FØLELSEN AV Å VÆRE TOM

 

God kveld! Idag føler jeg meg helt tom. Kjenner dere den følelsen?

Jeg er utrolig sliten idag og nedfor. Men mest av alt tom. Ja, jeg kunne sikkert ha sittet å glodd i veggen hele kvelden -for det føles som jeg sover i våken tilstand. Ja, dette er sikkert helt gresk for de fleste, og nesten for meg også, hehe. Men håper jeg føler meg litt bedre imorgen.

Jeg tror jeg føler meg veldig maktesløshet, for jeg leter etter løsninger jeg ikke finner. For dersom man ikke er på ett godt sted så må man finne veien ut. Men for hver ny dør jeg ser, så blir den lukket før jeg rekker frem. Og nå er det så mye vanskeligere enn før å finne åpne dører fordi det føles som jeg har forsøkt nesten alle.

Ellers har jeg vært en liten gåtur sammen med en tidligere idag, og det trengte jeg virkelig. Litt luft og litt selskap.

Nå er det netflix, og jeg skal prøve å snu døgnet å legge meg tidligere enn på lenge.

Ønsker dere som er innom en fin kveld!

Ari Behn

Det var en trist nyhet ikveld. Verden har mistet Ari Behn.

Jeg tviler på at noen at de nærmeste leser dette, men jeg sender likevel de beste og kjærligste tanker til Ari Behns døtre, til Ari Behns familie, til hans kjæreste, til Martha Louise og til kongefamilien. Her renner noen tårer, og dette var en utrolig sjokkerende og trist nyhet. Helt utrolig trist.

Ari Behn virket bare som en utrolig sympatisk og god mann, med sine unik kunstneremvner og spennende tanker. En fargerik og intelektuell person jeg gjerne skulle likt å møtt både av personligheten og hans lidenskap for kunst. Verden er virkelig fattigere uten.
Det er trist å tenke på at han har hatt det så tøft. Og man sitter alltid med så mange spørsmål etter slike tragiske hendelser, og de som er nær personen sitter nok selvfølgelig med enda flere.
Jeg lurer ofte på hvorfor så mange kunsteriske personer virker til å slite ekstra mye. Dvs, det er vel ikke fordi de er kunstnere, men kanske kunsten treffer ekstra de som er litt sensitive og som finner lidenskapen og terapien i det. Jeg tenker litt generelt nå altså og sterotypisk muligens. Men veldig ofte er folk som er veldig lidenskaplig interessert i kunst utrolig interessant mennesker. Og mange kunstnere og kreative mennesker har liksom noen dypere lag.
Jeg håper barna til Ari Behn får den største kjærligheten og alt det som er best for dem fremover. Tror de har gode tanker fra veldig mange i Norge ikveld!
Alle beste tanker! <3
Jeg deler diktet fantastiske Trygve Skaug la ut ikveld på instagram;
Foto øverst; Pixabay

En blogganbefaling, hjelpesystemet, ALS, psykisk helse m.m.

Jeg holder på med ett innlegg der jeg anbefaler noen bloggeres innlegg. Men en blogger har rett og slett så mange gode innlegg at jeg vil lage ett eget innlegg inspirert av bloggeren, og med noen innleggsanbefalinger nederst i innlegget.. Og det er mammapaahjul.blogg.no Jeg tenkte ellers å skrive litt egne tanker om alt fra helsesystemet til jul.

Mamma på hjul skriver om hverdagen med ALS, og det er vanskelig å gå inn å lese uten at tårene presser på. Hun skriver så godt, og det er mye lesning som er veldig tankevekkende.

Selv visste jeg ikke altfor mye om denne sykdommen, men den må vel tenkes å være en av de verste sykdommene som er mulig å få, og det føles bare så urettferdig at noen får dette.

Jeg er sjokkert og overrasket over å lese at helsesystemet kan svikte i en slik livskrise, og at syke og pårørende opplever at de ikke får den oppfølgingen de trenger. Jeg blir faktisk oppriktig lei meg og utrolig provosert på de som blir rammet sine vegne- for slikt skal det jo ikke være i Norge. Og veldig syke mennesker og de pårørende bør få god oppfølging og støtte og slippe å KJEMPE for rettigheter. For det er det siste man burde trenge i en slik situasjon.

