Hadde jeg tilgitt utroskap?

Licensed from: pixel2013 pixabay.com

Jeg har hørt så mange jeg kjenner si “Hadde kjæresten vært utro hadde det vært RETT UT“. Og jeg kan forstå det! Men jeg klarer ikke være så bastant, selv om det godt kan hende det hadde vært resultatet. Det eneste jeg VET er at jeg hadde vært knust hvis jeg opplevde det, jeg mest sannsynlig fått en stor selvtillittsknekk, muligens dype tillittsproblem, og jeg hadde  vurdert sterkt å avslutte forholdet. Men hadde jeg avsluttet på stedet uansett? Er det i det hele en sjanse for å komme gjennom utroskap?

Jeg leste en interessant artikkel i KK om emnet utroskap, og jeg har den artikkelen litt i bakhode som inspirasjon for det jeg skriver nå i tillegg til mitt eget syn på utroskap. For hadde JEG klart å tilgi utroskap? 

Utroskap er så mangt. Alt fra flørting, kyssing til sex.

De fleste utroskap skjer jo EN gang for eksempel på en bytur med alkohol innabords. Mens “verre” utroskap er parallellforhold som gjerne pågår over lang tid. (Grøss) Og sistmevnte er jo mye vanskligere å komme seg igjennom (hvis man ønsker det) og inneholder oftest mange løgner over tid. 

Jeg tror ikke jeg hadde taklet ett utroskap av langvarig art… Da tror jeg seriøst jeg hadde klikka! 

Ett engangstilfelle av utroskap hadde nok vært vanskelig nok. Men dersom partneren innrømte og beklaget med en gang etterpå hadde man vertfall unngått alle løgnene! 

Jeg synest utroskap er ett engasjerende tema. Og det er ikke så lett i alle tilfeller å forstå hvordan noen har samvittighet til å gjøre noe sånt mot noen man er glad i. Men klarer jeg å forstå en promille av tilfellene hvis jeg legger godviljen til? Hva med den tvangsgifta kona som er utro med den hun egentlig er forelsket i? Hun får  aldri velge kjærrigheten, og møter den i skjul. Vel, det er utroskap, men kan man forstå det? Og hva med mannen/kvinnen som lever i ett utrolig destruktivt forhold der partneren utøver psykisk vold og null annerkjennelse og man møter noen som ser en.. Vel.. utroskap er likevel utroskap. Men finnes det tilfeller der man klarer forstå at det skjer?

Ofte tenker jeg på utroskap der en full, narsissistisk egoist tenker med feil kroppsdel. Men “fylla har skylda” er såvisst ingen unskuldning for utroskap. Og ei heller dårlig kommunikasjon, at man ikke føler seg sett eller at partneren ikke gir en nok.. Har man sagt frivillig ja til å være i ett forhold og er ved sine fulle fem så går man ike å roter med andre! Så vondt må man ikke gjøre noen!

Ifølge KK er det svært vanlig at den som blir bedratt får en real selvllittsknekk. Og det kan jeg jo godt forstå! Jeg antar jeg hadde sammenlignet meg så sykt med den andre kvinnen og tenkt jeg ikke måtte være bra nok..eller pen nok.. Eller at hun var mye finere.. flinkere.. mer spennende.. Man finner jo så mye man kan grave seg selv ned på om man er i den boblen.. ALT som er ulikt mellom kvinnene tolkes som en svakhet hos seg selv.

Hvis man vil prøve å fortsette ett forhold etter ett utroskap skrev artikkelforfstteren i kk at det ville være viktig at den som er utro tok seg tid til å lytte og annerkjenne hvor vondt det faktisk har gjort partneren. Og det tror jeg på.. Hvis han ignorert følelsene til partneren selv etter utroskap ville jo forholdet strengt tatt være helt over.

Det var også ett tips at den som ble bedratt ikke gravde etter alle detaljer om utroskapen selv om det var fristende. For de bildene i hodet ville oftest gjøre det verre å komme seg bidere og også være intim med partneren i gjen. 

Jeg tror at noen som opplever engangsutroskap prøver å jobbe seg igjennom det i større grad om de er gift og har små barn sammen enn hvis man er singe!? Selv om det naturligvis er ulikt fra par til par. Er man unge og “fri” med mange fisk i havet er det lettere å gå tenker jeg. Og så spørs det jo om man virkelig VIL prøve å redde forholdet og om det er VERD det. Er kjærligheten stor nok? VIL man være med partneren til tross for dette? Å komme gjennom utroskap innebærer at begge i paret vil jobbe hardt for å komme seg gjennom det. Og det må være beinhardt å jobbe seg gjennom noe sånt! 

 

HADDE DU KASTA PARTNEREN PÅ DØR VED UTROSKAP? 

HAR DU REFLEKTERT OVER SLIKE TANKER JEG TOK OPP HER FØR?

Bli gjerne med på ukens blogg hvis du vil – HER!

