler er oversharing. – Hva man selv er komfortabel med.

Jeg tror dessuten at bare det faktum at man velger å ha en blogg kan si litt om en person. For man har jo ett ønske om å dele noe med andre.. Og muligens endel bloggere er litt åpnere?

Hvordan er du iforhold til åpenhet på sosiale medier?

Jeg kan forresten legge til at jeg er mye mer åpen på bloggen enn i typ facebookfeeden..

Falske illusjoner og online dating.

Photo, pixabay, Sammy Williams.

En liten tabbe jeg vet flere har gått på når det gjelder online dating, er at de har chattet (litt for) lenge med en person før de har tatt steget videre. Og i den tiden så har de klart å lage seg mange falske illusjoner i hodet og ett litt skjevt bilde av hvordan den andre egentlig er.

Jeg tenkte bare å komme med noen tanker på hvorfor jeg mener at det er stor fare for” waste of time” å kun skrive med en potensiell date over tid før man tar steget videre; (i tilfelle noen gjør det under koronatiden).

Ett gjennkjennelig Meme-bilde for de som skaper falske illusjoner litt raskere enn andre.

Dette er jo egentlig helt logisk for de fleste; Men til tross for at man kan ha god “flyt” og ok kjemi når man skriver med en person, så er det nærmest umulig å lage seg ett helt riktig bilde av en person kun ut fra meldinger. Og selv om man kan ha god kjemi med noen som man skriver med, så trenger man ikke nødvendigvis å ha god kjemi med personen på hverken telefon eller i virkeligheten.. Man kan selvfølgelig ha det (for det skriftlige gir jo ofte en viss indikasjon) men det er ikke sikkert. (Dere skjønner hva jeg mener).

Jeg tror de fleste prøver å treffes relativt raskt hvis de er interessert nok. Men jeg hørt flere historier fra folk som av ulike grunner har gått på den “bommerten” minst én gang, at de har chattet i ukevis (eller månedvis) med noen- for så å ha funnet ut at det var bygget mest på illusjoner, og at det ikke var så mye kjemi.. (Og jeg har gjort lignende selv.) Og nå i koronatiden vil jeg tro at flere, av ulike grunner, kanskje møtes litt senere enn de normalt ville gjort, spesielt hvis det er litt avstand. Men telefon/video gir ett mye riktigere og helt inntrykk, selv om ikke det heller er som å møte noen i virkeligheten .

Jeg tror likevel at det generelt sett er helt vanlig å lage seg noen illusjoner i dating enten man vil eller ikke. -For dating handler jo tross alt mye om forhåpninger og forventninger. 

Jeg må ellers flire litt av noen menneskers overøsende emojibruk. Ja, det er ikke fordi jeg synest det er noe galt å bruke emojis altså, for det kan være veldig koselig det. Men selv bruker jeg nok generelt sett ikke veldig mye emojier, heller ikke når jeg skriver med venner. Jeg bruker vel mest smilys og hjerter (når jeg mener det..) Men jeg tror spesielt på dating at det kan forvirre litt om noen som for eksempel er en reservert og stille person, og som ikke liker å prate om følelser eller er så spudlende i virkeligheten – men bruker ti hjerter og hundre smilys og solbriller i hver setning, hehe. Ja, det var ett oppdiktet og bittelitt overdrevet eksempel, men håper dere tok poenget. Alle må jo få uttrykke seg som de føler for.. Men det jeg prøver å få frem er bare at det kan være vanskelig å vite hvordan en person virkelig er kun gjennom meldinger.

Jeg kom på at låten Precious Illusions av Alanis Morisette iforhold til dette temaet, så jeg slenger den låten med jeg.. 

Jeg hørte endel på Alanis Morisette for noen år tilbake, og jeg mener å huske at en i bandet flirte litt kjekt å kalte det “hippiemusikk”. Og med den musikkvideoen og noe av viben på Precious Illusions så kan jeg vel ikke påstå at han tok heelt feil der. Men jeg liker “hippier,” så det går helt fint, hehe.

Har du møtt noen som var veldig annerledes enn du hadde sett for deg?

(Jeg dater ikke selv nå, men jeg har litt erfaring fra ulike datingsteder)

Positive distraksjoner..

Da var det tirsdagkveld, og jeg skal forsøke å skrive litt med en malende Pus på magen.. (Katten heter Pus).

Ikveld har jeg prøvd å tegne i ett tegneprogram som jeg aldri hadde testet ordentlig ut før. Ja, jeg ikke den flinkeste å tegne, så resultatet ser ut som noen i 2 klasse har laget, hehe.. Men jeg hadde noen ideer som jeg ville forsøke å få ned..

Idag har jeg klart å få en fin dag idag, til tross for at de foregående dagene har vært litt tunge.. Det er selvfølgelig ikke slik at alt plutselig er blitt bra over natten, men det handler mer om at jeg klarte å finne mange positive distraksjoner idag, og at jeg klarte å ta litt pause fra å tenke på det som ikke er bra..

Jeg er veldig glad for at jeg har en egenskap med at jeg ofte (ikke alltid) klarer å kose meg å finne noen “hverdagslykker” selv under veldig vanskelige perioder. Og jeg tror det kan være veldig bra å gå inn i sin egen boble iblant, så lenge man ikke lukker øynene for lenge.. og sånn hele tiden.. for det har jo også konsekvenser.

Hva gjør du når du prøver å koble ut litt?

Håper dere har en fin dag.

Kyss og klem (Hehe, måtte bare).

Å fullføre prosjekter man starter på..