Bare for å ta en kort digresjon om meg før jeg prater mer om bloggen mammapaahjul. Mine utfordringer føles som bagateller i sammenligning med mammapaahjul- men så er det ikke intensjonen å sammenligne noe som ikke kan sammenlignes.. Men jeg har personlig hatt en tøff kamp med å få hjelp innen psykiske helse- og jeg kan etter en lang og hard kamp konkludere med at systemet der er helt tragisk. Systemet svikter ofte når man trenger det mest. Og det er lange ventelister, kapasitetsmangel, og kort fortalt ofte vanskelig å få hjelpen man trenger- spesielt ved om behovet er mer enn “mild angst, og begynnende problemer”. Noen er selvfølelig heldige og får hjelp, så sier ikke at alle opplever det som meg. Men jeg vet at det er så mange som kjemper en kamp for å bli hørt- og ikke havne mellom “for syk og for frisk” for behandling. Og det er innmari synd at mange ikke får hjelpen de trenger, for det stjeler så mange år av livet til ressurssterke unike mennesker. Og i verste fall kan folk bli mye sykere og vanskligere å få friske når de ikke får hjelp tidlig nok. Og tenk så mange med psykiske lidelser som kunne bidratt til samfunnet om de fikk litt mer hjelp istedenfor å bli sittende “neddopet på medisiner” feks. Og tenk om det hadde vært litt mindre kulde og byråkrati og mer varme, kjærlighet og mennesker.

Man kan ikke sammenlignde psykisk helse med fysisk dødelig sykom- det er to helt ulike ting, der sistnevnte er av en annen dimensjon. Jeg skrev bare om kamp for hjelp til mentale lidelser fordi det er den kampen og delen av helsesystemet jeg har kjent på kroppen. Og såvisst kan det være både vondt og alvorlig med psykisk sykdom også- det er vel derfor de kalles psykisk lidelse. Og psykiske utfordringer kan også gi dødelig utgang- så jeg bagatelligerer ikke det heller. Men det er oftest ett håp om at ting blir bedre. Dere skjønner hva jeg mener..

Det mammapaahjul og det familien går gjennom det kan jeg ikke klare å sette meg inn i- for jeg har aldri vært i den situasjonen. Men det høres helt utrolig tøft ut- mer enn jeg ord kan si.

Jeg har alltid tenkt at alvorlige, dødelige sykdommer som ALS, kreft, og MS gikk forann alt her til lands,og at de gikk den beste hjelpen og omsorgen fra helsevesenet. For det burde jo være slik. Og dette er jo den tryggheten som jeg har tenkt at man har i dette velferdssamfunnet- det at man får det man trenger når man trenger det som mest. Og selv om jeg fikk meg en real sjokkoppvekker når jeg trengte det som mest innen psykisk helsehjelp- så har jeg trodd det fungerte bra når det gjaldt alvorlige somatiske tilstander.

Jeg skulle ønske at samfunnet prioriterte riktig. Jeg har alltid tenkt at det er en selvfølge hva som burde ha høyest prioritert, men det er det tydeligvis ikke.

Og som en digresjon til slutt; Nå som det nærmer seg jul-  se deg litt ekstra rundt. Og ikke bare når det kommer til familien- løft blikket fra telefonen, gi ett smil til den du går forbi på gata- det er så mange ulike folk og situasjoner i jula.

Jeg vil dele noen innlegg fra mammapaahjul som jeg anbefaler å lese;

Ett innlegg jeg anbefaler å les før jul;”Hør min bønn” HERMan kan lære litt mer om ALS; “Spørsmål og svar” HER  Hvor mye må til” HER “Usynlige mennesker bak lukkede dører” HER“Vi trenger en hjelpende hånd” HER“Når forskjellene blir store” HER

 

Ha en fin dag!

(Og hvis ingen har sagt til deg at du er AWSOME idag- så minner jeg om at du er det!)

NETFLIX- DESIGNATED SURVIVOR

Jeg har kosa meg skikkelig med en ny serie i det siste. Den har ødelagt døgnrytmen min fullstendig- og jeg tror jeg har sett 21 episoder på 3 dager.

