Jeg tok feil..

Mange mennesker styrest mest av enten venstre eller halvdel av hjernen. Visste du det? Selv har jeg vært overbevist om at jeg var høyrestyrt. Helt frem til jeg fikk avkreftet den antakelsen idag. Visste du at høyre og venstesiden av hjernen styrer ulike egenskaper og hvordan vi tenker og løser ting?

Jeg har alltid trodd at jeg hadde stor dominanse av høyresiden. Kunstnergenet! For jeg tenker veldig mye med intuisjon og følelser. Jeg er opptatt av kunstfag, kreativitet, frihet og spontanitet. Men samtidig er jeg veldig punklig og ordentlig på mange områder som tid, å holde visse regler, er opptatt av å ta til meg kunnskap (også akademisk), jeg elsker ord og tror jeg er flink “å prate for meg”. Jeg tenker nok sekvensielt tror jeg og liker det akademiske såvel som det frie og kunstneriske. Jeg bare vet jeg hatet realfag som mattematikk på skolen, men elsket norskstiler og kreative fag. 

For å forklare kjapt i to setninger hva høyre og venstre hjernehalvdel gjør er det dette! (Beklager sånt litt tungt språk):

“Høyre og venstre hjernehalvdel styrer ulike aktiviteter i hjernen, men de to halvdelene samarbeider gjennom et avansert koblingssystem i det som kalles hjernebjelken (corpus colossum). Den består av 300 millioner aktive nerveceller som hvert sekund formidler millioner av beskjeder mellom de to hjernehalvdelene.” Kilde: HER.

Jeg tok en test idag der jeg måtte svare på hvilken vei en ballerina roterte for å teste om høyre eller venstre del koblet seg på, og da ble jeg svaret overraskende ventre.. Her er den kjappe testen. 

Og på denne mer utfyllende testen HER ble mitt resultat slik:

 

Så med den testen viste det seg at jeg ikke var like høyrestyrt som jeg trodde. :0 Jeg er visst 50/50 🙂  Og selv om testen sikkert ikke er 100 prosent pålitelig utfra så få spørsmål, så tror jeg når jeg tenker meg om at jeg er nokså balansert der. For jeg har veldig mange egenskaper på venstresiden som er sentrale i min personlighet også til hvordan jeg løser ting. Og synest dette er litt interessant jeg! 🙂

Er høyre eller venstre side mest dominant hos deg? Kanskje du balansert mellom de?

Gi gjerne en lyd om hva du tror du er, og eventuelt svaret hvis du tar testen):-)

Var dette ett innteresant innlegg eller var temaet “for tungt”?

Kan noen svare på min venns Askepottspørsmål, og mitt Pippi spørsmål?

Jeg ser Askepott hver jul, Men stadig er det detaljer jeg legger merke til som jeg ikke har tenkt på før.

Idag såg jeg Askepott sammen med en venn mens vi drakk morgenkaffi. Og det morsomme er at han la seg merke i litt andre detaljer enn meg. Pluselig spurte han om Askepott hadde klippet håret. (På jegerscenen). Og det var ikke det at jeg ikke hadde tenkt over at hun hadde kort hår i den scenen før. Men jeg hadde ikke tenkt særlig over hvorfor.

Jeg svarte kjapt at det nok var bare rullet inn. (For de svinger innover).

Men ved å studere håret hennes fant ut at det ikke var mulig. “Kanskje hun har satt håret i en knute under hatten, slik at det ser kortere ut ettersom hun skal ligne en guttejeger” tippet jeg så.  MEN nå har jeg googlet… Og noen folk mener at svaret er at hun har parykk. For de sier hårfargen er lysere i jegerscenen. Stemmer det? Hva tror du er greia med håret? Ps! Hun har langt hår igjen på ballett.

Min venn gjorde meg også oppmerksom på en detalj i Tre nøtter til Askepott som jeg aldri har registrert før. (Tror jeg). At det flere ganger iløpet av filmen vises det oppe i hjørnet av filmen når man skal “skifte filmrull”.. Hehe! Det er jo herlig at det fortsatt er med da! 🙂 Har dere lagt merke til det? Eller er dere like ufokusert som meg som ALDRI har tenkt over det? (Jeg drømmer meg bare bort sikkert, hehe:-)

Og en siste ting jeg må si om den Askepott er at jeg aldri i mitt liv helt har likt den prinsen! Haha! Også idag synest jeg han var litt blærete og teit. Er det egentlig noen jenter som har vært forelsket i prinsen, eller har alle bare vært opptatt av Askepott? 

