HVA MAN FØLER OG HVA MAN MENER OM KROPPSPRESS KAN VÆRE MOTSTRIDENDE! / Blogg-ytterkanter.

Licensed from: MikesPhotos pixabay.com

Folk som blogger kan ofte deles inn to to ytterkanter når det gjelder temaet kroppspress. Man har de bloggerne som helt tydlig gir etter for kroppspresset, som gjerne skriver åpent om at de er usikre på seg selv, og deler personlige innlegg om både operasjoner og komplekser. (Disse legger seg gjerne under kniven mer enn en gang og blir kalt dårlig forbilder.) Og så har man på den andre ytterkanten de bloggerne som prøver å få leserne til å elske kroppen sin som den er, som er imot operasjoner og som gjerne deler før og etter erfaringer om hvor usikre de var før, men hvor mye de nå elsker og aksepterer sin egen kropp.

Jeg skulle ønske jeg var i ytterkant to. Og jeg føler mange “mindre bloggere” nå har fokus på på å elske seg selv som man er som en sterk motvekt til øvre del av topplisten. Og gruppe to sitt syn føles i teorien mest etisk riktig. Det oser “bra forbilde” og sterke mennesker imotsetning til de i gruppe en som er sårbare og usikre på det området.

Mange bloggere er for tiden bokaktuelle å har skrevet om  “den tøffe tiden” som de selvfølgelig har kommet seirende ut av. Og dette gir status i likhet med de som har vært usikker på kroppen men nå er kommet seirende gjennom fasen som selvelskende mennesker! De elsker og er stolt av den det er, og kommentarfeltet til disse bloggerne som har kommet til det punktet der de har akseptert seg som de er, blir nesten utelukkende applaudert. For folk ønsker å finne inspirasjon og ett håp om å bli komfortabel i egen kropp, og de fleste liker folk som viser “ikke- perfekte kropper” og ett sunt, naturlig ideal. Ja, hvem ønsker ikke å bli fornøyd med sin egen kropp?

Jeg leser begge type ytterkantblogger. Og i den ene finner jeg inspiasjon, og i den andre kan jeg identifisere meg mer.. For ja, jeg finner inspo i disse selvelskede menneskene, men klarer faktisk å identifisere meg mer med de dårlige forbilde ut fra mine egne følelser. Det å ha komplekser. Ikke føle seg bra nok.

Jeg prøver på bloggen min å sikte meg mot ytterkant to! For det er jo der jeg vil DERE skal være! Jeg vil at dere skal elske dere selv og kroppen som den er. Og jeg skriver på bloggen det jeg mener er riktig, men ikke nødvendigvis hva jeg personlig føler. Og i den formuleringen hørtes det kanskje helt feil ut.. Detbjeg mener er at jeg velger å ta opp kritiske spørsmål på bloggen min ved kroppspress, operasjoner og enkelte bloggeres fokus på dette fordi jeg synest det er VIKTIG. Og jeg synest topplisten er for dominert av kropp og at det ikke bør bli det “naturlige” å operere. Men jeg har likevel aldri hatt noe innlegg om hvor mye jeg elsker og akseptere min egen kropp til fulle. For da lyger jeg!

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde selvtillitten blogggruppe to viser utad. Nå har ikke jeg baare dårlig selvtillitt rundt sitt eget ytre, om det høres slik ut. Men jeg har aldri hart noe stor før/etter opplevelse, og alderen (selvtillitten som vissnok ofte blir bedre med alderen) har ikke frigjort meg. Men kanskje når jeg er pensjonist?.. 😉