Serien heter Designated survivor, og den starter med at at hele regjeringen i USA dør i terrorangrep utenom noen få- deriblant “The designated survivor” som plutselig da blir statsminister. En dramatisk start- men jeg vil ikke si at serien er den skumleste.

Vanligvis så liker jeg ikke serier med så veldig” heltepreg” og “tøffe klisjeaktige FBI folk.” Så derfor er det litt rart at jeg liker denne serien. For her er det nok av både klisjeer og tøffe intelligente FBI agenter som tilsynelatende aldri trenger hverken hvile eller mat . Og det er veldig amerikansk.

Men jeg tror noe av grunnen til at jeg liker serien likevel, er fordi jeg liker mange av karakterene. Og jeg ser på serien som underholdende, og er litt fascinert i det hvite hus.

Jeg kan ellers si at den “nye presidenten” i serien egentlig blir president fordi de som utfører terroren ser på han som minst egnet til jobben, og han har mange utfordringer i starten av sin periode. Mer skal jeg ikke spoile rundt det..

Trailer her:

Jeg vil ikke kalle serien super bra, men det er mye spenning, og sjarme. Og serien føltes egentlig litt som en mild katatrofefilm som drøyer og drøyer. Men det blir sjelden kjedelig. Ja, det ble nesten litt humoristisk iblant hvor mye som skulle skje.. Og det er jo nokså forutsigbart hvem som kommer til å overleve alt og ikke. Dere kjenner sjangeren. 😉

Ellers så får av en eller annen grunn flere av karakterene meg til å smile, og jeg heier skikkelig på den presidenten og hans sympatiske førstedame. Dersom denne mannen hadde funnes på ekte så hadde jeg håpet han ble valgt- for verdiene og handlemåten hans er nokså eksemplarisk for en president vil jeg si. Og det er ellers imponerende hvor freshe alle i det hvite hus ser ut i serien til tross for dramaet og stresset de opplever.;) De virker nesten som de ikke sover engang, og de er alltid på topp med en humoristisk frase på lur, hehe. Og til tross av at alle de unge i det hvite hus er single så har det vært veldig lite romantikk i sesong en. Men slikt har de jo ikke de hatt tid til med alle de pressekonferansene og krisemøtene.

 

HAR DU SETT DENNE SERIEN?

BLI RIK AV MANGLENDE SEX, UTROSKAP OG ØLMAGE

Ekteskapsavtaler har eksistert i lange tider. Men disse har som oftest tatt for seg materiell fordeling ved en eventuell skillsmisse og det som kalles særeie. Men i 2019 er det blitt mer vanlig å ha såkalte ekteskapsklausuler som beskriver forventningen til ektefellen i forholdet, og eventuelle konsekvenser av å ikke “innfri.”Alt fra følgene av utroskap til hvor ofte paret skal ha sex.

Men er dette nødvendig, og er det bra?

Utroskaps-avtale

Ett av de vanligste punktene i en ekteskapskausul er konsekvenser ved utroskap. Og flere Hollywoodkjendiser blant annet har visstnok en skriftlig avtale på akkuratt dette. (Derpå Jessica Biel som ble nesten 4,5 millioner rikere nylig når Justin Timberlake var i grenseland til utroskap.)

Men er det på sin plass å ha en skriftlig avtale der man krever en stor sum penger om partneren er utro? Eller bør man ha som utgangspunkt at dette ikke skjer?

(En klekkelig sum er hvertfall ett fint plaster på såret når evig troskap ikke blir holdt.)

Livsstils-avtale

En annen ekteskapsregel som enkelte ektepar har skrevet under på, er at partneren må tilstreve å se godt og trent ut gjennom ekteskapet, og ta vare på seg selv og stelle seg.

Hva tenker dere om skriftlig avtale på slikt?

Jeg synest at man uansett burde prøve å holde seg sånn circa på sitt naturlige beste overfor seg selv og partneren (sålenge man ikke blir syk eller ikke klarer det). Og da tenker jeg ikke sånn at man må på treningssenteret hver dag, men at man ikke blir “200 kg og lever i en svett joggebukse”hver dag. Men å inngå skriflig kontrakt er jo å dra det litt langt.. Og så er det jo ikke alle som er like opptatt av dette.

