Jeg kopierte litt av antrekket til…/ Høstbilder fra “arkivet.”

Jeg har bare lyst å dele noen høstbilder fra “arkivet” med dere som jeg har tatt og synest er fine. De flest er med modellen “Pus” som hadde sin første høst på bildene. Og lauvet som falt ned var veldig spennende, hehe!

Det er utrolig fint når bladene får så mange fine farger..

Jeg lånte speilreflekskameraet til en venninne når jeg tok bildene og fikk også leke meg litt med macrolinse. Jeg innbilte meg at bildet under var bedre kvalitet orginalt, men men. Jeg synest dråper er artig å fotografere.

Pus var rene modellen- poserte så fint så!

Jeg liker veldig godt bildet under, hun er bare så skjønn;

Men.. Hvem hermet jeg etter idag?

Bildet nedenfor knipset en av meg idag mens jeg kikket etter ett veldig søtt ekorn i treet.

Kanskje noen kan se hvilken blogger jeg har hermet litt etter idag? 😉 Jeg leste nemlig ett blogginnlegg rett før jeg skulle kle meg og gå ut… Jeg hadde short og tynn strømpebukse like ved siden av- så da tenkte jeg at jeg  skulle være like stilig ;)- (men det ble med hettegenser, så jeg var ikke fult ut så stilig…) Jeg gikk med shorts og slik strømpebukse for noen dager siden også, jeg synest det er fint. Men snart må det nok tykke strømper til både kjoler, skjørt og shortser.. til og med under bukser. Men bukse og strømpebukse er ikke like behagelig.. synest jeg.. 🙂

Ellers har jeg hatt en veldig fin helg. Men jeg merker at jeg gruer meg litt til uka. Jeg er glad jeg kom meg ut på tur og fikk meg både god mat og kaffi, frisk luft, “trim” og selskap. Håper dere har hatt en fin helg! Og ønsker dere alt godt til uka!

HAR DU HATT EN FIN DAG?

HVEM TROR DERE JEG HERMET LITT ETTER I ANTREKKET  IDAG?

LØRDAG, TRÆR.

Hei! Jeg håper dere har hatt en fin dag!

Idag har jeg vært på liten biltur og skogstur, og det var utrolig deilig å komme seg ut. Jeg tror faktisk det var flere uker siden sist jeg hadde vært på biltur og skogstur!

Det var blikkstille og nydelig ved ett vann vi gikk til- Gikk til og gikk til- det var noen meter å gå 😉 Og det var deilig med en Capuccino. Det var litt fisk i vannet som vaket, og det er jo alltid litt koselig å se på.

Etter kaffien gikk vi en liten tur i skogen..

Det er nesten blitt tradisjon å knipse bilde akkuratt ved det treet på bilde nede til venstre. Det samme som jeg holder henda opp mot på øverste bilde i innlegget. Og det var grønt og fint idag. Til høyre er “the kissing trees”- Jeg har kalt de det og de holder sammen i alle årstider <3

Tror du foresten trær kan forstå/ha følelser? Noen vil kanskje le av spørsmålet. Men jeg mener å ha hørt at det er jo gjort forsøk på at hvis man gir planter mye kjærlighet og også gode ord så vokser de bedre, mens planter man ikke bryr seg med (men likevel vanner) kan visne og dø fortere.. Jeg har ikke forsket på det selv altså.. Har noen av dere hørt lignende?

Jeg har uansett stor respekt for trærne og naturen, og jeg synest feks det er unødvendig å knekke av friske grener eller lage skader. “Sår” på trær blir jo reperarert av treet selv, men det bruker visstnok mye energi på det, og det er jo bare unødvendig uansett.

Ellers tror det er mye vi ikke vet om naturen, og av og til tar vi nok det fine rundt oss sånn for gitt. I hvert fall jeg skulle gjerne vært mer til stede på tur iblant- for det er så mye fine detaljer jeg ikke får med meg..Jeg er så mye inn i min eget hode iblant. Så tilstedeværelse håper jeg å bli bedre på. Og hvis jeg skulle svart på spørsmålet selv så ser ikke bort fra at naturen “forstår” mye. Uansett så tror jeg aldri jeg omtaler noe natur ute med annet enn med beundring og godord. Og det var så deilig i skogen og luktet så godt!

Jeg hadde selskap på turen – og han var snill å knipset bilder..

Her blir det en rolig kveld- og jeg tenker kanskje å se dagens episode av “Side om side” Det synest er er litt koselig. Pus tror jeg har sovnet på sida her.. Eh nei.. Jeg rakk ikke mer enn å skrive det før en jeg fikk en malende katt på magen. Kanskje hun også vil se side om side? For merklignok sitter hun av og til å følger nysgjerrig med på skjermen.. Ellers lurte jeg litt på om jeg skal begynne å strikke igjen.