Jeg elsker den filmen! 🙂

Ellers har jeg også fått en litt sen aha- opplevelse med filmen “Den første snøen”  med Pippi. Den ble sendt på TV idag etter Reisen reisen til julestjernen og Disneys julekavalkade. (Ja, jeg måtte få med meg ALLE de, hehe! Men gikk litt frem og tilbake, og reisen til julestjernen fikk jeg med meg ekstremt lite av bortsett fra som bakgrunnsstemning) Men angående Pippifilmen..

Som liten trodde jeg utescenene fra denne filmen ble spilt inn i Sverige. Men det er visstnok spilt inn i Røros? Stemmer det? Jeg har jo vært i Røros..hmm.. Så mitt spørsmål er; hvor er scenen på bilda under spilt inn? Er det sentrum av Røros? Og har noen av dere vært der? Det er så koselig med alle trehusa tett i tett! ..Og den scenen her er så bra!! :-):

Jpeg

Jpeg

Jpeg

Jpeg

Jpeg

Håper dere har hatt en fin kveld! <3

Min kveld ble slik! Håper dere har en fin kveld?

Licensed from: LUM3N pixabay.com

Da var lillejulafta over, og det er bare å vente på den store dagen! 🙂 Imorgen må jeg nesten tidlig opp for å prøve å få gjort noe før askepott begynner. For askepott må man se, eller blir det vel ikke jul?

Ellers idag har det blitt noen tårer. Jeg forbinder denne dagen med min mormor som har bursdag lillejulafta. Så omtrent alle lillejulafter fra jeg gikk i bleie har jeg vært på besøk der på denne dagen. Vi hadde veldig nært forhold, og jeg savner henne utrolig mye. Dette blir andre jula uten henne. Og når jeg strikket sjerfet til min morfar ferdig idag (min mormor lærte meg å strikke, og vi satt i timesvis sammen å skravlet, drakk kaffi og strikket) så er det klart jeg kjente ekstra på savnet.

Nå har jeg kun en strikkegave som ikke er ferdig! Jammen er jeg ute i siste liten..!!

Kvelden kan jeg takke min gode venn og tidligere kjæreste for at ble fin. Det var så godt å være med en som virkelig kjenner meg så godt ikveld, og koselig å bli invitert på middag. Vi såg alene hjemme 2 på TV. (Med ett lite avbrudd – “Grevinnen å hovmestern har begynt!!”) Alene hjemme er min tradisjon på lillejulafta, sammen med kvelden før kvelden og grevinnen og hovmesteren. Og det var veldig koselig å se Alene hjemme med noen idag. Men er det ikke utrolig at en film på ca 1,2 time kan vare i 2 timer og 50 min på grunn av reklame?

Barnas julepynt er for stygg til å ha fremme!

Licensed from: sobima pixabay.com

Hjemmet er pyntet til jul! Og stua er som tatt ut av ett interiørblad. Fargene er kalde og stilrene, og det finnes ikke en ting som ikke matcher hvitt, sølv og element av grønt. Juletreet er pyntet med nyere kuler i sølv og hvitt. Og den arvede julepynten står igjen på boden sammenmmed barnas hjemmelagde julepynt fra skole og barnehagen. 

Jeg leste en nyhetssak igår som gikk på at noen faktisk gjemte bort barnas hjemmelagde julepynt, fordi den ikke passet inn med det stilrene julehjemmet. HER. Og jeg måtte tenkte litt på dette “nyere fenomenet – interiørmødre pynter til jul”. 

Jeg synest det kan være inspirerende å se på julehjem i magasiner som inspirasjon til pynting! Men for meg ligger den største gleden i den tradisjonsrike delen av pyntingen. For hvert år pynter vi med de samme julekulene (tilført noe nytt iblant), der det til og med er tradisjon på ene sida i familien hvilken pynt som skal på sist (En gammel arvet fugl. Og den har blitt hengt sist på treet i forje generasjon også. På lille julafta). Og treet kan neppe sies å være stilrent. For julepynten er i alle farger, også hjemmelaget juletrepynt.

Det som er mest stas er når de tinga vi laget på barneskolen kommer frem i stua i jula. For det er så bra minner, og jeg husker at jeg var så stolt når jeg gav bort dette jeg hadde laget og hvor glad de ble. Og vel.. de er ikke akuratt estetisk vakre alle av de. Men uerstattelig.

