FILTER PÅ BILDER- kan det gi mer komplekser?

Licensed from: Engin_Akyurt pixabay.com

Å bruke filter på bilder man legger ut på sosiale medier er svært vanlig idag. På instagram kommer man jo automatisk innom filtervalg før man publiserer. Men er det å bruke filter helt uproblomatisk? Eller kan man få dårligere selvtillitt av det?

Jeg vil dele en kort video fra vg tv HER der de tok opp problemstillingen med filter og kroppspress. Og HER er en artikkel om filter, kroppspress og påfølgende operasjonstrend. (Flere vil vissnok opereres som om de hadde selfiefilter.)

Jeg har selv aldri testet slike filter der du får bjørneører, bjørnenese, store øyne og plettfri hud. Men jeg har avogtil brukt filter på instagram. Og for å gi ett eksempel på hvordan det kan se ut så er bildet nede til venstre orginalbilde tatt med nettbrettkamera, mens det til høyre er det samme bildet med ett instagramfilter. Jeg hadde på orginalbildet nokså plettfri/kvisefri hud i utgangspunktet så det er ikke så forskjell der, men jeg likte dette filteret fordi bildet ble litt bedre i lyssettingen; mørkere og fine fargetoner. Så jeg tenker at det ikke er den store forandringen på ett bilde, selv om jeg føler jeg ser “finere sminket ut, og mindre blek ut” med filteret.

De filtera jeg derimot tenker er usunne og jeg ikke bruker er de filtera som forandrer mye! De som gjør haka smalere, øynene større, leppene fyldigere og huden alltid perfekt. Greit nok om man bruker ett kattefilter på moro iblant! Men hvis man i utgangspunktet har ett rævva selvbilde, for så å finne ut at man ser finere ut med filter og alltid bruker det – hvor mye hjelper det egentlig på den selvtillitten som kommer når man ser seg i speilet? For både jeg og kanskje dere bruker vel filter iblant der vi ser litt freshere ut? Og hva når man går ut døra til den virklige verden? Der kan man ikke ta på filter før noen ser deg.

Noen mener filter har skapt større utseendepress, fordi folk vil se like bra ut i virkligheten som de gjør på instagram! .. De har satt lista høyt for seg selv, og gjerne fått ett par ekstra komplekser fordi de endelig var fornøyd med utseende på bloggen, men er redd for å bli avslørt. Fordi man egentlig er ett blekt kvisetryne med små lepper. 

Hva er dine tanker og erfaringer rundt filterbruk?

Evig single som synest nettdating er tull.

Licensed from: TheVirtualDenise pixabay.com

Jeg har jo skrevet at jeg nettdater. Og jeg tror det er ekstremt vanlig i dagens samfunn! Men jeg har pratet med noen jenter iløpet av de siste åra som er typ “evig single” som fnyser når jeg nevner ordet nettdating. “Så lavt ville jeg ikke synke” sa en av de. Og det var såå flaut om noen oppdaget det! Vel.. Er det så fælt å nettdate?

Nå skal ikke jeg tvinge noen til å date, og heller ikke mase for mye på noen som sier nettdating er tullete og noe de ikke vil..Men bor man i en pitteliten bygd og alltid har vært singel, men drømmer om å finne drømmemannen og å få barn..Vel da nytter det vel ikke å sitte å vente på at han kommer ridende på en hvit hest?! Det har vertfall aldri jeg hatt som strategi. Og selv om jeg respekterer at noen kan synest det er feil for dem å nettdate, så tenker jeg at det vertfall ikke burde være flaut i 2018 (!)

For det første; hvem bryr seg om du nettdater? Er ikke det bare bra at noen tar tak i ett savn i livet sitt? Man vil vel hverandre vel? Jeg hadde vertfall heiet og synest det var helt topp om disse antinettdatings-single jentene som venter på prinsen gav dette en sjanse. Og jeg har jo kun nevnt det for dem fordi jeg vil dem vel.  Kjærlighet og relasjoner er noe av det viktigste i livet, og jeg ser ingenting galt i å oppsøke ett sted der man kan møte andre single. Men disse jentene har litt rett i at det noen ganger føles man må selge seg selv iform av å presentere seg på best mulig måte. Og noen datingapper synest jeg personlig er litt for utseendefokusert. Men langt fra alle. 

Nettdating er så utrolig vanlig nå. Og jeg vil bare si at jeg håper ingen single flotte gutter eller jenter lar være å “prøve lykken” fordi de er redd noen skal oppdage at de nettdater. Og fordi det er flaut. For hvem skulle vært negativ til det? Det er helt vanlig å date når man er singel. Og hva har man å tape på å prøve?? 🙂

HVA MAN FØLER OG HVA MAN MENER OM KROPPSPRESS KAN VÆRE MOTSTRIDENDE! / Blogg-ytterkanter.