 

Håper dere får en fin kveld!

BURDE JEG ANNONSERE BLOGGPAUSE?

Hei! God torsdag! Eller fredag eve! 😉

Jeg startet på ett innlegg igår der jeg begynte å kladde at jeg tok bloggpause en stund.. Ikke lenge. Kanskje noen dager eller uker. For det var jo ikke greit med alle som tok “bomturen på besøk” til en blogg som nesten aldri oppdaterte.. Men så fikk jeg meg ikke til å poste innlegget. -Jeg ville bare ikke frata meg selv muligheten til å blogge hvis det plutselig kom en dag rundt hjørnet der blogging vil være godt for meg.

Jeg vil si til dere snille som klikker dere inn her, at det muligens blir litt færre innlegg fra meg de neste dagene og at det kan komme dager uten innlegg. Likevel prøver jeg å blogge når jeg klarer- og jeg ser heller ikke bort fra dager med flere innlegg innimellom.

Jeg beklager veldig at jeg ikke klarer å blogge jevnt nå- men jeg håper virkelig å komme sterkere tilbake etterhvert. For jeg koser meg mye med fotografering og skriving -og ikke minst dere som klikker innom og legger igjen hyggelige spor.

Akkuratt nå er det umulig for meg å si når ting blir bedre her på privaten. Jeg har ikke hatt noen lette dager. Og det har vært veldig mange distraksjoner som har gjort at jeg ikke har klart å fokusere. Jeg kommer kanskje til å skrive litt mer rundt noe av dette etterhvert.

Jeg håper vi blogges snart. Og jeg kan ellers si at jeg har kost meg med å se froggetoget idag her. Veldig mange fine frogger- og jeg tror Etdiktomdagen sitt bilde var min frogge-favoritt, for det var ett veldig stilig bilde!!:-)

Høstbildet er av Pus, tatt for ett par år siden. Er hun ikke nydelig?:-)

 

Ønsker dere en strålendes fin dag!:-)

 

ER DET HØYE, MØRKE MENN SOM GJELDER?

Kvinner og menn har ofte noen preferanser når det kommer til hva man ser etter i en fremtidig partner. Men vil kvinner flest ha høye, mørke menn? 

For min del så har jeg faktisk ikke hatt så mange kriterier på utseende på forhånd når jeg for eksempel har nettdatet. Jeg har alltid gått ut fra helheten, og hatt mer fokus på egenskaper, kjemi, sjarme og personlighet. Likevel har nok alle noe de tiltrekkes mer av og foretrekker- enten bevisst eller ubevisst.

“Han skal være høy og mørk”

Mange kvinner ønsker menn som er “høye og mørke.”  Dette sies jo å være ett urinstinkt kvinner- For kvinner ville ha sunne, sterke, friske, menn til å beskytte familien. Og de fleste kvinner ønsker seg også i 2019 enn partner som er høyere enn seg selv, mens menn ofte foretrekker de lave kvinnene- der lave kvinner og kvinner med former før ble sett på som de som var mest fruktbare.

– Fra naturens side er menn både lengre og tyngre enn kvinner. Bak dette fenomenet er det en drivkraft som heter seksuell seleksjon. Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, har det vært en kamp mellom hankjønn om å få gunst hos hunnene. (..) ..de mennene som var de beste jegerne, krigerne og kjemperne, ofte ble valgt av kvinnene.

– Vi ser en sammenheng mellom kroppsstørrelse og slike egenskaper. Derfor foretrekker kvinner menn som er større enn dem selv. Det ligger altså i vår natur, som det har tatt hundretusener år å forme. (..) I dag er det derfor meget sjelden å se et par hvor kvinnen er lenger enn mannen. Det er sjeldnere enn én til 500. – Professor i evolusjonsbiologi Eivin Røskaft ved NTNU/klikk.no

I år 2019 er mye annerledes enn i gamle tider, og jeg vil tro at menn ikke nødvendigvis trenger de samme egenskapene som i urtida for å være de beste til å beskytte familien sin fra fare. Andre egenskaper enn fysisk styrke blir gjerne sett på som viktigere idag for å forsørge og passe på sin familie. Som; en intelligent mann med en stabil jobb, en omsorgsfull og god far, og en god ektemann.