 

18 kommentarer
    1. Jeg er av natur sånn at jeg tenker på alt mulig. Så dette har jeg tenkt over flere ganger. Jeg har opplevd at en partner har vært utro. Dette var selvfølgelig veldig vondt. Det tok litt tid, men jeg valgte å gå fordi jeg ikke klarte å stole på han. Jeg fikk vite det av dama som han var utro med når han og jeg var på hyttetur. Da var det ikke så lett å gå der og da, men endte altså opp med at jeg gikk kort tid etterpå. I noen tilfeller så skjønner jeg at folk er utro. Jeg synes fortsatt ikke det er greit, men jeg skjønner det.
      Noen er sammen av feil grunner og burde kanskje ha gått i fra hverandre før det ender med utroskap, løgner og at ene parten blir såret.
      Jeg vet ikke om jeg hadde kastet samboeren min på dør hvis han hadde vært utro. Det spørs litt hva “grunnen” hadde vært. Men jeg hadde blitt utrolig såret og hatt veldig vanskelig for å stole på han igjen.

    2. Homemadebyf: Uff, så kjipt å høre du har opplevd utroskap! Og kan godt tenke at de må ha vært tøft å få vite det fra henne, og mens du var på hyttetur med han!
      Ja, vanskelig å si på forhånd om man ville gått fra partneren, men jeg hadde tenkt som deg at det ville blitt vanskelig å stole på han!

    3. Det er et vanskelig tema, og bra du tar det opp! Det er nok mange mange forskjellige “løsninger” vi har på utroskap, og mange velger å forlate partneren sin. Jeg har aldri opplevd det, så jeg vet liksom ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg tror det er to sider av utroskap, som det er to sider av alle andre saker. Litt sånn “hva gjør at han/hun var utro til å begynne med?”. Kjempebra innlegg! 😊

    4. Et kjempe innlegg, jeg ble helt revet med, og jeg fikk mange tanker og reflekterer over dette. Siden jeg skriver på bloggen min «samlivsveilederen» er dette et tema som går igjen hos alle som søker hjelp. Jeg har tenkt mang en gang over temaet og er bastant. Nå ble jeg veldig tankefull..det liker jeg..digger innlegget og du skriver fantastisk❤️

    5. Maria: Ja, det er jo marerittet – utroskap med sterke følelser for “den andre” involvert! Og i de fleste tilfeller er det nok desverre kjørt. Utroskap uten følelser er noe helt annet, og det kunne jeg jo nevnt i innlegget også. Ufattelig trist når en partner blir forelsket i en annen OG er utro – får helt vondt inni bare ved tanken! Takk for innspill! 🙂

    6. Henriette: Ja, det er ikke ett svart hvitt tema tenker jeg! Helt enig med at det er to sider. Men jeg er selvfølgelig ikke er for utroskap! Er så ødleggende. Godt å høre du ikke har opplevd det! <3 Tusen takk, veldig hyggelig å høre! 🙂 <3

    7. Orkidedatter: Tusen takk, setter veldig pris på så fin tilbakemelding! 🙂 Er du bastant i din mening om utroskap? Glad jeg fikk tankene til å fly. Er ett veldig interessant tema, og det berører jo desverre mange. Hadde vært veldi spennende å lese dine tanker om temaet også! Ha en fin dag! 🙂

    8. Det er et vanskelig tema, all den tid det er veldig mye følelser innvolvert.
      Jeg hadde før nulltoleranse for utroskap. Men de siste 10 årene har jeg blitt kjent med mennesker hvor jeg vet at utroskapen har en dyptliggende årsak, og dermed klarer jeg ikke å skjære alle over en kam lenger. Jeg har forståelse for det i enkelte tilfeller. Men det der fylla har skylda tilfellet, det er helt uforståelig. Hvis ikke folk klarer å holde seg på matta når de drikker, så bør du slutte å drikke. Kanskje det blir lettere da?
      Jeg hadde nok mistet tilliten til partneren om han hadde vært utro, så da ville nok forholdet fortsatt som en bløff. Det er ikke noe å satse på, så jeg hadde nok brutt før eller siden. Det hadde vært noe annet om jeg hadde gitt ham lov……

    9. Eva: Jeg synest det er fint du ikke skjærer alle over en kam lenger. 🙂 Det gjør ikke jeg heller, selv om jeg selvfølgelig i utgangspunktet er imot utroskap i alle former. Er helt enig med “fylla har skulda” og at hvis dømmekraften blir så svekket burde man holde seg langt unna alkohol! Men tror sjelden man kan skulde for mye på alkoholen uansett. Ja, ser det med at tillitten ville blitt svekket, for det ville den jo! Og “å gi lov” er jo noe annet og er vel ikke utroskap ville jeg sagt. Det er vel innafor om det er noe som fungerer for noen. 🙂

    10. Jeger enig med deg. Dette er et utrolig vanskelig tema, og det finnes ingen svar. den enkelte må ta stilling til om hva som er innafor og v´hva som ikke går. Godt innlegg.

    11. NorskeTankeriDanmark: Ja, jeg kan absolutt tenke meg at ryggsekken spiller inn på hvordan man reagerer her ja! Tillittsbrudd skulle jeg ønske ingen trengte å være god på.:-) Tror jeg forstår hva du mener!

    12. deveny: Takk for det! 🙂 Ja, helt enig i at den enkelte må ta stilling til hva som er rett for SEG og hvordan de vil håndere en slik situasjon. En god oppsummering egentlig! 😉

Siste innlegg