One- minute time machine.

God formiddag! 

Jeg tenkte å dele enda en kortfilm med dere. (For de som ikke allerede har sett den). Den er veldig søt og morsom, og jeg kan virkelig anbefale å se den. Filmen handler om James som prøver å sjekke opp en dame ved hjelp av en “ett minutts tidsmaskin”. Men så har han ikke egentlig satt seg så nøye inn i bakdelen med å ta i bruk tidsmaskinen..

Her er noen av mine tanker: Spolert alert;

Jeg synest filmideen var genial, og skuespillerne var jo kjempesøte. Men hvis man tenker dypere på konseptet one minute time machine, kan man bli litt gal i hode.. Tro meg, for jeg prøvde når jeg skulle sove igår.. Jeg begynte å tenke sånn; Hva ville det egentlig si at hun også trykte på tidsmaskinen? Og ville hun måtte trykke 16 ganger for å komme til samme dimmensjon som James, eller vil hun uansett kun komme til sine egne dimmensjoner? Og jeg skjønner om dere faller av på denne neste tankerekken; Men ville hun kommet tilbake til den orginale James hvis hun trykket nok minutter tilbake (flere ganger raskt), for så å kunne forhindre han fra å trykke den første gangen? Jeg kom frem til at det uansett ikke ville vært noe poeng i. -For en av de ville uansett vært screwed. Og hvis de først har blitt en klone etter første gang de trykker, vil de vel uansett ikke komme tilbake ett minutt i den opprinnelige dimmensjonen, men den alternative av den alternative?

Ellers hadde det vært ekstremt nyttig med en “ett minutts tidsmaskin” i mange situasjoner. Man hadde jo nailet jobbintervjuet. Men man hadde dødd rimelig mange ganger også da..

Jeg husker ellers en eksamen der jeg burde hatt en tidsmaskin. For jeg hadde (for første og eneste gang) kommet på den “geniale ideen” om at jeg skulle gamble på hvilket tema jeg ble kom opp i. Jeg lot dermed være å lese én pensumbok- for så å konsentrere meg mer om de andre… Selvsagt ble jeg trekt i temaet rundt den boken jeg ikke hadde lest, og jeg klarte ikke engang å si tittelen på boken riktig.. Om jeg bare kunne fått ett minutt å sjekle tittelen da i det minste.. Så det at jeg klarte å prate meg til en 4er på den eksamenen var kanskje min beste prestasjon i “fake it til you make it” -additude noensinne.

Ellers er bloggkonseptet også veldig fint. For der har man jo mange revisjoner, og kan gå tilbake i tid dersom man skriver seg på viddene.

Ha en strålende fin dag!

Plastjuletre og psykopatjuletre.

 

God morgen, god ettermiddag, god kveld, eller hva enn det er når dere titter innom. I skrivende stund er det morgen her, og det står snart litt rydding og vasking på programmet etter frokost. Jeg ville bare først innom å ønske dere en fin dag..å kanskje utsette det andre lengst mulig, hehe.. 

Jeg kom over en kortfilm igår som jeg tenkte å dele. Men jeg vil advare om at den ikke er for de aller minste barna eller for veldig sarte sjeler, selv om den starter søtt, hehe. -For juletreet er ett ordentlig psykopat-tre; “Do you like my decoraation?”

Selv har jeg kun hatt plastjuletre de siste årene, så jeg har ikke forvillet meg til noen juletrefarmer. Jeg tror at jeg selv kommer til å kjøre plast sålenge det kun er meg. – Enkelt og greit.

Jeg har tenkt flere ganger at juletre egentlig er litt rart hvis man tenker nøye på det. – Det at det er vanlig å gå å hugge ned ett tre og ta det inn å pynte, og ta en stjerne i toppen.. Men det er jo fint, og lukter godt.. Jeg mener bare at det er godt gjort at noen med den ideen engang klarte å få spredt det til å bli en verdensomspennende tradisjon. “Nå går vi å henter vi inn ett tre..” Men det har jo vært mange rarere tradisjoner også som man har fått gjennom. Og jeg liker mange rare ideer jeg altså. -Og jeg skulle egentlig ønske virkeligheten ikke satte så mange grenser for fantasien. For jeg skulle for eksemplel gjerne likt tradisjonen med at julenissen parkerte på taket:) “Jeg ønsker meg forresten en stor, kul t-skjortekjole.” 

Pleier du å ha juletre?

Alene hjemme- jul.

Hei på dere. Det var ikke imponerende med oppdateringer på bloggen for tiden. Men mer om grunnen til det får jeg evt. ta i ett eget innlegg.