Jeg tror mer myke og feminine trekk ved menn er mer “in” enn tidligere. Og mange kvinner tiltrekkes idag av menn med mer feminine trekk- da spesielt på innsiden. Som en kvinne fra Australia skriver;

«Dersom en mann kan sitte stille på sofaen i en time, bare fordi han ikke vil forstyrre katten som ligger å koser seg, blir jeg veldig sjarmert. Ikke noe tenner meg mer enn en sterk mann, med et mykt hjerte» Happenmag.com/ nettavisen

Jeg må fint innrømme at jeg nok hadde smeltet litt av det samme..

Til slutt kan jeg nevne at ifølge happenmag.com er noen av egenskapene kvinner setter høyest humor, ærlighet, at han har tro på seg selv og det han gjør, og at han er en god lytter.. 

 

HAR DU PREFERANSER PÅ UTSEENDE/ EGENSKAPER?

ER DU OPPTATT AV HØYDE OG HÅRFARGE?

KVELDEN HAR SENKET SEG.

God kveld! Har dere hatt en fin dag?

Jeg ville egentlig bare innom for å ønske dere en fin kveld- og en god ny uke imorgen! Her har kvelden senket seg, og både jeg og kattene ligger strak ut ulike steder i huset. Det har vært veldig fint vær idag, og  jeg har litt dårlig samvittighet for å ikke få nyte det. Men Nille og Willy har i hvert fall sprunget fra seg.

Idag har jeg hatt på to ulike antrekk. Det ene antrekket har bestått av gjennomsiktig mønstret svart genser og svart skinnskjørt med belte; Og det andre antrekket var en dongrikjole. Jeg har forresten hørt at noen har pratet om en oppfinnelse som heter “bukse”- og det kan være jeg skal teste ut det også en dag 😉

 

Jeg merker at jeg veldig godt kunne likt å bare satt helga på repeat og utsatt mandag pittelitt. Noen som er enige? Men jeg håper morgendagen går fint.

 

HAR DU HATT EN FIN DAG?

SERIEANMELDELSE “UNBELIVABLE”- NY NETFLIX SERIE

Unbelivable:

Terningkast: 5

Land: USA, 2019

Sjanger: Drama, basert på sann historie.

Strømmetjeneste: Netflix

Handling: Unbelivable er den nyeste miniserien til netflix og er basert på en sann historie. Serien handler om etterforskningen- og jakten på en serievoldtektsmann. Hovedpersonen i serien er en ung kvinne (Marie Adler) som hevder i starten av serien at hun er blitt voldtatt.

Kaitlyn Dever som Marie Adler i Unbelievable. Foto Netflix

Litt om hovedpersonen i serien; Marie Adler er ett tidligere forsterbarn, men som nylig har flyttet for seg selv.  En dag blir hun voldtatt i sin egen leilighet og melder fra til politiet.

Etterforskerne finner ingen beviser på voldtekten, og noen fosterforeldrene mener Marie ikke reagerer som hun burde etter en voldtekt. Så kan det være hun bare fant på det for å få oppmerksomhet?

Kort fortalt blir Maries bakgrunn brukt imot henne, og hun blir stemplet som ikke troverdig nok. Etterhvert blir Marie usikker på sin egen hukommelse og trekker tilbake forklaringen sin.

“Even with people you trust. If the truth is inconvenient they don’t believe it.” – Sitat Marie Adler, Unbelivable.

Foto BETH DUBBER/NETFLIX

Det hører med til seriebeskrivelsen at det i andre distrikter blir anmeldt voldtekter som minner veldig om den Marie skisserte til politiet.

To etterforskere (fra to ulike kontorer) finner etterhvert ut at det er en sammenheng mellom sakene de jobber med. Disse kvinnekige etterforskerne starter ett tett sammarbeid for å finne gjerningsmannen, og må vel sies å være natt av dag av personlighet.

BETH DUBBER/NETFLIX

Hvorfor termingkast 5?

Jeg skal ikke ha en lang utredning om hvorfor jeg gav terningkast fem. Men jeg syntes serien var utrolig bra og jeg vurderte faktisk å gi den ett terningkast høyere også. Så det er en sterk femmer.

Skuespillerne spiller veldig godt, handlingen er aktuell og gripende, og serien har en fin flyt. Dessuten føles mye av dialog og karakterer veldig naturlig.

Den eneste som jeg kanskje følte var ett hakk stereotyp var den beintøffe etterforskeren (bildet over). Men det kan selvfølgelig hende at personen historien er basert på var litt røff og kjapp og vanskelig å nå inn til.Og jeg har sett langt mer sterotyp og overdrevet tøft politi enn det der…

Den andre etterforskeren er ett eksempel på hvilke typer politi man burde hatt mer av- en særdeles empatisk og flott kvinne som får de utsatte til å få tillitt.

Jeg kan ellers legge til at jeg tror jeg gråt fire ganger i siste episode, haha.

