Er du klar for høst, eller er du som meg?/ Serier/ utfrysning/polyforhold

God søndag! Høsten kommer for fult og regnet er i lufta hver eneste dag på denne kanten av landet. Det blir kaldere og kaldere, og mørkere og mørkere. Det er jo ikke mange dager siden det ble mørkt kl ni?! Og så gikk det kjapt til åtte. Og nå er det nok snart mørkt kl sju.

Jeg har likevel tviholdt litt på sommeren. Mine fine høye sandaler fikk være med på biltur i helgen i det som nok blir sesongens siste periode med slike sko. Og jeg har innsett at favorittsommerkjolen nå desverre må gå som topp i buksa med noe varmt utenpå 😉 (Fordelen med kort kjole). Men jeg har litt sånn sorg nå når sommeren er over, selv om det er vakkert med disse bladene og årstidene.

Alle bildene i dette innlegget er tatt på lørdag, og det første under er tatt på biltur, gjennom ett bilvindu med regn på:

Jeg følger med på noen serier i høst, og kanskje vi ser på det samme? (Avbildet under) Men jeg må bare beklage til Dag Ingebrigsen som ikke kom med på kollasjen på Stjernekamp:-) Hater når en person ikke blir med..

Jeg må si at serien “Lik <3 meg” egentlig er en “barneserie” som jeg startet på litt tilfeldig. Men den fenget meg med gode skuespillere, spennende karakterer og viktig tema. Jeg får litt vondt av denne Oda som faller utenfor jentegjengen, samtidig som man kan forstå de andre jentene. Men som voksen kan man jo spørre seg “kunne noe ha vært gjort for å få Oda til å finne sin plass og evt mestre sinnet litt bedre?” Dette er jo tematikk som er aktuell for både lærere og foreldre, fordi mange barn blir frøset ut på skolen. Og iforhold til sinnemestring så tror jeg ikke det hjelper veldig å påpeke noen dager før leirskolen “Nå må du huske å ikke bli så sint hvis noe skjer” Svartner det så svartner det, og jeg føler skikkelig med barn som ikke klarer kontrollere sinne. Det er jo ett ordentlig problem for noen barn.

Parterapi anbefaler jeg veldig om du liker den type sær humor. Denne sesongen var noen karakterer utrolig irriterende, hehe! Det paret som er “nye” i sesongen og er poly (åpent forhold) er litt interessante, fordi jeg såg ett program om ett par en gang som var poly, men der en av partene egentlig ikke virket komfortabel med det. Og det må jo være litt kjipt såfall. Så den ene av de minnet om han i parterapi som later som han ikke er sjalu og det er heelt cool at dama ligger med hvem hun vil, men hele kroppsspråket lyser noe annet 🙂 Uff, jeg tror jeg hadde taklet ett polyforhold mildt sagt dårlig selv.. Hadde du taklet det? Det syke er faktisk at jeg en gang ble godt kjent med en som etter min oppfatning ville leve som poly, og jeg fikk inntrykk av at meningen hans var at jeg var egoistisk som ikke ville latt en partner være poly. Fordi hvis man elsket noen høyt nok, lot man den andre være lykkelig og ha hvor mange man ville.. Meeen da får jeg heller være egoistisk for de som mener det.:-) Jeg hadde ikke klart det selv om jeg en gang hadde møtt en drømmemann som tilfeldigvis var det, fordi sjalusi kan gjøre vondt langt inn i sjela. Og de som lever slik må jo ha en selvtillitt og trygghet av en annen verden. Man kan jo ikke drive å sammenligne seg for mye med andre (eller tenke den andre gjør det) eller slite særlig med angst for å bli forlatt/at partner blir forelsket i en annen/frykt for at h*n liker bedre å bruke tid på andre osv? Det er naturligvis forskjell på hvordan polypar forholder seg til dette. Og kanskje noen føler det er befriende, mens andre (les; meg) føler dette er feil. Og jeg synest tanken på å være med noen som har kjæreste er bare helt rart og feil, selv om de har åpent forhold og de er greit og avklart for den andre. Det ville jeg kalt å hoppe inn i ett vepsebol med sine følelser. Og jeg får lysr å si “er noen her poly, så vær åpen om det med en gang du møter noen, så den andre har ett valg før h*n eventuelt blir forelsket og evt committed. Men personlig tror jeg at mange kan bli messed up av slik ordning,(og speisielt hvis den ene pusher på og den andre prøver å være halveis  cool med det, prøve det ut og fortrenge følelsene), og jeg synest litt synd på de som ikke er poly som blir ordtlig forelsket i en som “må leve slik”. For det passer nok ytterst få. Men hva vet jeg.. jeg forstår meg ikke alltid på folk :-). Jeg vet vertfall at jeg vil ha en kjæreste som “vil ha bare meg”/ikke har andre. 🙂 Og det tror jeg gjelder de fleste da..

0 kommentarer

Siste innlegg