For min del så ser jeg aldri for meg at jeg hadde vært typen til å klage så mye på min partners utseende  å kreve min rett “for brudd på avtale 2- ølmage.” Og det er ikke fordi jeg ikke er opptatt i det hele av at partneren holder seg sånn noenlunde. Men jeg er ikke den som liker å påpeke noe negativt om andres utseende -selv ikke en partner. Og jeg tenker at det burde være partneren selv sitt ansvar å holde seg iform og holde seg attraktiv for den andre. Og dette er noe som burde prates om tidlig i forholdet for å se om man var på samme sted. For noen er jo veldig avslappert til dette, mens andre ser på en viss form av ivaretaking av uteeende som viktig.

Barneoppdragelse

Noen har med i ekteskapskontrakten hvordan de skal oppdra barna. Som grensesetting, hva barnehage barna skal gå i, og hvilket livssyn de skal oppdras til.

Jeg tenker at endel av dette ihvert fall er utrolig viktig å prate om, og være enige om. Men en kontrakt har jo fordeler og bakdeler. For hva om man endrer syn etter ny kunnskap eller utvikling- og da er man jo bundet fast..

Og litt kjipt om man blir forelsket og passe hjernevasket av en kjæreste som er med i en sekt (la oss si Tom Cruice), og skriver under på en avtale, for så å ikke kunne endre måten barna ble oppdratt på.

Sex- avtale

Ett annet punkt flere nygifte ektefolk har skriftlig avtale på er hvor mye og ofte sex de skal ha i ekteskapet.

Jeg er ambivalent om hva jeg mener om dette punktet. For jeg synest det høres litt skummel ut å ha en skiftlig bindende avtale på noe sånt, samtidig som jeg også reagerer på de partnerne som nekter sin ektefelle sex over år og dag uten tilsynelatende spesiell grunn. Så jeg kan forstå poenget med en slik avtale.

Men man kan gå gjennom mange faser i livet, og jeg lurer derfor litt på hvordan en slik kontrakt ville sett ut og fungert i praksis. …Jeg har ikke tenkt veldig mye på dette altså..

Jeg tror uansett at det er en fordel å velge en partner som er lik en selv på dette område, og det er jo viktig å prate om dette før man satser på hverandre. Og jeg tror litt mer erfarne voksne har en fordel fremfor veldig unge her på en måte? Men man har aldri garanti på hvordan livet utarter seg.

 

HVA TENKER DERE OM EKTESKAPSKONTRAKTER SOM DETTE?

VAR DET NOEN PUNKT DU VILLE HATT SKRIFTLIG?

Foto: Pixabay

 

MIN MENING OM SERIEN “HJEM TIL JUL”.

Nb! Innlegget inneholder små beskrivelser av noen scener i serien- men ingen store spoilere.

Foto: Netflix 

Nå har jeg sett ferdig den nye norske Netflixserien “Hjem til jul” Og jeg ble veldig positivt overrasket. 

Jeg må fint innrømme at jeg hadde litt lave forventninger til denne “kjendisspekkede” norske juleserien. For jeg synest ofte mange norske komedier ikke har så høy kvalitet. Og selv om det er mange store navn, så betyr ikke alltid det at serien er god..

Av kjendiser kan jeg nevne: Stian Blipp, Anette Hoff, Gabrielle Leithaug, Line Verndal, Dennis Storhøi, Hege Schøyen m.fl.

Men tross ett enkelt konsept og litt klisjeer, så jeg koste meg ordentlig. Og skuespilleren Ida Elise Broch har en sjarme og utstråling som virkelig skinner gjennom, og hun er mye av grunnen til at serien fungerer så godt.

Ida Elise Broch som Johanne på en av sine dater. Foto: Netflix

Serien handler om single Johanne som 1 desember lyver om at hun har fått seg kjæreste som hun skal ta med til jul- og så har 24 dager på å finne seg en kjæreste.. 

En av grunnene til at serien kanskje traff meg litt ekstra var fordi jeg kunne kjenne meg igjen i noe av Johannes situasjon.  Jeg er tross alt ca på Johannes alder og jeg er singel.