Licensed from: MikesPhotos pixabay.com

Folk som blogger kan ofte deles inn to to ytterkanter når det gjelder temaet kroppspress. Man har de bloggerne som helt tydlig gir etter for kroppspresset, som gjerne skriver åpent om at de er usikre på seg selv, og deler personlige innlegg om både operasjoner og komplekser. (Disse legger seg gjerne under kniven mer enn en gang og blir kalt dårlig forbilder.) Og så har man på den andre ytterkanten de bloggerne som prøver å få leserne til å elske kroppen sin som den er, som er imot operasjoner og som gjerne deler før og etter erfaringer om hvor usikre de var før, men hvor mye de nå elsker og aksepterer sin egen kropp.

Jeg skulle ønske jeg var i ytterkant to. Og jeg føler mange “mindre bloggere” nå har fokus på på å elske seg selv som man er som en sterk motvekt til øvre del av topplisten. Og gruppe to sitt syn føles i teorien mest etisk riktig. Det oser “bra forbilde” og sterke mennesker imotsetning til de i gruppe en som er sårbare og usikre på det området.

Mange bloggere er for tiden bokaktuelle å har skrevet om  “den tøffe tiden” som de selvfølgelig har kommet seirende ut av. Og dette gir status i likhet med de som har vært usikker på kroppen men nå er kommet seirende gjennom fasen som selvelskende mennesker! De elsker og er stolt av den det er, og kommentarfeltet til disse bloggerne som har kommet til det punktet der de har akseptert seg som de er, blir nesten utelukkende applaudert. For folk ønsker å finne inspirasjon og ett håp om å bli komfortabel i egen kropp, og de fleste liker folk som viser “ikke- perfekte kropper” og ett sunt, naturlig ideal. Ja, hvem ønsker ikke å bli fornøyd med sin egen kropp?

Jeg leser begge type ytterkantblogger. Og i den ene finner jeg inspiasjon, og i den andre kan jeg identifisere meg mer.. For ja, jeg finner inspo i disse selvelskede menneskene, men klarer faktisk å identifisere meg mer med de dårlige forbilde ut fra mine egne følelser. Det å ha komplekser. Ikke føle seg bra nok.

Jeg prøver på bloggen min å sikte meg mot ytterkant to! For det er jo der jeg vil DERE skal være! Jeg vil at dere skal elske dere selv og kroppen som den er. Og jeg skriver på bloggen det jeg mener er riktig, men ikke nødvendigvis hva jeg personlig føler. Og i den formuleringen hørtes det kanskje helt feil ut.. Detbjeg mener er at jeg velger å ta opp kritiske spørsmål på bloggen min ved kroppspress, operasjoner og enkelte bloggeres fokus på dette fordi jeg synest det er VIKTIG. Og jeg synest topplisten er for dominert av kropp og at det ikke bør bli det “naturlige” å operere. Men jeg har likevel aldri hatt noe innlegg om hvor mye jeg elsker og akseptere min egen kropp til fulle. For da lyger jeg!

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde selvtillitten blogggruppe to viser utad. Nå har ikke jeg baare dårlig selvtillitt rundt sitt eget ytre, om det høres slik ut. Men jeg har aldri hart noe stor før/etter opplevelse, og alderen (selvtillitten som vissnok ofte blir bedre med alderen) har ikke frigjort meg. Men kanskje når jeg er pensjonist?.. 😉

Det jeg prøver å si er at man noen ganger kan være delt i ett tema der man føler man burde stå fast på ett ståsted og ved noen prinsipper. Men ting er ikke alltid svart hvitt. Og det er lov å si at man synest bloggverden er insain og at det er for mye kroppspress, og likevel være påvirket inni. Og jeg synest det også bør være lov å fortelle andre at de er fine som de er, selv om man ikke er like flink å si det til seg selv. Men jeg vil ikke late som jeg er helt i yttergruppe to, for det blir feil for min del. For jeg har ikke landet på noen side, og jeg vet bare at det er ikke lett å være menneske og at man får prøve å støtte hverandre i de valga man tar å forstå at alle har ulik bakgrunn og tar valg utfra sitt hode. Men det er tragisk at det er så mange som er så usikre på seg selv at de går drastisk til verks og den smitteeffekten det har. Og jeg tror det er viktig å minne unge fjorttishoder på realiteten der de daglig følger gamle paradise hotelldetakere på blogg som poserer lettkledd med resilanlepper, silikon, Gucci og Dior. Jeg tror også det er veldig naturlig å være akkuratt der jeg er for mange også, ett sted mellom hva man føler og hva man tenker. Så jeg forstår folk i gruppe en, men jeg mener gruppe to er en viktig motvekt. Og sistnevnte gruppe er også det sunneste idealet, selv om jeg ikke liker det store statusskillet her, og dette før/etter fokuset. For tror virkelig få personer kommer ut på andre siden som “selvelskende mennesker,” men at selvtillitt går litt opp og ned og selvfølgelig er avhengig av hva vi forer oss selv med i sosiale medier, om man har folk rundt en som bygger en opp osv osv.. Men man kan altså ha motstridende tanker rundt dette temaet, fordi man kan føle noe man ikke nødvendigvis ville verken anbefalt andre eller tenkt var politisk korrekt og riktig. 