En av mine svakere sider er å fullføre hobbyprosjekter jeg har startet på.. Derfor flirte jeg godt av tegneseriestripen under. (Jeg vet desverre ikke opphavet, for den er overalt og mange har delt den).

En av fordelene med bloggen og blogginnlegg, er at det er overkommelig å bli ferdige med ett innlegg innen kort tid. Jeg klarer derfor å fullføre mange av innleggsideene mine.

Men når det kommer til større prosjekter så ser jeg samme tendensene i meg selv som hos mannen i tegneserien- Jeg starter på nye prosjekter før de forrige er ferdige, og jeg sporer lett av..

Dette vil i praksis si at jeg har opparbeidet meg X antall strikkeufoer, ørten påbegynte sanger, x antall nesten ferdige kapitler til en bok, x antall påbegynte malerier. Og så har jeg begynte å planlegge xxxxxxxx antall helt nye prosjekter..

Men endel blir “ferdige” til slutt.. Jeg hopper bare sånn midlertidig over til ti andre prosjekter, for så å komme tilbake igjen til prosjekt 1 igjen når jeg får motivasjonen opp.

Jeg tror det er litt bare “sånn jeg er”.. dersom jeg kan. For jeg klarer å strukturere mer litt mer hvis jeg . Hvis det var ett skoleprosjekt, jobbprosjekt eller hadde en deadline så har jeg holdt det. Men nå som det kun er hobbyer jeg pusler med helt alene så forkastes ideer og legges på is mye mer.. Og kanskje jeg sliter litt med å beholde troen på prosjekteter og holde fokus over tid uten noen impulser utenfra.. For det tror jeg er litt menneskelig også. For man trenger jo litt feedback og å lufte ting med andre iblant.

Men det finnes sikkert måter for å klare å strukturere seg litt bedre på- for å bli ferdig med ting man har begynt på.. Fullføre litt flere ting. Ellers så er det jo ikke helt dumt å la noen prosjekter modne litt underveis heller (som malerier og sanger) så lenge det en gang blir ferdig.. (Men akkuratt nå for tiden er jeg nok litt ekstra ustrukturert pga livssituasjonen generelt).

Er du flink å gjøre ferdig prosjekter du starter på?

 

Nyhetetsbildet, og en liten forsvarsmur..

 

Det er mange morsomme “memes”. Og en som jeg flirte litt av var den med å sette opp en ett emosjonelt forsvar, hehe. Kanskje den er mest morsom hvis den er litt gjenkjennelig?

Jeg tror det kan være viktig på mange måter å få på plass en emosjonell forsvarsmur og noen “filter”. -Med andre ord, ikke ta inn all verdens sorger til alle tider. – Spesielt i disse tider. Og jeg tenkte bare å komme med noen tanker om det å også opparbeide seg en liten mur iforhold til nyhetsbildet for tiden.

Det har jo vært endel kjipe nyheter i år kan man trygt si.. Ras, ulykker, koronanyheter, vaksinenyheter, mye drama i USA, konspirasjonsteorier, og enda mer korona. Vi får mange detaljer og oppdateringer. Og etter min hukommelse så føles det nesten som om det ikke er noen hyggelige nyheter lenger.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det gagner noen om man sitter 24/7 og er oppdatert på alt som skjer. (Som jeg til tider nesten har gjort). Man bør selvfølgelig få med seg det viktigste av nyheter – som nye retnjngslinjer o.l. Men jeg tror det kan være lett å få litt overdose for tiden og en følelse av overveldethet..

Jeg mener likevel ikke at alle skal lukke øyne helt, og heller ikke at man ikke skal se litt utover seg selv. Men det viktigste nå er vel å bry seg om hverandre litt i praksis? Så får hver og en prøve å finne sin balanse. Vi mennesker er jo litt ulike på hvor mye ting går inn på oss også, så man er nok født med litt ulik tykkelse på den der muren i utgangspunktet..

Leser du mye nyheter for tiden?

En dårlig dag.

Idag har jeg havnet litt i kjelleren, og jeg sliter litt med å finne lysbryteren. Det har virket mørkt på de fleste kanter, så jeg håper jeg klarer å finne veien opp til 1 etasje igjen imorgen..

Jeg skulle egentlig poste noen koselige og fargerike blogginnlegg idag (etter planen..) Men når jeg skulle fotografere og legge inn bilder så fant jeg ut at laderen til kameraet hadde tatt kvelden. (Og batteriet var tomt). Så da får jeg desverre ikke gjort noen av planene jeg hadde startet på med bilder og video inntil jeg får ny lader..

Alle mine kreative planler de neste dagene omhandlet kameraet, så håper jeg klarer å komme opp med noen nye hobbyplaner de neste ukene. Jeg pleier jo å være god på å finne på nye ideer heldigvis.. Men akkuratt nå er jeg litt tom generelt.

Jeg har ellers spandere på meg noen blomster, noe som jeg sjelden gjør. For blomster gjør en litt gladere.. Men tror dere ikke Pus veltet vasen, så alle blomstene knakk.. Jeg skulle egentlig bruke de til en fotoide også.. Men på den positive siden så er de nydelige enda hvert fall, bare mye kortere stilk.. (Ligner på den på bildet, men vet ikke om det er samme sort).

Jeg tror jeg har blitt tatt av Murphys lov siste uka, for det har vært veldig mye som har skjedd, og det meste har føltes som å gå i motvind. Jeg håper derfor at det blir lettere dager fra imorgen. Og jeg tror jeg skal prøve å se litt mindre nyheter (hvis jeg klarer), og se litt mer koselige ting på tv..

Ønsker dere en god kveld!