BETH DUBBER/NETFLIX

Jeg har skrevet om serien tidligere HER.

HAR DU SETT SERIEN UNBELIVABLE?

HVILKET TERNINGKAST VILLE DU GITT?

INGEN I NORGE ER FATTIGE- DET HANDLER BARE OM PRIORITERING?

Jeg fikk inspirasjon av Gryendes sterke meninger (innlegg her) til å reflektere litt rundt fattigdomsbegrepet. For finnes det fattige i Norge, eller er ordet fattigdom forbeholdt u-land? Klager nordmenn seg bare over litt dårlig råd og av å ikke kunne unne seg “luksus?”

Jeg vil først starte med å definere fattigdomsbegrepet før jeg skriver min mening rundt hvorvidt det finnes fattige i Norge. Fattigdomsbegrepet skiller nemlig mellom Absolutt fattigdom og Relativ fattigdom.

Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus. Mennesker som lever under fattigdomsgrensen på 1,90 dollar om dagen regnes som absolutt, eller ekstremt, fattige. 767 millioner mennesker lever i absolutt fattigdom (SDG Progress Report 2017)

Relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. For å skille fattige fra ikke-fattige trekker man en fattigdomsgrense. Alle som har mindre midler enn fattigdomsgrensa sier vi er fattige, mens ingen med mer midler er fattige.(SDG Progress Report 2017)

Fattigdomsgrensa i Norge er for en husholdning 196 000 kroner i året. 235 200 ifølge EU (..) Statens Institutt for Forbruksforskning – SIFO– anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6 500 kroner i måneden for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet. -Wiki

Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon.

Så hva er mine tanker rundt fattigdom?

Når jeg gikk på folkehøyskole dro jeg til Kenya i forbindelse med ett “bistandsprosjekt” skolen hadde der nede. Og denne turen, og møte med slum og barnehjem, ble veldig sterkt og en “vekker” for en 19 åring fra Norge. Året etter søkte jeg meg inn på ett studie som het “Interkulturell forståelse” der jeg på ny tok turen til Kenya og også til Ethiopia . Jeg opplevde ekstremt mye de månedene som satte dype spor.

Jeg såg barn med store oppblåste mager pga av proteinmangel. Jeg overnattet ett sted vi ble servert bananpalmegrøt- (altså stammen av treet.) Og jeg får fremdeles dårlig samvittighet av å si at det er noe av det verste jeg har smakt- for det var det disse hadde å spise. Jeg møtte en mor som jeg aldri vil glemme som hadde AIDS og var kjemperedd for hva som ville skje med hennes små barn. Jeg sov på gulvet i en jordhytte. Jeg besøkte ulike barnehjem der barna var de søteste, men så skitne og med alfor få ansatte til å at jeg tror de fikk så mye oppmerksomhet de burde hatt. Jeg var på barnehjem med små unger med AIDS. Jeg gikk gjennom ulike slummer. Og jeg husker at jeg ble overrasket over å høre at de faktisk måtte betale skyhøyleie for å bo i ett lite blikkskur. Jeg såg ellers unger som tigget etter mat og barn som var for fattige til å gå på skole..

Dette var bare noen eksempler for å si;  Jeg har sett “absolutt fattigdom.” Og av og til får jeg lyst å hyle av at verden er så urettferdig. MEN jeg har selvfølgelig aldri levd under absolutt fattigdom selv og kjent det på kroppen. Jeg er privilligert som kommer fra Norge, så dette er det nærmeste jeg kommer livserfaring rundt absolutt fattigdom.

Mine egne fordommer rundt “fattige i Norge”

Året etter studieturen til Kenya og Ethiopia startet jeg på sosionomstudiet (Jeg gikk der bare ett år før jeg hoppet av- men tok andre året noen år etter…) 

Jeg husker at jeg hadde endel fordommer når jeg begynte på sosionom. Jeg var jo relativ ung,(21 år) og jeg var frisk og jeg var veldig aktiv. Så selv om jeg nok var veldig omsorgsfull så manglet jeg nok litt livserfaring og forståelse for enkelte ting som jeg har idag. Det var både litt vanskelig å forstå at noen ikke kunne gjøre noe iform av arbeid, og jeg sammenlignet nok mye litt utfra der jeg da var selv i livet. For dersom jeg som “fattig student”  klarte meg utmerket måtte vel de som hadde 200 000 i året klare seg?

Men det var så mange faktorer jeg manglet….

Jeg husker noen diskusjonsemner på sosionomstudiet var “Hva bør være minsteytelsen til uføre”, “Hvilke goder trenger ett menneske, og hva er luksus” Og bør en fattig familie bør få dekket sommerferie eller aktiviteter til barna?