Det jeg prøver å si er at man noen ganger kan være delt i ett tema der man føler man burde stå fast på ett ståsted og ved noen prinsipper. Men ting er ikke alltid svart hvitt. Og det er lov å si at man synest bloggverden er insain og at det er for mye kroppspress, og likevel være påvirket inni. Og jeg synest det også bør være lov å fortelle andre at de er fine som de er, selv om man ikke er like flink å si det til seg selv. Men jeg vil ikke late som jeg er helt i yttergruppe to, for det blir feil for min del. For jeg har ikke landet på noen side, og jeg vet bare at det er ikke lett å være menneske og at man får prøve å støtte hverandre i de valga man tar å forstå at alle har ulik bakgrunn og tar valg utfra sitt hode. Men det er tragisk at det er så mange som er så usikre på seg selv at de går drastisk til verks og den smitteeffekten det har. Og jeg tror det er viktig å minne unge fjorttishoder på realiteten der de daglig følger gamle paradise hotelldetakere på blogg som poserer lettkledd med resilanlepper, silikon, Gucci og Dior. Jeg tror også det er veldig naturlig å være akkuratt der jeg er for mange også, ett sted mellom hva man føler og hva man tenker. Så jeg forstår folk i gruppe en, men jeg mener gruppe to er en viktig motvekt. Og sistnevnte gruppe er også det sunneste idealet, selv om jeg ikke liker det store statusskillet her, og dette før/etter fokuset. For tror virkelig få personer kommer ut på andre siden som “selvelskende mennesker,” men at selvtillitt går litt opp og ned og selvfølgelig er avhengig av hva vi forer oss selv med i sosiale medier, om man har folk rundt en som bygger en opp osv osv.. Men man kan altså ha motstridende tanker rundt dette temaet, fordi man kan føle noe man ikke nødvendigvis ville verken anbefalt andre eller tenkt var politisk korrekt og riktig. 

 

NOEN ANDRE SOM OPPLEVER Å HA MOTSRIDENDE FØLELSER OG TANKER IBLANT?

HVIS DU ER BLOGGER; ER DU HOVEDSAKLIG I YTTERKANT EN ELLER TO? 

HVILKE BLOGGERE IDENTIFISERER DU DEG MED OG HVA INSPIRERER?

Comments on 

 

 

8 kommentarer
    1. Ting er nok ikke så svart og hvitt som det fremstår. Jeg er nok i ytterkant 2 hvis jeg skal definere meg etter det du skriver her, men det er kanskje mest fordi jeg er en motstander av plastisk kirurgi, og normaliseringen av dette. Det betyr ikke at jeg alltid elsker meg selv, ikke blir påvirket av skjønnhetsidealene eller er usikker innimellom, men jeg jobber for et samfunn der det å være seg selv, uretusjert og ikke-operert, skal være idealet. På den måten tror jeg flere vil lære seg å like seg selv og sine særegenheter <3

    2. Stine Tjernsli Jensen: Det var veldig bra skrevet. Jeg skulle også ønske at vi hadde ett samfunnet med ett ideal som var oppnåelig uten operasjoner og retusjering. Men er ett stykke dit slik dagens samfunn er, uten å virke for pessimistisk. 🙂 Jeg synest det er fint at noen jobber for det, og for at folk skal “like sine særegenheter” 🙂 Nei ting er ikke svart hvitt og jeg tror det er normalt å bli påvirket og være usikker iblant. <3

    3. Det er ikke lett å bli ung i dag, det tror jeg. Kroppress er enormt stor med so mange sosiale medier rundt oss. Idealene som representeres hver dag gjenom medier viser unrealistiske forbilder og da hva annen kan vi forvente enn stor kroppress på mange. Og hvem er den som vinner her ? Rett og slett Industrien….. Vi er bare forbrukere som trenger å løpe hele livet til noe unrealistiske ting mens vi avviser so mange hyggelige ting som står akkurat ved siden av oss. Til slutt alt er opp til oss, skal vi akseptere vår kropp eller nei men synes jeg livet er for kort for å kaste bort tid på slike ting. So mitt råd til alle er…… kos deg selv mens du kan, i deg du er her og i morgen hvem vet 😉
      forresten, hvordan går med deg, er du ennå syk eller føler du deg litt bedre i dag 🙂

    4. milan: Ja, kloke ord 🙂
      Takk for du spør, jeg er bedre nå! Så trenger bare å få energien tilbake 🙂
      Har du det fint?

    5. Dette er en vanskelig tema syns jeg. Jeg vil si at jeg er en blanding, er ganske utseende fiksert, men bryr meg veldig mye om det som skjer på innsiden og. Liker å tro at jeg er litt “overfladisk” med en god porsjon dybde.

    6. Tanya Rose: Jeg tror jeg forstår godt hva du mener 🙂 Ja det er ett vanskelig tema, og jeg er ofte litt uenig med meg selv på det:-) Håper du har en fin kveld!

Siste innlegg