 

NOEN ANDRE SOM OPPLEVER Å HA MOTSRIDENDE FØLELSER OG TANKER IBLANT?

HVIS DU ER BLOGGER; ER DU HOVEDSAKLIG I YTTERKANT EN ELLER TO? 

HVILKE BLOGGERE IDENTIFISERER DU DEG MED OG HVA INSPIRERER?

Comments on 

 

 

KJEDELIG Å VÆRE SYK!

God dag! Jeg er syk idag og føler meg omtrent så trøtt som pus ser ut her! Jeg våknet ikke før halv ett. Og jeg  ville bare inn å si “hei” selv om jeg føler for å ligger helt i ro å sove igjen nå.. Egentlig er jeg ganske dårlig på å være syk, for jeg har ikke tålmodighet til å ligge i ro å ikke gjøre noe. Men noen ganger klarer man ikke så mye annet, og burde lytte til kroppen. 

Er det noen andre som er slått ut av hva det nå enn er denne uka? Jeg tror det er over halvannet år siden sist jeg hadde influensa, så jeg kan ikke klage på å være syk ofte. Og jeg tror og håper dette går over raskt og raskere enn sist.

Det er noe kjent med datoen idag. For jeg ble sammen med min tidligere kjæreste denne datoen, og jeg pleier jo alltid huske på den dagen og likte å planlegge en oppmerksomnet til han. Ja, for jeg elsker sånne feiringer og å gi oppmerksomhet. Ser på bloggen at jeg gav han fjernstyrt helikopter med kamera på femårsdagen. Men nå trenger jeg strengt tatt nå ikke å sette av dagen lenger. Men datoen er jo selvlysende på skjermen 😉

Jeg får snart logge ut å prøve sove igjen! Hadde den syyykeste rare drømmen inatt, med ett eventyr med vendinger som overrasket meg selv. Ja, hvor tar hodet det fra??! Å klatre opp en klippe med trappetrinn i 90 graders stigning, stupe fra minst 50 meter ned i havet for å få fart til å komme til ett hemmlig sted.. Ny bestselger? Hehe! Ha en fin dag! :)* Comments on*

ER IKKE DETTE EN LITT RAR UNNSKULDNING FOR Å TA SILIKON?

Licensed from: Foundry pixabay.com

Det er mange bloggere som får operere inn silikon, og den “unskuldningen” som er mest brukt for tiden for å rettferdiggjøre inngrepet, er at “de bare ville få tilbake brystene slik de var.” For brystene ble mindre og slappere etter barn/vektreduksjon, og da ville de bare få tilbake sine naturlige bryst.

Og vel, det er jo opp til hver enkelt om de vil skjære i kroppen å fylle på, og jeg respekterer det valget andre gjør. Men denne rettferdiggjøringen (som jeg senest leste på en blogg i dag -og to nokså store blogger) har jeg egentlig tenkt at er litt rar? Forståelig. Men rar. For selvfølgelig kan man få ønske om å fikse på deler av kroppen som endrer seg gjennom livet. Vertfall med drastisk endring. Og hvem skulle ikke ønske at man hadde den puppestørrelsen man hadde på sin høyeste vekt også etter vektreduksjon?? 🙂 (Jeg løfter en finger i været vertfall!)  Men det naturlige er jo at kroppsdeler endres iløpet av livet. Og man kunne brukt en slik unskuldning om “tilbake til utgangspunktet” for de fleste inngrep hvis man tenker ens egen mindreårig self som standard. Nesa og ørene vokser jo ganske mye igjenom livet. Så man kan jo operere dem litt mindre bare fordi de opprinnelig var slik når du var 15? 