Finnes det noen i Norge fattige?

Ti år senere så er jeg selv “fattig” iforhold til definisjonen av relativ fattigdom. Og jeg er for syk til å jobbe.. hvertfall på en stund.

Jeg pleier ikke å tenke på meg selv som “fattig”, og jeg klager lite om min egen situasjon rundt dette. Så jeg skal ikke skrive veldig mye om meg selv her, men mer generelt om Relativ fattigdom. For så lenge ingen uforusette ting dukker opp klarer jeg meg stort sett “fint.” Men det er helt klart at jeg var MYE rikere og friere selv som “fattig student” enn jeg er nå. Men hvis jeg skal si en ting som er verst med det å være for syk til at man kan jobbe ut fra ett relativt fattigdomsperspektiv- Det er at dersom det ikke går rundt noen måneder så kan man ikke bare ta “en ekstra vakt”. For når jeg var student tok jeg jo bare noen ekstra vakter om jeg sparte til noe eller det kom noe uforutsatt. Og det er vanskeligere å spare til noe man ønsker seg, og det er veldig mye man unte seg før som ofte må nedprioriteres.

Jeg vet at mange med ufrivillig dårlig råd over tid nedprioriterer; Ferier, reiser, kan ikke overnatte en eneste natt på hotell, går ikke lenger på resturantbesøk- har ikke vært hos friøsør på mange år- går aldri på kino- teater- kjøper kun klær på salg eller lavpris- dropper alle fritidsaktiviteter, stresser ved  bursdager, jul og bryllup pga gaver osv. Men så tror jeg mange også ville tenkt at “Dette er jo luksusting”, mens andre ville si at det å klippe seg hos frisør en sjelden gang er noe alle mennesker bør ha rett på.

Jeg er enig i at jeg nok ville brukt begrepet “fattig” om i Norge- men det finnes noen jeg vil si er fattige- og det finnes svært mange som sliter med dårlig råd. Og det finnes faktisk folk som går sultne iblant og folk som sover ute her til lands også- selv om de aller fleste har rett på ett minimum fra staten.

Min definisjon av fattigdom i Norge; Jeg tenker selv at dårlig råd blir ett fattigdomsproblem (utfra norsk standard) dersom man er ufrivillig fattig over tid- og uten å kunne gjøre noe med det. Og en annen faktor er dersom man bekymrer seg slik for hvordan ting skal gå rundt at man blir syk av det både av stress og av at man kanskje sparer man inn på å spise altfor lite og ikke unne seg noe frukt, grønt og næringsrik mat.

Man kan aldri sammenligne absolutt fattigdom og relativ fattigdom- for de fattigste har det verre på de aller fleste måter. Men det rare er at det var mye mer glede, samhold og store smil å spore hos de fattige i Kenya enn hos mange ensomme og syke i Norge? Og jeg følte også mange fattige der delte mer av de de hadde, mens “who gives the *” om en  “fattig nabo” i Norge? Her er man veldig sin egen lykkes smed, og den største og mest utbredte fordommen blant nettroll tror jeg er at “De som klager på dårlig råd i Norge er dårlige til å prioritere”.

“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”. – Arnulf Øverland.

Handler fattigdom i Norge om dårlig evne til prioritering?

Jeg tror svært ofte at de som har sterkest meninger om andres dårlige prioriteringer er de som aldri har opplevd søvnløse netter på grunn av at ting rett og slett går i minus hver måned- uten at bruker penger på noen “ufornuftige ting.”

Det som kan ugjøre en krise over lang tid kan for eksempel være at vaskemaskinen røk. EU kontrollen ble dyr.. Og kanskje det kom noen ekstra legetimer og dyre medisiner som man måtte betale akkuratt den måneden.

Men allerede her hører jeg for meg noen tenker “Er personen fattig og har BIL” For bil skal ingen syke ha kan man lese på nettformumer !!- ikke engang om de bor på vidda og trenger den for å pendle til behandling eller å i det hele komme seg ut og på butikken.

Jeg kunne sikkert skrevet 10 000 ord, men jeg skal snart avrunde.. Dersom dette temaet om fattigdom i Norge (eller svært dårlig råd over lang tid) er interessant for noen, så kan jeg vurdere å skrive flere lignende innlegg.

For eks gjennom en “case” der jeg prøver å gi ett konkret bilde av “hvorfor situasjonen for noen ikke handler om prioritering.” For jeg synest det er veldig synd at det er så mange fordommer rundt fattigdom i Norge som slår alle under samme kam.