Jeg kjenner ett lite snev av lykke her nå som Pus ligger fornøyd å maler på magen min, og jeg innbiller meg at jeg faktisk har litt ro for øyeblikket.. -Og det er lenge siden sist. Nå har jeg funnet frem nettbrettet, og malesakene ligger å frister like ved.. Nille har jeg nesten nettopp sluppet ut, så han har også fått mye kos -tidligere idag. Han er som en stor fluffy myk bamse for tiden, med nydelig tykk vinterpels. (Jeg må få tatt bilde!)

Igår kveld såg jeg Alene hjemme 1. Den såg jeg på youtube av alle ting, der hele videoen faktisk låg ute. Jeg har sikkert sett den filmen flere titalls ganger. Den er nok på topp 5 av filmer jeg har sett flest ganger i mitt liv.

 

Jeg har ikke selv pyntet noe til jul, og ikke kjøpt en eneste gave. Utenom å prøve å kose meg med noen julefilmer så tar jeg det temmelig laid back, og i mitt tempo. Alt er dog ikke bare julefryd her for tiden, uten at jeg har lyst å fremstå som Grinchen. Men julen i år må jeg innrømme at er litt vanskelig, og vi får se hvordan min alene hjemme jul blir.

 

Har dere det fint?

Hvilke filmer har du sett flest ganger? Er Alene hjemme en av de?

The Crown- Charles og Diana.

Advarsel: Bittelitt spoiler alert!

Nå har jeg sett ferdig sesong 4 av The Crown, og tenkte å komme med noen av mine tanker rundt den.

The Crown er en (fiksjon)serie basert på virkeligheten som først og fremst går ut fra dronning Elizabeths og hennes tid som monark. Sesong 4 tar utgangspunkt i tidsrommet 1977- 1990, og i dette tidsrommet kan nevnes at jernkvinnen Margaret Thacher blir statsminister, vi får en dramatisering av Charles første møte med Diana Spencer, deres forlovelse, bryllup, og tiden frem til William er født.

Andre karakterer som har stor plass i sesongen er Camilla Parker Bowles, prinsesse Anne, Prinsesse Mararet og pris Philip.

Jeg må si at jeg synest både dronning Elizabeth og Margaret Thatcher er fascinerende kvinner, og det er alltid godt å få en liten oppfriskning av historiekunnskap. For England var jo ikke helt det samme landet før og etter Thatcher tok over.

Men jeg må nok innrømme at jeg hadde størst interesse av hvordan serien ville beskrive ekteskapet mellom Charles og Diana. Så mesteparten av dette innlegget vil nok omhandle mine tanker rundt noen av de scene.

Det er viktig å huske på at serien kun er fiksjon. Men dersom flere av disse scenene hadde utspilt seg på ekte så hadde Charles kunne sies å være emosjonelt voldelig mot sin kone. For eksempel så ignorer Charles sin kones følelsesmessige behov ofte, og er også mye borte fysisk. Han viser lite forståelse for at Diana synest det er vanskelig å tilpasse seg det nye kongelige livet, og han støtter tilsynelatende ikke Diana særlig mye når hun får bulimi. Charles i serien prater negativt om henne til andre, triangulerer henne med Camilla,  og er ikke glad på hennes vegne når hun oppnår suksess og positiv oppmerksomhet. Han viser bl.a stor sjalusi i serien ovenfor kona når hun tar oppmeksomhet fra han, -og reaksjonen hans i bilen etter at hun danset for han på bursdagen (eller etter hun sang for han på bryllupsdagen) var bare trist.. :/  (Klippet under viser desverre ikke reaksjonen etter, bare selve dansen).

Forferdelig å ha pen kone som stjeler oppmersomheten på bursdagen altså.. 😉

Charles og Camilla var nok en mye bedre match personlighetsmessig og ved interessefelt m.m, enn det Charles og Diana var.

Charles hadde mye rett i det han sa i siste replikken da.. For de som “arrangerte” ekteskapet hadde nok endel av “skylden”?

I scenen under prøver Charles å si at han har det vondt i ekteskapet, men istedenfor å bekrefte eller sympatisere med Charles følelser sier dronningen: “No, you are not suffering”.  Og får så får hun fokuset bort fra Charles og til stakkars dem andre i familien som måtte holde ut med dette.. Jeg får lyst å legge til at det er så “klassisk” nars. mødre reaksjon, uten at jeg sier rollekarakteren til dronning Elizabeth er det.

De største ekteskapsproblemene og skilsmissen mellom Charles og Diana ble ikke vist i sesong 4. For serien ble avsluttet allerede før prins Harry ble født.

The Crown S4. Picture shows: Princess Diana (EMMA CORRIN). Filming Location: Winchester

Ellers likte jeg den scenen med inntrengeren som pratet med dronningen på soverommet ekstra godt. Og scenene med Thacher som besøkte kongefamilien og ikke heelt klarte passe så naturlig inn kan man si, var også en favoritt her. (Hehe).

Har du sett The Crown- sesong 4?