Hvis jeg legger ordentlig godviljen til kan jeg forstå de interiørentusiastene som ikke synest dorullnissen passer helt inn på instagrambildet! For jeg synest ikke dorullnisser er direkte vakkert! Men å ta det steget å ikke ha barnas julepynt fremme i jula, vertfall når barna er små, det synest jeg er vansklig å forstå at noen vurderer!!

For meg hadde hjemmelaget pynt hadde mye større verdi enn alt man kunne kjøpe. Og hva må det da ghøre med ett barns selvtillitt at pynten er for stygg og lite stilrent til å ha fremme? 

 

Hva tenker du om stilrene julehjem? Er du opptatt av at ting skal matche av juledekorasjonene?

Kunne du hatt barnas julepynt i stua?

For å få flere klikk kan man ty til disse tipsa!

Licensed from: adamkontor pixabay.com

 For å fortsette å blogge på blogg.no må man ha klikk. Hele blogglisten baseres jo på sidevisninger. Men hva kan man gjøre for å få klikk? Jo man må ha de riktige temaene, de riktige bildene og de riktige overskriftene. Så her er noen clickbites som garantert slår ann:

– “15 år og gravid”.. Da går bloggen som det suser.. Men den er litt for sen for min del. Og leserne vil trolig avsløre en pensjonist som prøver seg på denne overskriften kun for lesere. Men er du 15 og gravid; Velkommen til blogg.no!

– “Legger meg under kniven”. Blogg.no burde ta patent på denne frasen. Det er klikkgaranti. Og blogg.nos lesere elsker det. Da vet fjortenåringene hva de skal ønske seg til jul når de er atten. Greit å få litt inspirasjon. Det eneste er at jeg ikke har så veldig lyst å bli kuttet opp i juleferien.

– “Jeg var på fest med Kim Kardeshian”. Det funker alltid å dra inn en kjendis i overskriften. Dess større dess bedre. Men for min del er det særdeles få kardeshians å gå på fest med her på “bondelandet”. Lykke til på kjendisjakt. Prøv gjerne en avstandsselfie med en intedanende kjendis heseblesende på juleshopping i bakgrunnen. (In the sake of saving your blog.)

– “Jeg tar ut silikonen” Søren heller! Jeg har ingenting å ta ut :/ Men har sjønt det er interessant å lese om å ta ut silikonen, og i tillegg applauderes det stort! Bedre å ta silkikon og ta det ut, enn å ikke ta silikon.

“Jeg er med i neste års sesong av Paradise hotel”. Med denne nyheten er du garantert både bloggerplass og toppbloggerplass etter deltakelse. Men jeg er for gammel til å være med på det programmet. Og egentlig er tanken mer ett mareritt enn drøm tror jeg. 

Valg av bilde:

For å få flere klikk kan du poste bilder av kløft, rumpe med g-streng og helst operert rumpe! Rumpe er kjempein på blogg.no. Og man må strekke kroppen på bildet med armene i været og få rumpa i best mulig sprettposisjon. (Jaa, jeg har vært lenge på blogg.no). Og illustrasjonen min øverst i innlegget er ett forslag nå i juletida. “Nå er det tid for å pynte juletreet”. Bare finn frem den røde g-strengen!

Hva synest du om clickbites lignende som de skrevet over? 

Er du flink til å få fengende overskrifter? 

(Å blogge om sin hverdag uten å være opptatt av lesertall, og å blogge for mest mulig klikk og clickbites er to ulike verdener. Hvertfall hvis det skal være clickbites hvert innlegg som noen få toppbloggere kjører på med)

Tar du dine gode egenskaper og talent for gitt? / juleprioriteringer!

Har du noen gang drømt om å være noen andre enn du er? Kanskje ha noen andre egenskaper og slette de dårligste? Eller å få ett litt annet utseende? 

Jeg såg en julefilm idag som heter “A christmas switch.” Handlingen var litt lik den i Freaky Friday (Lindsey Lohan) bare at det var to voksne kvinner som byttet liv i julen. En av kvinnene var altfor snill og sa ja til litt for mye. Mens den andre var litt for hard mot folk rundt seg og mot kollegaer.