Jeg er sikker på at det er noen man alle kan være enige om at er dårlige på å prioritere det de har i måneden. Og det kunne sikkert irritert meg selv også dersom noen for eksempel klaget på dårlig råd men spiste på resturant hver dag og pusset opp huset hver måned. Men de fleste som “klager” på dårlig råd har det  jo ikke sånn. De må gjerne gjøre vanskelige prioriteringer; Som å takke nei til bursdager, sosiale settinger og fritidstilbud til barna, eller spare inn på mat.

Det å tenke at alle syke som sliter med å få ting til å gå rundt er mindre flinke til å prioritere enn andre, det blir litt arrogant? For jeg tror de fleste gjør sitt beste og at de fleste gjør gode prioriteringer selv om det alltids er unntak.

Og de som er syke og ensomme i Norge er dessuten de som kanskje mest av alle skulle hatt råd til å unne seg litt ekstra i hverdagen og kommet seg mer ut. Gjort aktiviteter som hadde gjort godt for helsen psykisk og psykisk. Unt seg en frisørtime for å følt seg vel. Fått en ferie en sjelden gang som faktisk kan gjøre underverker på psyken. Kunne unne seg sunn næringsrik mat og grønnsaker istedenfor å spare inn på maten. Og mye fint i livet er gratis- men det koster også å leve.

Konklusjonen min er at det såvisst er folk som sliter i Norge også og har reelle bekymringer som er svært belastende. Men det er en grunn til at fattigdomsbegrepet er delt i to- absolutt og relativ fattigdom. Fordi det er to forskjellige ting som ikke kan sammenlignes. Men det betyr likevel ikke at relativ fattigdom ikke skal bli tatt på alvor i de tilfellene der det er en stor belastning og begrensing i livene til de det gjelder. Og det er lov å være rause- og dempe fordommene litt.. 

 

HVA ER DIN MENING; FINNES FATTIGDOM I NORGE?

HANDLER FATTIGDOM I NORGE MEST OM PRIORITERING?

SKRIVE EN BOK? TANKER OM SELVTILLITT, MOTIVASJON, KREATIVITET OG FØLELSE AV OVERVELDELSE I PROSESSEN..

Photo by Pereanu Sebastian on Unsplash

Jeg vet at mange mennesker har en drøm om å skrive bok. Men veldig få gjør det likevel. Kanskje det kommer av at de ikke har nok tid tid, ikke har topp motivasjon eller ikke har nok selvtilitt? Jeg startet på prosjektet “å skrive en fiksjonsbok”, og jeg tenkte bare å skrive litt om mine tanker og erfaringer rundt dette- og hvorfor jeg la prosjektet på is.

Som sagt; Jeg har begynt å skrive bok. Jeg skrev mange titalls tusen ord, men en dag stoppet jeg å skrive. Og for min del tror jeg det handlet mest om selvtillitt. Jeg begynte å tvile på om den store jobben som gjensto var verd det dersom ingen ville lese resultatet. Hva om boken rett og slett ikke var bra nok og jeg ikke var flink nok til å skrive?

Jeg tror selve ideen til boken og temaet var godt og aktuelt. Det var en fiksjonsbok med ett budskap bak som jeg mente var viktig og aktuelt. Noe som kanskje ikke var skrevet så mye om. Men tanken om det var “godt nok” la til slutt litt bremser på motivasjonen.

Jeg prøvde på ett tidspunkt når motivasjonen vaklet å dele ett kapittel med en person jeg kjenner. For kanskje det kunne hjelpe meg over motivasjonsbøygen med litt tilbakemelding? For jeg hadde tross alt sittet mutters alene med boken og karakterene lenge. Og gjett om jeg hadde gått grundig til verks. Jeg bygget opp karakterene på samme måte jeg lærte når jeg hadde skuespilltimer- skrev bakgrunnshistorien deres, gikk gjennom utseende, personlighet, egenskaper. Ja, jeg ville forstå hvorfor de reagerte som de gjorde gjennom boken, også på ting jeg ikke skrev annet enn mellom linjene.

Kapittelet jeg sendte over for å få  tilbakemelding ble aldri lest. Jeg “maste” flere ganger om personen hadde fått tid, men så knakk selvtillitten min litt sammen. Det hele føltes så uviktig, og jeg følte meg kanskje litt uviktig selv også.

Jeg har ikke skrevet på boken nå på veldig lenge. Jeg har liksom ikke forkastet den helt heller. Nesten, men ikke helt.. Flere kapitler, utkast og ideer ligger jo på macen Og jeg tror den er litt i bakhodet iblant.

Det som er, er at jeg har opplevd mye og stadig lærer ting som faktisk kan gi boken ett nytt perspektiv hvis jeg velger å skrive den. Kanskje karakterene vokser på ett vis.