Og på min alder så er man veldig ofte den eneste single og barnløse blant venner. Og jeg tror kanskje det er enda mer merkbart på små steder og i bygder enn i store byer. (Der det er lettere å finne miljø med andre voksne single)

En scene som var litt gjenkjennelig var når Johanne sitter mellom to venninner som kun prater om “barneprat og bleier,” og de sier at hun ikke vet hva “sliten er” som ikke har barn. (For Johanne sier hun er trøtt, ettersom hun får alle ekstravaktene på jobb på seg i jula- fordi hun er singel) Og som barnløs føler man gjerne at man ikke har så mye “gyldig” å si “i alle settinger sammen med nybakte trebarnsmødre- og da kan man føle seg litt på siden.

Artist og bergenser Gabrielle Leithaug debuterer som skuespiller i rollen som Johannes besteveninne. Og jeg synest hun nailer det jeg.. Foto: Netflix

Jeg smilte godt av enkelte av datene og situasjonene hovedkarakteren “Johanne” kom opp i. Kanskje fordi tross komediesjangeren og litt overdrivelse, så innebar serien nokså gjenkjennlige datingsituasjoner og venninne-diskusjoner.

For hvor åpen må man egentlig være for å finne den rette? Og hvor langt oppover og nedover skal man sette aldersgrensen på nettdating? Skal man gå for å date “sporty-Stein” når man ikke er så sporty selv?

Og hvem har ikke enten fått hjertet knust av en “f..boy” før selv, eller i det minste hatt en venninne som har gått på den smellen?

Mor (Anette Hoff ) legger i serien litt press på at datteren skal få seg kjæreste (Ida Elise Broch.) Foto: Netflix

Johanne prøver å date ulike menn i ulike aldre. Men å date en 19 årig gutt tror jeg i realiteten nærmest aldri kan gå bra når man er 30 selv, fordi man er oftest på helt ulikt sted på flere måter..

Og uten å spoile for mye, så var scenen i badstua når hun dater en “voksnere etablert mann” så klein at det gjorde vondt, haha. Og det kan være noe med å date en generasjon over og under- selvfølgelig litt avhengig av personen..

Ellers så må jeg legge til at jeg synest “den eldre damen på sykehuset” var veldig artig og forfriskende, og Johanne var jo en fantastisk sykepleier.

Og jeg må trekke frem daten som hadde “mye erfaring,” bare ikke med kvinner (men med drager og sånt) som en morsom scene.

Johanne med kjærlighetskake til en av sine dater. Foto: Netflix

Forresten så lurte jeg på om gaten utescenene er spilt inn i er den samme gata som “Pippis jul” er spilt inn i? En bakke med gamle koselige hus..(Bildet) Og som Pippi kjører Johanne spark ned bakken.. Er det fra Røros? (Jeg fikk som en digresjon lyst å reise til Røros, hehe… Har svært der en gang for lenge siden.)

Til slutt kan jeg si at serien hadde både sjarme, humor, litt klise og noen små tankevekkende elementer. Så dersom du vil ha en enkel, skikkelig feel good serie før jul, så anbefaler jeg virkelig “Hjem til jul.”

Terningkast: 5

 

HAR DU SETT SERIEN?

Nb! Jeg klarte få publisert en innleggskladd isted ved ett uhell (sikkert bare jeg som får til slikt.) Jeg bladde i revisjonene- så jeg aner ikke hvordan det såg ut når dere eventuelt leste.. For jeg skiftet jo nesten tema mellom revisjonene, og ja.. Så dersom dere har lest ett veldig rotete innlegg med små bilde så for dere ha frøken trøtt surrehode unskyldt.. !

CLICKBITES JEG SKAL SPARE DEG FOR!

Jeg må innrømme at jeg har en guilty plessure i kjendismagasiner som Se og hør. Og det er sikkert en av grunnene til at jeg har nokså mye unyttig kunnskap i topplokket. For hva skal jeg egentlig med informasjonen om hva barna til hollywoodskuespillerne heter? Eller hva som er de seneste tabloide ryktene? 

Likevel.. Det er ett lite irritasjonsmoment for tiden på underholdningssider som lever av KLIKK. Og det er at det blir mer og mer clickbites. Og det er jo snart ingen artikler som gir det overskriften tilsier..