Det naturlige er at kroppen endres og er nærmere idealet i tenåra og 20-åra enn senere. Så jeg synest det er litt merklig å lese om alle som tar silikon og skriver at det var bare for å få tilbake brysta slik de egentlig var fra naturens side. Men vet ikke om noen andre her har reagert på dette? 

Ellers vil jeg ønske alle kvinner en fin rosa måned. Og disse fordelene er så mye mer enn noe visuelt, og noe mange visstnok har kompekser for å ikke tror er bra nok som de er. 🙂 <3 Ha en fin dag, og vær snill med deg selv! Comments on :-)*

OFFENTLIG TOALETT, MANNEN I DRESS & OG RARE OG UHYGIENISKE VANER!

Licensed from: jarmoluk pixabay.com

Ett av gårsdagens samtaler jeg hadde med en venn var pissing ute. Vi diskutere alt fra hvor mange menn som ikke vasker henda etter dobesøk til busslukeblotting og hvordan man egentlig bør vaske henda på offentlige toalett.

Utgangspunktet for dette samtaleemne var en kronikk jeg leste på kk om menn som ikke vasket henda og “ikke visste hva dobørste var.” Og jeg måtte sjekke med min mannlige venn om det stemte. Gikk mange menn ut av dobåsen og ut døra uten å stoppe å vaske henda? Vel, jeg fikk vel egentlig bekreftet at mange slurvet der :-)Min venn kunne fortelle blant annet om den fint antrukne dressmannen som kom ut fra båsen etter å ha gjort sitt fornøgne, skrudde på kranen, vetet hendene forsiktig uten såpe og dro fingrene gjennom håret.. (Iiiiiish, jeg vrir meg!) Så der var hårsveisen viktigere enn håndhygiene vertfall. Og jeg synest det høres diskusting ut, og rart å tenke på han sikkert hilser på mange klienter i fin dress.

Licensed from: TeroVesalainen pixabay.com

Uteblotting

Menn har det så mye enklere enn kvinner om de må på do ute. Jeg brukte sikkert ti min igår på å finne egnet plass å gå på do ute (sånt kan skje når man er på tur etter for mye kaffi). Men på vei tilbake, i bilen kjørte vi forbi en mann som hadde stoppet i en bussluke, og stod åpenlyst å pisset. Så er mye mer akseptert med menn som pisser, og klarer ikke se for meg en kvinne gjøre det så åpenlyst. Men sånn helt ærlig så sjønner jeg ikke hvorfor ikke de menna som må stoppe og pisse ved bussluker ikke går bak busskuret, men står så synlig de kan… 

 La vannet renne

Jeg synest det er litt rart at det er kjempevanlig blant unge å skru på vannet før de går på do på offentlige toalett. Hvorfor er det plutselig sååå fælt om andre hører at man er på do og eventuelle dolyder? “Ikke bare la vann renne da ungdommen, og skru det av etter dere er ferdig vertfall!” Hva er så farlig om noen hører en pisse eller noe? De fleste høres vel ikke ut som om de føder der inni båsen heller, hehe! Jeg vet  at det ikke er lett å være ung og usikker, men det er enda teitete å ta på springen enn dolyder (synest jeg da.) Det roper jo egentlig “jeg er en usikker person”. Evt en som tror han må skåne andre fra noe helt naturlig. Eller hva tenker dere?

Håndhygiene

Til slutt må jeg inn på diskusjonens vanskligste doproblem. For vi kom frem til at fullstendig god hygiene nesten er umulig på offentlige toalett. For vasken er jo bakteriebombe. Så vasker du henda, så blir du egentlig “skitten” når du skrur av springen, så lenge du ikke skrur av med ett rent papir. Men da har du jo igjen ytterdøra og de tullingene som ikke vasker henda da.. så da er det nok en bakteriebombe der 😉 Har du noen gang tenkt over disse tingene? Ha en fin dag!

TAYLOR- LØRDAG

Her er noen låter jeg digger av Taylor Swift fra Reputation, og som passer en lørdagskveld. De er jo ikke helt nye, men jeg liker de bedre og bedre. Jeg liker både orginal og remix av “Ready for it.” Taylor er utrolig god å produsere bra låter! Og bra remix av de som laget den. Passer en lørdagskveld.

Delicate 

Halloween feeling..”the old taylor can’t come to the phone right now. Why? Oh, cause she’s dead..” Videoen er ikke den orginale men en tekstvideo jeg synest er bra laget! 

Ha en fin kveld!

NETTDATING – MINE TANKER.

Jeg har det mye bedre akkuratt nå, og dagen min har vært veldig fin 🙂 Igår gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på 8 år (!). Nemlig å forville meg inn på en datingside. Og det var litt moro og litt stressende.