Det tar utrolig mye tid og ekstremt med selvdisiplin for å skrive en hel bok. Hva med å begynne med en novelle kunne man kanskje spurt seg selv? Men jeg hadde liksom en historie som krevde endel sider. Jeg hadde stort sett “skjelettet” og hva jeg ville fortelle, men jeg manglet dialogene og detaljene.

Det å være så mye alene synest jeg kan være en utfordring for skriving. For selv om man har mye tid til å skrive, så har man mye tid til å tvile, og lite input utenfra.

Som en venninne sa til meg da jeg fortalt min kreativitet ikke var som før “Xxx, (Navnet mitt) ingen kreativitet oppstår i vakuum!” Og det er så “on point!” Når jeg er sosial og opplever nye inpulser blomstrer ofte min kreativitet -og nye blogginnleggideer kommer også på løpende bånd. Alene må jeg grave i hodet etter ideer.

Photo by Toa Heftiba on Unsplash

Likevel tror jeg mye av “cluet” for meg er det å ha tro på seg selv. Også om man føler at ingen andre har det også. Og bare det i seg selv å FULLFØRE noe er jo en megasuksess skal man huske på.

Jeg tror det kan være lurt å ha noen som kan gi litt feedback på ett stort prosjekt og gi litt emosjonell støtte. Men selv har jeg nok dessverre hatt litt for mye erfaring med mennesker som river ned den selvtillitt jeg har bygget opp når det gjelder andre prosjekter jeg har delt- og derfor har jeg nok blitt veldig redd for å dele ting. Så man bør ikke dele sitt arbeide og lidenskaper med hvem som helst, men noen som gir god konstruktiv kritikk og støtte. Noen som har respekt for det arbeidet som er lagt med uavhengig om de synest du er den nye Ibsen eller om boken burde gå i søpla.

Den største kritikeren og stopperen i prosjektet er likevel meg selv. For det er jo meg selvtillitten og motivasjonen må komme fra. Så jeg tenkte å minne meg selv på hvorfor jeg begynte å skrive boken, og hva jeg tror er BRA med det jeg har skrevet. Akkuratt nå føles prosjektet utrolig overveldende inni hode, så dersom jeg skulle tatt prosjektet opp igjen skulle jeg delt det opp i små biter som føltes mer overkommelig.

Om jeg noen gang fullfører vet jeg ikke. Men det var noen tanker om “da jeg skulle skrive bok” 😉

 

HAR DU HATT LYST Å SKRIVE EN BOK NOEN GANG?

KAN NOEN KJENNE IGJEN NOEN TANKER HER (HVIS DE HAR PRØVD Å SKRIVE).

Serieannmeldelse, BEFOREIGNERS, HBO.

God dag! Jeg vil dele to serieannmeldelser med dere i helgen. Og i dette innlegget vil jeg ta for meg serien Beforeigners. Jeg har såvidt nevnt serien på bloggen før, men nå har jeg sett samtige episoder i sesong 1 og har trillet terningen.

Beforeigners

Terningkast: 4

Land: Norge, 2019

Sjanger: Scifi, humor, drama, satire

Strømmetjeneste: HBO

Handling: Det er ett tidshull i Oslofjorden, og der begynner det å dukke opp mennesker fra ulike tidsepoker fra havet. Vikinger, folk fra 1800 tallet, steinalderfolk osv. Denne “tidsvandringen” som serien kaller det, skaper endel sosiale problemer i Oslo med “integrering” og orden. Og på mange måter er det litt paralleller i serien til aktuelle invandringsproblemer idag (Men selvfølgelig overdrevet og satt på spissen)

Hvorfor terningkast 4? Jeg kan starte med at jeg synest serien har noen elementer som er en “toer,” og noen som drar helt opp på femmeren på terningen. Både ideen om tidshull og tidvandring er veldig spennende, og serien har noen humoristiske gullkorn. Som “tidtranser-født i feil tid”. Men serien har desverre også mange svake punkter..

Serien har to gode skueskuespillere i hovedrollene, Nikolai Cleve Broch og Krista Kosonen. Og sistnevnte er i rollen som “den første vikingkvinnen” i politiet.

Krista Kosonen som Alfildr. Pressefoto: Eirik Evjen/HBO Nordic

Hvis jeg skal nevne noe jeg synest trekker serien litt ned, så vil jeg si at manus, replikker og dialog har noe vekslende kvalitet.