Så for å spare dere fra å kaste bort dyrebar tid på å bli lurt, så kan jeg forklare hva repotasjene nedenfor egentlig handler om;

1. “Denne Jennifer Aniston forsiden blir gjort narr av- ser du hvorfor?”

Du leiter deg kanskje grønn etter å finne ut hva som er feil med forsiden med jennifer Aniston.. (Bildet til venstre oppe). Men selvfølgelig handler ikke repotasjen om det bildet av henne, men ett inni reportasjen..

– Og kritikken var at hun var for brun i huden på ett forsidebilde i magasinet InStyles. Så vet dere det.

2. “Skuespilleren slaktes – Burde slette dette”

En svært dårlig (eller god, alt ettersom) clickbite. Klippet handler om Nicolai Cleve Brochs instagram, og man tror kanskje at han har trådt over en grense med ett bilde han har lagt ut på insta, sånn ut fra overskriften. Men ingenting er galt med noen bilder, og han har ikke gjort noe galt eller støtt noen. Så det er ikke noe spesielt bilde som bør slettes. Men reporteren tuller med at han ikke er så god på instagram.

3. “Derfor forsvant den ikoniske drakten.” 

Denne artikkelen handler om den rosa drakten som Jackie Kennedy hadde på seg da president kennedy ble skutt. (Bildet i midten over)

Men jeg kan spare dere for å bli unødvendig bekymret for at ikoniske drakten er rotet bort eller stjålet. For drakten til Jackie Kennedy er ikke forsunnet, men familien har ønsket den skjult for almennheten i 100 år. Så ja, den er “ikke å bli sett.” -Men den er ikke forsvunnet slik jeg trodde når jeg leste overskriften. For familien vet jo hvor den er. Og foresten forstår jeg at de vil ha den i familien en tid, det er jo tross alt fra en familietradagedie- og drapet på noen gjenlevendes far og bestefar. 

 

4. “Ugjengjenkjennelig.” 

Her har Se og hør funnet det styggeste bildet de fant av den ene datteren til Obama. (Bildet oppe til høyre) Men repotasjen handler om den andre dattera, hehe.

Er det ikke mulig å bruke bilde av personen man skriver om på fremsiden? Forstår ikke engang at det kan bli mindre klikk av det..

5. “Influenser tatoverte øynene – mistet synet.”

Jeg kan spoile med en gang at influsenseren ble “blind” i TO UKER, og så var hun ikke blind mer. Så det gikk fint! Men jeg synest ikke det hørtes særlig smart ut likevel.. Så håper ikke den influenceren for så mye oppmerksomhet egentlig til å påvirke andre.

 

 

Vil dere ha flere slike typer innlegg, eller er det kjedelig?

Gjerne tilbakemelding!

 

BURDE NATALIE PORTMAN HA SAGT NEI?

Jeg er ikke glad i reklameavbrudd på youtube, og jeg trykker som regel på “av-knappen” etter 5 sekunder (der man kan gjøre det.) Og jeg har vel omtrent aldri sett en hel reklame ferdig. Inntil nå..

For gjett hvem som har sett en hel Dior-reklame ferdig- Og så på repeate.

Jeg vet ikke engang hva som fascinerte meg med videoen? Feelingen? (Og jeg er jo uansett over gjennomsnittet fan av både Natalie Portman og Sia da..)

Og på spørsmålet som stilles på slutten- Der tror jeg at jeg hadde gått veldig langt..

Det er likevel Natalie Portman og sammarbeidet med Dior jeg vil skrive noen ord om..

For Natalie Portman har fått kritikk for å inngå ett sammarbeid med Dior, ettersom Dior er en av de selskapene som driver mye med dyretesting på sine produkter.- Og Natalie Portman er jo som kjent veganer.

Selv er jeg litt todelt i kritikken. For jeg synest at det er viktig at man er konsekvent når man velger sammarbeidspartnere og handler ut fra sine sine verdier og standpunkter. (For det er nok av de som kaster sine fanesaker om det tilbys nok penger- eller som er kjempeengasjert i ord og ikke handling).