Den “harde karrierekvinnen” var veldig velorganisert og egentlig en veldig god person, men prioriterte ikke forhold til datteren. Hun var beinhard foretningskvinne som jobbet mye. Mens den bløthjerta kvinnen var en supermor og sangtalent, men prioriterte ikke seg selv og hadde ikke oppnådd drømmen sin. De ulike væremåtene fikk litt konsekvenser i livene deres og preget deres relasjoner, karriere og spesielt familielivet til karrierekvinnen.

Julefilmen var ikke noe Oscarkandidat, noe få julefilmer er. Men det var likevel noe tankevekkende med filmen. For man har alle noen gode egenskaper og noen dårlige! La oss si at de dårlige har “forbedringspotensialer for å få det bedre med seg selv og andre.”

Kvinnene i filmen var to to ytterpunkter, og de ble etterhvert bedre utgaver av seg selv ved å se på sine prioriteringer “utenfra” og miste seg selv. På den måten kunne de kjenne på hva de savnet i livet sitt og hva som var viktig i livet når de mistet det. Og når de mistet seg selv. Og selvfølgelig lærte de mye av leve livet til en som prioriterte og tenke litt annerledes i hverdagen sin.

Ingen er perfekt! Men man glemmer ofte å verdsette sine gode sider. For det er så lett å ta sine egne egenskaper for gitt! Jeg gjør vertfall ofte det! Men jeg tror man hadde savnet nokså mange av sine egne egenskaper dersom man ble tryllet til en annen person. (Som ikke hender meg så ofte). For jeg vedder på du har mange bra egenskaper og mange sider som kommer godt med og som andre gjerne missunner deg for!

Det siste jeg vil nevne er tanker rundt prioriteringer i julen. Og her finnes jo ingen fasit. Jul er tradisjon og alle gjør ting på sin måte og har sine tradisjoner og ting som er viktige for dem. Men i likhet med kvinnene i “A christmas switch” så finnes mange ytterpunktmennesker der ute. Kanskje noen lar perfeksjonen med juleforberedelser gå sålangt at de må nedprioritere tid med familien? Jeg husker vertfall jeg hadde så lyst å se film og tv før jul med “de voksne” i nærmeste fam, men at de sjelden hadde tid. Noe som jeg synest var så trist, for da måtte jeg se ting jeg ville dele med andre alene. Og tror mange foreldre er der at de ikke har tid til julekosen underveis fordi de er så stressa og har så mye å gjøre for å lage perfekt julekveld. Og så finnes disse ja menneskene og supermødrene som er utslitte på julekvelden. Mens noen er flinkere å balansere! Men akurat dette går som sagt ikke kun på ens egenskaper men på prioriteringer. Og det er verd å tenke over hva som er viktig for at man skal ha det best i jula.

Jeg håper alle kan se og verdsette det gode med seg selv og sitt liv. Det man så lett tar for gitt!

Fototillustrasjon, a switch for christmas, moviepictures.

Har du noen tanker om juleprioriteringer? Eller å ting for gitt; både når det gjelder egne personlige egenskaper og talenter og gode ting en har i sitt liv?

 

 

Pleier du å gjøre dette når du lager brente mandler?

Idag har jeg og en venn laget brente mandler! Ble de ikke fine?? Det litt komiske er at innlegg som “hvordan lage brente mandler” på min blogg oftest blir “hvordan ikke lage brente mandler”. For jeg lærte noe idag også. Kanskje dere kan lære av mine feil? 😉

Jeg har laget brente mandler før. Og hadde jeg gjort det på samme måte som sist jeg laget det hadde det nok gått supert! Men vi prøvde først ut en ny oppskrift som innehold flere ingredienser enn jeg pleier å bruke, og der alt skulle oppi samtidig. (Jeg har ikke pleid å ha mandlene oppi med en gang) Og resultatet ble uansett hva som gikk galt ikke bra nok. For sukkeret karamelliserte seg ikke og mandlene ble ikke sprø nok. (Nedenfor er det misslykkede forsøket). 

Det jeg synest er best når jeg lager brente mandler er å varme sukkeret endel før jeg tar oppi mandler. Og når vi prøvde det ble resultatet helt perfekt! (Dere ser mandlene gjennom de søte glassa jeg kjøpte på europris).

Så det neste jeg tenker å gjøre på dette prosjektet er å karamellisere sukker på ny og ta alle mandlene fra første forsøk oppi panna en gang til. Så håper jeg det blir bra! 🙂

 

Har du laget brente mandler i år?

Pleier du å ha mandlene oppi fra starten, eller begynner du å varme opp sukkeret først?

