JUL OG SKILLSMISSEBARN &, når barn selv får medvirke til hvorvde skal bo!

Jeg vil skrive ett innlegg som jeg har tenkt gjennom ti ganger om jeg vil dele eller ikke. Og det er temaet om jul og skillsmissebarn! Grunnen til at jeg ønsker å skrive om dette temaet er fordi jeg ønsker å sette fokus på en sårbar gruppe barn som fortjener en så fin jul som overhode mulig; barn som opplever første jul med skilte foreldre! 

Mine foreldre ble skilt da jeg gikk på slutten av barneskolen. Min søster på 9 år skulle bo hovedsaklig hos mim far. Og min søster på 2 år skulle bo hos min mor. Jeg som gikk fra å være 11 år til 12 år skulle få det “privilegiumet” å velge selv! For loven sier jo at man som tolvåring har rett til å ha noe selvbestemmelse hvor man skal bo i skillsmissesaker.*

Det å gi meg friheten til å velge selv hvor jeg skulle bo var nok gjort i beste mening. Men jeg var en snill og samvittighetsfull jenteunge som syntes det var tøft å ta en slik avgjørelse, fordi jeg følte at jeg måtte velge “side”? Foreldra var heller ikke akkuratt bestevenner disse åra, og det var to veldig ulike miljøer og litt ulike “regler” hjemme hos dem. Så det var jo veldig omveltning å forflytte seg mellom stedene iblant, særlig hvis man var på ett sted lenge.

Jeg tror barn kan være redd for å velge bosted selv. For tenk om den foreldrenen de ikke “velger” blir lei seg og i verste fall tenker at man er mer glad i den andre? Og tror dette kan bli verre dersom foreldrene er hund og katt og man føler det er litt “konkurranse”mellom dem. Jeg klarte vertfall aldri helt å velge, og ettersom de bodde i samme kommune, hadde jeg til slutt backup i skolesekken for å kunne bestemme iløpet av dagen hvor jeg gikk etter skolen. Så jeg visste sjelden hvor jeg kom til å sove neste natt, og ble nokså rastløs. Men frihet hadde jeg vertfall.

Skillsmissebarn og jul

Dette er mange år siden mine foreldre ble skilt, og nå er alle søskena mine voksne. Så jeg tenker egentlig sjelden på at jeg er skillsmissebarn i hverdagen. Men akkuratt i jula kan jeg tenke litt ekstra tilbake og føle meg litt skillsmissebarn som voksen likevel. For jul er familietid, og man må jo som voksen velge hvem man er med i jula. Det gjør jo alle voksne! Enten det er innad i familien eller om man skal feire med svigers. Men å velge hvor man feirer jul tidlig i livet er noe annet. Eller eventuelt at andre tar det valget når man er 8 år, om man skal feire med mor eller far. 

Jeg tenker på alle skillsmissebarna på denne tiden av året, og spesielt de som opplever første jul med skilte foreldre! Samme om man er 8 år eller 15 år pluss, så er noe sårbart med jul og den kjærnefamilegreia og tradisjonene for aldri blir det samme etter en skillsmisse. Det at ting skal være som det alltid har vært er noe mange ønsker for jula. Tradisjoner! Og det kan være en stor sorg å miste noe som betyr så mye som å ha begge foreldre rundt seg på julafta. Jeg gråt vertfall stort alene på rommet første julekveld jeg visste min mor måtte feire jul uten barna- og savnet var så stort. Som om jeg hadde dårlog samvittighet for å ikke være to steder . For jeg var veldig mammajente før. Og det var også tøft åra som fulgte å innse at jula ikke ville bli den samme.

Dette er ikke ment som ett stakkars meg innlegg. Men det jeg vil frem til er at det å være skillsmissebarn i jula kan være tøft selv om det er vanlig med skillsmisser. (Og noen ganger helt nødvendig. Så ikke tro at jeg prøver gi skilte foreldre dårlig samvittighet.) Men har du barn som opplever første jul med “raknet” familie, så håper jeg barna blir satt høyt og sett. Selv om man har det tøft selv i en skillsmisse. Barnet har to foreldre. (Og jeg må si at de småbarnsforledra som klarer feire jul sammen for barnas skyld og legge nag bak seg tror jeg gjør barna noe godt. Selv om det naturligvis ikke alltid er mulig i alle tilfeller) En åtteåring vil jo helst at “mamma” skal være der når gaven fra henne blir åpnet. Og alle typer sorg blir forsterket i jula. Og skillsmissebarn bærer faktisk oftest på nettop en stor sorg

Mine foreldre valgte å ha to julafter i året. Noe som funket greit. Vi hadde annenhver julafta hos hver av foreldrene. Og feiret første juladag hos den man ikke var hos julaften. Så to julafter hvert år, oftest med besteforeldre med fra de ulike sidene av familien med. Og akkuratt det betydde mye for meg på situasjonen- at besteforeldra kom å gjorde ting mer “normalt, koselig og helt”

På julafta hadde vi pinnekjøtt, og på julafta nummer to svinestek. Dette var likt hvert år uansett hvor vi var, selv om det selvfølgeligvis var noen variasjoner i tradisjonene på julafta fra familie til familie. Etter julemiddag var det begge juledager gaveåpning fra pakkene under treet. Så alle gaver fra mors og fars familie var seperat, og var under treet til mor/far. Og vennegaver ble oftest lagt under det juletreet som vi skuloe feire julafta.  Det eneste som var litt slitsomt med ordningen var å ikke roe seg ett sted, men stå opp første juledag for å spise frokost, og forflytte seg til neste famile.Men så har jeg kanskje vært ekstra sentiviv til den forflyttingen av sted også, så jeg klager ikke på den bagatellen. Ordningen funket bra, og den varte i mange år. Og min minste lillesøster husker jo kun den juletradisjonen.