Likevel så stoler jeg på Natalie Portmans egen vurderingsevne, og hun reklamerer såvidt jeg vet ikke direkte for noe som er dyretestet. Og alle vet jo hva hun mener om dyrevelferd, også innad i Dior.

Så mitt spørsmål er; Ville det være det eneste riktige vært at Natalie Portman som veganer hadde boikottet Dior og sagt nei til å være Diors ansikt utad (som mange mener)? Eller kan det sees på som en liten mulighet “som ansiktet utad” å få noe innflytelse og makt til å påvirke.

Natalie Portman vil uansett ikke ha nok makt til å få slutt på dyretesting selvfølgelig. Men hun kan legge noe press på Dior og kreve å bare reklamere for ting hun står inne for.

Jeg er som sagt litt ambivalent på om hun “burde sagt nei” til å fronte Dior. Men jeg synest det er viktig at både store og små influencere står inne for det de reklamerer for. For noen er veldig konsekvente, mens andre virker som de reklamerer for det meste om de tjener på det- tross at det ikke samsvarer helt med andre ting de skriver de er opptatt av.

Som en diregesjon til slutt, så skulle jeg ønske at produkter som var dyretestet var merket. For om jeg hadde to produkter forann meg som var omtrent like- men ene var dyretestet og den andre ikke var det, så ville jeg garantert valgt det produktet som ikke var testet på dyr. Men jeg har vært for dårlig til å sette meg inn i ulike merker og produkter i forhold til dette. Hva med dere?

 

SYNEST DU DET VIKTIG Å VÆRE KONSEKVENT I FORHOLD TIL EGNE UTTALTE VERDIER OG SAMMARBEIDSPARTNERE?

OG BURDE INDLUENCERE OG KJENDISER GENERELT KUN JOBBE MED SAMMARBEIDSPARTNERE DER ALT VAR ETISK OG I TRÅD MED EGNE VERDIER? (Finnes de stedene i det hele? Bye bye til å reklamere for klær ;))

Mest egoistisk å være frivillig barnløs eller å få barn?

Foto: Pixabay

Jeg har lest flere steder at “de som velger å være frivillig barnløse er egoistiske.” Og her er min mening; 

JA, det kan være egoistisk å velge å ikke få barn, på samme måten som det å velge å få barn også kan være egoistisk. For egoisme handler vel streng tatt ikke bare om hvorvidt man velger å få barn eller ikke, men bakgrunnen for de valgene man tar.

Mennesker er egoistiske av natur, noen mer enn andre. Og man tar jo ofte valg ut ifra det som kjennes riktig for en selv.

Men samtidig er det også mange som tar valg om hvorvidt de skal få barn eller ikke av ikke- egoistiske grunner- som familiens ønske, eller hensyn til barnets beste. For det finnes jo kvinner som egentlig ikke ønsker barn selv, men føler press fra familie og samfunn til å få det. Og det finnes de som har lyst på barn, men velger det bort fordi de har en rekke sykdommer eller utfordringer i livet som vansklig vil forenes med god foreldrerolle og oppvekstvilkår. (Noe jeg vil kalle det motsatte av egoisme når det kommer til frivillig barnløshet.)

Jeg må også nevne at sistnevnte eksempel kanskje burde settes i kategorien”ufrivillig barnløs” og ikke “frivillig barnløs,” men det kan sikkert være flere ulike meninger om… 

Egoisme er å handle på en slik måte at det tjener en selv. Mens egoismens motpol er altruisme (selvoppofrelse), som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet).

Jeg tror at mange har ett bilde på frivillig barnløse som “sossete karrierekvinner som ønsker å bruke all tid og penger på seg selv. De bruker mye tid på utseende, reising, kjærester osv. Mens de kvinnene som bidrar til samfunnsveksten med å sette barn til verden kanskje blir mer sett på som  A4 omsorgsemner og i tråd med normen om hva en kvinne burde ønske.. For en kvinnes hovedoppgave har jo alltid vært å få barn og ta vare på barn..

Men ville det uansett være bra for samfunnet om personer som ikke vil ha barn ble “presset” til å få barn? De som ikke liker barn, og de som har null interesse av barn?