Mitt juleønske /I, Tonya filmen.

Licensed from: geralt pixabay.com

Ifjor jul ønsket jeg meg “bidrag til ett ordentlig fotokamera.” Og det samme er mitt høyeste materielle ønske i år! Ett kamera! Tenk så moro det hadde blitt med ett kompaktkamera!! Jeg elsker jo å ta bilder og redigere!! Og blogg har vært en stor hobby for meg i over tre år. Men det blir ikke den kvaliteten jeg ønsker på bloggingen ved bruk av kun mobilbilder. 

Jeg fikk noe bidrag til kamera ifjor til jul. Og jeg har hørt “rykter” om at noen vil støtte litt ekstra rundt den drømmen i år! For tror alle vet jeg ønsker meg det nå. Og uansett, så tror jeg at jeg skal få kjøpt det snart selv om jeg ikke skulle fått det. Jeg skal prioritere det rett og slett! For jeg synest egentlig jeg fortjener det ettersom jeg har ønsket meg det i mange år, og jeg tror det ville blitt mye brukt! 🙂 Har noen anbefalinger på kompaktkamera e.l.de er fornøyd med?

Ellers; Dagen har vært fin! Og jeg har både pakket inn litt julegaver og spist julemat! 🙂 Og det ble en episode med jul i skomakergata (En var nok, men hyggelig mimring) og sukkerbehovet ble dekket ettersom en venn hadde kjøpt inn både is og sånn sjokoladesaus med daim som smelter på isen <3 Ellers så holder jeg på å se filmen I, Tanya. Filmen om Tonya Harding. Og jeg synest den er bra, og interessant oppbygget.. For noen destruktive forhold både til mora og kjæresten, auch! ..Jeg har kommet halveis, så er spent på delen med Nancy Kerrigan nå.. Har noen andre sett filmen? 

Hva ønsker DU deg til jul? <3 Er dere i rute?

JUL OG SKILLSMISSEBARN &, når barn selv får medvirke til hvorvde skal bo!

Jeg vil skrive ett innlegg som jeg har tenkt gjennom ti ganger om jeg vil dele eller ikke. Og det er temaet om jul og skillsmissebarn! Grunnen til at jeg ønsker å skrive om dette temaet er fordi jeg ønsker å sette fokus på en sårbar gruppe barn som fortjener en så fin jul som overhode mulig; barn som opplever første jul med skilte foreldre! 

Mine foreldre ble skilt da jeg gikk på slutten av barneskolen. Min søster på 9 år skulle bo hovedsaklig hos mim far. Og min søster på 2 år skulle bo hos min mor. Jeg som gikk fra å være 11 år til 12 år skulle få det “privilegiumet” å velge selv! For loven sier jo at man som tolvåring har rett til å ha noe selvbestemmelse hvor man skal bo i skillsmissesaker.*

Det å gi meg friheten til å velge selv hvor jeg skulle bo var nok gjort i beste mening. Men jeg var en snill og samvittighetsfull jenteunge som syntes det var tøft å ta en slik avgjørelse, fordi jeg følte at jeg måtte velge “side”? Foreldra var heller ikke akkuratt bestevenner disse åra, og det var to veldig ulike miljøer og litt ulike “regler” hjemme hos dem. Så det var jo veldig omveltning å forflytte seg mellom stedene iblant, særlig hvis man var på ett sted lenge.

Jeg tror barn kan være redd for å velge bosted selv. For tenk om den foreldrenen de ikke “velger” blir lei seg og i verste fall tenker at man er mer glad i den andre? Og tror dette kan bli verre dersom foreldrene er hund og katt og man føler det er litt “konkurranse”mellom dem. Jeg klarte vertfall aldri helt å velge, og ettersom de bodde i samme kommune, hadde jeg til slutt backup i skolesekken for å kunne bestemme iløpet av dagen hvor jeg gikk etter skolen. Så jeg visste sjelden hvor jeg kom til å sove neste natt, og ble nokså rastløs. Men frihet hadde jeg vertfall.

Skillsmissebarn og jul

Dette er mange år siden mine foreldre ble skilt, og nå er alle søskena mine voksne. Så jeg tenker egentlig sjelden på at jeg er skillsmissebarn i hverdagen. Men akkuratt i jula kan jeg tenke litt ekstra tilbake og føle meg litt skillsmissebarn som voksen likevel. For jul er familietid, og man må jo som voksen velge hvem man er med i jula. Det gjør jo alle voksne! Enten det er innad i familien eller om man skal feire med svigers. Men å velge hvor man feirer jul tidlig i livet er noe annet. Eller eventuelt at andre tar det valget når man er 8 år, om man skal feire med mor eller far. 