Har dere noen tanker rundt jul og skillsmissebarn, eller om 12 årsbestemmelsesrett? 

Er det noen som har erfaringer rundt dette? Kanskje det finnes andre skillsmissebarn her inne? Eller noen som er skilt og har barn? Kanskje noen har noen gode råd og har noen bra ordninger i jula som funker?

Setter pris på tilbakemeldinger <3

* Som en kommentar til slutt til det jeg skrev om innledningsmessig så vil jeg bare si at det å la barn ta del i egen situasjon i skillsmissesaker fra fylte 12 år, er noe jeg tror kan være både positivt og negativt. Jeg skal ikke si det er feil. Ingenting er svart hvitt. Og alle barn og alle skillsmisser er ulike. Men det er verd å tenke over hva man legger av samvittighetskvaler og hvor vansklig det kan være for ett barn å velge mellom to foreldre. Og noen ganger er det kanskje best de voksne tar vansklige avgjørelser, basert på det man tror er barnets beste. Og så kan man heller gjøre om på det om barnet tydelig yter ønske om noe annet:-)

12 kommentarer
    1. Forstår at det må ha vært vanskelig å måtte bytte på sånn da du var liten. Jeg har ikke skilte foreldre selv, men jeg tenker alltid på at når moren min må jobbe sent på julaften hvor rart det er at hun ikke er der. Det er selvfølgelig ikke det samme, men skjønner godt at det må være veldig vanskelig da man er liten at den ene foreldren er borte. Fint at dere på en måte får feiret jul sammen hvert år nå da 🙂

    2. Åå så bra du postet innlegget! Jeg har aldri opplevd å være skilsmissebarn, men kan se for meg det må være utrolig tøft, spesielt i juletider <3 Må være vanskelig å flytte sånn rundt, uansett om du får bestemme selv eller ikke. Er jo bra å få bestemme selv, da slipper man å på en måte bli tvingt rundt, men må jo være vanskelig å skulle "velge" en forelder. Bra skrevet <3

    3. Så utrolig glad at du delte, et veldig viktig tema som veldig mange står oppi.
      Godt skrevet og formidlet, og det med sorg er jeg veldig glad du tok med, så sant.
      Ønsker deg en fin dag:))

    4. Utrolig fint skrevet! Men ingen av oss har opplevd dette før, så er vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon. Men forstår at særlig julen kan være tøff for mange..
      Men jeg tenker jo at det er mye fordeler og ulemper ved at man ikke kan bestemme før man er 12 år. Noen er veldig voksne for alderen sin og vet hva de vil, og dette kan jo være problematisk..
      Klem til deg 🙂

    5. Uff kjenner jeg faktisk får litt frysninger av dette innlegget. Ungene min har nok opplevd mye av dette dessverre. Men nå når man har kommet litt inn i dette med to hjem. Så er det utrolig hva man får til. Og vi har hele tiden tenkt på at ungene skal ha det så bra som mulig. Den 12 års regelen har vi ikke brydd oss om. Vi har bestemt for barnet. Bare for å gjøre valget enklere. Di skal aldri presses til noe di ikke vil. Nå samarbeider vi alle sammen veldig godt. Og bor heldigvis så pass nærme. At vi kan feire sånt som jul og bursdager sammen. Takk for innlegget ditt. Utrolig godt skrevet <3

    6. naturogfhoto: Tusen takk for bra tilbakemelding! Veldig fint å høre dere sammarbeider godt sammen. Det er en stor fordel å bo nært hvis man har skilte foreldre, og jeg hadde også heldigvis foreldre i samme kommune.
      God helg! <3

    7. NorskeTankeriDanmark: Tusen takk for fin tilbakemelding! 🙂 Ja, man kan stille spørsmålstegn ved det 🙂
      Ha en fin helg! <3

    8. Girls with no job: Tusen takk for fin tilbakemelding! <3 Ja, julen er nok desverre tøff for mange barn pga dette. Men heldigvis går det seg littbtil hos mange.
      Ja, "tolvårsloven" og det det innebærer er absolutt ikke svart hvitt 🙂
      Klem til dere <3

    9. Henriette: Vi feiret ikke så ofte sammen søsken nå. Men “barna” er jo voksne, og det er ingen fast ordning lenger om annenhver jul.
      Forstår godt det var kjempetrist om mor måtte jobbe på julafta! Man vil jo helst dele den kvelden med de man er mest glad i 🙂

    10. Orkidedatter: Takk for det! Ja, jeg tror sorg er ett nøkkelord! Men at man kanskje avogtil glemmer at det er det barna opplever.
      Takk, ønsker deg en god helg! <3

Siste innlegg