Jeg må si at jeg personlig er veldig lite bekymret over folkeveksten i Norge. Ikke at jeg ikke forstår utfordringen, men det er andre ting jeg bekymrer meg mer for. Og verden mangler ikke folk.

Men det oppfordres jo til å få flere barn, og mange barnløse kvinner kjente nok på nyttårstalen i fjor og “barnepresset” og bekymrinspraten rundt samfunnsveksen her til lands.

Men jeg tenker at det å bestemme å være frivillig barnsløs burde fått mer aksept. Og for å være helt ærlig så synest jeg det står mer respekt av å ha så mye selvinnsikt og uselfiskhet til å velge bort barn om man ser sin begrensning, -enn å skape barn som har dårlig utgangspunkt for en bra oppvekst. For det er mange som ikke burde hatt barn som får det. Jeg vet det er tabu å si, men jeg sier det likevel. Og jeg mener at det ofte er mye mer korttenkthet og egoisme i det å sette barn til verden, enn det valget om å ikke få barn. For  sistnevne er som oftest veldig godt gjennomtenkt, og det strider jo veldig mot normen i samfunnet og folk flest ønsker.

 

Dette var bare noen tanker..

Innspill?

SØKER SØNDAGSKJÆRESTE !

Foto. Pixabay.

På noen nettdating-sider så må man skrive “hvilken relasjon man er på jakt etter.” Og det kan jo varierer fra sjekkeapp til sjekkeapp hvilke kategorier man kan velge mellom. Men noen eksempler på slike kategorier er: “Langtidsforhold.” Flørt” “Flørt som kan utvikle seg.” “Søndagskjæreste” osv.

Egentlig burde det jo bare vært to kategorier tenker jeg, det ville forenkle det hele noe;

1.Søker etter kjæreste. 2. Søker etter sex.

Etter min tolkning (gjerne vær uenig) så er den eneste kategorien som fremstår som at man seriøst ønsker seg en kjæreste kategorien “ønsker langtidsforhold” Og under tvil “flørt som kan utvikle seg”

Jeg tenker at alle forhold uansett starter ett sted. Og uansett om man velger “langtidsforhold” eller “flørt som kan utvikle seg”- så starter det jo ofte med flørt/å bli kjent. Og man forplikter seg jo ikke til bryllup på andre date selv om man setter seg i kategorien “søker langtidsforhold.” Det viser bare hva målet og ønsket er egentlig hvis kjemien og alt er der.

Jeg tror “flørt som kan utvikle seg” føles mindre forpliktende i ordbruken, og appelerer til mange. Og hvorvidt flørt og sex defineres som synonymer for noen er vel individuelle tokninger på og opptil den enkelte. Men det virker som om mange menn synest det er tryggere med denne kategorien enn “langtidsforhold” Am I right?

MEN hva betyr egentlig det svært forvirrende begrepet “søndagskjæreste”?

Kan vi bare dra ut ordet “kjæreste” av begrepet med en gang, og ersatte det med f…friend? For jeg rekner ikke med at man søker en kjæreste en gang i uka..

Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg ser bare for meg at noen av de som krysser av for søndagskjæreste også har en mandagskjæreste..eller en kone.. Ja, sikkert bare mine fordommer. Men jeg ser for meg businessmenn som jobber borte i helgene og skal ha en elskerinne, eller noen med utrolig dårlig tid som ikke gidder å finne onenightstands.

Med andre ord betyr søndagskjæreste “fast pulevenn.”  (Beklager ordbruken og direkte språk). Ellers kan de som vil få tro at det betyr at man skal man pleie forholdet til en liksomkjæreste en gang i uka, hehe.

Jeg rekner ihvert fall ikke med det er skogstur en gang i uka som er greia.. Søndagstur liksom, haha. Det hadde vært morsomt å prøvd seg på den..

Mitt inntrykk er at de fleste menn på noen “diverse sjekkeapper” er ute etter først og fremst sex. Men tenk om det  kunne være litt lettere å finne de “fem prosenta” som først og fremst ønsket litt mer. Ikke at jeg er på jakt etter søndagskjæreste, og jeg skal være singel en god stund tenker jeg. Men dette var mine erfaringer fra sist jeg nettdatet.

 

Hvordan ville du tolket søndagskjæreste?

Hva er dine erfaringer?