Jeg tenker på alle skillsmissebarna på denne tiden av året, og spesielt de som opplever første jul med skilte foreldre! Samme om man er 8 år eller 15 år pluss, så er noe sårbart med jul og den kjærnefamilegreia og tradisjonene for aldri blir det samme etter en skillsmisse. Det at ting skal være som det alltid har vært er noe mange ønsker for jula. Tradisjoner! Og det kan være en stor sorg å miste noe som betyr så mye som å ha begge foreldre rundt seg på julafta. Jeg gråt vertfall stort alene på rommet første julekveld jeg visste min mor måtte feire jul uten barna- og savnet var så stort. Som om jeg hadde dårlog samvittighet for å ikke være to steder . For jeg var veldig mammajente før. Og det var også tøft åra som fulgte å innse at jula ikke ville bli den samme.

Dette er ikke ment som ett stakkars meg innlegg. Men det jeg vil frem til er at det å være skillsmissebarn i jula kan være tøft selv om det er vanlig med skillsmisser. (Og noen ganger helt nødvendig. Så ikke tro at jeg prøver gi skilte foreldre dårlig samvittighet.) Men har du barn som opplever første jul med “raknet” familie, så håper jeg barna blir satt høyt og sett. Selv om man har det tøft selv i en skillsmisse. Barnet har to foreldre. (Og jeg må si at de småbarnsforledra som klarer feire jul sammen for barnas skyld og legge nag bak seg tror jeg gjør barna noe godt. Selv om det naturligvis ikke alltid er mulig i alle tilfeller) En åtteåring vil jo helst at “mamma” skal være der når gaven fra henne blir åpnet. Og alle typer sorg blir forsterket i jula. Og skillsmissebarn bærer faktisk oftest på nettop en stor sorg

Mine foreldre valgte å ha to julafter i året. Noe som funket greit. Vi hadde annenhver julafta hos hver av foreldrene. Og feiret første juladag hos den man ikke var hos julaften. Så to julafter hvert år, oftest med besteforeldre med fra de ulike sidene av familien med. Og akkuratt det betydde mye for meg på situasjonen- at besteforeldra kom å gjorde ting mer “normalt, koselig og helt”

På julafta hadde vi pinnekjøtt, og på julafta nummer to svinestek. Dette var likt hvert år uansett hvor vi var, selv om det selvfølgeligvis var noen variasjoner i tradisjonene på julafta fra familie til familie. Etter julemiddag var det begge juledager gaveåpning fra pakkene under treet. Så alle gaver fra mors og fars familie var seperat, og var under treet til mor/far. Og vennegaver ble oftest lagt under det juletreet som vi skuloe feire julafta.  Det eneste som var litt slitsomt med ordningen var å ikke roe seg ett sted, men stå opp første juledag for å spise frokost, og forflytte seg til neste famile.Men så har jeg kanskje vært ekstra sentiviv til den forflyttingen av sted også, så jeg klager ikke på den bagatellen. Ordningen funket bra, og den varte i mange år. Og min minste lillesøster husker jo kun den juletradisjonen.

Har dere noen tanker rundt jul og skillsmissebarn, eller om 12 årsbestemmelsesrett? 

Er det noen som har erfaringer rundt dette? Kanskje det finnes andre skillsmissebarn her inne? Eller noen som er skilt og har barn? Kanskje noen har noen gode råd og har noen bra ordninger i jula som funker?

Setter pris på tilbakemeldinger <3

* Som en kommentar til slutt til det jeg skrev om innledningsmessig så vil jeg bare si at det å la barn ta del i egen situasjon i skillsmissesaker fra fylte 12 år, er noe jeg tror kan være både positivt og negativt. Jeg skal ikke si det er feil. Ingenting er svart hvitt. Og alle barn og alle skillsmisser er ulike. Men det er verd å tenke over hva man legger av samvittighetskvaler og hvor vansklig det kan være for ett barn å velge mellom to foreldre. Og noen ganger er det kanskje best de voksne tar vansklige avgjørelser, basert på det man tror er barnets beste. Og så kan man heller gjøre om på det om barnet tydelig yter ønske om noe annet:-)