Åpen eller selektiv?

Når man skal nettdate (for de som tilfeldigvis er uvitende) får man jo ett par hundre spørsmål når man “sjekker inn”. Og jeg satt noen timer igår, og tenkte at jeg skulle fylle ut litt åpent og inkludernde. For det var jo dumt å gå glipp av drømmemannen for “bagateller” Så jeg tok med hele landet. Med og uten barn. Alder var uviktig osv. Men jeg har allerede begynt å bli litt mer selektiv…Og det er både fordi det ble så uoversiktig og mange. Og fordi jeg tenkte litt mer realistisk og praktisk , og starte “der”. For å fly til Finnmark å date er kanskje en smule urealistisk om det ikke er Brad Pitt i kombo med Nelsen Mandela eller noe, haha! Neida.. Men, jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ikke ville gjøre den “feilen” mange gjør med å være for kravstor. Men jeg tror likevel man er nødt til å være litt selektiv, og vite litt hva man vil ha og hvor man vil bo. Være ærlig med seg selv. Samtidig som man må ha som utgangspunkt at ingen er perfekt, alle har bagasje og noen ting er bagateller, mens andre ting viktige. 

Barn fra før:

Jeg har det siste døgnet måttet ta stilling til mange spørsmål. Det er ikke det at jeg aldri har tenkt tanken før om jeg kunne hatt datet en med barn fra før. Men nå blir det jo mer aktuelt spørsmål når jeg får meldinger fra deltidspappaer. Og jeg må innrømme at den idealistiske meg tenker at “mange har barn fra før når de er på rundt min alder og oppover, og det hadde sikkert gått fint”. Mens den mer egoistiske, og kanskje realistiske meg tenker at det vil jeg egentlig ikke. Jeg har jo ikke barn selv (utenom firbente). Og jeg vil jo helst ha en som ikke har barn fra før, og som vil ha barn og som man slipper ett utgangspunkt som er litt komplisert. Og ikke det at jeg er noen sykelig sjalu person. Men har man barn fra før vil alltid exen og det de hadde sammen være sentralt i livet, og jeg vet ikke om det er ett drømmesenario, selv om mange har den situasjonen. Dine barn, mine barn, felles barn. Ja, hadde jeg hatt barn fra før selv hadde det jo vært litt rarere å ikke syntes det var greit den andre hadde det.. Så.. Det er jo mange fisk i havet, men gjør jeg feil i å sortere bort småbarnsforeldre? Er det big deal or not med barn fra før? 

Hva er viktigst?

Det tar nok litt tid å finne ut for seg selv hva som er viktigst. Og jeg tror jeg vet noe som er viktig for meg. Og ironisk nok er det de punktene jeg får minst match på til nå.. Og ellers er jo kjemi kjempeviktig, og det får man jo ikke gjennom nettet. Så det er jo ikke så lett.

Å være over exen:

De sies jo at regel nr 1 for dating er å være over exen. Og helt ærlig så er ikke jeg det. Men jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli det, for jeg er kjempeglad i han. Men det har gått endel tid nå, og jeg har også vært åpen med han om dette. Vi omgås fortsatt som venner, og derfor har jeg lovet å oppdatere han dersom jeg faktisk går på date eller noe blir mer alvorlig. For jeg ville aldri såret han, og har mye respekt for hans følelser. Og jeg hadde ikke gjort dette uten at han syntes det var ok. Jeg kommer heller ikke til å gifte meg eller storkline imorgen.. Men jeg føler jeg må gjøre noe for å komme meg videre, vertfall tenke på å komme meg videre. Og livet har vært litt ensom, og dette kan jo om ikke annet kanskje føre til noen flere venner?

Lærer litt om seg selv

Jeg føler man kan lære litt av seg selv ved å date. For man må ta stilling til så mange ting. Som “hva er viktigst for meg?”  “Hva er mine egenskaper?” “Hva trenger jeg?” “Hva er det viktig å være like på, og hvilke ting kan være ok å være ulike på?” 

Ellers må jeg bare si at jeg ikke har tenkt å gifte meg imorgen. Jeg tar ting en ting av gangen, og går ikke på date før det føles riktig og jeg evt møter noen jeg vil bli bedre kjent med. Men bare ved å ha vært ett døgn på “sjekkeside” har jeg lært litt mer om hva som jeg “ser etter”. Og en dag må man gå videre eller finne ut av denne kjærligheten.. Hvis ikke man liker å være single da.. 🙂

KJENTE DU IGJEN NOEN AV MINE SPØRSMÅL OG TANKER RUNDT NETTDATING?