Serien veksler ellers mellom drama og noe som minner om karikatur og parodi.Og det at serien skal være litt satire/komedie-preget er bevisst fra serieskapernes side- men jeg stusser likevel på at noen 1800talls karakterer er veldig teatralske og komiske, iforhold til  de andre “vandrerne”. Jeg synest også personlig at vikingkvinnen som spiller venninnen til Alfildr blir veldig ensformig og at alt av replikker overartikuleres veldig. Men når det er sagt vil jeg gi skuespillerne mye cred for å spille på andre språk enn morsmålet. Og jeg er spesielt imponert over finske Krista Kosonen som både har lært norsk og norønt på rekordtid.

Pressefoto: Eirik Evjen/HBO Nordic

I starten av serien synest jeg det var litt for forutsigbar hva som låg bak neste sving. Men dette tok seg heldigvis litt opp.

Jeg håper serien får litt tydeligere retning i sesong 2. For jeg begynte litt å frykte serieskaperne gikk i “Lost-fellen” (Å pøste ut med mysterier som blir så avansert at de fleste faller av, og uten å at serien klarer å gi svar på noe) Men selv om vi ikke fikk svar på veldig mye i sesong 1, så finnes det mange teorier rundt omkring på diskusjonsforumer- og det er tydelig at serien har fenget mange.

Pressefoto: Eirik Evjen/HBO Nordic

Jeg må ellers innrømme at jeg ikke forstod at sesong 1 var ferdig etter episode 6, hehe. Så det var ikke en veldig klar og logisk sesongavslutning.

Dersom det kommer en sesong 2 vil jeg antageligvis se den. For ideen om tidsvandring var veldig artig. Serien Beforeigners har mange underholdenedes og morsomme elemter og hvis sesong 2 tar seg litt opp tror jeg dette kan bli bra.

HVA ER DIN MENING OM SERIEN?

Anbefaler helt ny netflixserie! -Unbelievable.

FOTO: DESIGN BY INGRID FRAHM NETFLIX

Nå har jeg sett første episode av en helt ny miniserie på Netflix som heter Unbelievable. Og skulle jeg ha trillet terning så tidlig hadde det blitt en god femmer! Det vil si at jeg synes serien er veldig bra!

Serien handler om en tidligere fosterbarnsjente som hevder hun er blitt voldtatt. Men når saken etterforskes så finner de ingen bevis for at voldtekten har skjedd, og de begynner etterhvert å tvile på hvor troverdig jenta er -mye basert på at hun har hatt en tøff oppvekst. Når jenta trekker tilbake forklaringen flere ganger, og de itillegg finner noen missoverstemmelser – da blir etterforskerne litt usikre på om de skal etterforske saken som en voldtekt eller om alt er påfunnet for oppmerksomhet.

Jeg synest det er veldig interessant tematikk hva som kan påvirke ens troverdighet i saker som er vanskelige å gi bevis for. Men jeg synest det er fint at dette ikke er overdrevet i serien, men balansert. Man sitter selv å vurderer “to sider av saken” i første episode.

Både tidligere fosterforeldre og etterforskerne sine tanker og tvil i saken er veldig logiske og troverdige synest jeg, men jentas reaksjoner av en eventuell voldtekt er også troverdige.

Jeg føler ofte det er så mye klisjeer med lignende serier, (etterforskere, fosterforeldre, vansklig ungdom/ overgrep/ etterforskning) noe denne styrte fint unna.

Noe av det jeg liker med serien er at den føles mye mer troverdig enn mange andre serier som har mye av handlingen i etterforskningsarbeid. Og jeg synest alle skuespillerne spiller utrolig godt, og at både replikker, manus og flyt er kvalitet på.

Jeg kan også si at serien er basert på virkelige hendelser. Jeg er spent på å se resten av serien og “sannheten”. Men hvis jeg skal tippe sannheten etter kun en episode, så gjetter jeg at hun ikke dikter hendelsen opp. Jeg gjetter atåt det enten har skjedd men at hun er i en slags sjokkfase, eller at hun på ett vishar  hallisinert men det føles som virkelighet og virkelige minner for henne. Tror mest det har skjedd på ordentlig, men ikke vet jeg.:-)

Ja, nå når jeg skulle finne ett bilde av serien til innlegget så lyste jo slutten og denne “sannheten” mot meg uten at jeg skulle lese engang! Det er såå unødvendig å skrive slutten på en helt ny serie store bokstaver i innlegga sine. Hva med spoiler varsel… Jaja, jeg skal se videre uansett, og jeg skal IKKE spoile slutte til dere! Men kan advare dere om IKKE GOOGLE SERIEN UNBELIVABLE før du har sett den ferdig <3

 

SERIEN ANBEFALES STERKT!

SKAL DU SE UNBELIEVABLE?